Må alltid særkullsbarn være med på alt?

[AnonymBruker]

Jeg oppretter denne tråden for ikke å avspore andre tråder om ferier og stebarn. Jeg har ikke hverken egne barn eller stebarn selv, så jeg lurer på hvordan dette løses i praksis for folk når man har mine-dine-våre barn. 

Blir særkullsbarnet alltid invitert på ferier og annet som er gøy? Kan man ikke planlegge noe «gøy» når særkullsbarn er hos den andre forelderen? Hva når særkullsbarnet kanskje får en flott ferie med den andre forelderen, er det vanlig at særkullsbarnet får «dobbelt opp»? Blir det da sjalusi hos de barna med bare ett hjem?

Jeg tenker jo at det er kjempeviktig at barna med to hjem føler seg hjemme i begge sine familier og er «fullverdige familiemedlemmer». Samtidig, hvis man har barna halvparten av tiden, så synes jeg det høres litt vanskelig ut (i praksis) hvis man ikke skal kunne planlegge noe i den andre halvparten. Barnet får jo da gjerne opplevelser med den andre forelderen i det tidsrommet.

Hvordan forholder folk seg til dette, og klarer man å finne en eller annen form for «rettferdighet» i det? 

Anonymkode: 6cb76...fb5

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som har egne biologiske barn og et stebarn og det stebarnet blir med på alle ferier som de planlegger slik at stebarnet skal føle seg som en  del av familien. Dette gjelder også barnedåp og bursdager for de andre søskene.

Anonymkode: 42365...e54

[AnonymBruker]

I vår omgangskrets er det vanlig at man forsøker å planlegge slik at alle barne får være med, men det er ikke alltid kabalen går opp, og da kan et barn gå glipp av en tur. 

En venninne av meg har feks to turer planlagt. En uke i Kristiansand, og 10 dager i "Syden". Særkullsbarn er 13 år. De andre er barnehagealder. Etter dialog med eldste har de lagt Kristiansand til en uke hvor særkullsbarn er hos andre familien sin, men får bli med til "syden".

Snakk med barna og de forstår ofte mer enn vi tror. 

Anonymkode: d2feb...82c

[AnonymBruker]

Hos oss er i utgangspunktet alle barna med på syden og større turen sammen. Han blir alltid spurt om han ønsker være med på bursdagene til søsken, begge veier, om han er hos oss elle mor. Dåp og konfirmasjon er alle med, det er ikke et spørsmål med mindre større ting overgår.

 Vi har også nå snakket om noen dager i dyreparken i Kristiansand og der har ikke han på 14 lyst å være med, så da er han hos mor når vi reiser dit. 

Anonymkode: 7df3e...dd8

[Summ]

Det ville vært helt uaktuelt for oss og dra på ferie uten mine eller hans barn! Skjønner virkelig ikke hvorfor folk blir sammen med noen med barn fra før, hvis dette er tankegangen..

hva om det var ditt barn som ble ekskludert?

[Gjest O.G.]

Det jeg ser er at særkullsbarna får så ufattelig mye mere enn de som bor hjemme og det skaper trøbbel for dem senere siden de har blitt vant med at det takes spesielt hensyn til dem og de forventer å få i både pose og sekk ellers i livet også. 

[xinnia]

1 minutt siden, O.G. skrev:

Det jeg ser er at særkullsbarna får så ufattelig mye mere enn de som bor hjemme og det skaper trøbbel for dem senere siden de har blitt vant med at det takes spesielt hensyn til dem og de forventer å få i både pose og sekk ellers i livet også. 

Virkelig? Du mener det er å få i pose og sekk og ikke ha 1 hjem å forholde seg til? Stadig på flyttefot - plutselig få nye «foreldre og søsken» de må ta hensyn til? 

[AnonymBruker]

Nei. 

Særkullsbarna får (som oftest) bli med begge foreldrene på ferie og får da ofte dobbelt opp. Det er helt innafor å ta med felles barn til Disneyland i Paris når særkullsbarna er i Disneyworld i Florida med mor, f. eks. 

Rettferdig blir det uansett aldri, da man har to barnekull å ta hensyn til. Det kan ikke være slik at særkullsbarna alltid får dobbelt opp av alt. Men dersom man planlegger noe som barna vil ha glede av, og særkullsbarna ikke får tilsvarende opplevelse med den andre forelderen, så er det en selvfølge at alle barna skal inkluderes! 

Dersom mor tar med barnet på camping i Øbro og søsknene skal reise til Thailand med foreldrene så blir selvsagt det dypt urettferdig. 

Anonymkode: cfce2...87f

[AnonymBruker]

27 minutter siden, Summ skrev:

Det ville vært helt uaktuelt for oss og dra på ferie uten mine eller hans barn! Skjønner virkelig ikke hvorfor folk blir sammen med noen med barn fra før, hvis dette er tankegangen..

hva om det var ditt barn som ble ekskludert?

Så man kan aldri finne på noe i ukene hvor man ikke har barn?

 

Anonymkode: 22ff6...d8b

[misssssnorway]

Det aller viktigste er at alle barna føler seg hjemme og velkommen! Om man går inn for å finne på ting fordi særkullsbarnet ikke er til stede vil det kunne oppleves som ekskludering, da vil alternativet være at barnet selv får velge å ta del i ferien/aktiviteten eller ikke. 

For de av dere som skriver at man får i pose og sekk, det er virkelig ikke sant og jeg tror ingen særkullsbarn blir bortskjemt i en slik situasjon. Ja man får kanskje "dobbelt" opp, men det veier virkelig ikke opp for det å aldri ha tryggheten med å vokse opp i étt hjem, alltid måtte dele ferier i to, og nesten alltid bo i en koffert.

Snakker av erfaring da jeg selv har vært et ekskludert særkullsbarn. Pappa hadde invitert søskene mine og meg med på sydentur med sin nye familie, men så måtte han avlyse turen fordi han mente han ikke hadde råd til det likevel. Et par uker senere reiste han på sydentur KUN med den nye familien sin, og jeg har aldri følt meg så uviktig og liten i hele mitt liv. Det ble til at mamma skrapte sammen alt hun kunne (uføretrygdet) og tok oss med på en egen sydentur. Ja jeg fikk sydentur, men ville mye heller at ingen reiste på sydentur slik at jeg slapp følelsen av å ikke være "god nok" for den nye familien til pappa. Men det er vel kanskje for mye å be om når man er særkullsbarn🙄

Synes for øvrig at det er unødvendig å kategorisere barn på denne måten også. Snakk om å stemple barna og deres plass i familien. Hvorfor kan ikke alle bare være barn punktum? Visst man ikke er klar for å innta foreldrerollen for noen andres barn, så bør man ikke innlede forhold til mennesker som har barn fra før. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, misssssnorway skrev:

Synes for øvrig at det er unødvendig å kategorisere barn på denne måten også. Snakk om å stemple barna og deres plass i familien. Hvorfor kan ikke alle bare være barn punktum? Visst man ikke er klar for å innta foreldrerollen for noen andres barn, så bør man ikke innlede forhold til mennesker som har barn fra før. 

Jeg mener selvsagt ikke at man skal gå rundt å kalle barn for «særkullsbarn» i det daglige, men i denne tråden var det rett og slett behov for noen «forklarende ord». Landet på særkullsbarn fordi det er det mest juridisk «korrekte». 

Alle er selvsagt barn og likeverdige, men man kan jo ikke komme vekk fra at det skaper noen utfordringer når noen av barna har to hjem og noen av barna bare har ett. En ting er jo store ferieturer, der virker det jo som det er vanligst at alle er med. Men hva med alt det som er «spesielt» og gøy, men som ikke er så stort? Jeg tenker på dagstur til Tusenfryd, besøk på badeland, gå på teknisk museum, bake pepperkaker til jul og så videre? Selvsagt forstår jeg at det er leit å gå glipp av artige ting med familien, men det er kanskje ikke rettferdig at barna med ett hjem ikke skal få gjøre noe morsomt i ukene barna med to hjem ikke er der heller.

For å sette det på spissen - Skal barna med ett hjem måtte vente med juleaften til 4. Juledag, fordi da er barna med to hjem på plass? Mens barna med to hjem får to julaftener? Det handler ikke om å unne stebarna «dobbelt opp» for min del (for det gjør jeg), men det handler jo litt om å ivareta de som bare har ett hjem og...

Anonymkode: 6cb76...fb5

[Gjest O.G.]

28 minutter siden, xinnia skrev:

Virkelig? Du mener det er å få i pose og sekk og ikke ha 1 hjem å forholde seg til? Stadig på flyttefot - plutselig få nye «foreldre og søsken» de må ta hensyn til? 

Man skal belønne de stakkars skilsmissebarna med å gi dem flust av ferier, begge husholdningene skal gi masse i lommepenger og i det hele tatt mer enn ungene som bor hjemme? 

Og hvis man skal snakke om rettferdighet?

Hva da med de ungene som bare har et hjem og som ikke får noe gøy bare fordi broren som er et annets steds hen ikke kan bli med? 

Er det rettferdig?

Endret 25. mai 2019 av O.G.

[Gjest O.G.]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

For å sette det på spissen - Skal barna med ett hjem måtte vente med juleaften til 4. Juledag, fordi da er barna med to hjem på plass? Mens barna med to hjem får to julaftener? Det handler ikke om å unne stebarna «dobbelt opp» for min del (for det gjør jeg), men det handler jo litt om å ivareta de som bare har ett hjem og...

Anonymkode: 6cb76...fb5

Dette.

 

[AnonymBruker]

Snakk med barna. 

Jeg deler en 12-åring med min X, og han ble helt utslitt av alle ferier. I fjor var han 2 uker med oss i Spania, hjem fredag og ned til Spania igjen for 2 nye uker med pappafamilien. 

Vi var så redd for at han skulle føle seg utelatt at det ble alt for mye. Han fikk aldri hvile hjemme. Han er en gutt som sjelden ‘snakker høyt’ det tok lang tid å få vite det, fordi vi ikke spurte. 

I år blir han hjemme med oss i sommer. Vi tar en tur når han er hos pappa og det var heeelt greit. Så blir det en langhelg i september/oktober for oss 4 her.

Min X og jeg er ikke noen stor, lykkelig lappeteppefamilie, men vi har snakket en del denne vinteren med hverandre og barnet. 

Barn føler seg inkludert i familien når de blir spurt om meninger, respektert og forklart ting. Ikke ved å være på ferie konstant i 7 uker. 

Anonymkode: 92c48...07d

[Eliza Doalot]

Her er særkullsbarnet mitt, i tillegg til et felles barn.

Det er helt uaktuelt (for oss begge) at vi skal reise på ferie uten særkullsbarnet. Ferie er familietid, og familien er oss alle fire. Ferie defineres her som lengre perioder hvor vi reiser bort, typisk 1-2 uker.

På kortere turer (helgeturer) er også utgangspunktet at alle er med, men her er det litt mer variasjon. Er det steder som særkullsbarnet også ønsker å reise til, tilpasser vi/utsetter til det er mulig. Er stedet vi skal besøke et sted som typisk er mest aktuelt for minste (stor aldersforskjell) kan vi reise uten eldste, og da legges det jo gjerne til en tid hvor hun er hos faren. Men på den annen side, vi reiser også på turer med bare eldste, dersom reisemålet ikke har vært egnet for småbarn, så dette jevner seg ut.

Dette har aldri vært et problem for oss. Vi ønsker alle at særkullsbarnet skal være med, og det er ikke så vanskelig å tilpasse. 

Det sagt, så ser jeg at det kan være fornuftig med andre løsninger i andre familier. Eksempelet over her, med barnet som var 4 uker i Spania, er godt. Det er påhviler oss som foreldre og steforeldre et spesielt ansvar for å sørge for at barnet med to hjem faktisk føler at det har to hjem/familier, og ikke bare er en gjest innimellom. Det kan helt sikkert løses på mange måter. For oss handler det blant annet om at særkullsbarnet involveres i familieturer. For andre er det en bedre løsning å feriere sammen hjemme.

Så til spørsmålet enkelte stiller, om vi som har særkullsbarn boende deler av tiden ikke kan gjøre noe når barnet ikke er her. Det kan vi selvsagt. Julaften feires på julaften, og skjer det noe spesielt de ukene særkullsbarnet ikke er her, deltar vi selvsagt på det, men er det ting vi kan påvirke, venter vi til hele familien er samlet.

 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Eliza Doalot skrev:

Her er særkullsbarnet mitt, i tillegg til et felles barn.

Det er helt uaktuelt (for oss begge) at vi skal reise på ferie uten særkullsbarnet. Ferie er familietid, og familien er oss alle fire. Ferie defineres her som lengre perioder hvor vi reiser bort, typisk 1-2 uker.

På kortere turer (helgeturer) er også utgangspunktet at alle er med, men her er det litt mer variasjon. Er det steder som særkullsbarnet også ønsker å reise til, tilpasser vi/utsetter til det er mulig. Er stedet vi skal besøke et sted som typisk er mest aktuelt for minste (stor aldersforskjell) kan vi reise uten eldste, og da legges det jo gjerne til en tid hvor hun er hos faren. Men på den annen side, vi reiser også på turer med bare eldste, dersom reisemålet ikke har vært egnet for småbarn, så dette jevner seg ut.

Dette har aldri vært et problem for oss. Vi ønsker alle at særkullsbarnet skal være med, og det er ikke så vanskelig å tilpasse. 

Det sagt, så ser jeg at det kan være fornuftig med andre løsninger i andre familier. Eksempelet over her, med barnet som var 4 uker i Spania, er godt. Det er påhviler oss som foreldre og steforeldre et spesielt ansvar for å sørge for at barnet med to hjem faktisk føler at det har to hjem/familier, og ikke bare er en gjest innimellom. Det kan helt sikkert løses på mange måter. For oss handler det blant annet om at særkullsbarnet involveres i familieturer. For andre er det en bedre løsning å feriere sammen hjemme.

Så til spørsmålet enkelte stiller, om vi som har særkullsbarn boende deler av tiden ikke kan gjøre noe når barnet ikke er her. Det kan vi selvsagt. Julaften feires på julaften, og skjer det noe spesielt de ukene særkullsbarnet ikke er her, deltar vi selvsagt på det, men er det ting vi kan påvirke, venter vi til hele familien er samlet.

 

Det høres fint ut! Uttrykker barnet med ett hjem noe misnøye over at barnet med to hjem får «dobbelt» av ferier? (Hvis barnet får det altså) ☺️

 

Anonymkode: 6cb76...fb5

[misssssnorway]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mener selvsagt ikke at man skal gå rundt å kalle barn for «særkullsbarn» i det daglige, men i denne tråden var det rett og slett behov for noen «forklarende ord». Landet på særkullsbarn fordi det er det mest juridisk «korrekte». 

Alle er selvsagt barn og likeverdige, men man kan jo ikke komme vekk fra at det skaper noen utfordringer når noen av barna har to hjem og noen av barna bare har ett. En ting er jo store ferieturer, der virker det jo som det er vanligst at alle er med. Men hva med alt det som er «spesielt» og gøy, men som ikke er så stort? Jeg tenker på dagstur til Tusenfryd, besøk på badeland, gå på teknisk museum, bake pepperkaker til jul og så videre? Selvsagt forstår jeg at det er leit å gå glipp av artige ting med familien, men det er kanskje ikke rettferdig at barna med ett hjem ikke skal få gjøre noe morsomt i ukene barna med to hjem ikke er der heller.

For å sette det på spissen - Skal barna med ett hjem måtte vente med juleaften til 4. Juledag, fordi da er barna med to hjem på plass? Mens barna med to hjem får to julaftener? Det handler ikke om å unne stebarna «dobbelt opp» for min del (for det gjør jeg), men det handler jo litt om å ivareta de som bare har ett hjem og...

Anonymkode: 6cb76...fb5

For deg kan disse aktivitetene virke trivielle og mindre viktig, men for meg som særkullsbarn er alle slike hendelser store dersom man ikke blir involvert. Det skal ikke så mye mer til enn å spørr typ: vi skal xx, har du lyst å være med? Så får man enten et ja eller et nei. Ved å spørre barnet viser man de at de er i tankene dine og er innkludert i familien uansett om du anser det som en liten utflukt. Jeg sier selvfølgelig ikke at dere ikke skal få lov å finne på ting dersom vedkommende ikke har mulighet til å bli med, men særkullsbarnet bør iallefall få muligheten til å ta det valget selv! Som en annen skrev vil man også kunne kompensere med å finne på noke kun med vedkommende også, slik at aktivitetsfordelingen ikke virker urettferdig.

Det er da ingen som feirer dobbelt opp med jul. Den mest normale fordelingen er å feire jul annethvert år hos foreldrene sine, også feirer man jul på normalt vis. De som bare har ett hjem slipper å forflytte seg hver eneste jul, og klarer mye bedre å finne roen enn særkullsbarna. Elsker vanligvis jul, men etter at foreldrene mine skilte seg synes jeg jul bare var stress! Alltid bo i en koffert, reise hit og dit, aldri tid til å leke med nye julegaver, og følte meg stort sett i veien i den "nye" familien. 

Det kan være greit å huske på at det ikke er særkullsbarna som har valgt denne livsstilen. Hadde de kunne valgt selv er jeg 99% sikker på at alle hadde foretrukket kun én familie og ét hjem å forholde seg til. Da kan man i det minste gjøre en innsats for å innkludere dem så mye man kan. Barn forstår overraskende mye, så man kommer langt bare ved å ha en dialog med dem. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, misssssnorway skrev:

Det er da ingen som feirer dobbelt opp med jul. Den mest normale fordelingen er å feire jul annethvert år hos foreldrene sine, også feirer man jul på normalt vis. De som bare har ett hjem slipper å forflytte seg hver eneste jul, og klarer mye bedre å finne roen enn særkullsbarna. Elsker vanligvis jul, men etter at foreldrene mine skilte seg synes jeg jul bare var stress! Alltid bo i en koffert, reise hit og dit, aldri tid til å leke med nye julegaver, og følte meg stort sett i veien i den "nye" familien. 

 

Mulig det var vanligere før, men jeg vet om flere som pleide å ha «egen juleaften» med den forelderen som de ikke var med på selve juleaften. To julemiddager, to gaveåpninger og så videre. Så kan ikke være enig med deg i påstanden om at ingen feirer jul dobbelt opp. 

Ellers synes jeg du skriver mye klokt, og jeg er helt enig i at man bør inkludere alle barna i planleggingen, spørre om de vil være med og så videre. Men som du sier, selv den minste ting kan jo være sår å gå glipp av for den som ikke er der. Samtidig kan ikke barna med ett hjem  sitte stille på en stol hele uka og vente på at barna med to hjem kommer hjem heller... Så dette er vanskelig! 

(Jeg har hverken barn eller stebarn selv, jeg bare synes det er en interessant diskusjon). 

Anonymkode: 6cb76...fb5

[misssssnorway]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mulig det var vanligere før, men jeg vet om flere som pleide å ha «egen juleaften» med den forelderen som de ikke var med på selve juleaften. To julemiddager, to gaveåpninger og så videre. Så kan ikke være enig med deg i påstanden om at ingen feirer jul dobbelt opp. 

Ellers synes jeg du skriver mye klokt, og jeg er helt enig i at man bør inkludere alle barna i planleggingen, spørre om de vil være med og så videre. Men som du sier, selv den minste ting kan jo være sår å gå glipp av for den som ikke er der. Samtidig kan ikke barna med ett hjem  sitte stille på en stol hele uka og vente på at barna med to hjem kommer hjem heller... Så dette er vanskelig! 

(Jeg har hverken barn eller stebarn selv, jeg bare synes det er en interessant diskusjon). 

Anonymkode: 6cb76...fb5

Dersom man feirer jul to ganger er det nok heller foreldrenes påfunn enn barnas. Vet at både mamma og pappa synes det var vanskelig i starten og plutselig ikke skulle feire jul med oss barna hvert år. Kan derfor forstå at enkelte foreldre da velger å feire jul flere ganger, men da kanskje mest for sin egen del. 

For meg var det iallefall viktigere å bli involvert og blir likestilt med de nye barna, fremfor å faktisk få lov å reise til f.eks. Tusenfryd. Igjen så handler det om å føle seg velkommen og hjemme. Tror de fleste bonusfamiliene vil komme godt ut av å gjøre det til en vane å tenke at alle skal være invitert, men at man kan finne på ting selv om ikke alle har mulighet til å delta. Da vil særkullsbarna aldri måtte kjenne på å føle seg "forlatt" og "tilsidesatt" til fordel for den nye familien. For det er faktisk det man føler. Spesielt om man er i tenårene og er full av hormoner. Det kan gi ganske kjedelige senvirkninger (snakker av erfaring) som problem med selvbilde og følelse av verdi som menneske.

Man kan igrunn sammenligne problemstillingen litt som en vennegjeng. Hvordan ville du selv følt det om de alltid fant på noe uten at du i det hele tatt fikk en invitasjon? For de som ikke er særkullsbarn selv kan da bare forstille seg den følelsen når det er en forelder som gjør det.

 

[AnonymBruker]

1 time siden, misssssnorway skrev:

Synes for øvrig at det er unødvendig å kategorisere barn på denne måten også. Snakk om å stemple barna og deres plass i familien. Hvorfor kan ikke alle bare være barn punktum? Visst man ikke er klar for å innta foreldrerollen for noen andres barn, så bør man ikke innlede forhold til mennesker som har barn fra før. 

Du har kanskje ikke så mye erfaring i livet enda? 

Det med at din far reiste på ferie uten deg. Det kan jo ha vært slik at han faktisk ikke hadde råd? Hun betalte jo sikkert for seg og sine barn. Og da hadde han kun seg srlv å betale for. 

Ang hva man kaller barna i familien. Altså...min samboers barn er ikke mine barn, og vil aldri bli det. Derfor er de stebarna mine. Samme gjelder motsatt. Er bare rart om han skulle kalt barna mine for sine barn. 

Anonymkode: 22ff6...d8b