Hvordan slutte å kjefte på mannen?

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har en dårlig uvane, når jeg blir frustrert sammen med mannen hever jeg stemmen. I det siste skal det ikke så mye til for at jeg blir frustrert, å hjelper ikke på at jeg og mannen aldri snakker sammen. Mannen sier at vi ikke snakker sammen fordi jeg hever stemmen bare han ordlegger seg litt skjevt. Å det har han nok rett i.. Men dette skjer bare. Å jeg blir frustrert på meg selv etterpå, fordi jeg forstår jo at det er lite konstruktivt å heve stemmen, er jo ikke som om det fører noe bra med seg.. 

Akkurat nå lever vi parallelle liv sammen, å det er nok mye min feil.. Selv om jeg roer meg ned i løpet av minutter(snarsint, men kortsint) har jeg allerede ødelagt for videre kommunikasjon på en god stund. Å han misliker sterkt at jeg sier unnskyld når jeg har kjeftet, så får ikke til å reparere. 

Så noen gode råd, hvordan kan jeg jobbe med å holde meg rolig når jeg er uenig /blir frustrert? Å hvordan få et ekteskap der vi kan snakke sammen? Vil være en god kone og savner å snakke med mannen min

Anonymkode: c9a37...780

DU vet hva problemet er (deg selv) men du kommer til KG for å spørre, nbår du selv vet både løsningen og årsaken til problemet ? skjønner ikke

når det er sagt , så er mannen din tafatt pingle. Jeg spanker damen min når hun blir frekk og begynner å bli både spyddig, stor i munnen og ustabil når mensen kommer. Jeg finner meg rett og slett ikke i at hun skal behandle meg som dritt bare fordi hun er ustabil i hormoner. Vi har vært sammen i 8 år nå, hun tørr ikke oppføre seg som en bitch lengre og forholdet er bedre enn aldri før. Få deg en MANN....en M-A-N-N....en maskulin mann som tar saken i egne hender

Anonymkode: f2509...173

[Egenskap]

Er det andre arenaer du må heve stemmen din? 

jeg tror mannen din frustrerer deg fordi han ikke kan være direkte i når han snakker til deg, og på ren refleks reagerer du. En ting er at du vil at mannen din skal forstå, men så lærer han ikke av sine egne feil. 

Samtidig så startet deres kjæreste forhold engang, og når flyttet sammen etter en stund. 

Jeg regner ikke med du hevet stemmen din når dere bodde hver for dere og var kjærester, men når dere har flyttet sammen, så er det kanskje uvaner du reagerer på, som du ville jeg gjerne skulle være orden i. 

Uansett om du vi, slutte å heve stemmen din, så er det kun å lære og bli overbærende, og bare innse at menn kan være håpløse i sine arbeidsoppgaver og i dialog. Jeg tror det vil tjene til ditt beste om du tillater han å feile, og du bare kan fokusere på dine ting uten at du skal kunne reagere...

[AnonymBruker]

Jeg var sånn med min ex. Han var grei og snill og gjorde husarbeid og alle likte han. Jeg gikk rundt med dårlig samvittighet i årevis for at jeg var kjip. 

Men en dag våknet jeg og innså hvor ulykkelig jeg var. Jeg gikk og har ikke angret et sekund. Eksen var emosjonelt utilgjengelig, motarbeidet mine ideer og planer, løy om viktige ting og nektet å snakke om problemer. Han var glad han hadde dame/familie men det var knekkende likegyldig for han hvem jeg var. I ettertid angrer jeg på at jeg ikke gikk før.. men han var jo så grei og jeg var jo så kjip

Anonymkode: c76c0...407

[AnonymBruker]

Jeg tror du enten ikke elsker eller ihvertfall ikke respekterer din mann.

Anonymkode: 53606...67b

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor oppsøkte du hjelp? Hva går terapien ut på? 

Ts

Anonymkode: c9a37...780

Jeg gikk til fastlegen og ble henvist til psykolog. Timene til psykolog er rett og slett min tid og bare det hjalp. Jeg er i fokus og mine følelser. Jeg får mulighet til å åpne meg, snakke om det jeg er redd for, hvordan jeg føler om meg selv osv uten å bli dømt. Dette har på en eller annen måte gjort at jeg klarer å kommunisere bedre partner da jeg ser at det å ta plass og ha andre meninger ikke er synonymt med å være dårligere.

Anonymkode: e7356...0dd

[AnonymBruker]

Ts - om du snakker med legen din - så kan h*n/dere også vurdere kommunens tilbud i forhold til psykisk helse. Noen steder er det lang ventetid på psykologhjelp, privat psykolog kan være for dyrt eller vanskelig å komme til avhengig av hvor du bor, kommunens hjelp er gratis og der jeg bodde kom jeg raskt til. Jeg satt for noen år siden som den som ble utskjelt. Jeg følte kommunens tilbud hjalp meg bedre enn psykologen. Det hadde nok mest med hvordan jeg kommuniserer, noe som påvirker hvor godt jeg blir forstått.

Min partner leste boka "reinventing your life" (den er også oversatt til norsk - Gjennvinn livet ditt) og da merket jeg bedring en stund, men det gled tilbake. Her kan du få litt mer forståelse for hvordan boka er bygd opp for at man skal forstå egne mønstre bedre: https://www.webpsykologen.no/personlighetstest-selvhjelp/

Husk at om du klarer å ta tak i dette, så vil du få det bedre med deg selv over tid. Det er verdifullt. Ikke bare gjør det for mannen din sin skyld. Det som gikk galt hos oss var at min partner nok følte på at det ble enda en bekreftelse på at h*n ikke var "bra nok", at det ble vondt å innse at mange av utfordringene h*n møtte i forhold til andre mennesker kom fra egne mestringsstrategier. Som egentlig var et selvforsvar av typen "angrep er det beste forsvar".

Jeg håper du får god hjelp. Lykke til.

Anonymkode: 51a4d...1e2

[AnonymBruker]

Takk for tilbakemeldinger. Jeg og mannen har hatt en fin kveld og fin morgen, mer harmonisk enn på lenge. Tror det hjelper meg å reflektere og bli bevisst mine reaksjonsmønster. Kanskje burde jeg skrive dagbok. Skal til fastlege om to uker, så kan diskutere situasjonen med han da. I mellomtiden tror jeg at å se videoer om sinnemestring, lese om temaet og skrive dagbok kan være til hjelp.  Takk for litteratur-tips! 

TS

 

Anonymkode: c9a37...780

[AnonymBruker]

Jeg har ikke lest hele tråden, og har dårlig tid. Men må skrive til deg fordi jeg kjenner meg igjen. Men her er det hormonprevensjon som gjør det. Gikk på p-piller før, og eksploderte intime og utide. Sluttet for å bli gravid, og var aldri sint under svangerskap eller etterpå. Begynte så på hormonspiral og hudflettet mannen samme kvelden som den var i. Gikk ett par uker med den men med sine utbrudd nesten hver dag (for helt irrasjonelle ting) så tok jeg den ut. Har ikke gått på hormonprevansjon på ett par år nå, men prøvde p-ring igjen forrige måned. Endte med at vi hadde den verste uken i forholdet vårt på mange år før jeg tok den ut. Ett par dager etterpå er ei normal igjen. Det er helt sykt. Hvis han går ut for å vaske bilen, så blir jeg forbanna fordi jeg har tenkt at den ikke skal vaskes akkurat nå. Helt latterlige ting. Og jeg vet det er feil. Jeg står midt oppi en krangel og ser min egen rolle, men klarer ikke ta ansvar. Vekk med prevansjonen, og er hele er over. Vil råde deg til å undersøke hvis i går på hirmonprevensjon! 

Anonymkode: 3a64b...23a