Gå til innhold

Hvordan slutte å kjefte på mannen?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Hm, en annen ting er at det ofte ikke er rasjonell grunn til jeg blir sint. Det er ikke fordi han ikke går ut med søppel eller sånt. 

Kan eksempel bli sint fordi han skal på trening når jeg har laget god helgefrokost som jeg vet han liker. Det er jo ingen grunn for å bli sint, men det er nok typisk situasjon. Når jeg har sett for meg noe, å så skjer noe annet. Da blir jeg sint fordi han skal trener akkurat da, å hvorfor han ikke kan gi beskjed dagen før osv. 

Eller vis jeg har tenkt å se et program på tv, å så begynner han akkurat da å vaske hus. Det høres sprøtt ut når jeg ser på det etterpå, men jeg har faktisk blitt sint på han for å vaske hus. Å det handlet også om at jeg hadde sett for meg noe, å så begynner han å vaske ute at vi har snakket om det på forhånd, dermed reagerer jeg med sinne. Kanskje fordi jeg føler det signaliserer at jeg burde ha vasket/har latt det blitt skittent, eller får dårlig samvittighet for å sitte å se på tv.. 

TS

Anonymkode: c9a37...780

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hm, en annen ting er at det ofte ikke er rasjonell grunn til jeg blir sint. Det er ikke fordi han ikke går ut med søppel eller sånt. 

Kan eksempel bli sint fordi han skal på trening når jeg har laget god helgefrokost som jeg vet han liker. Det er jo ingen grunn for å bli sint, men det er nok typisk situasjon. Når jeg har sett for meg noe, å så skjer noe annet. Da blir jeg sint fordi han skal trener akkurat da, å hvorfor han ikke kan gi beskjed dagen før osv. 

Eller vis jeg har tenkt å se et program på tv, å så begynner han akkurat da å vaske hus. Det høres sprøtt ut når jeg ser på det etterpå, men jeg har faktisk blitt sint på han for å vaske hus. Å det handlet også om at jeg hadde sett for meg noe, å så begynner han å vaske ute at vi har snakket om det på forhånd, dermed reagerer jeg med sinne. Kanskje fordi jeg føler det signaliserer at jeg burde ha vasket/har latt det blitt skittent, eller får dårlig samvittighet for å sitte å se på tv.. 

TS

Anonymkode: c9a37...780

Så da handler det ikke bare om ditt sinne, selv om du reagerer mer enn du burde. Det handler om at dere er dårlig på å kommunisere. Derfor blir det begges problem, selv om du har en ekstra utfordring. Det er jo som regel lurt å planlegge når man skal gjøre hva og du er ikke dårlig på husarbeid bare fordi du har lyst til å se et tv-program. Så der sliter du litt med selvfølelsen, noe som man lett kan gjøre hvis man kommuniserer dårlig.

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hm, en annen ting er at det ofte ikke er rasjonell grunn til jeg blir sint. Det er ikke fordi han ikke går ut med søppel eller sånt. 

Kan eksempel bli sint fordi han skal på trening når jeg har laget god helgefrokost som jeg vet han liker. Det er jo ingen grunn for å bli sint, men det er nok typisk situasjon. Når jeg har sett for meg noe, å så skjer noe annet. Da blir jeg sint fordi han skal trener akkurat da, å hvorfor han ikke kan gi beskjed dagen før osv. 

Eller vis jeg har tenkt å se et program på tv, å så begynner han akkurat da å vaske hus. Det høres sprøtt ut når jeg ser på det etterpå, men jeg har faktisk blitt sint på han for å vaske hus. Å det handlet også om at jeg hadde sett for meg noe, å så begynner han å vaske ute at vi har snakket om det på forhånd, dermed reagerer jeg med sinne. Kanskje fordi jeg føler det signaliserer at jeg burde ha vasket/har latt det blitt skittent, eller får dårlig samvittighet for å sitte å se på tv.. 

TS

Anonymkode: c9a37...780

Det er aldri noen rasjonell grunn til å kjefte. Grunnen til at du kjefter er pga din egen selvfølelse og at du ikke vet hvordan du setter gode grenser eller hva du kan forvente. Det er derfor du må ta dette med noen profesjonell. Det hjelper ikke å argumentere fra din side av gjerdet, for du står på feil side. 

Anonymkode: 4adf3...df9

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Hartroa skrev:

Så der sliter du litt med selvfølelsen, noe som man lett kan gjøre hvis man kommuniserer dårlig.

Omvendt. Man kommuniserer dårlig fordi man sliter med selvfølelsen.

Anonymkode: 4adf3...df9

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Omvendt. Man kommuniserer dårlig fordi man sliter med selvfølelsen.

Anonymkode: 4adf3...df9

Enig med deg der....

Men det hjelper ikke at mannen bare sier at nå skal jeg på trening når TS har laget deilig frokost. Det hjelper heller ikke at mannen begynner å vaske huset, når hun vil se på tv. Her handler det om kommunikasjon fra begge parter. God kommunikasjon og planlegging forhindrer mange konflikter og de som sliter med dårlig selvfølelse trenger i enda større grad forutsigbarhet. 

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fatter ikke hvorfor menn gidder å være sammen med damer som bare kjefter.

Anonymkode: 3edfc...27e

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

5 minutter siden, Hartroa skrev:

Enig med deg der....

Men det hjelper ikke at mannen bare sier at nå skal jeg på trening når TS har laget deilig frokost. Det hjelper heller ikke at mannen begynner å vaske huset, når hun vil se på tv. Her handler det om kommunikasjon fra begge parter. God kommunikasjon og planlegging forhindrer mange konflikter og de som sliter med dårlig selvfølelse trenger i enda større grad forutsigbarhet. 

Helr poenget er at hvis hun hadde god selvfølelse så ville hun visst hvordan hun skulle ha angrepet situasjonene. Hun ville hatt bedre verktøy.

(Ikke helt usannsynlig at hun ville dumpet hele mannen om hun bare hadde hatt selvfølelse nok til å innse hvor urettferdig han behandler henne.)

Anonymkode: 4adf3...df9

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fatter ikke hvorfor menn gidder å være sammen med damer som bare kjefter.

Anonymkode: 3edfc...27e

Det er vel fordi de ikke akkurat er noen kupp selv...

Anonymkode: 4adf3...df9

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hm, en annen ting er at det ofte ikke er rasjonell grunn til jeg blir sint. Det er ikke fordi han ikke går ut med søppel eller sånt. 

Kan eksempel bli sint fordi han skal på trening når jeg har laget god helgefrokost som jeg vet han liker. Det er jo ingen grunn for å bli sint, men det er nok typisk situasjon. Når jeg har sett for meg noe, å så skjer noe annet. Da blir jeg sint fordi han skal trener akkurat da, å hvorfor han ikke kan gi beskjed dagen før osv. 

TS

Anonymkode: c9a37...780

Vet han at du har lagt ned en ekstra innsat og laget frokosten spesielt til ham? Eller kan det være at han tror at du har laget frokosten ekstra flott fordi du selv liker det sånn? 

"Kjære, nå har jeg laget en ekstra god frokost til oss. Jeg har til og med stekt baconet på den måten du liker det best. Kan du ikke vente en halvtime før du drar på treningen, så koser vi oss sammen med deilig frokost? Og kanskje avslutte frokosten med sengetrim?" 

 

Og ellers høres det ut som om dere må kjøpe en veggkalender. Sett dere ned sammen på søndag kveld og snakk om uken som kommer. Planlegg gjerne ukens middager også, så sparer dere kanskje noen kroner på å begynne å ukeshandle. ;) 

Anonymkode: e287a...5cd

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Helr poenget er at hvis hun hadde god selvfølelse så ville hun visst hvordan hun skulle ha angrepet situasjonene. Hun ville hatt bedre verktøy.

(Ikke helt usannsynlig at hun ville dumpet hele mannen om hun bare hadde hatt selvfølelse nok til å innse hvor urettferdig han behandler henne.)

Anonymkode: 4adf3...df9

Hvis.... Man kan ikke si at hvis, for man er den man er.

Alle mennesker har ulike utfordringer og det er ikke unormalt at man kan ha litt dårlig selvfølelse på enkelte områder. 

Det som er poenget må jo være at man som par må jobbe sammen og ikke mot hverandre. Så må begge kjempe med det som er av utfordringer og ikke minst støtte hverandre i dette.

Så nå er det mannen som er hovedproblemet og TS burde dumpe han. Slik jeg ser det så har de begge sine utfordringer som de må jobbe sammen om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Helr poenget er at hvis hun hadde god selvfølelse så ville hun visst hvordan hun skulle ha angrepet situasjonene. Hun ville hatt bedre verktøy.

(Ikke helt usannsynlig at hun ville dumpet hele mannen om hun bare hadde hatt selvfølelse nok til å innse hvor urettferdig han behandler henne.)

Anonymkode: 4adf3...df9

Hehe, det føles litt rart når noen diskuterer min selvfølelse, men dere er vel inne på noe. Den er nok ikke på topp akkurat nå. Å vi har det bedre når den er bedre..

Opplever ikke han er urettferdig, da han i eksempelene mine ikke kan lese mine tanker.

At jeg denne lørdagen ville prøve å gjøre noe positivt for oss med å lage frokost viste ikke han, vi kunne jo uansett bare spist den når han kom tilbake fra trening da han må trene på tom mage (noe vi gjorde, men det var ikke så hyggelig da fordi jeg hadde kjeftet før han dro, å han dermed ikke var interessert i å prate med meg) 

Å at jeg hadde tenkt å se et TV-program burde jo ikke forhindre han i å vaske, han burde fått ros, fremfor kritikk. 

Trenger verktøy til å stoppe opp å se ting fra flere perspektiv eller i et større bilde, trenger den der usynlige hjelperen som sitter på skulderen min å gir meg gult og rødt kort, å ber meg ta en tur i garderoben å roe meg før jeg sier noe.. 

Å tror jeg skal henge opp en familiekalender med flere kolonner, kanskje det kan forhindre noen av mine utbrudd. Trenger nok forutsigbarhet og kontroll, å er egentlig veldig fleksibel, men lite spontan.. Sist utbrudd handlet om at han skal jobbe de to neste helger. Det er egentlig ikke noe problem, var bare at han ga utrykk for at jeg var informert, å da reagerte jeg spontant med sinne på den påstanden.. Har etterhvert forstått at mener han har sagt det, da han sa tidlig i månden at han må jobbe mye i mai, jeg har jo aldri spurt hvor mye... (han har egentlig ikke jobb i helger, så tok det for gitt at det innebar ettermiddager på ukedagene) 

Ts 

Anonymkode: c9a37...780

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var som deg ts, men så begynte jeg å jobbe med meg selv.

Jeg fant ut at blodsukkeret og søvn var svært viktig for å holde meg balansert. 

Deretter begynte jeg å spørre: "hva mener du nå" i stede for å angripe om jeg tolket noe på en negativ måte. Stort sett var det jeg som misforsto.

Deretter så må du lære å svelge kameler. Ingen er perfekte, hverken du eller mannen din. Og det er ikke din plass å bestemme hva slags oppførsel eller ordlegging som er riktig og galt.

En annen ting jeg gjorde var rett å slett å ta timeout. Jeg bare sa at "nå begynner jeg å bli hissig " så fjernet jeg meg fra situasjonen.

Etterhvert så ble lunta mi lenger og lenger. Nå er den normal og har vært det noen år.

Anonymkode: 7a62c...9d8

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dette er da helt normalt. Ikke noe å bruke så mye tid på etter min mening. Jeg gir min samboer av og til huden full, men hun forstår at det ikke handler om at jeg skal «ta henne» når jeg skjeller henne ut, bare at jeg blir sint av ting hun ikke gjør riktig. Da er det bedre å kjefte henne litt opp i stedet for å bare sitte inne med all frustrasjon. Nå må folk begynne å bli litt mer robuste og ikke pakke seg selv inn i bomull og hyle i kor med resten av de forurettede. Litt skjelling og smelling er bare sunt. :) Å skjelle ut samboeren er bare fint for å rense luften med jevne mellomrom. :)

Anonymkode: 28fd5...ce6

Dette er faktisk ikke ok. Mannen min sier det samme som deg. Det vil si, dette gjelder når han blåser ut, uansett hvor urimelig og urettferdig. At jeg gjør det er ikke ok, uansett hvor berettiget. 

Skjellig og smelling er ikke ok på noen måte! Det er respektløst og ufint, og det bryter ned partner og forhold. Det handler ikke om å rense luften, men om å være uten evne til å kommunisere på en bærekraftig måte. Det er 100 måter å si samme ting på, og det er minst like mange måter å formidle noe på en ok måte som å blåse ut, og resultatet blir også mye bedre. 

Jeg ser på min mann som litt evneveik når han blåser ut på småting, og jeg får ikke lyst til å rette meg etter det han sier. Jeg stenger rett og slett litt av, og det tærer på min respekt for ham, og mine gode følelser. Ikke fordi jeg ønsker å være pakket inn i bomull, men for urimelig oppførsel er og blir urimelig, uansett hvordan man vrir på det. Jeg finner meg ikke i å bli snakket til på den måten av kolleger, venner eller familie ellers, og han er min partner. Den jeg skal hente styrke og støtte fra. Da må jeg kunne stole på at han kan utrykke seg, og møte mine "feil" på en konstruktiv måte. Ellers vender jeg meg ikke til ham, og vipps har vi egentlig ikke et forhold. Man går drittlei slik umoden oppførsel! 

Nei, det er ingenting positivt ved det! 

 

Anonymkode: 89412...eec

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei TS. Du er meg. Jeg har kvalt 2 fine menn tidligere pga denne oppførselen. Helt ærlig.... Det er utrolig vanskelig å snu. Det er avvisning du er sår på. Vet du noe, jeg vet hvor vondt det er fysisk i kroppen når denne sinne-stormen bygger seg opp. Du kjenner det kommer, også er det for sent. Igjen... også ser du at partner er sliten, du merker at han er lei. Du merker det på hele kroppen. Jeg ville skilt meg, du drukner deg selv også... 

Uff, jeg føler sånn med deg. Er du litt hekta på den rund-dansen? Bygger du opp underbevisst en krangel fordi du vet forløpet på forhånd og dette er noe du har styring på? Får du et lite kick når det ordner seg igjen? 

Anonymkode: 7f681...9c8

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du hadde vært min kone hadde jeg bedt deg holde kjeft. Det ligger vel i at norske menn er blitt feminiserte. Hilsen gammeldags mann . Jævla kjerring !

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest BabyBlue

Når du først har kjeftet fra deg og fått roet deg ned setter du deg ved siden av han og forklarer at det er frustrasjon som snakker og at du er lei deg for at du hever stemmen og lar det gå utover han. Hvorfor kjefter du - er han lat med husarbeid, lite engasjert eller er det ditt hverdagsmas som går utover han? Det er fort gjort at det eskalerer når man har begynt å bjeffe, og selv om mannfolk har det med å bite det i seg så syns de det er grusomt. Samboeren min sa en gang at han følte seg kastrert, og selv om vi hadde ordnet opp og han sa det med en fleipende tone så ser jeg sannheten i det utsagnet. 

Om du har følelser som må ut så tell til 10 på et annet rom og ta så og prat med mannen din. Det er like effektivt som å kjefte bortsett fra at det føles bedre ut og man får lettere kommunisert hva som er galt og hvordan man føler seg. Jeg har også klikket i vinkel mange ganger, men det er når jeg legger meg sur og ikke tar det opp i ettertid det blir litt kjølig stemning mellom oss. Det er helt normalt å bli sint, det er hvordan man handler i ettertid som er viktig 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har en dårlig uvane, når jeg blir frustrert sammen med mannen hever jeg stemmen. I det siste skal det ikke så mye til for at jeg blir frustrert, å hjelper ikke på at jeg og mannen aldri snakker sammen. Mannen sier at vi ikke snakker sammen fordi jeg hever stemmen bare han ordlegger seg litt skjevt. Å det har han nok rett i.. Men dette skjer bare. Å jeg blir frustrert på meg selv etterpå, fordi jeg forstår jo at det er lite konstruktivt å heve stemmen, er jo ikke som om det fører noe bra med seg.. 

Akkurat nå lever vi parallelle liv sammen, å det er nok mye min feil.. Selv om jeg roer meg ned i løpet av minutter(snarsint, men kortsint) har jeg allerede ødelagt for videre kommunikasjon på en god stund. Å han misliker sterkt at jeg sier unnskyld når jeg har kjeftet, så får ikke til å reparere. 

Så noen gode råd, hvordan kan jeg jobbe med å holde meg rolig når jeg er uenig /blir frustrert? Å hvordan få et ekteskap der vi kan snakke sammen? Vil være en god kone og savner å snakke med mannen min

Anonymkode: c9a37...780

Flott at du anerkjenner at du har et problem. Kun da har du muligheten til å løse det. Kanskje en god begynnelse for deg er du slutter å fortelle deg selv løgnen om at "dette skjer bare" når du blir hissig. Selvfølgelig skjer det ikke av seg selv - du velger å oppføre deg slik. Tror parterapi er løsningen for dere. 

Anonymkode: 7a960...eb2

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg reagerer på at en del i denne tråden mener det er mannens feil.

TS: Det du gjør er følgende:

Du sliter sannsynligvis meg en del vonde følelser og påfølgende frustrasjon. Når du får disse vonde følelsene og denne frustrasjonen forsøker du å kanalisere dem over på mannen din ved å kjefte på han. Det er DITT sinne, DINE følelser, DIN frustrasjon og det er helt uakseptabelt at du forsøker å overføre dette på mannen din. Det er psykisk mishandling. Du må ta ansvar for dine følelser.

Oppsøk terapi, få hjelp til å sortere, definere og plassere de vanskelige følelsene og lær deg til å håndtere dem på en måte som ikke belaster mannen din. Dette kan ikke løses ved at mannen din eller omgivelsene dine skal endre sin atferd. Det er bare du som kan endre DIN atferd.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er ikke alene om dette ts. Jeg har samme problem og har endelig begynt i behandling. Jeg kan bli sint og miste helt kontroll. Opplever så stor angst i det jeg tror jeg blir kritisert at jeg ikke får puste, begynner å skjelve og kjefter og skal løpe ut og aldri komme tilbake fordi skammen blir så stor. Alt kommer av manglende selvfølelse og frykten for å bli forlatt. Jeg tror jeg ikke er god nok og med en gang jeg gjør noe feil så betyr det i mitt hode at jeg er verdiløs. Jeg tør heller sjeldent å ytre meningene mine og kan sprekke av det. Kan det være noe sånt med deg også? I så fall så anbefaler jeg terapi. Det har blitt myye bedre for oss etter at jeg fikk hjelp.

Anonymkode: e7356...0dd

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er ikke alene om dette ts. Jeg har samme problem og har endelig begynt i behandling. Jeg kan bli sint og miste helt kontroll. Opplever så stor angst i det jeg tror jeg blir kritisert at jeg ikke får puste, begynner å skjelve og kjefter og skal løpe ut og aldri komme tilbake fordi skammen blir så stor. Alt kommer av manglende selvfølelse og frykten for å bli forlatt. Jeg tror jeg ikke er god nok og med en gang jeg gjør noe feil så betyr det i mitt hode at jeg er verdiløs. Jeg tør heller sjeldent å ytre meningene mine og kan sprekke av det. Kan det være noe sånt med deg også? I så fall så anbefaler jeg terapi. Det har blitt myye bedre for oss etter at jeg fikk hjelp.

Anonymkode: e7356...0dd

Hvor oppsøkte du hjelp? Hva går terapien ut på? 

Ts

Anonymkode: c9a37...780

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...