Han sliter med å forplikte og forelske seg. Er håpet ute?

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne og opplever det samme bare at jeg er den usikre. Han liker meg veldig, men jeg er fortsatt litt usikker. Mest fordi jeg trenger tid for å få følelser for noen, dette er bare en del av min personlighet så det eneste han kan gi meg nå er tid. 

 

Vet ikke med han du dater, hva som stopper han.. 

Anonymkode: 743af...d6e

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sånn er jo alle menn, de har ikke følelser sånn som hos damer. De har derimot evnen til å tømme seg i alle de møter. Så jeg ville avsluttet dette. Er synd at menn ikke er i stand til å forelske seg, må være deilig å være så følelseskald! 

Anonymkode: 6c05c...48b

TS her. Det der stemmer overhodet ikke. Jeg ser mange flotte menn som forelsker seg i kvinner og er i bra forhold. Jeg har selv vært i flere forhold med menn som var forelsket i meg. Tror ikke det gir deg noe positivt å tenke så negativt om menn som du gjør.

Anonymkode: 5d05d...162

[AnonymBruker]

dump han

Anonymkode: c2c9a...f25

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Grunnen til at det går til helvete er fordi menn bytter damer som vi damer bytter sokker. Ingen dame er bra nok og hvertfall ikke lenge om gangen. Menn vil tømme se i flest mulig. De vet ikke hva kjærlighet er, bare ereksjon og utløsning når de ser et par pupper, samme hvem det er sine. Litt trist syns jeg. 

Tror ikke på at menn sliter mest med brudd, både jeg og flere andre damer jeg kjenner har vært innlagt på psykiatrisk etter selvmordsforsøk pga kjærlighetssorg og utroskap. Siden menn bytter damer hele tiden så er det ikke lett å stole på noen, siden vi damer blir dumpa likevel. Fører med seg masse kostnader til psykologer etc, så ikke verdt det. Enig med deg der. 

Anonymkode: 6c05c...48b

Har opplevd det totalt motsatte men går ikke rundt å tror at alle damer er slik for det. Jeg overlevde av ren flaks fordi en venn kom innom og fant meg på gulvet etter bruddet med dama jeg trodde jeg kom til å være med livet ut. Så fant jeg ut at hun hadde vært utro med flere menn fordi sex 3 ganger i uka ikke var nok for henne. Hun sa hadde jeg tatt mer initiativ til sex så hadde hun ikke behøvd å få det hos flere. Gud forby at hun kunne sagt at hun ville ha mer sex, eller at hun som regel ikke ville ha sex når jeg var den som prøvde å ta initiativ og kom bestandig med flere unnskyldninger. 

To andre jeg har vært med brukte meg som pengebok og forventet at jeg skulle ta alt av regninger og husleie mens deres penger skulle brukes til noe moro. En av dem sa rett til meg når vi slo opp "hva klager du over, jeg suger det jo nesten hver dag, tror du det er moro for meg? Ville kostet det mer om du hadde måttet kjøpe det, vet du hvor mange menn som flørter med meg på jobb og byen?". Det er forsatt ikke kvinner som er problemet men jeg som hadde så lite selvverdi at jeg godtok å bli brukt fordi jeg tenkte at jeg ikke kunne finne noen som vil være en ordentlig og ærlig partner. Jeg var blindet av at de virket interessert i de tingene mens de egentlig bare var med meg fordi jeg var trygg og de trengte meg i en periode. 

Anonymkode: 39ec1...9c8

[Cbunke90z]

Har egentlig det motsatte problemet, nå som jeg har blitt eldre vet jeg forskjellen på en crush, forelskelse og å elske noen. Men jeg utvikler en crush relativt fort når jeg føler meg trygg på at dama liker meg. Og må bestandig stoppe meg fra å begynne å fantasere om noe forhold fordi det er noe jeg virkelig ønsker meg. Noen som aksepterer at jeg er ødelagt og som skjønner at du skal virkelig må ha gjort noe galt for å skremme meg bort da jeg har sett og opplevd så mye dritt at ingenting overasker meg lengre. 

Har elsket 2 kvinner i mitt liv og må unngå den ene fordi når jeg endelig tror at følelsene er borte så er det nok at jeg ser henne eller har en liten samtale og alt kommer tilbake som jeg følte fra første gang jeg så henne. Trodde aldri på de som sa "jeg så X og bare falt med en gang". Når vi begynte å bli kjent med hverandre prøvde jeg å finne "feil", bare fordi eg var redd for at jeg satt henne på en slags urealistisk pidestall av grunner jeg ikke kunne forklare, men jo mer vi snakket jo mer tenkte jeg "er det virkelig henne jeg har ventet på hele livet? nei skjerp deg du er bare litt betatt du synes bare det er godt å kan snakke så åpent som dere gjør uten å bli dømt for det hun er forsatt for bra for deg" eller "vi har bare mye av de samme interessene og har opplevd mye av den samme mishandling og syke historikk, det betyr ikke at hun er 'the one', noe slik fins ikke". Begynner å nærme seg 10 år, og jeg har virkelig jobbet med å komme meg videre og har hatt følelser for noen andre. Men så sniker det seg inn en tanke når jeg er ekstra alene og ensom "du vet du ville gjort ting anderledes nå som du har skjønt at hun var interessert og at det var din feil at du behandlet henne som en venn. I håpet at hun skulle ta første steg uten å skjønne at ved å bare behandle henne som en venn så følte hun at du friendzonet henne. Kanskje du en dag i framtiden vil få sjansen til å rette opp i den feilen, du må bære være klar når hun er det". 

Iblant ønsker jeg bare at jeg kunne fortalt henne nøyaktig hva jeg har følt for henne siden første dagen jeg møtte henne slik at jeg da kanskje endelig slipper å gå med de følelsene. For så å slette hele samtalen bare slik at hun ikke skal få byrden på seg og bli satt i en vanskelig situasjon. Det vil bare være urettferdig av meg å slippe en slik bombe på henne nå etter alt som har skjedd.

Trodde ganske nylig at jeg kanskje hadde funnet noen i nabo byen, vi snakket i flere timer på facetime hver dag i en måned før vi kunne møtes. Hadde 2 dater som gikk utrolig bra, og så ble det plutselig utrolig vanskelig å finne en ny dato å ha date på. Så sendte hun meg en snap hvor hun var på biltur i retning av byen min og trodde hun kom for å overaske meg. Fikk så fort svar om at hun ville korrigere og at hun bare skulle kjapt på shopping med noen venniner den ettermiddagen men at vi kunne møtes om noen uker. Senere på kvelden sendte hun meg noen naken snapper og prøvde å få igang litt sexting, tils et bilde hvor jeg kunne se bak vinduet og se at det var i byen min. Det viste seg at hun var fortsatt i byen, det var ingen shopping, hun var der for å besøke og ha sex med en annen fyr hun hadde hatt kontakt med. Han hadde blitt kalt inn for å ta et nød skift på kvelden da det var flere som hadde blitt syke, og hun var tydeligvis seksuelt frustrert over at de ikke hadde fått ha sex før han ble kalt inn, så brukte meg som "andre plass". Om jeg skal være brutalt ærlig begynte jeg å gråte da jeg følte at vi hadde start noe som betydde noe for oss begge, men jeg var bare noe hun brukte for å booste egoet sitt.

Endret 27. april 2019 av Cbunke90z

[AnonymBruker]

Jeg var i den situasjonen, jeg gikk. Jeg skulle gått mye før. Vi oppførte oss som kjærester.. Så kom det til ett punkt der han ikke ville binde seg. Han var ikke mentalt klar for det. Jeg venta og venta. Skulle aldri ha gjort det. 

Anonymkode: 2ec44...5c4

[AnonymBruker]

Jeg er også der, har datet snart i 5 mnd. Avsluttet forholdet fordi jeg klarte ikke usikkerheten, men det holdt en dag så var vi «sammen» igjen. Etter det har det endret seg. Han gir mer av seg selv og jeg ser han forsøker å slippe meg inn. 

Anonymkode: 967f7...1bf

[AnonymBruker]

Spørsmålet her er jo om du har tid og tålmodighet til å vente og se ann? Hvis ikke så må du trekke deg tilbake.

For hjelper ikke med ukentlig prat om hvor han står enn og presse på. Da ryker det med en gang.  For  slikt kan ta flere månder eller kanskje år. 

Tok et år før jeg og kjæresten blei sammen. Men fordi han slet med å binde seg,  men jeg hadde tid og tålmodighet. En god kommunikasjon oppi det hele gjorde at jeg syns det var verdt det. Ingen såre toner og tårer løpet av året,  men bare kos og hygge. Jeg var veldig trygg øå ham tross hans usikkerhet.

Venninna mi har nå gått en runde på over to år før hun fikk sin kjæreste. Men den veien var lang og kronglete. Mye tårer og drama. Hjertesorg på det sterkeste.

Du må vite hva du vil og må kunne stå i det. 

Anonymkode: 240c6...014

[AnonymBruker]

Min holdt på sånn også. Vi datet i 7 mnd før vi ble et par offisielt fordi han «ikke var sånn som fikk følelser for noen» og «ikke ville ha forhold». Han oppførte seg som kjæresten min, brydde seg som en kjæreste og vi gjorde kjæresteting

Vi ble sammen men jeg angrer på det. Han har virkelig commitment-issues og jeg merker veldig godt at han ikke syns noe om å måtte tilpasse seg eller ta hensyn. Han er snill og vi har det veldig fint til tider, men han tenker ikke på oss som i et par.

Han prioriterer automatisk kompiser og fritidsaktiviter mye høyere enn oss/meg og når jeg sier fra om at «nå får vi utrolig lite tid sammen de bedre tre ukene» fordi han har lagt planer uten å involvere meg så føler han seg veldig bundet og blir sur

Han er heller ikke vant til å forholde seg til noen på et følelsesmessig plan eller til noen som stiller krav til han. Han oppfatter mange ting som «urettferdig». Jeg har flere forhold bak meg, han har ingen. Dette blir ikke mitt siste. 

Han er vant til ONS og FF som ikke krever noe og som kanskje til og med har vært forelsket i han der han har hatt «overtaket» følelsesmessig og de sannsynligvis har vært redde for å miste han og derfor ikke stilt krav. Jeg kommer til å velge en mann med erfaring fra stabile relasjoner neste gang

Skulle ønske jeg hadde hørt på han når han etter 2 mnd sa at dette aldri kom til å bli et forhold. Hørt på han og gått

Anonymkode: e6df8...f88

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Spørsmålet her er jo om du har tid og tålmodighet til å vente og se ann? Hvis ikke så må du trekke deg tilbake.

For hjelper ikke med ukentlig prat om hvor han står enn og presse på. Da ryker det med en gang.  For  slikt kan ta flere månder eller kanskje år. 

Tok et år før jeg og kjæresten blei sammen. Men fordi han slet med å binde seg,  men jeg hadde tid og tålmodighet. En god kommunikasjon oppi det hele gjorde at jeg syns det var verdt det. Ingen såre toner og tårer løpet av året,  men bare kos og hygge. Jeg var veldig trygg øå ham tross hans usikkerhet.

Venninna mi har nå gått en runde på over to år før hun fikk sin kjæreste. Men den veien var lang og kronglete. Mye tårer og drama. Hjertesorg på det sterkeste.

Du må vite hva du vil og må kunne stå i det. 

Anonymkode: 240c6...014

Takk for råd. Nå er relasjonen vår egentlig avsluttet, i alle fall midlertidig. Jeg sa at jeg på sikt trenger mer, han sa at han ikke klarer å forplikte seg akkurat nå, og mitt forsøk på å finne en løsning lyktes ikke. Jeg kunne kanskje klart å forsøke mer, men nå er det altså han som ikke vil 🙁 Skulle gjerne visst om det var noe jeg kunne gjøre for å få han på andre tanker 💔

Anonymkode: 5d05d...162

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min holdt på sånn også. Vi datet i 7 mnd før vi ble et par offisielt fordi han «ikke var sånn som fikk følelser for noen» og «ikke ville ha forhold». Han oppførte seg som kjæresten min, brydde seg som en kjæreste og vi gjorde kjæresteting

Vi ble sammen men jeg angrer på det. Han har virkelig commitment-issues og jeg merker veldig godt at han ikke syns noe om å måtte tilpasse seg eller ta hensyn. Han er snill og vi har det veldig fint til tider, men han tenker ikke på oss som i et par.

Han prioriterer automatisk kompiser og fritidsaktiviter mye høyere enn oss/meg og når jeg sier fra om at «nå får vi utrolig lite tid sammen de bedre tre ukene» fordi han har lagt planer uten å involvere meg så føler han seg veldig bundet og blir sur

Han er heller ikke vant til å forholde seg til noen på et følelsesmessig plan eller til noen som stiller krav til han. Han oppfatter mange ting som «urettferdig». Jeg har flere forhold bak meg, han har ingen. Dette blir ikke mitt siste. 

Han er vant til ONS og FF som ikke krever noe og som kanskje til og med har vært forelsket i han der han har hatt «overtaket» følelsesmessig og de sannsynligvis har vært redde for å miste han og derfor ikke stilt krav. Jeg kommer til å velge en mann med erfaring fra stabile relasjoner neste gang

Skulle ønske jeg hadde hørt på han når han etter 2 mnd sa at dette aldri kom til å bli et forhold. Hørt på han og gått

Anonymkode: e6df8...f88

Det høres tungt ut. Føler med deg!💛 Har du snakket med ham om hvordan du føler det? Daten min har vært i et langt forhold, så han er i utgangspunktet en som kan klare å forplikte seg. Men det var visst et dårlig forhold i mange år, så mulig han er litt «skadet» av det nå. Han har vært singel i flere år, så heller ikke nysingel og ute på byen hver helg.

Anonymkode: 5d05d...162

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Grunnen til at det går til helvete er fordi menn bytter damer som vi damer bytter sokker. Ingen dame er bra nok og hvertfall ikke lenge om gangen. Menn vil tømme se i flest mulig. De vet ikke hva kjærlighet er, bare ereksjon og utløsning når de ser et par pupper, samme hvem det er sine. Litt trist syns jeg. 

Tror ikke på at menn sliter mest med brudd, både jeg og flere andre damer jeg kjenner har vært innlagt på psykiatrisk etter selvmordsforsøk pga kjærlighetssorg og utroskap. Siden menn bytter damer hele tiden så er det ikke lett å stole på noen, siden vi damer blir dumpa likevel. Fører med seg masse kostnader til psykologer etc, så ikke verdt det. Enig med deg der. 

Anonymkode: 6c05c...48b

Åja, så artig at du har vært borti alle mannfolka da, siden du tydeligvis vet alt dette.

Anonymkode: f7cc6...190

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for råd. Nå er relasjonen vår egentlig avsluttet, i alle fall midlertidig. Jeg sa at jeg på sikt trenger mer, han sa at han ikke klarer å forplikte seg akkurat nå, og mitt forsøk på å finne en løsning lyktes ikke. Jeg kunne kanskje klart å forsøke mer, men nå er det altså han som ikke vil 🙁 Skulle gjerne visst om det var noe jeg kunne gjøre for å få han på andre tanker 💔

Anonymkode: 5d05d...162

Ingen vits at du skal forsøke mer om han ikke vil. Jeg tror det beste du kan gjøre.. er å leve livet ditt, og gjør det som er bra for deg uten han. Dvs, ikke kontakt han i det hele tatt. På et tidspunkt vil han ta kontakt igjen. Og vel.. gjør han ikke.. så er det uansett ikke den rette mannen for deg.

Anonymkode: 50b7f...1d6

[AnonymBruker]

Jeg holdt ut ett år med en slik fyr. Han var helt fantastisk og ga så lenge uttrykk for at han ønsket å være med meg, uten å faktisk være kjæresten min. Jeg ble til slutt gal av det, og han dumpet meg. Nå, halvannet år senere har han tatt kontakt igjen, og jeg skjønner at det er fordi han ønsker å få seg et ligg igjen. 

Anonymkode: 88bdc...72e

[Polar84]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Grunnen til at det går til helvete er fordi menn bytter damer som vi damer bytter sokker. Ingen dame er bra nok og hvertfall ikke lenge om gangen. Menn vil tømme se i flest mulig. De vet ikke hva kjærlighet er, bare ereksjon og utløsning når de ser et par pupper, samme hvem det er sine. Litt trist syns jeg. 

Tror ikke på at menn sliter mest med brudd, både jeg og flere andre damer jeg kjenner har vært innlagt på psykiatrisk etter selvmordsforsøk pga kjærlighetssorg og utroskap. Siden menn bytter damer hele tiden så er det ikke lett å stole på noen, siden vi damer blir dumpa likevel. Fører med seg masse kostnader til psykologer etc, så ikke verdt det. Enig med deg der. 

Anonymkode: 6c05c...48b

Vel er en del kvinnfolk som er MINST like ille som menn, hvis ikke verre...Har opplevd min del å sett en del andre som har nærmest sett kjærringa sprike til hver mann. Så akkurat det der går begge veier. Har selv vanskelig for å stole på kvinnfolk etter mine erfaringer.

[AnonymBruker]

Ja håpet er ute. Han sier dette fordi han ikke liker deg godt nok på den måten og ikke ser deg som aktuell kandidat til at han skal gidde å tørre å forplikte seg. Bortkastet tid å vente til du tror han er klar for det, enhver mann blir klar for det når de møter drømmedama. Hes just not that into you!

Anonymkode: 9377a...4ac

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har opplevd det totalt motsatte men går ikke rundt å tror at alle damer er slik for det. Jeg overlevde av ren flaks fordi en venn kom innom og fant meg på gulvet etter bruddet med dama jeg trodde jeg kom til å være med livet ut. Så fant jeg ut at hun hadde vært utro med flere menn fordi sex 3 ganger i uka ikke var nok for henne. Hun sa hadde jeg tatt mer initiativ til sex så hadde hun ikke behøvd å få det hos flere. Gud forby at hun kunne sagt at hun ville ha mer sex, eller at hun som regel ikke ville ha sex når jeg var den som prøvde å ta initiativ og kom bestandig med flere unnskyldninger. 

To andre jeg har vært med brukte meg som pengebok og forventet at jeg skulle ta alt av regninger og husleie mens deres penger skulle brukes til noe moro. En av dem sa rett til meg når vi slo opp "hva klager du over, jeg suger det jo nesten hver dag, tror du det er moro for meg? Ville kostet det mer om du hadde måttet kjøpe det, vet du hvor mange menn som flørter med meg på jobb og byen?". Det er forsatt ikke kvinner som er problemet men jeg som hadde så lite selvverdi at jeg godtok å bli brukt fordi jeg tenkte at jeg ikke kunne finne noen som vil være en ordentlig og ærlig partner. Jeg var blindet av at de virket interessert i de tingene mens de egentlig bare var med meg fordi jeg var trygg og de trengte meg i en periode. 

Anonymkode: 39ec1...9c8

Dette er essensielt, mennesker er forskjellig, og menn og kvinner kan være drittsekker. Men heldigvis mange bra folk det ute om man legger til rette for det

Anonymkode: 7ec3e...b8e

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja håpet er ute. Han sier dette fordi han ikke liker deg godt nok på den måten og ikke ser deg som aktuell kandidat til at han skal gidde å tørre å forplikte seg. Bortkastet tid å vente til du tror han er klar for det, enhver mann blir klar for det når de møter drømmedama. Hes just not that into you!

Anonymkode: 9377a...4ac

 

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ingen vits at du skal forsøke mer om han ikke vil. Jeg tror det beste du kan gjøre.. er å leve livet ditt, og gjør det som er bra for deg uten han. Dvs, ikke kontakt han i det hele tatt. På et tidspunkt vil han ta kontakt igjen. Og vel.. gjør han ikke.. så er det uansett ikke den rette mannen for deg.

Anonymkode: 50b7f...1d6

Du har rett i at jeg må prøve det, men det er så innmari vanskelig 🙁

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja håpet er ute. Han sier dette fordi han ikke liker deg godt nok på den måten og ikke ser deg som aktuell kandidat til at han skal gidde å tørre å forplikte seg. Bortkastet tid å vente til du tror han er klar for det, enhver mann blir klar for det når de møter drømmedama. Hes just not that into you!

Anonymkode: 9377a...4ac

Takk for svar, selv om der var veldig vondt å lese. Jeg er jo klar over at det er sånn i mange tilfeller, men synes det er vanskelig å utelukke andre ting 🙁

Anonymkode: 5d05d...162

[AnonymBruker]

Ville aldri satset på en sånn mann. Viser uansett lite lojalitet når han er innom tinder mens han treffer deg. Tenker det er sånne som alltid kommer til å sjekke om gresset er grønnere på andre siden, det ville jeg aldri satset på. 

Selv om det sikkert er vondt å høre så må jeg nok si meg enig i at «he’s just not that into you» .  Desverre 

Men ville ikke tatt det så tungt da jeg synes han virker som en umoden person uansett. Han var bare ikke den rette

Anonymkode: 1179d...c72

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ville aldri satset på en sånn mann. Viser uansett lite lojalitet når han er innom tinder mens han treffer deg. Tenker det er sånne som alltid kommer til å sjekke om gresset er grønnere på andre siden, det ville jeg aldri satset på. 

Selv om det sikkert er vondt å høre så må jeg nok si meg enig i at «he’s just not that into you» .  Desverre 

Men ville ikke tatt det så tungt da jeg synes han virker som en umoden person uansett. Han var bare ikke den rette

Anonymkode: 1179d...c72

TS her. Han er ikke på Tinder eller andre datingapper. Han sier at han ikke har lyst til å treffe noen andre. Det er alt det fine han sier om meg/oss som gjør det vanskelig å gi slipp. Hvis han har det finere med meg enn han har hatt på årevis, hvorfor gir han det opp da?💔

Anonymkode: 5d05d...162