Er det flere som lever med sykelig overvekt?

[AnonymBruker]

Hvordan har dere det, og hvordan takler dere hverdagen?

For meg er det overraskende greit å være meg selv, med unntak av de rundt meg. Det virker som om de rundt meg har et større problem med fedmen min enn det jeg har. Jeg er mobil og klarer det jeg selv ønsker, finner meg fine klær og lever et helt fint liv - likevel må jeg til stadig het høre ting som "burde du spise det der?", "du burde trene litt oftere" og annet jammer. Ærlig talt så føler jeg på meg at all denne masingen virker mot sin hensikt - at jeg ikke får noe lyst til å gå ned noe som helst og at folk blander seg inn i ting de ikke har noe med! Er jeg den eneste som føler det slik? (Dette gjelder ikke deg som har bmi på 27 eller veier ti kilo for mye).

Anonymkode: e5155...d48

[AnonymBruker]

Eksen min hadde BMI på over 47.

Til han døde av det.

Anonymkode: ee69f...1f6

[AnonymBruker]

Nei. 

Anonymkode: c7efd...565

[Mehr]

Jeg har hatt en BMI på 33.2 (per nå er den på 31.1) og det defineres som alvorlig overvekt i form av klasse 1 fedme. Jeg personlig vil kalle det sykelig overvekt, og føler at jeg kan svare i denne tråden med god samvittighet. Det kan alle som er i en av fedme klassene, for overvekten er såpass stor at den i det lange løp kan føre med seg en rekke sykdommer. Diabetes, høyt blodtrykk, høyt kolestrolnivå, hjerte- og karsykdommer og ulike former for kreft... Sjansen er stor for å utvikle psykiske lidelser, og jeg selv har fått erfare hvordan en overvektig kropp kan påvirke psyken. Det er MANGE andre sykdommer man kan få som følge av fedme, men jeg har ikke tenkt å ramse opp alle. Det verste er at dette i svært mange tilfeller er sykdommer som er selvpåført som følge av en dårlig livsstil. 


Et bilde som har brent seg fast på netthinnen min. Ser dette riktig eller bra ut? Nei....

Etter å ha lest meg litt opp på temaet fedme har jeg ikke sett tilbake på min tidligere livsstil. Har innsett at vekten må bort, at jeg kan ikke gå her med flere titalls kilo overvekt og tro at det er greit. For det er ikke greit. Kroppen min tåler det ikke, og jeg kommer til å få lide for det etterhvert som årene går. En dag kan det hende fedmen tar livet av meg. Og da er det helt og holdent min egen feil, som ikke tok tak i det tidligere. Jeg har ikke taklet hverdagen godt som overvektig. Hverdagen ble enda verre når jeg entret klasse 1 fedme. Høy hvilepuls, blir fort sliten, får vondt i beina og klarer knapt gå av å gå mer enn 10000 skritt. Må anstrenge meg for å gå lette turer. Det er ikke slik det skal være. Nå er det heldigvis litt historie, for formen min har kommet seg mye på kort tid, etter at jeg tok grep for en god del uker siden. Vekten går nedover og livsgleden går oppover. 

Det er klart at de rundt deg har et problem med overvekten din. De ønsker jo ikke at du skal ødelegge deg selv. De ønsker ikke at du sakte men sikkert skal ta livet av deg. At du er mobil, lever et fint liv og diverse er helt greit det. Men om vekten fortsetter oppover og du rett og slett bare gir faen, så vil ikke livet være så fint en dag. Du vil heller ikke være mobil. Det er en grunn til at de som er med på My 600 lb Life er der. Det er fordi de har sagt det du indikerer - at det er ikke noe problem NÅ, og man har nok såpass kontroll at man ikke lar det gå for langt. At om man veier 150 kg, så er det jo bra at man ikke veier 200 kg. Så veier man plutselig 200 kg, da er det plutselig bare bra man ikke veier 250 kg. Slik fortsetter det. Man mister selvinnsikten, glemmer å se på seg selv, hva man spiser og hvor mye aktivitet man er i. Man lar seg forfalle. Man bryr seg ikke om seg selv. 

Jeg hater fedme. Jeg syns det er forferdelig. Jeg hater hvor mye overvekten har ødelagt for meg i alle disse årene. Jeg hater hvor mye jeg har hatet meg selv, for pga det enorme selvhatet har jeg ikke klart å hjelpe meg selv. I stedet har jeg spist følelsene mine, og dermed bærer jeg de på utsiden av kroppen. Nå er de på vei bort. Et slag i trynet på idioten i meg som ga faen og bare spiste og spiste og trodde det var greit. For det er ikke greit! Det er ikke greit å ødelegge seg selv slik! Jeg syns også det er forferdelig trist at det er SÅ mange som lever med sykelig overvekt, og som nekter å se hvor mye det ødelegger. Jeg tror ikke folk ser alvoret i overvekt. Det må jo være derfor ingen går ned i vekt?

Jeg kjenner mange som er overvektige. At de ikke ønsker å gå ned i vekt får så være. Jeg kan ikke tvinge noen til å gå ned i vekt, og jeg kan ikke motivere eller inspirere noen som ikke vil la seg motivere eller inspirere. Det går ikke an å endre en holdning når den først er satt, med mindre vedkommende selv ønsker å endre den. Men jeg tror mange tar på seg skylapper og ikke ønsker å se konsekvensene av handlingene sine. Og det er jo langt utenfor komfortsona å plutselig skulle begynne å f.eks trene, gå tur, spise sunnere og spise mindre. De fleste trives innad komfortsonen. Det er en fæl uvane å bare sitte fast i komfortsonen, for det får mer konsekvenser enn man tror. 

Man velger sine kamper sies det. Men dette er en fordømt dum kamp å velge. Jeg tror ikke man skjønner hva man går til. Det samme gjelder de som røyker og drikker store mengder alkohol altfor ofte. Er det dårlig selvinnsikt, mangel på refleksjon, ignoranse eller latskap som gjør at man ikke klarer å legge av? Eller er det bare avhengighet alene? Jeg indikerer ikke noe altså, jeg bare spør. Og jeg vet sånn halvveis svaret. Alt er individuelt. Alle har sine grunner. Noen får utdelt feil kort i livet og går den veien de tror er riktig, men går seg vill. Alle har sin måte å takle vonde følelser på. Noen skader seg, noen setter skudd, noen drikker seg full og noen spiser. Så ja, det skal ikke være enkelt å leve. 

For en wall of tekst! Men du vekket engasjement i meg ts, så da måtte jeg bare dele det. Lang historie gjort kort; har vært/er foreløpig fortsatt "sykelig overvektig" (hermetegn pga jeg per fagspråk ikke nødvendigvis defineres som sykelig, mer alvorlig), er på vei nedover, trives veldig med det og har IKKE tenkt å se meg tilbake. Jeg har fått min reality check! 

Endret 14. mai 2019 av Mehr

[AnonymBruker]

La meg gjette - du er ung? Tanten min har alltid vært veldig overvektig. Og vi rundt henne sa alltid "se så sprek hun er som danser og ler og lever livet, det kan ikke være så ille". Nå er hun snart 50, fullstendig immobil, masse ulike sykdommer, ønsker slankeoperasjon men helsen hennes er ikke sterk nok til å overleve dette. Vi tenker at hun kommer til å dø før besteforeldrene mine i 80-årene. 

Anonymkode: 70507...59a

[Miramira95]

Så lenge du har det bra, og du gjør det du vil gjøre - da ser jeg ingen problem med det. Selv er jeg også stor, men de rundt meg som påpeker det, får gjerne høre det. Det er mitt liv og mine valg, tross alt. 

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eksen min hadde BMI på over 47.

Til han døde av det.

Anonymkode: ee69f...1f6

Dette var da veldig kortfattet. Det er neppe så svart hvitt.

[AnonymBruker]

- Du vil ikke høre sannheten du

- Du vil høre at du er frisk og stor

- nei...

- sannheten kan ikke forandres

- å være overvektig er skadelig på lang eller kort sikt... Jeg forstår det er plagsomt med alle komentarene ifra andre. De kan passe på seg selv... De er glad i deg, men da må de ikke presse deg heller... Du må selv finne ut av dette og ingen andrr kan finne ut hva du trenger og ønsker. Det er du selv...

Anbefaler boken: 

"Bli best med mental trening"
- Av Erik Bernard Larsen 

Jeg vle ett nytt menneske etter å ha lest den boken. Det er i hode alt egentlig foregår ... Ditt liv, dine ønsker, dine valg....

Anonymkode: c4eab...60b

[AnonymBruker]

Kan man være så snill å slutte å prøve å normalisere sykelig overvekt... TS ønsker bekreftelse på at hennes livsstil er OK, at det er hennes liv, at ingen bør legge seg oppi hvordan hun velger å leve det.

Overspising er en spiseforstyrrelse på lik linje med anoreksi. Matavhengigheten er ikke så ulik alkoholavhengigheten.

Ja, TS, selvfølgelig er det ditt liv, og jeg skjønner at det er ubehagelig å bli pirket på. Alle ville syntes det samme. Men at jeg skal skrive: "Så fint at du lever godt med å være sykelig overvektig! Sterkt! Vær deg selv, vær tro mot deg selv og dine ønsker, ikke la deg påvirke av kommentarene du får!"

Nei. Det skriver jeg bare ikke. Jeg er enig i at vi mennesker må bli flinkere til å tenke oss om før vi peker på hverandres utfordringer og uttaler oss i hytt og gevær på andres vegne. Men i stedet for å søke fellesskap med andre overvektige som trives godt i sin matavhengighet, kan du ikke heller søke fellesskap med andre overvektige som ønsker å leve et sunt liv? Som streber etter å jobbe med følelsene sine i stedet for å "spise dem bort"?

Anonymkode: e8bea...a08

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Hvordan har dere det, og hvordan takler dere hverdagen?

For meg er det overraskende greit å være meg selv, med unntak av de rundt meg. Det virker som om de rundt meg har et større problem med fedmen min enn det jeg har. Jeg er mobil og klarer det jeg selv ønsker, finner meg fine klær og lever et helt fint liv - likevel må jeg til stadig het høre ting som "burde du spise det der?", "du burde trene litt oftere" og annet jammer. Ærlig talt så føler jeg på meg at all denne masingen virker mot sin hensikt - at jeg ikke får noe lyst til å gå ned noe som helst og at folk blander seg inn i ting de ikke har noe med! Er jeg den eneste som føler det slik? (Dette gjelder ikke deg som har bmi på 27 eller veier ti kilo for mye).

Anonymkode: e5155...d48

Hvor gammel er du og hva er BMIen din?

Jeg er 35 år og BMIen er ca 35. Jeg har det ikke bra med det. Men, jeg har tatt tak og gått ned fra 40 i BMI, og skal bare fortsette. Da jeg var litt yngre brydde jeg meg ikke så mye, og ble bare større og større som resultat av det. Til det sa helt stopp og jeg innså at jeg måtte gjøre endringer i livet mitt. Man blir så vant til alle ulempene med å være stor at man ikke helt legger merke til det lenger. Men jeg er så lei av å være sliten, sove dårlig, ikke ha energi, isolere meg pga dårlig selvtillit, ha høy puls, ikke passe klærne jeg ønsker å gå i osv. Jeg vil ha det bedre på alle plan, og vektnedgang er det beste jeg kan gjøre for meg selv. 

Hvis du er yngre enn meg kan det jo hende du blir lei etter hvert du og. 

Ang kommentarer får jeg ikke det, ingen som blander seg i det. Har dog fått noen kommentarer på at jeg har gått ned i vekt og det har bare vært hyggelig. Syns det er ufint av de som gir deg sånne kommentarer som du skriver her. 

Anonymkode: 436a9...483

[DavinaWin]

Har vel strengt tatt ikke noe i denne tråden å gjøre da jeg ikke er overvektig, men overskriften gjorde meg nysgjerrig. Jeg tror ikke det er farlig med overvekt til en viss grad. Noen ekstra kilo skader ikke. Når man derimot er såpass tung at man havner i kategorien sykelig fedme, da er det ikke lenger sunt. Skadelig for hjerte, lunger, knær, og i faresonen for en rekke livsstilssykdommer. MEN, og dette er viktig, alle fortjener å ha det bra med seg selv. Så at du er fornøyd med den du er er fantastisk. Dessuten synes jeg det er en uting at folk skal bry seg med hva du spiser eller hvor mye du trener. Det er en personlig ting som er helt opp til deg selv. Synes generelt det er ufint når folk kommenterer matvalg og/eller trening. Det kan føre til unødvendig kroppspress og negativt forhold til mat. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

La meg gjette - du er ung?

22 år.

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor gammel er du og hva er BMIen din?

Min BMI er 48.

Anonymkode: e5155...d48

[_Pixiedust_]

Du er 22 ja, og har tydelig ikke begynt å tenke særlig konsekvenser enda. 

Konsekvensene er at du kommer til å få livsstilssykdommer, kommer godt mulig til å slite med å få barn hvis det er et ønske og i så fall hvis du blir gravid så er det et høyrisikosvangerskap, og dessuten, hvordan skal du klare å løpe etter barna dine når de springer i full fart ut mot bilveien? For ikke å snakke om at du sannsynligvis blir å overføre dine syke vaner på barnet noe som i mine øyne er omsorgssvikt. Du kommer til å få smerter i ledd og du kommer til å merke så mange begrensninger at det vil gå ut over psyken din etter hvert. Dessuten vil du sannsynligvis fortsette å legge på deg så det blir enda verre. Til slutt vil du sannsynligvis dø alt for tidlig. 

Er det dette du vil? 

[AnonymBruker]

Jeg skjønner jo veldig godt at familien din er bekymret. Hadde du vært min datter, hadde jeg vært svært bekymret for deg. Ikke for hvordan helsen din er akkurat i dag, da du er så ung. Men for hvordan den er om 5 år, 10 år osv. 

Jeg er selv overvektig, og har bmi på 36. Jeg er i 40 årene, og har blitt overvektig grunnet sykdom og medisiner. Hjelper jo ikke at jeg gikk fra og trene 15 timer i uken, og kunne kose meg med mat, og fortsatt være slank. Så ble jeg syk, kunne ikke trene noe, og fikk medisiner som ikke hjelper på. Jeg er virkelig ikke fornøyd. Og prøver nå og gå ned i vekt. Jeg bruker str. 44 i klær, og synes egentlig det er rart, når jeg har så høy bmi. Skulle jo tro jeg måtte bruke større klær.

Anonymkode: ba9f0...535

[AnonymBruker]

10 timer siden, Mehr skrev:

 

Et sterkt innlegg. Det bildet gjør også inntrykk på meg. Det stakkars skjelettet! Det gir en god illustrasjon av hvor naturstridig og abnormalt sykelig overvekt er. 

Anonymkode: 70507...59a

[Jadzia]

Jeg hadde bmi på 46, gikk ned til en bmi på 28, gikk opp igjen til 42 etter to svangerskap, og her står jeg fast. Jeg trodde jeg hadde det greit da jeg hadde bmi på 46, men sannheten var en annen. Alt var tungt, det var tungt å gå et kvartal fra bilparkeringen og hjem feks. Helt utrolig når jeg ser på det i dag. Med en bmi på 28, funka kroppen greit. Jeg har muskel og skjelettplager som har vært med meg fra barndommen, og de var faktisk bedre på den vekta der. Nå som jeg er oppe i 42, så kjenner jeg på mye av det samme som forrige gang den var så høy. Alt er tungt og slitsomt, beina er tunge og vonde. Muskel og skjelettplagene har økt veldig! Jeg er mye slappere og trøttere enn tidligere og. Men heldigvis så klarer jeg å gå mer enn forrige gang, kondisjonen er med andre ord fremdeles bedre... Sier fremdeles, for muskel og skjelettplagene gjør det vondt for meg å gå over lengre strekninger, så det er vanskelig å vedlikeholde den. Jeg spiser for det meste sunn mat i greie porsjoner, men det gir ingen utslag på vekta. Jeg savner å være slankere enn jeg er nå. Savner å ha energien til å løpe opp ei trapp eller gå en times tur om dagen. 

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Et sterkt innlegg. Det bildet gjør også inntrykk på meg. Det stakkars skjelettet! Det gir en god illustrasjon av hvor naturstridig og abnormalt sykelig overvekt er. 

Anonymkode: 70507...59a

Dette må være et bilde av noen i 250-300 kilosklassen. Det er en stor forskjell på det og å veie 130. 

Anonymkode: 9e46a...9f4

[AnonymBruker]

10 timer siden, Miramira95 skrev:

Så lenge du har det bra, og du gjør det du vil gjøre - da ser jeg ingen problem med det. Selv er jeg også stor, men de rundt meg som påpeker det, får gjerne høre det. Det er mitt liv og mine valg, tross alt. 

Dette var da veldig kortfattet. Det er neppe så svart hvitt.

Du er klar over at sykelig overvekt forkorter livet dramatisk? Eksen min ble bare 49 år.

Anonymkode: ee69f...1f6

[AnonymBruker]

Jeg lever overraskende godt med sykelig overvekt, men så har jeg alltid vært veldig aktiv så kjenner meg lite igjen beskrivelsen andre forteller om sin overvekt.   Jeg er 42 år og BMI på 39,3.  Jeg kjenner ikke på noen fysiske plager, og har nok med energi.  Jeg trener 3-4 ganger i uka.  Jeg er medlem på et crossfitsenter og føler jeg er like sprek som de andre som er vesentlig lettere enn meg og som jeg trener med.  Jeg kan gå  både lange turer og toppturer.  Syns det er mer problematisk å finne klær pga høyden min (jeg er lav) enn det er pga vekten.  Opplever ikke at andre rundt meg kommenterer vekta mi. 

Men samtidig skjønner jo jeg at for helsa sin del og fordi jeg vil leve lengst mulig at jeg må ned i vekt så har lenge nå gått sakte nedover i vekt. 

Anonymkode: d8dc0...cf8

[AnonymBruker]

Hadde BMI på 47,2. Jeg trodde jeg hadde det bra som overvektig helt til jeg gikk ned i vekt og la tydelig merke til alle plagene jeg hadde. Det er IKKE bra å være overvektig! 

Anonymkode: 78003...29f

[AnonymBruker]

På mitt største var min bmi 29! Der har jeg vært 2 ganger i mitt liv og kommer nok dit igjen, siden jeg er en jojo slanker. 

Nå er bmi på 24 og jeg jobber meg nedover

Anonymkode: cdd94...823