Jeg hadde glemt å bekymre meg!

[AnonymBruker]

Jeg som bekymrer meg for alt. Alltid. Jeg som ikke trodde livet mitt skulle ordne seg. Nå hadde jeg endelig ordna opp i ting! Livet har falt på plass. Stabilt forhold med en mann jeg elsker. Jeg har jobbet så mye for å få livet på stell og endelig skulle det skje, men så må vi gjennom masse dritt og  får beskjed om at vi kanskje ikke kanbli foreldre. Hvorfor kunne det ikke gått min vei for bare en eneste jævla gang i mitt liv? 

Det føles så urettferdig. Jeg er så klar for å bli mamma. Jeg har sett for meg resten av livet mitt sammen med en familie på minst 4. Hva faen skal jeg finne på nå? Bytte ut mannen? Donor? Adopsjon? 

Hvorfor kan vi ikke bare pule som alle andre og bli gravide? Dumme drittfolk blir gravide på fylla, mens jeg som har gjort "alt rett" kan ikke få! Jeg er så forbanna drittlei. Jeg var ikke klar for denne nedturen. De andre nedturene har jeg tatt, jeg har jobbet og kjempet. Og klart. Men denne var jeg ikke forberedt på, og jeg vet ikke om jeg orker mer jobbing for ting som egentlig burde gå av seg selv. 

Jeg er lei av nedturer. Ja, jeg er lei meg.Ja, jeg syns synd på meg selv. Ja, jeg vet at det kunne vært verre. Ja, jeg har hørt om andre som får barn med prøverør. Jeg vet at å få barn ikke er en selvfølge, men.. Noe kunne vel bare ordnet seg for meg også uten så jævla mye styr!!!? 

Jeg bare.. Hva skal jeg gjøre med livet mitt nå? Selge huset? Slutte og gå på jobb? Reise jorda rundt? Drikke vin hver dag? Spise sjokolade her dag og dø av fedme? Det er liksom ingenting som betyr noe lenger. Hvorfor skal jeg spise sunt, hvorfor skal jeg ha hus, hvorfor skal jeg ikke være full hver dag, hva skal jeg egentlig  med 150% jobb, hva skal jeg med pengene på kontoen øremerket ulønnet permisjon og barneutstyr? Hvorfor sparer jeg i det hele tatt og hvorfor kjøpte vi bil med god plass til barnevogn i stedet for motorsykkel???? Hva er vitsen med noe? 

Nå er jeg ikke sterk lenger, jeg var ikke forberedt. I mitt hode fantes det ikke en mulighet for at vi ikke skulle ha barn.

Jeg bekymret meg for om vi har penger nok, for hvordan permisjonen skule bli, for om jeg kom til å bli en god mor, for at foreldrene mine ikke skulle rekke å bli kjent med barnebarna sine, for amming, bleier og fødselsdepresjon. At vi ikke skulle kunne få barn, det hadde jeg glemt å bekymre meg for!

Anonymkode: 371f4...d75

[AnonymBruker]

Noen i samme situasjon, samme tanker, råd et eller annet? Noen med en mann som har få og døde spermier som har lykkes med å få barn? Noen som har fått barn med donor? 

Anonymkode: 371f4...d75

[Deseo]

Trist å lese om din situasjon og jeg har full forståelse for at du er lei. ❤

Dessverre er du ikke alene om dette. Mange kan av forskjellige årsaker ikke bli gravid eller må gå gjennom den samme prosessen som dere mest sannsynlig må gå gjennom. 

Jeg går gjennom prøverør etter mange års forsøk på å bli gravid. Tung prosess både fysisk å psykisk, men ønsker om å bli mor er sterkt og det motiverer. 

Kan ikke sette meg i samme bås som deg og kan ikke snakke av erfaring, men har en venninne som har en mann som er ufrivillig steril. De går gjennom prøverør med donor og begge gleder seg utrolig mye. 

Hadde jeg vært i samme situasjon hadde jeg nok ikke gitt opp alt det du har jobbet hardt for å oppnå og heller prøve å se etter løsninger som for eksempel donor/adopsjon/foster. Når det gjelder alle tre alternativene så må selvsagt dere begge være 100% inn for det og jeg er sikker på at dere vil elske barnet uavhengig av hvordan det kom til deres liv. 

Håper dere finner ut av det og ønsker deg masse lykke til ❤

[AnonymBruker]

Hell i uhell, er at dersom problemet er få sædceller hos mannen, så er dette ofte mindre komplekst å finne en løsning på, enn om «feilen» hadde vært hos deg. 

Ved icsi-metoden f.eks (metode innenfor ivf) så plukkes de beste sædcellene ut, og sprøytes inn i egget. Er dette vurdert som en mulighet før sæddonasjon? 

Å få høre at løsningen er prøverør er sykt nedtur med det samme, men etterhvert blir man vandt med tanken og går gjennom en lærerik og spennende prosess. Vitenskapen er fantastisk. Lykke til! Ikke mist håpet på å bli mamma allerede. 🤗

Anonymkode: 0e994...17f

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hell i uhell, er at dersom problemet er få sædceller hos mannen, så er dette ofte mindre komplekst å finne en løsning på, enn om «feilen» hadde vært hos deg. 

Ved icsi-metoden f.eks (metode innenfor ivf) så plukkes de beste sædcellene ut, og sprøytes inn i egget. Er dette vurdert som en mulighet før sæddonasjon? 

Å få høre at løsningen er prøverør er sykt nedtur med det samme, men etterhvert blir man vandt med tanken og går gjennom en lærerik og spennende prosess. Vitenskapen er fantastisk. Lykke til! Ikke mist håpet på å bli mamma allerede. 🤗

Anonymkode: 0e994...17f

Mannen har kanskje 0, så er kanskje ingen mulighet med prøverør heller. 

Ellers tusen takk til dere begge. 

Anonymkode: 371f4...d75

[AnonymBruker]

Vi er i samme situasjon, var knust lenge, men nå sitter vi å venter på å ta graviditetstest etter IVF med donor. Så ikke bekymre deg/dere for mye, det løser seg alltid. Vet det kan føles som om at det er et stort sort hull akkurat nå, men. 

Anonymkode: 4364c...00a

[Amistad]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mannen har kanskje 0, så er kanskje ingen mulighet med prøverør heller. 

Ellers tusen takk til dere begge. 

Anonymkode: 371f4...d75

https://colosseummann.no/andrologi/. søk også litt på dr purvis 

Jeg er ganske sikker på at dere fint klarer å overvinne dette også  det er utrolig hva man får til i disse dager skjønner du

og nei det trenger ikke koste mye heller.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi er i samme situasjon, var knust lenge, men nå sitter vi å venter på å ta graviditetstest etter IVF med donor. Så ikke bekymre deg/dere for mye, det løser seg alltid. Vet det kan føles som om at det er et stort sort hull akkurat nå, men. 

Anonymkode: 4364c...00a

Å så spennende! 🧡

Gjør du det på offentlig sykehus? Var det lang ventetid? Kan du fortelle mer? 

Anonymkode: 371f4...d75

[AnonymBruker]

Jeg gjør det privat, kan gjøre det offentlig på Riksen, men jeg bor så langt nord at vi heller valgte privat. Veldig fornøyd De fleste private klinikker kan vel skaffe donorsæd, tror jeg. Det beste med privat er ingen ventetid! Så jeg anbefaler deg å kjøre på  Vi fikk velge noe av donor´s "utseende". Like høy som mannen, farge på øyne, hår, hud osv. Så det blir mest mulig likt uansett. Lykke til ❤️ 

Anonymkode: 4364c...00a

[AnonymBruker]

Jeg vil bare skyte inn at ventetiden ved adopsjon er kortere enn på lenge. Hvis dere starter prosessen i dag er det godt mulig dere er foreldre i løpet av 1,5-2 år.  

Anonymkode: 45c76...65e

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gjør det privat, kan gjøre det offentlig på Riksen, men jeg bor så langt nord at vi heller valgte privat. Veldig fornøyd De fleste private klinikker kan vel skaffe donorsæd, tror jeg. Det beste med privat er ingen ventetid! Så jeg anbefaler deg å kjøre på  Vi fikk velge noe av donor´s "utseende". Like høy som mannen, farge på øyne, hår, hud osv. Så det blir mest mulig likt uansett. Lykke til ❤️ 

Anonymkode: 4364c...00a

Må spare penger først for å gjøre det privat. Startet prosessen hos en privatklinikk, men lurer på om vi må ta en evt behandling på offentlig sykehus 😕 og så ville de finne ut årsak til at mannen ikke har sædceller, noe som tar lang tid. Men jeg veg ikke om jeg orker påkjennelsen nå. Jeg var så utrolig klar føles som jeg alt har ventet en evighet. 

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil bare skyte inn at ventetiden ved adopsjon er kortere enn på lenge. Hvis dere starter prosessen i dag er det godt mulig dere er foreldre i løpet av 1,5-2 år.  

Anonymkode: 45c76...65e

Jeg vet ikke om adopsjon er noe for meg. Vil så gjerne være gravid, kjenne spark og alt det. Og at barnet den i det minste er i slekt med en av oss.... Jeg skulle jo ha 2 stykker også 😕

 

Anonymkode: 371f4...d75

[AnonymBruker]

Men hva sa legen? Fikk dere tilbud om behandling? Eller er det nyttesløst?

Anonymkode: e55f5...8b0

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Men hva sa legen? Fikk dere tilbud om behandling? Eller er det nyttesløst?

Anonymkode: e55f5...8b0

Vi venter på at mannrnskal ta ny prøve i juli da har det gått 3 mnd. Og så skal mannen ta blodprøver. Mer vet vi ikke 😕 

Anonymkode: 371f4...d75

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg vet ikke om adopsjon er noe for meg. Vil så gjerne være gravid, kjenne spark og alt det. Og at barnet den i det minste er i slekt med en av oss.... Jeg skulle jo ha 2 stykker også 😕

Anonymkode: 371f4...d75

Nei, det er klart, men ville bare si det siden du nevnte det som en mulighet i HI. Det er mange som tror at adopsjon tar veldig lang tid og er kjempedyrt. 

Men du får jo ikke gått gravid, kjent spark osv. og for mange er det nok en stor sorg. Men selve foreldreskapet føles likt uansett hvordan man får barn. 

Det må kjennes riktig for en selv da og det er lurt å se på alle muligheter. Føler med deg i frustrasjonen. Det er vondt når noe som skulle være enkelt og naturlig viser seg å være stikk motsatt

Anonymkode: 45c76...65e

[AnonymBruker]

Trist å lese om dette  ts. Jeg kjenner selv på en fortvilelse som aldri kjennes ut som den tar slutt, men den handler ikke om graviditet. Kjenner likevel på mye av samme følelsene som deg. Og jeg er enig i deg i mye. Ja, det er jævla dumt at dere som har ting på stell ikke får barn, mens folk totalt uten skikk, utdannelse og jobb får barn i hytt og pine virker det som. Og skattebetalerne betaler for dem....

Nå skal jeg ikke få dette til å handle om meg. 
Men jeg finner ikke min plass i livet. Jeg er livredd for fremtiden, jeg har aldri mestret noe. 

Anonymkode: 12a38...50d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det er klart, men ville bare si det siden du nevnte det som en mulighet i HI. Det er mange som tror at adopsjon tar veldig lang tid og er kjempedyrt. 

Men du får jo ikke gått gravid, kjent spark osv. og for mange er det nok en stor sorg. Men selve foreldreskapet føles likt uansett hvordan man får barn. 

Det må kjennes riktig for en selv da og det er lurt å se på alle muligheter. Føler med deg i frustrasjonen. Det er vondt når noe som skulle være enkelt og naturlig viser seg å være stikk motsatt

Anonymkode: 45c76...65e

Ja beklager, jeg skriver det jeg tenker det og da. Kanskje tenker jeg annerledes senere. Takk for info. 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Trist å lese om dette  ts. Jeg kjenner selv på en fortvilelse som aldri kjennes ut som den tar slutt, men den handler ikke om graviditet. Kjenner likevel på mye av samme følelsene som deg. Og jeg er enig i deg i mye. Ja, det er jævla dumt at dere som har ting på stell ikke får barn, mens folk totalt uten skikk, utdannelse og jobb får barn i hytt og pine virker det som. Og skattebetalerne betaler for dem....

Nå skal jeg ikke få dette til å handle om meg. 
Men jeg finner ikke min plass i livet. Jeg er livredd for fremtiden, jeg har aldri mestret noe. 

Anonymkode: 12a38...50d

Huff det kan ikke være noen god følelse. Vi må kanskje tenke annerledes og  senke kravene? 

 

Anonymkode: 371f4...d75

[AnonymBruker]

Sitter og lurer på hvordan jeg skal komme gjennom dette. Hvorfor kunne det ikke bare ha ordnet seg 😕

 

Anonymkode: 371f4...d75

[AnonymBruker]

Og kan man få søsken med donor? Eller om vi i det hele tatt kan få barn kan man lage 2 liksom? 😕

Anonymkode: 371f4...d75

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja beklager, jeg skriver det jeg tenker det og da. Kanskje tenker jeg annerledes senere. Takk for info. 

Huff det kan ikke være noen god følelse. Vi må kanskje tenke annerledes og  senke kravene? 

 

Anonymkode: 371f4...d75

Veldig kjedelig å senke kravene gang etter gang da, set betyr at man er lavkvalitetsmenneske.. 

Anonymkode: 12a38...50d

[AnonymBruker]

Uffda, forstår godt du er fortvilet og lei deg nå. 

Ville bare si at min bror fikk samme beskjed, NULL liv i svømmerne hans. De forstod det sånn at han i utgangspunktet var steril- og nedturen ble stor. Ca tre måneder etterpå var de på videre utredning/oppfølging. De fant et par sædceller med liv i(!), og det var alt som trengtes. Var visst utrolig sjelden at de ikke kunne finne liv i det hele tatt. De ville riktignok mest sannsynlig aldri blitt gravide naturlig, men hadde gode sjanser med prøverør. På forsøk nummer tre la de inn to egg, og har nå to utrolig flotte tvillinger ❤️ 

Veien har vært tøff, men mye er allerede glemt. 

Stor klem, og lykke til! 

Anonymkode: 30281...7f8