Farfar kom ikke pga lesbisk bryllup.

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Får vente til en voksen person svarer.

Anonymkode: 628ce...0e1

Jeg er voksen, godt voksen. Jeg lurer også på hvordan du kan trekke paralleller her. Må si meg enig med den personen du kaller umoden. 

Anonymkode: 3f097...b0e

[AnonymBruker]

Det står jo ingenting om at farfar er svært kristen, eller urgammel og oppvokst på en tid hvor homofili generelt var ansett for noe ugreit. Og hadde det egentlig vært greit uansett? Min egen farfar var født i 1914 og et av hans og farmors beste vennepar besto av et homsepar, hvor farfar hadde kjent den ene siden de gikk på videregående skole på begynnelsen av 30-tallet. Alle var ikke uopplyste duster back in the day.. Farfars brev (i artikkelen) dreier seg slik jeg ser det, utelukkende om fordommer og manglende respekt for andres livsvalg. 

Anonymkode: ff699...2f6

[Carrot]

Jeg tenker at toleranse og inkludering går begge veier og her har farfar tatt et valg som er helt opp til han å ta selv om det nok er vondt for "hanne" og hennes partner, og sikkert også gjør at familien ellers får utfordringer i forhold til dette, dog mener jeg at farfar gjerne må få ha sin mening for egen del og at "hanne" og partneren må finne en måte å ikke la det legge en demper på deres glede. Hvis man forventer at andre skal akseptere en som man er må man også evne akseptere at andre ikke er lik en selv. Og farfar er ærlig, det må han få lov å være. 
Personlig hadde jeg nok tatt meg en samtale med farfar og forklart at kjærlighet og omsorg for hverandre er viktigere enn kjønnet på partneren sin, hudfargen, trosretningen osv osv osv og at jeg fortsatt er like glad i han som farfar, at jeg håper han kan ha et åpent hjerte tross alt men jeg hadde også akseptert at jeg ikke kan forvente hans støtte dersom han ikke ønsket være der.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Carrot skrev:

Personlig hadde jeg nok tatt meg en samtale med farfar og forklart at kjærlighet og omsorg for hverandre er viktigere enn kjønnet på partneren sin, hudfargen, trosretningen osv osv osv og at jeg fortsatt er like glad i han som farfar, at jeg håper han kan ha et åpent hjerte tross alt men jeg hadde også akseptert at jeg ikke kan forvente hans støtte dersom han ikke ønsket være der.

Dette dynes jeg er fint sagt og jeg er helt enig. Det er uendelig mye bedre enn å respondere aggressivt.

Anonymkode: 641c4...15c

[Clefable]

Jeg hadde kuttet ut denne mannen om han gjorde noe sånt mot meg eller andre i min familie. 

[Ella Ellefantella]

Jeg er enig med alt @Ullvott skriver.

Pluss at jeg er den litt hissige typen, så hadde nok fortalt farfar hvor skapet skulle stå og hva jeg mente om meningene hans. At jeg forstod at han har vokst opp i en annen tid, men at jeg tross alt er barnebarnet hans og at jeg er kjempesåret og skuffet for at han setter fordommer foran kjærligheten til meg. At han mister min kjærlighet når han tar det sånn og at hvis han ikke tenker seg om, så vil jeg aldri se han mer. Hadde også sagt at jeg håper fordommene hans døde med hans generasjon (det pleide jeg faktisk å si til min rasistiske mormor, som jeg var veldig glad i og hadde et godt forhold til).

Hvordan skal man kunne ha et forhold til et familiemedlem som skammer seg over hvem du er???

Nei, jeg hadde ansett meg som farfar-løs!

[Chiyo]

Edit:

Slettet fordi jeg postet i feil tråd. Jeg skjønte ikke hvor den nyeste posten min om The Sims 4 var blitt av! 😝

Endret 18. mai 2019 av Chiyo

[AnonymBruker]

Kjenner en som stod frem som homofil da han fant seg kjæreste i voksen alder. Bestefaren låste seg inne på rommet sitt når de kom på besøk. De bare flira av han og lot han være i fred, 

Anonymkode: d9005...417

[miss spjåk]

På 14.5.2019 den 16.55, AnonymBruker skrev:

Det er en misforstått oppfatning at man må tolerere andres intoleranse. Da kan man like gjerne tolerere rasisme (vi må jo respektere at de er rasister, de kan jo ikke noe for at de ER sånn) osv. 

Når det er sagt, så vet jeg ikke hvordan jeg hadde reagert som barnebarn. Han er jo tydeligvis glad i henne og ønsker henne lykke til, selv om han er preget av gammeldagse holdninger. Jeg ville nok kanskje latt det fare, som i «han vet ikke bedre», og håpet at han etter hvert ville endre mening. Hvem vet, mulig han ser annerledes på det når han får treffe på den nye ektefellen?

Anonymkode: 68fb8...2b3

Om man skal "omvende" motparten lønner det seg ofte å være tolerant for enkeltes intoleranse. I møte med en rasist f.eks kommer man ingen vei med å stå hardt mot hardt, man må sette seg inn i den andres perspektiv. Det gikk en god dokumentar forleden om en farget fyr som ble godt kjent med et Klu Klux Klan medlem (ja de finnes ennå..). I dokumentaren satt en gjeng høyreekstreme sammen med denne fyren og han lyttet til drittsnakket uten å komme med motargumenter. Istedetfor å prøve å overbevise denne kunnskapsløse gjengen om at de tok feil delte han av seg selv og sitt liv. Sakte men sikkert fant han tonen med dette KKK medlemmet fordi de var veldig musikalske begge to. De ble kjent og fordommene forsvant. KKK medlemmet meldte seg ut og de to er gode venner idag. Solskinnshistorie ja, men jeg har mer tro på å motbevise folks fordommer enn å prøve å belære. Ofte virker det som om folk står enda steilere på holdningene om de blir konfrontert med dem. 

Hadde gjort som deg, tatt med kjæresten i familiemiddag der bestefaren ikke kunne diktere hvem som kunne komme. Og latt ham få muligheten til å få et inntrykk av kjæresten. Og sagt til ham at jeg forstår du synes det er feil å gifte seg med samme kjønn, men du kan behandle henne med respekt likevel uavhengig om vi er gift. Det at bestefaren faktisk skriver et slikt brev er en åpning tenker jeg. Hadde han vært helt lost case hadde han ikke tatt seg bryet med å skrive brevet engang. Tenker jeg da. 

[miss spjåk]

På 14.5.2019 den 17.24, AnonymBruker skrev:

Det er trist når man har hatt et godt forhold til noen et helt liv så innser man tilslutt at de er overfladiske drittsekker. Det farfaren skrev var både manipulerende og truende. Det han skriver kan egentlig bare oppsummeres med at enten så er du som jeg vil eller så er du dårlig. 

Han var tydeligvis ikke mer glad i henne at han ikke kunne svelge sin egen stolthet for èn dag og glede noen han angivelig var glad i.

Anonymkode: 654bb...c9d

men i den generasjonen finner man mange som vet lite om homofili og lesbiske. Det betyr ikke at man er en overfladisk drittsekk. Kanskje bestefaren er oppdratt kristen, eller han tror homofili er noe man velger, ikke noe man er født med. Jeg vil heller kalle ham uvitende. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde heller ikke kommet. 😎

Anonymkode: f6b62...5f9

[Kjetil E]

På 14.5.2019 den 16.24, AnonymBruker skrev:

Jeg håper at andre familiemedlemmer er på hennes side, og at de gjør så godt de kan med å opplyse farfar. Greit at han er av en tidligere generasjon, men gamle hunder kan lære nye triks.

Også håper jeg bruden har en nydelig dag, selv om farfar ikke er der  

Anonymkode: 2cda3...6f4

Hva med og faktisk respektere at ikke alle har samme syn og oppfatning. Er så lei av at så veldig mange forventer at alle og enhver skal synes lesbisk/homofilt sammliv er greit. 

[AnonymBruker]

På 15.5.2019 den 15.56, Ella Ellefantella skrev:

Jeg er enig med alt @Ullvott skriver.

Pluss at jeg er den litt hissige typen, så hadde nok fortalt farfar hvor skapet skulle stå og hva jeg mente om meningene hans. At jeg forstod at han har vokst opp i en annen tid, men at jeg tross alt er barnebarnet hans og at jeg er kjempesåret og skuffet for at han setter fordommer foran kjærligheten til meg. At han mister min kjærlighet når han tar det sånn og at hvis han ikke tenker seg om, så vil jeg aldri se han mer. Hadde også sagt at jeg håper fordommene hans døde med hans generasjon (det pleide jeg faktisk å si til min rasistiske mormor, som jeg var veldig glad i og hadde et godt forhold til).

Hvordan skal man kunne ha et forhold til et familiemedlem som skammer seg over hvem du er???

Nei, jeg hadde ansett meg som farfar-løs!

Det er ikke "fordommer". Vi mennesker har bare bestemt underveis at ekteskap mellom homofile og lesbiske er ok. Det er ikke sikkert dette passer for alle, og det må en respektere.

Anonymkode: f14b4...703

[AnonymBruker]

4 timer siden, Kjetil E skrev:

Hva med og faktisk respektere at ikke alle har samme syn og oppfatning. Er så lei av at så veldig mange forventer at alle og enhver skal synes lesbisk/homofilt sammliv er greit. 

Enig. Jeg respekterer det jeg vil og ikke nødvendigvis det andre mener jeg skal respektere.

Anonymkode: f14b4...703

[AnonymBruker]

Jeg hadde heller aldri gått i bryllup hvis det var mellom 2 homofile. 
Men jeg hadde ikke hatt behov for å begrunne det, hadde bare takket nei. Om de spurte, ville jeg bare sagt at jeg ikke ønsker kommentere det. Det er mitt valg.

Ikke det at jeg så enormt imot å gå i et slikt bryllup pga av det var 2 slike, men da mener jeg alle hadde tolket at det var pga det, og da var det greit at jeg sa nei. Altså jeg er glad hver gang jeg slipper gå i et bryllup uansett, fordi jeg hater slike opplegg. Men det er jo mye vanskeligere å si nei til et vanlig heterobryllup, for da blir du mer svar skyldig.
Håper nesten noen i familen blir homofile før de gifter seg, og at det blir et slikt bryllup. Da blir det lett å si nei, fordi alle vil "skjønne" hvorfor, selv om bare jeg vet at jeg sa nei fordi jeg misliker gå i brylluper generelt.

Anonymkode: bcbbd...d4c

[AnonymBruker]

Har ingenting til overs for denne kvinnen som deler private brev i offentligheten. Kaktus.

Anonymkode: 57123...c4b

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde heller aldri gått i bryllup hvis det var mellom 2 homofile. 
Men jeg hadde ikke hatt behov for å begrunne det, hadde bare takket nei. Om de spurte, ville jeg bare sagt at jeg ikke ønsker kommentere det. Det er mitt valg.

Ikke det at jeg så enormt imot å gå i et slikt bryllup pga av det var 2 slike, men da mener jeg alle hadde tolket at det var pga det, og da var det greit at jeg sa nei. Altså jeg er glad hver gang jeg slipper gå i et bryllup uansett, fordi jeg hater slike opplegg. Men det er jo mye vanskeligere å si nei til et vanlig heterobryllup, for da blir du mer svar skyldig.
Håper nesten noen i familen blir homofile før de gifter seg, og at det blir et slikt bryllup. Da blir det lett å si nei, fordi alle vil "skjønne" hvorfor, selv om bare jeg vet at jeg sa nei fordi jeg misliker gå i brylluper generelt.

Anonymkode: bcbbd...d4c

Hvis du har homofile i familien, så blir du nok invitert i fremtidige bryllup fordi de ikke liker deg. 😤

Anonymkode: ae1c9...ffd

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke brydd meg. De er oppvokst i en annen tid og det må man ta hensyn til. Hadde det vært et ungt familiemedlem er saken helt annerledes.

Eldre kan også endre mening men de trenger mer tid. Vi har et eldre familiemedlem som var veldig negativ til at et yngre familiemedlem giftet seg med en muslimsk mann. Hun ville heller ikke komme i bryllupet. Etterhvert traff hun mannen og er nå på riktig så god bølgelengde. Hun er fortsatt negativ til muslimer men mener selvfølgelig at den unge mannen er et hederlig unntak fra alle de andre.

Anonymkode: 1b37e...efb

[Olsen]

Her har farfaren tatt seg bryet med å svare skriftlig på en invitasjon. Så blir det han har skrevet lagt ut til allmenn beskuelse fordi det er et svar brudene ikke liker. Jeg skulle ønske at rausheten også kunne gjelde bestefaren. Og jeg synes det kunne blitt tatt hensyn til at han har skrevet det som en privat informasjon til sitt barnebarn.

Optimalt skulle han ha bejublet dette giftermålet. Der er han altså ikke nå, men han kunne ha kommet til en større aksept, kanskje.

Ved å legge ut et brev slik det har blitt gjort her, øker det ikke akkurat sjansene for tilnærming/aksept fra noen av de involverte.

Det er mye vi ikke vet; hvor fort har dette gått, hvor lenge har bestefar visst at barnebarnet liker jenter og ikke gutter? Og mange andre omstendigheter vi ikke vet noe om.

 

[Gjest Blondie65]

Jeg tenker at det er mange måter å formulere seg på. Jeg synes farfar kunne valgt å gi avslag på invitasjonen uten å invitere sitt barnebarn til å bli heterofil eller undertrykke sin legning for å bli akseptert. 

Man må ikke alltid utbasunere sin misnøye med noen i enhver sammenheng. Jeg har som prinsipp at folk skal få tro og være hva de vil uten at jeg nødvendigvis ubedt utbasunerer mitt syn på saken. Dette burde farfar i denne historien etterstrebe også.

Forøvrig mener jeg at man ikke kan la vrangforestillinger basert på misforståtte tekster fra en 2000 år gammel bok styre livet sitt i 2019. Jeg ser forøvrig at homofobene ofte unnskyldes med at de er av en annen generasjon. Jeg ser også ofte at de tenker mye på hvor ekkelt sex mellom homofile er. Ingen av delene holder, da det heldigvis finnes svært mange oppegående også i besteforeldre generasjonen. Og jeg mener at hvis en skal tenke på hva som foregår på folks soverom hver gang man ser en person foran seg så får man mange bilder i hodet som ikke akkurat er egnet for kirken. Slutt med dyneløftingen - det er usunt.