Lillesøster mi liker ikke barnet mitt?

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Min lillesøster virker som hun misliker min sønn på 6 mnd. Hun virker misfornøyd og ukomfortabel når jeg gir han til henne. Jeg føler meg såret og kjeftet på henne her om dagen. Hun svarte ingenting. 

Hvorfor har jeg en så utakknemlig lillesøster? Til og med venninnene mine viser mer interesse for sønnen min enn hun...

Anonymkode: d085d...8fe

Det kan jo være mange grunner for at lillesøster ikke er i ekstase over å ha blitt tante. Kanskje hun er usikker og ukomfortabel rundt barn fordi hun ikke «forstår seg på dem»? Kanskje hun ikke er så interessert i barn? Kanskje hun er lei seg fordi hun selv prøver å få barn, men ikke har lykkes? Kanskje hun er trist fordi nå som du har fått barn så endrer familiedynamikken seg? Kanskje hun er lei av at alt handler om barnet? Kanskje hun selv sliter med ting som tar all energien? Det kan være så mangt. 

Jeg skal selv ærlig innrømme at jeg følte på dette når mitt søsken fikk barn. Det var plutselig det eneste interessante temaet og snakke om, og foreldrene mine gikk helt opp i besteforeldrerollen. Forståelig, men også litt rart å plutselig være nederst på prioriteringslisten. 

Jeg tror du har litt høye forventninger til at hele familien skal forgude barnet ditt. Det er strengt tatt ingenting hun skal være «takknemlig» for, for hun har sikkert ikke bedt deg om å få barn. Noen mennesker er bare ikke så voldsomt interessert i barn, og man kan ikke tvinge folk. 

Kanskje dette endrer seg etterhvert. Men du kan ikke kjefte på søsteren din og kreve at hun skal vise så mye interesse som du forventer.

Anonymkode: db113...672

[AnonymBruker]

Absolutt ingen syns et barn er like spennende som foreldrene syns. Slutt å prakk ungen din på henne? Hun vil ikke, det må du godta. Jeg har ett søsken som forguder sønnen min, som renner inn dørene her og kommer direkte hit på besøk ved friperioder (yrkesmilitær) - og så har jeg ett søsken som har holdt sønnen min kanskje 3 ganger i løpet av disse to årene. Jeg respekterer begge to! Kunne ikke falt meg inn i halvsøvne å bli sur på det andre søskenet mitt fordi interessen ikke er enorm. Folk er ulike, jeg er overhodet ikke fan av å få ''servert'' andres barn jeg heller.

Anonymkode: 9270e...4b0

[AnonymBruker]

Hvis jeg ser bort med det du skriver om at hun er utakknemlig, kan jeg forstå deg. 

Vi er fire søsken, jeg fikk barn først, så har de andre kommet etter. Det var stort for oss alle da jeg fikk, og jeg kan garantere deg at alle mine søsken elsket babyen fra første stund. De holdt, gråt noen rørende tårer, passet på meg, passet på barnet og ja, de gledet seg like mye som meg. 

Da den neste av oss fikk barn, kunne jeg selv kjenne på den følelsen. Trodde ikke det gikk å bli så glad i noen andre sitt barn, men det ble jeg. Jeg bærte, snakket med og elsket babyen, og likens var det med de to neste min søster fikk. Da min eldste søster fikk, var det på samme måten. Disse barna er en del av søsknene mine, og dette har ført til at jeg har blitt sterkt knyttet til også barna deres. 

Nå er det bare lillebroren min igjen, og jeg gleder meg til enda et tantebarn. 

Må oppriktig si at jeg hadde blitt dypt såret og forvirret hvis noen hadde reagert som din søster gjorde, men hadde ikke sett på det som å utakknemlig. 

Anonymkode: c6641...e07

[AnonymBruker]

Du kjeftet på henne? 😳 For hva? Fordi du føler deg såra? Hvor gamle er dere egentlig? 

Jeg har en (store)søster som aldri har vært opptatt av barn, særlig ikke små barn. Hun har holdt mine barn noen få ganger da de var babyer, men kunne da aldri falle meg inn å bli skuffa eller sur for det. Hun må få liv til å ikke synes at små barn og babyer ikke er særlig spennende uten at andre skal bli sur for det. 

Kan hende søstra di blir en superinteressert og morsom tante om noen år, men om du fortsetter å oppføre deg som du gjør kommer du til å skyve henne unna. 

Anonymkode: a9b0a...69e

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min lillesøster virker som hun misliker min sønn på 6 mnd. Hun virker misfornøyd og ukomfortabel når jeg gir han til henne. Jeg føler meg såret og kjeftet på henne her om dagen. Hun svarte ingenting. 

Hvorfor har jeg en så utakknemlig lillesøster? Til og med venninnene mine viser mer interesse for sønnen min enn hun...

Anonymkode: d085d...8fe

Tror du skylder søsteren din en unnskyldning og en god samtale. 

Det er åpenbart noe med denne nye situasjonen som ikke er helt greit for henne. Kanskje er hun bare ikke en babyperson, kanskje er det noe i relasjonen mellom dere - kanskje noe helt annet. Snakk med søsteren din, på en skikkelig måte. 

En kan ikke kreve av noen at de skal og må oppføre seg etter egne forventninger. Sånn er det bare i relasjoner mellom mennesker. Men noen som er nære, snakker en med for å prøve å finne ut av ting

For meg høres det ut som om søsteren din gir deg stor slakk her, tross alt - og viser forståelse for at du ikke er helt deg selv med hormoner, ny baby, og lar deg kjefte uten å si noe - det er kjærlighet i det også. Kanskje vil ikke hun si hva hun egentlig tenker på, av hensyn til nettopp deg? 

 

Anonymkode: 2812c...ca5

[wintergirl]

Syns du er frekk jeg som kjeftet på søsteren din og kaller henne utakknemlig bare fordi hun ikke er så interessert i barnet ditt. Det har du ingen rett til.

[Sirah]

Tror du skylder søsteren din en stor unnskyldning. Hvorfor i alle dager kjeftet du på henne? Og hvorfor i alle dager skal hun være takknemlig for at du har fått barn? Det er mange mennesker som føler seg skikkelig ukomfortable rundt babyer. Det betyr ikke at hun misliker babyen. På tide å innse at ungen ikke er verdens midtpunkt? 

[AnonymBruker]

Synes folk burde respektere at kanskje ikke alle vil ha en baby i armene, uavhengig av hvem sin baby det er. Kanskje din søster bare ikke liker babyer? 

Jeg kan fint nikke og smile, men har slev lyst til å kaste babyen langt bort når den ha ner hos meg! Jeg er ikke en baby person, og man blir nermest lynchet om man sier det høyt! Skulle tro man hadde sagt at man hadde drept noen linsom.

 

Anonymkode: 690cd...078

[AnonymBruker]

Jeg liker ikke barn, og det ville ikke vært annerledes om det var min søsters. Jeg ønsker ikke å holde barn om det ikke er en veldig god grunn til det (som at forelderen må løpe for å slukke en brann e.l.). 

Anonymkode: acd56...64d

[Arabella]

Hvor blir det av TS? Ikke et pip fra henne hittil etter det første innlegget.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg liker ikke barn, og det ville ikke vært annerledes om det var min søsters. Jeg ønsker ikke å holde barn om det ikke er en veldig god grunn til det (som at forelderen må løpe for å slukke en brann e.l.). 

Anonymkode: acd56...64d

Enig. Og jeg tror jeg ville foretrukket å la forelderen holde barnet, så kan jeg slukke brannen. Er flinkere til å slokke brann enn å holde babyer...

Anonymkode: 83d24...fd5

[FactsOverFeelings]

Jeg liker ikke barn mellom 0 - 25 år ca, liker egentlig ikke de fleste eldre enn dette heller, det samme gjelder min søsters barn. De bor heldigvis så langt unna at det ikke er noe problem.

[AnonymBruker]

Hvor gammel er søsteren din? Kanskje hun er ukomfortabel med så små barn, kanskje prøver hun å få barn selv uten å lykkes?  

Skal man være takknemlig for at ens søsken får barn? Jeg er glad på mine søsken og mannens søskens vegne, men jeg føler ingen stor takknemlighet over å bli tante. Selv om du elsker og forguder babyen, ts, så betyr det ikke at alle andre gjør det eller trenger å gjøre det.

Anonymkode: 12e54...933

[AnonymBruker]

Kan det være fordi du mener at alt skal handle om det og babyen din nå som du har fått barn? Kanskje hun er drittlei holdningen din. 

Anonymkode: e4ad8...8e0

[AnonymBruker]

21 minutter siden, FactsOverFeelings skrev:

Jeg liker ikke barn mellom 0 - 25 år ca, liker egentlig ikke de fleste eldre enn dette heller, det samme gjelder min søsters barn. De bor heldigvis så langt unna at det ikke er noe problem.

25 år? Man er voksen da du.

Anonymkode: e4ad8...8e0

[AnonymBruker]

Gi henne tid. Hvor gammel er hun forresten? 

Jeg trodde først at ditt barn var eldre, for jeg kan mislike frekke barn i 3-4-5-6-årsalderen, mens foreldrene synes de er sååå søte 🤤

Anonymkode: d680a...5d5

[AnonymBruker]

Jeg misliker ikke barn, men jeg er skeptisk til dem, aner ikke hvordan jeg skal være rundt eller snakle til et barn, føler alt jeg sier og gjør blir rart og jeg blir ubekvem. Derfor vil jeg helst slippe å omgåes barn, fordi jeg blir helt anspent av å være rundt dem.

Det gjelder alle barn, både barn i nær familie, barna til mine beste veninner og fremmede barn fra aldern 0-12 år kanskje.

Jeg er nå 25 år, men har alltid vært sånn. Har bilde av meg selv som 4 åring der jeg holder dattern til min kusine som er en baby, jeg lyser anspenthet og husker følelsen jeg fikk på den tiden også, livredd for å holde feil eller gjøre noe som skadet den. Nå er jeg redd for det OG si noe som er dumt å si, noe jeg føler jeg ALLTID gjør når jeg er rundt barn, jeg klarer liksom ikke å stille inn hodet til at "nå er det barn tilstede" så jeg banner og sier stygge ord og kan plutselig si " så dere på nyhetene om han som ble knivstukket eller? " f.eks... jeg tenker jo over det rett etter jeg har sagt det, men ja... så derfor blir jeg heller stille og holder kjeft og tør ikke snakke med barn og være så mye rundt dem. Blir nervøs for å gjøre og si noe feil. 

Anonymkode: a3bb8...c0a

[wintergirl]

1 time siden, Arabella skrev:

Hvor blir det av TS? Ikke et pip fra henne hittil etter det første innlegget.

Samme tenkte jeg på

[Elaine Marley]

Tråden er ryddet for brukerangrep og svar til dette. Elaine Marley, mod.

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært lite interessert i andres barn. For meg er de best når de er babyer/1 år, fra 2 år og oppover er de bare irriterende. Ingen andre enn foreldre (og besteforeldre muligens) som forguder barna likevel. 

Forstår heller ikke hvorfor søsteren din skal være takknemlig? For at du har fått barn?

Anonymkode: 4b1e6...e5f