Må alltid særkullsbarn være med på alt?

[xinnia]

Tror denne problemstillingen oftere kommer opp der det er far som har barn fra tidligere forhold. Disse barna er gjerne bare ‘innom’ annen hver helg, og ofte ses på som en byrde, i motsetning til der det er mor som har særkullsbarn. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, O.G. skrev:

Det jeg ser er at særkullsbarna får så ufattelig mye mere enn de som bor hjemme og det skaper trøbbel for dem senere siden de har blitt vant med at det takes spesielt hensyn til dem og de forventer å få i både pose og sekk ellers i livet også. 

Jeg ser hva du sier, men det er da vitterlig ikke barna som er skyld i at foreldre velger å gå fra hverandre.

Man skal selvsagt ikke som forelder prøve å kompensere ved å gi barna alt de ønsker. De voksnes viktige, etterveide valg skal likevel helst ha størst konsekvenser for dem selv, og man skal ikke forvente at et menneske i sin kognitive utvikling skal takle alle utfordringer på lik linje med et voksent menneske.

Anonymkode: 30202...055

[Gjest O.G.]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ser hva du sier, men det er da vitterlig ikke barna som er skyld i at foreldre velger å gå fra hverandre.

Man skal selvsagt ikke som forelder prøve å kompensere ved å gi barna alt de ønsker. De voksnes viktige, etterveide valg skal likevel helst ha størst konsekvenser for dem selv, og man skal ikke forvente at et menneske i sin kognitive utvikling skal takle alle utfordringer på lik linje med et voksent menneske.

Anonymkode: 30202...055

Det her er jo et veldig godt argument for at folk holder seg til et barnekull og ikke får unger med alle disse samboerne.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er helt greit å gjøre ting om SB ikke er det, men så er det jo det som voksen lever og gleder man seg over å skape de gode barndomsminnene - så en tur i fornøyelsespark er ikke det samme uten sitt eget barn.. så da ville jeg heller ventet til «min» uke 

Anonymkode: 80c16...fac

[AnonymBruker]

9 minutter siden, O.G. skrev:

Det her er jo et veldig godt argument for at folk holder seg til et barnekull og ikke får unger med alle disse samboerne.

Ja. Voksnes reproduksjonsønske overgår tydeligvis ofte fornuft og logisk (og logistisk) tenkning mtp på de barna de allerede har, hver for seg.

Som kommentar på det innlegget jeg siterte deg på opprinnelig; jeg har ikke inntrykk av at «skilsmissebarn» forventer mer enn andre barn, eller er vant med å bli tatt mer hensyn til enn andre.

Anonymkode: 30202...055

[Sylveon]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg oppretter denne tråden for ikke å avspore andre tråder om ferier og stebarn. Jeg har ikke hverken egne barn eller stebarn selv, så jeg lurer på hvordan dette løses i praksis for folk når man har mine-dine-våre barn. 

Blir særkullsbarnet alltid invitert på ferier og annet som er gøy? Kan man ikke planlegge noe «gøy» når særkullsbarn er hos den andre forelderen? Hva når særkullsbarnet kanskje får en flott ferie med den andre forelderen, er det vanlig at særkullsbarnet får «dobbelt opp»? Blir det da sjalusi hos de barna med bare ett hjem?

Jeg tenker jo at det er kjempeviktig at barna med to hjem føler seg hjemme i begge sine familier og er «fullverdige familiemedlemmer». Samtidig, hvis man har barna halvparten av tiden, så synes jeg det høres litt vanskelig ut (i praksis) hvis man ikke skal kunne planlegge noe i den andre halvparten. Barnet får jo da gjerne opplevelser med den andre forelderen i det tidsrommet.

Hvordan forholder folk seg til dette, og klarer man å finne en eller annen form for «rettferdighet» i det? 

Anonymkode: 6cb76...fb5

Jeg har barn som ikke får bli med på mye hos faren. De blir ofte sendt til foreldrene eller tilbake til meg fordi at han skal noe med samboer og deres felles barn, så han kan ikke ha de i følge han selv. Jeg vil ikke si at det er sjalusi fra våre gutter, men de kjenner jo på at det gjør vondt og at det er vanskelig for dem. Jeg har alltid inkludert dem på alt. Enten så er det alle eller ingen. Jeg har alltid hatt dem mye mer enn annenhver uke, da.  

Endret 25. mai 2019 av Sylveon

[AnonymBruker]

Jeg har et barn fra tidligere forhold. Mannen og jeg planlegger å begynne å prøve på barn til jul. 

Vi kommer aldri til å dra på ferie med vårt felles barn uten barnet mitt. Men jeg og stefar drar noen ganger på weekend tur den helgen barnet er hos far, og det tar barnet helt fint. En egen romantisk ferie for oss voksne er fint av og til. Og det kommer vi til å fortsette med når vi får felles barn (må ha barnevakt for felles da).

Men ville som sagt aldri dratt på en familieferie uten barnet mitt, helt uaktuelt. Og ja, de får jo dobbelt opp. Barnet mitt får to sydenturer denne sommeren for eksempel.

Anonymkode: c7671...2d1

[AnonymBruker]

28 minutter siden, Sylveon skrev:

Jeg har barn som ikke får bli med på mye hos faren. De blir ofte sendt til foreldrene eller tilbake til meg fordi at han skal noe med samboer og deres felles barn, så han kan ikke ha de i følge han selv. Jeg vil ikke si at det er sjalusi fra våre gutter, men de kjenner jo på at det gjør vondt og at det er vanskelig for dem. Jeg har alltid inkludert dem på alt. Enten så er det alle eller ingen. Jeg har alltid hatt dem mye mer enn annenhver uke, da.  

Det er jo bare trist ( ang. situasjon his far). Barn er alltid en skadelidende part ved samlivsbrudd. Voksne kan raskt gå videre og tenke fremover, men innvirkningen på barn er ofte stor. Som forelder bør man gi barnet tid til å forholde seg til situasjonen.

Anonymkode: 30202...055

[AnonymBruker]

Vi er en familie med mine og dine barn. Samboer har to barn og jeg har et. 

Vi legger ferieplaner til ferien med alle, men de siste årene har vi ikke hatt så mye ferie sammen pga jobbene våre. Jeg jobber i bhg med stengt noen uker midt i juli og samboer jobber turnus med oppsatte ferieuker. Da har samboer hatt ferie med sine barn og jeg med mitt barn.  I fjor hadde vi 1 uke og da dro vi på hytta med mange turer til bla Bergen ol. 

I år får vi kun nesten 1 uke og vi reiser til Gøteborg med alle sammen. Bor på hotell 3 netter og skal gjøre mye gøy der. Barna gleder seg til Liseberg. 

Så jeg har 2 uker alene med mitt barn, når barna til samboer er på ferie med mammaen sin i syden. Samboer jobber på det tidspunktet. Jeg reiser til Polen med mitt barn i 1 uke, når barna hans er på ferie med moren sin. 

Så har samboer ferie med sine barn, når jeg jobber igjen. 

 

Anonymkode: 6fb80...77f

[Eliza Doalot]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det høres fint ut! Uttrykker barnet med ett hjem noe misnøye over at barnet med to hjem får «dobbelt» av ferier? (Hvis barnet får det altså) ☺️

 

Anonymkode: 6cb76...fb5

Ikke i det hele tatt, uten at det nødvendigvis skal tas til inntekt for noe som helst. Yngste er ikke eldre enn at han ikke reflekterer nevneverdig over at mennesker som ikke er tilstede der han er, faktisk gjør noe annet og ikke bare er i dvale. Om det på et sener tidspunkt blir en sak, har jeg ikke problemer med å forklarer ham at på andre måter går ting i hans favør.

Dette er et område hvor jeg tror at fasit ikke finnes. Familier feriere forskjellig, og det påvirker hva som er ok. Vi pleier å ha en langtur i året. Det er en utenkelig tanke at eldste ikke skal være med på den. Mest fordi det som nevnt er familietid, men også fordi jeg vet at hun sjelden reiser på tur med faren utover på hytta (som det selvsagt ikke er noe galt i). Hadde vi reist på flere turer ii året, samt at hun for eksempel akkurat hadde vært i syden med far, kan det hende vurderingen hadde vært annerledes.

 

 

 

[Lycka]

Vi er også en familie med mine og dine barn. Jeg har to fra før som bor her fast, hans to er her annenhver helg.

Stort sett prøver vi å få det til så alle (som vil) får vært med ferie. Noen ganger har det ikke passet seg sånn fordi hans barn har planer med mor og da har vi reist kun med mine barn uten at det har vært noe dramatikk i det.

Vi har også reist alene bare vi voksne, i fjor høst reiste vi med kun to av barna (min sønn og hans sønn) mens begges jenter valgte å bli hjemme og i sommer reiser vi uten hans datter som ikke kan fordi hun har sommerjobb. Tror ikke det er sånn at noen av dem ikke føler seg inkludert i familien av den grunn.

 

[Gjest O.G.]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja. Voksnes reproduksjonsønske overgår tydeligvis ofte fornuft og logisk (og logistisk) tenkning mtp på de barna de allerede har, hver for seg.

Anonymkode: 30202...055

Godt poeng.

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Som kommentar på det innlegget jeg siterte deg på opprinnelig; jeg har ikke inntrykk av at «skilsmissebarn» forventer mer enn andre barn, eller er vant med å bli tatt mer hensyn til enn andre.

Anonymkode: 30202...055

Det inntrykket sitter jeg med.

[AnonymBruker]

La oss si min ektemann har et kull fra før. Vi planlegger barn, når vårt felles er 2-3 år er hans yngste snart 10 år og eldste 16. Må vi virkelig holde tilbake alt de ukene stebarna er hos mor? Kan ikke vi pynte til jul? Bake pepperkake? Dra en tur på svømmehallen? Hyttetur? Må vi virkelig sette livenes våres og felles på vent bare fordi særkulls er hos mor?

Ja, vi hadde funnet på å gjort slike ting når særkulls er hos oss. Men setter da ikke livet på vent mens de er hos mor? Og bør virkelig særkulls få tilbud om å delta på alt? Hvordan blir hverdagen for biomor da? Er ikke mye hun kan planlegge selv da i samværsperioden. Dessuten er det stort aldersspenn, ulike behov. Og ja, konfirmasjoner, sommerferie ol er det selvsagt det blir med på. 

Og ja, vi kjører gocart og gjør andre ting som passer til deres alder. Det kan da ikke være urettferdig eller nødvendig å vente på særkull skal være hos oss for å reise på f.eks lekeland?

 

Hva om jeg og min ektemann reiser en uke til syden i barseltiden,er det urettferdig? Eller i barseltiden der forhåpentligvis ene barnet er 1-2 år og andre nyfødt. Må vi vente til skoleferie? Og til den skoleferien det er våres uke? 

 

Jeg er veldig interesserte i å høre hvordan andre gjør ting. Der man kan gjøre litt for alle og litt med bare felles, enn å ha livet på vent mens barna er hos mor.

Barna er her 70% og hos mor 30, om det stiller saken noe annerledes. 

 

Jeg vil ha en familie der alle føles velkommen og sett. Men etter hva jeg leser så er jeg ikke åpen for at felles skal lide. Eller gjør ALT i perioden de er hos oss og glane i veggen mens den lille tiden de er hos mor.

 

Anonymkode: 00d9b...589

[Gjest O.G.]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

La oss si min ektemann har et kull fra før. Vi planlegger barn, når vårt felles er 2-3 år er hans yngste snart 10 år og eldste 16. Må vi virkelig holde tilbake alt de ukene stebarna er hos mor? Kan ikke vi pynte til jul? Bake pepperkake? Dra en tur på svømmehallen? Hyttetur? Må vi virkelig sette livenes våres og felles på vent bare fordi særkulls er hos mor?

 

 

Anonymkode: 00d9b...589

Jeg synes ikke det og hvis ungene blir sure for det, så er det lite omtanke fra dem for halvsøskenet. 

 

 

[AnonymBruker]

Takk !

Det er det jeg har kommet frem til etter å ha lest fleste tråder om stebarn og felles. Alt blir jo gale, selv den minste ting. 

Anonymkode: 00d9b...589

[Eliza Doalot]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

La oss si min ektemann har et kull fra før. Vi planlegger barn, når vårt felles er 2-3 år er hans yngste snart 10 år og eldste 16. Må vi virkelig holde tilbake alt de ukene stebarna er hos mor? Kan ikke vi pynte til jul? Bake pepperkake? Dra en tur på svømmehallen? Hyttetur? Må vi virkelig sette livenes våres og felles på vent bare fordi særkulls er hos mor?

Ja, vi hadde funnet på å gjort slike ting når særkulls er hos oss. Men setter da ikke livet på vent mens de er hos mor? Og bør virkelig særkulls få tilbud om å delta på alt? Hvordan blir hverdagen for biomor da? Er ikke mye hun kan planlegge selv da i samværsperioden. Dessuten er det stort aldersspenn, ulike behov. Og ja, konfirmasjoner, sommerferie ol er det selvsagt det blir med på. 

Og ja, vi kjører gocart og gjør andre ting som passer til deres alder. Det kan da ikke være urettferdig eller nødvendig å vente på særkull skal være hos oss for å reise på f.eks lekeland?

 

Hva om jeg og min ektemann reiser en uke til syden i barseltiden,er det urettferdig? Eller i barseltiden der forhåpentligvis ene barnet er 1-2 år og andre nyfødt. Må vi vente til skoleferie? Og til den skoleferien det er våres uke? 

 

Jeg er veldig interesserte i å høre hvordan andre gjør ting. Der man kan gjøre litt for alle og litt med bare felles, enn å ha livet på vent mens barna er hos mor.

Barna er her 70% og hos mor 30, om det stiller saken noe annerledes. 

 

Jeg vil ha en familie der alle føles velkommen og sett. Men etter hva jeg leser så er jeg ikke åpen for at felles skal lide. Eller gjør ALT i perioden de er hos oss og glane i veggen mens den lille tiden de er hos mor.

 

Anonymkode: 00d9b...589

Vi går ikke i dvale selv om eldste ikke er her. Vi går i svømmehall, på kino og andre normale aktiviteter som gjøres flere ganger i året uavhengig av henne. Hun opplever tilsvarende ting der hun er, så det er helt naturlig. 

Men det er ikke så himla vanskelig å vente med pepperkakebaking, julepynting eller Tusenfryd-tur (ting som skjer sjelden, som hun bryr seg om og som er familieting) til hun er her. 

Jeg synes det er trist at fokuset for en del er " kan vi gjøre dette uten..." i steden for " kan vi få dette til for alle".

Angående sydentur: om det hadde vært ditt særkullsbarn, hadde du synes det var ok at det ikke fikk være med?

[AnonymBruker]

Her har vi begge særkullsbarn. Mine er her hele tiden, bortsett fra annenhver helg hos faren sin, mens min manns barn bare er her annenhver helg. Ferier er alltid med alle barna, og mine stebarn blir alltid bedt i bursdager til mine barn (men sjelden omvendt). Hvis jeg/vi skal gjøre noe spennende med barna når mine stebarn ikke er her, pleier jeg å spørre moren deres om de vil være med, men hvis de ikke kan, holder vi oss ikke hjemme av den grunn. Vi kan jo ikke sitte og glo i veggen 80 % av tiden heller  

Stebarna mine er for øvrig på mye mer ferier med moren sin enn med oss, ettersom hun og hennes nye mann har bedre økonomi enn oss. Mine barns far tar dem sjelden med noe sted. Så her får mine barn definitivt mindre ferier enn stesøsknene sine. Det har ikke vært noen konflikter rundt det enda. Barn må nesten lære seg at livet aldri kan bli 100 % rettferdig. 

Har inntrykk av at en del foreldre, særlig de som har delt omsorg, lever "sirkusliv" med barna sine når de har dem, og så gjør den andre parten det samme, tror det kan bli litt for mye av det gode for mange. 

Anonymkode: 8e4be...ed9

[xinnia]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

La oss si min ektemann har et kull fra før. Vi planlegger barn, når vårt felles er 2-3 år er hans yngste snart 10 år og eldste 16. Må vi virkelig holde tilbake alt de ukene stebarna er hos mor? Kan ikke vi pynte til jul? Bake pepperkake? Dra en tur på svømmehallen? Hyttetur? Må vi virkelig sette livenes våres og felles på vent bare fordi særkulls er hos mor?

Ja, vi hadde funnet på å gjort slike ting når særkulls er hos oss. Men setter da ikke livet på vent mens de er hos mor? Og bør virkelig særkulls få tilbud om å delta på alt? Hvordan blir hverdagen for biomor da? Er ikke mye hun kan planlegge selv da i samværsperioden. Dessuten er det stort aldersspenn, ulike behov. Og ja, konfirmasjoner, sommerferie ol er det selvsagt det blir med på. 

Og ja, vi kjører gocart og gjør andre ting som passer til deres alder. Det kan da ikke være urettferdig eller nødvendig å vente på særkull skal være hos oss for å reise på f.eks lekeland?

 

Hva om jeg og min ektemann reiser en uke til syden i barseltiden,er det urettferdig? Eller i barseltiden der forhåpentligvis ene barnet er 1-2 år og andre nyfødt. Må vi vente til skoleferie? Og til den skoleferien det er våres uke? 

 

Jeg er veldig interesserte i å høre hvordan andre gjør ting. Der man kan gjøre litt for alle og litt med bare felles, enn å ha livet på vent mens barna er hos mor.

Barna er her 70% og hos mor 30, om det stiller saken noe annerledes. 

 

Jeg vil ha en familie der alle føles velkommen og sett. Men etter hva jeg leser så er jeg ikke åpen for at felles skal lide. Eller gjør ALT i perioden de er hos oss og glane i veggen mens den lille tiden de er hos mor.

 

Anonymkode: 00d9b...589

Hadde barna vært dine fra før- hadde du helt sikkert tenkt annerledes. 

 

Klart du og mannen reiser på tur alene- men skal dere reise med barna, bør dere inkludere alle. De eldste bør ihvertfall bli forespurt.  

Dere skal selvfølgelig ikke behøve å glane i veggen når barna er hos mor- men bør legge de mest spennende familie turene til når alle kan være med

[AnonymBruker]

5 timer siden, misssssnorway skrev:

For deg kan disse aktivitetene virke trivielle og mindre viktig, men for meg som særkullsbarn er alle slike hendelser store dersom man ikke blir involvert. Det skal ikke så mye mer til enn å spørr typ: vi skal xx, har du lyst å være med? Så får man enten et ja eller et nei. Ved å spørre barnet viser man de at de er i tankene dine og er innkludert i familien uansett om du anser det som en liten utflukt. Jeg sier selvfølgelig ikke at dere ikke skal få lov å finne på ting dersom vedkommende ikke har mulighet til å bli med, men særkullsbarnet bør iallefall få muligheten til å ta det valget selv! Som en annen skrev vil man også kunne kompensere med å finne på noke kun med vedkommende også, slik at aktivitetsfordelingen ikke virker urettferdig.

Det er da ingen som feirer dobbelt opp med jul. Den mest normale fordelingen er å feire jul annethvert år hos foreldrene sine, også feirer man jul på normalt vis. De som bare har ett hjem slipper å forflytte seg hver eneste jul, og klarer mye bedre å finne roen enn særkullsbarna. Elsker vanligvis jul, men etter at foreldrene mine skilte seg synes jeg jul bare var stress! Alltid bo i en koffert, reise hit og dit, aldri tid til å leke med nye julegaver, og følte meg stort sett i veien i den "nye" familien. 

Det kan være greit å huske på at det ikke er særkullsbarna som har valgt denne livsstilen. Hadde de kunne valgt selv er jeg 99% sikker på at alle hadde foretrukket kun én familie og ét hjem å forholde seg til. Da kan man i det minste gjøre en innsats for å innkludere dem så mye man kan. Barn forstår overraskende mye, så man kommer langt bare ved å ha en dialog med dem. 

Jeg er også særkullsbarn, og jeg er så uendelig enig i det du skriver ! 

Som voksen sliter jeg enda med å finne roen på ett sted. Hater å bo i koffert, reise mellom mine 2 familier og svigers, og å alltid gå glipp av "noe". Som den gang familien min hos mamma var i dyreparken og sov i kaptein sabeltann verden, mens jeg var hos pappa. Fikk høre om turen i ettertid  og at den spontan, men fy fader så lei meg jeg var. De skal sannsynligvis aldri gjøre det igjen, er jo så dyrt og upraktisk.  

Merker spesielt hvor mye jeg har vært vekke fra ende delen av kjernefamilien min (for jeg regner det som at jeg har to kjernefamilier) i konfermasjoner og når vi går igjennom familiebilder. Går glipp av veldig veldig mye, og da hjelper det ikke å hatt to finkjoler til jul, to ytterjakker, to par støvler, to senger, to dyner, to pulter, to rutiner og to reiser om sommeren. Går jo glipp av 50% av alt annet. 

Mener ikke at andre familien skal sette livet sitt på vent mens jeg er borte, men inkludering, en melding eller å ikke ta den sponganturen som bare blir tatt en gang i livet mens jeg er borte - som jeg også helt klart hadde lyst å være med på - det hadde hjulpet mye. Vi særkullsbarn får ikke dobbelt av alt, vi får dobbelt av materielle ting, dobbelt stress, dobbelt rutiner, dobbelt sett med regler, dobbelt med faktorer å forholde seg til og kanskje en gang i ny og ne dobbelt opp med ferie det året. Er ikke mye å trakte etter.

Anonymkode: 9d496...41e

[Sylveon]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo bare trist ( ang. situasjon his far). Barn er alltid en skadelidende part ved samlivsbrudd. Voksne kan raskt gå videre og tenke fremover, men innvirkningen på barn er ofte stor. Som forelder bør man gi barnet tid til å forholde seg til situasjonen.

Anonymkode: 30202...055

Enig. Jeg kan dessverre ikke endre på han, men jeg kan gjøre det så våre barn føler seg velkommen her og at de føler seg inkludert! De er så store nå at de har begynt å sette grenser selv, uansett.