Jump to content
AnonymBruker

Er det flere som lever med sykelig overvekt?

Recommended Posts

AnonymBruker

Hvordan har dere det, og hvordan takler dere hverdagen?

For meg er det overraskende greit å være meg selv, med unntak av de rundt meg. Det virker som om de rundt meg har et større problem med fedmen min enn det jeg har. Jeg er mobil og klarer det jeg selv ønsker, finner meg fine klær og lever et helt fint liv - likevel må jeg til stadig het høre ting som "burde du spise det der?", "du burde trene litt oftere" og annet jammer. Ærlig talt så føler jeg på meg at all denne masingen virker mot sin hensikt - at jeg ikke får noe lyst til å gå ned noe som helst og at folk blander seg inn i ting de ikke har noe med! Er jeg den eneste som føler det slik? (Dette gjelder ikke deg som har bmi på 27 eller veier ti kilo for mye).

Anonymkode: e5155...d48

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

AnonymBruker

Eksen min hadde BMI på over 47.

Til han døde av det.

Anonymkode: ee69f...1f6

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Nei. 

Anonymkode: c7efd...565

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

La meg gjette - du er ung? Tanten min har alltid vært veldig overvektig. Og vi rundt henne sa alltid "se så sprek hun er som danser og ler og lever livet, det kan ikke være så ille". Nå er hun snart 50, fullstendig immobil, masse ulike sykdommer, ønsker slankeoperasjon men helsen hennes er ikke sterk nok til å overleve dette. Vi tenker at hun kommer til å dø før besteforeldrene mine i 80-årene. 

Anonymkode: 70507...59a

Share this post


Link to post
Share on other sites
Miramira95

Så lenge du har det bra, og du gjør det du vil gjøre - da ser jeg ingen problem med det. Selv er jeg også stor, men de rundt meg som påpeker det, får gjerne høre det. Det er mitt liv og mine valg, tross alt. 

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eksen min hadde BMI på over 47.

Til han døde av det.

Anonymkode: ee69f...1f6

Dette var da veldig kortfattet. Det er neppe så svart hvitt.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

AnonymBruker

- Du vil ikke høre sannheten du

- Du vil høre at du er frisk og stor

- nei...

- sannheten kan ikke forandres

- å være overvektig er skadelig på lang eller kort sikt... Jeg forstår det er plagsomt med alle komentarene ifra andre. De kan passe på seg selv... De er glad i deg, men da må de ikke presse deg heller... Du må selv finne ut av dette og ingen andrr kan finne ut hva du trenger og ønsker. Det er du selv...

Anbefaler boken: 

"Bli best med mental trening"
- Av Erik Bernard Larsen 

Jeg vle ett nytt menneske etter å ha lest den boken. Det er i hode alt egentlig foregår ... Ditt liv, dine ønsker, dine valg....

Anonymkode: c4eab...60b

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Kan man være så snill å slutte å prøve å normalisere sykelig overvekt... TS ønsker bekreftelse på at hennes livsstil er OK, at det er hennes liv, at ingen bør legge seg oppi hvordan hun velger å leve det.

Overspising er en spiseforstyrrelse på lik linje med anoreksi. Matavhengigheten er ikke så ulik alkoholavhengigheten.

Ja, TS, selvfølgelig er det ditt liv, og jeg skjønner at det er ubehagelig å bli pirket på. Alle ville syntes det samme. Men at jeg skal skrive: "Så fint at du lever godt med å være sykelig overvektig! Sterkt! Vær deg selv, vær tro mot deg selv og dine ønsker, ikke la deg påvirke av kommentarene du får!"

Nei. Det skriver jeg bare ikke. Jeg er enig i at vi mennesker må bli flinkere til å tenke oss om før vi peker på hverandres utfordringer og uttaler oss i hytt og gevær på andres vegne. Men i stedet for å søke fellesskap med andre overvektige som trives godt i sin matavhengighet, kan du ikke heller søke fellesskap med andre overvektige som ønsker å leve et sunt liv? Som streber etter å jobbe med følelsene sine i stedet for å "spise dem bort"?

Anonymkode: e8bea...a08

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
1 hour ago, AnonymBruker said:

Hvordan har dere det, og hvordan takler dere hverdagen?

For meg er det overraskende greit å være meg selv, med unntak av de rundt meg. Det virker som om de rundt meg har et større problem med fedmen min enn det jeg har. Jeg er mobil og klarer det jeg selv ønsker, finner meg fine klær og lever et helt fint liv - likevel må jeg til stadig het høre ting som "burde du spise det der?", "du burde trene litt oftere" og annet jammer. Ærlig talt så føler jeg på meg at all denne masingen virker mot sin hensikt - at jeg ikke får noe lyst til å gå ned noe som helst og at folk blander seg inn i ting de ikke har noe med! Er jeg den eneste som føler det slik? (Dette gjelder ikke deg som har bmi på 27 eller veier ti kilo for mye).

Anonymkode: e5155...d48

Hvor gammel er du og hva er BMIen din?

Jeg er 35 år og BMIen er ca 35. Jeg har det ikke bra med det. Men, jeg har tatt tak og gått ned fra 40 i BMI, og skal bare fortsette. Da jeg var litt yngre brydde jeg meg ikke så mye, og ble bare større og større som resultat av det. Til det sa helt stopp og jeg innså at jeg måtte gjøre endringer i livet mitt. Man blir så vant til alle ulempene med å være stor at man ikke helt legger merke til det lenger. Men jeg er så lei av å være sliten, sove dårlig, ikke ha energi, isolere meg pga dårlig selvtillit, ha høy puls, ikke passe klærne jeg ønsker å gå i osv. Jeg vil ha det bedre på alle plan, og vektnedgang er det beste jeg kan gjøre for meg selv. 

Hvis du er yngre enn meg kan det jo hende du blir lei etter hvert du og. 

Ang kommentarer får jeg ikke det, ingen som blander seg i det. Har dog fått noen kommentarer på at jeg har gått ned i vekt og det har bare vært hyggelig. Syns det er ufint av de som gir deg sånne kommentarer som du skriver her. 

Anonymkode: 436a9...483

Share this post


Link to post
Share on other sites
DavinaWin

Har vel strengt tatt ikke noe i denne tråden å gjøre da jeg ikke er overvektig, men overskriften gjorde meg nysgjerrig. Jeg tror ikke det er farlig med overvekt til en viss grad. Noen ekstra kilo skader ikke. Når man derimot er såpass tung at man havner i kategorien sykelig fedme, da er det ikke lenger sunt. Skadelig for hjerte, lunger, knær, og i faresonen for en rekke livsstilssykdommer. MEN, og dette er viktig, alle fortjener å ha det bra med seg selv. Så at du er fornøyd med den du er er fantastisk. Dessuten synes jeg det er en uting at folk skal bry seg med hva du spiser eller hvor mye du trener. Det er en personlig ting som er helt opp til deg selv. Synes generelt det er ufint når folk kommenterer matvalg og/eller trening. Det kan føre til unødvendig kroppspress og negativt forhold til mat. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
1 time siden, AnonymBruker skrev:

La meg gjette - du er ung?

22 år.

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor gammel er du og hva er BMIen din?

Min BMI er 48.

Anonymkode: e5155...d48

Share this post


Link to post
Share on other sites
_Pixiedust_

Du er 22 ja, og har tydelig ikke begynt å tenke særlig konsekvenser enda. 

Konsekvensene er at du kommer til å få livsstilssykdommer, kommer godt mulig til å slite med å få barn hvis det er et ønske og i så fall hvis du blir gravid så er det et høyrisikosvangerskap, og dessuten, hvordan skal du klare å løpe etter barna dine når de springer i full fart ut mot bilveien? For ikke å snakke om at du sannsynligvis blir å overføre dine syke vaner på barnet noe som i mine øyne er omsorgssvikt. Du kommer til å få smerter i ledd og du kommer til å merke så mange begrensninger at det vil gå ut over psyken din etter hvert. Dessuten vil du sannsynligvis fortsette å legge på deg så det blir enda verre. Til slutt vil du sannsynligvis dø alt for tidlig. 

Er det dette du vil? 

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Jeg skjønner jo veldig godt at familien din er bekymret. Hadde du vært min datter, hadde jeg vært svært bekymret for deg. Ikke for hvordan helsen din er akkurat i dag, da du er så ung. Men for hvordan den er om 5 år, 10 år osv. 

Jeg er selv overvektig, og har bmi på 36. Jeg er i 40 årene, og har blitt overvektig grunnet sykdom og medisiner. Hjelper jo ikke at jeg gikk fra og trene 15 timer i uken, og kunne kose meg med mat, og fortsatt være slank. Så ble jeg syk, kunne ikke trene noe, og fikk medisiner som ikke hjelper på. Jeg er virkelig ikke fornøyd. Og prøver nå og gå ned i vekt. Jeg bruker str. 44 i klær, og synes egentlig det er rart, når jeg har så høy bmi. Skulle jo tro jeg måtte bruke større klær.

Anonymkode: ba9f0...535

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

AnonymBruker
10 timer siden, Mehr skrev:


9acdcae560766e51afad4808bada4fc0.jpg
 

Et sterkt innlegg. Det bildet gjør også inntrykk på meg. Det stakkars skjelettet! Det gir en god illustrasjon av hvor naturstridig og abnormalt sykelig overvekt er. 

Anonymkode: 70507...59a

Share this post


Link to post
Share on other sites
Jadzia

Jeg hadde bmi på 46, gikk ned til en bmi på 28, gikk opp igjen til 42 etter to svangerskap, og her står jeg fast. Jeg trodde jeg hadde det greit da jeg hadde bmi på 46, men sannheten var en annen. Alt var tungt, det var tungt å gå et kvartal fra bilparkeringen og hjem feks. Helt utrolig når jeg ser på det i dag. Med en bmi på 28, funka kroppen greit. Jeg har muskel og skjelettplager som har vært med meg fra barndommen, og de var faktisk bedre på den vekta der. Nå som jeg er oppe i 42, så kjenner jeg på mye av det samme som forrige gang den var så høy. Alt er tungt og slitsomt, beina er tunge og vonde. Muskel og skjelettplagene har økt veldig! Jeg er mye slappere og trøttere enn tidligere og. Men heldigvis så klarer jeg å gå mer enn forrige gang, kondisjonen er med andre ord fremdeles bedre... Sier fremdeles, for muskel og skjelettplagene gjør det vondt for meg å gå over lengre strekninger, så det er vanskelig å vedlikeholde den. Jeg spiser for det meste sunn mat i greie porsjoner, men det gir ingen utslag på vekta. Jeg savner å være slankere enn jeg er nå. Savner å ha energien til å løpe opp ei trapp eller gå en times tur om dagen. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Et sterkt innlegg. Det bildet gjør også inntrykk på meg. Det stakkars skjelettet! Det gir en god illustrasjon av hvor naturstridig og abnormalt sykelig overvekt er. 

Anonymkode: 70507...59a

Dette må være et bilde av noen i 250-300 kilosklassen. Det er en stor forskjell på det og å veie 130. 

Anonymkode: 9e46a...9f4

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
10 timer siden, Miramira95 skrev:

Så lenge du har det bra, og du gjør det du vil gjøre - da ser jeg ingen problem med det. Selv er jeg også stor, men de rundt meg som påpeker det, får gjerne høre det. Det er mitt liv og mine valg, tross alt. 

Dette var da veldig kortfattet. Det er neppe så svart hvitt.

Du er klar over at sykelig overvekt forkorter livet dramatisk? Eksen min ble bare 49 år.

Anonymkode: ee69f...1f6

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Jeg lever overraskende godt med sykelig overvekt, men så har jeg alltid vært veldig aktiv så kjenner meg lite igjen beskrivelsen andre forteller om sin overvekt.   Jeg er 42 år og BMI på 39,3.  Jeg kjenner ikke på noen fysiske plager, og har nok med energi.  Jeg trener 3-4 ganger i uka.  Jeg er medlem på et crossfitsenter og føler jeg er like sprek som de andre som er vesentlig lettere enn meg og som jeg trener med.  Jeg kan gå  både lange turer og toppturer.  Syns det er mer problematisk å finne klær pga høyden min (jeg er lav) enn det er pga vekten.  Opplever ikke at andre rundt meg kommenterer vekta mi. 

Men samtidig skjønner jo jeg at for helsa sin del og fordi jeg vil leve lengst mulig at jeg må ned i vekt så har lenge nå gått sakte nedover i vekt. 

Anonymkode: d8dc0...cf8

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Hadde BMI på 47,2. Jeg trodde jeg hadde det bra som overvektig helt til jeg gikk ned i vekt og la tydelig merke til alle plagene jeg hadde. Det er IKKE bra å være overvektig! 

Anonymkode: 78003...29f

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

På mitt største var min bmi 29! Der har jeg vært 2 ganger i mitt liv og kommer nok dit igjen, siden jeg er en jojo slanker. 

Nå er bmi på 24 og jeg jobber meg nedover

Anonymkode: cdd94...823

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Svar på dette emnet

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Vi setter stor pris på at du deltar i debatten. Unngå personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Husk at du selv er ansvarlig for alt du skriver på nett. Takk for at du bidrar! Her finner du reglene.


Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...