Helene Drage

[Tutten]

Anbefaler alle som lurer på kostholdet til Helene og kanskje ønsker mer svar på hva man egentlig skal spise og når osv, men som ikke ønsker å få rådene fra en Kommersiell kanal, å høre på Tore Sagens podcast om ernæring. Veldig intressant!

[Kartoffel]

8 minutter siden, Tutten skrev:

Anbefaler alle som lurer på kostholdet til Helene og kanskje ønsker mer svar på hva man egentlig skal spise og når osv, men som ikke ønsker å få rådene fra en Kommersiell kanal, å høre på Tore Sagens podcast om ernæring. Veldig intressant!

Hva sier han? 

[Tutten]

2 minutter siden, Kartoffel skrev:

Hva sier han? 

Han stiller bare spørsmål, til ernæringsbiolog og høyskolelektor Marit Kolby Zinöcker. Hun sier veldig mye, blant annet at man bør spise rene råvarer og at man bør ha lange pauser mellom hvert måltid og heller spise mere og sjeldnere. Og mye mer. Og gode vitenskapelige forklaringer på hvorfor. Dette var enkelt forklart bittelitt av det som ble snakket om, så om noen vil diskutere på bakgrunn av det er det meningsløst. Hør podcasten om dere er nysgjerrig. Vet det diskuteres mye kosthold her, her har dere muligheten til å høre en som har forskningsbasert kunnskap. Selv fant jeg det VELDIG intressant. Prøvde å kopiere inn link, men det gikk ikke. Men podcasten heter «Tore Sagens podcast» og mener det er episode 10.

[Elisiaflisa]

Lurer på hvorfor hun ikke velger noen av de superflinke kostplan-damene/mannfolka vi har her i Norge enn å plutselig skulle ha en ukjent  overbola muskelbunt 🙈🙈

[Gull vaffel]

1 time siden, Elisiaflisa skrev:

Lurer på hvorfor hun ikke velger noen av de superflinke kostplan-damene/mannfolka vi har her i Norge enn å plutselig skulle ha en ukjent  overbola muskelbunt 🙈🙈

Spons kanskje 😅

[Hattivatti]

1 time siden, Elisiaflisa skrev:

Lurer på hvorfor hun ikke velger noen av de superflinke kostplan-damene/mannfolka vi har her i Norge enn å plutselig skulle ha en ukjent  overbola muskelbunt 🙈🙈

Er man så ukjent om man har 53,9 k følgere? 🤔

Hun har vel valgt det som passer henne da. Tviler på at han har gravd frem en relativt liten influencerprofil fra Norge for å sponse. 

[Jaymie]

9 timer siden, Elisiaflisa skrev:

Lurer på hvorfor hun ikke velger noen av de superflinke kostplan-damene/mannfolka vi har her i Norge enn å plutselig skulle ha en ukjent  overbola muskelbunt 🙈🙈

Sikkert pga prisen. Han er en del billigere enn de norske (de norske er jo kjempedyre da) og økonomi har jo vært et tema her inne før uten at jeg skal spekulere mer i det. 

[Gjest Bobleplasten]

På 23.10.2020 den 11.02, Bobleplasten skrev:

En ting er sikkert. Jeg synes Helene Drage gjør det dritbra om dagen. Hun har gått ned masse i vekt, ser frisk og sunn ut. I og med at dette er en slankelivstilsblogg synes jeg hun, pr dd er en åpenbar suksesscase.

En annen observasjon jeg gjør meg er at suksessen kom når hun var tilbake igjen på rimelig streng lavkarbo. Jeg er mer og mer overbevist om at dette er veien å gå for folk som sliter med overspising. Om det er dietten som reduserer impulsen til å overspise eller om lavkarbo reduserer angsten og depresjonene som man gjerne selvmedisinerer bort med potetgull vet jeg ikke. det finnes forskning som forsiktig antyder begge deler.

Jeg håper virkelig at hun klarer å holde koken oppe, og at hun kanskje har en sunnere kontekst rundt den lavkarbogreia si denne gangen enn den fitnesskonteksten hun hadde i '12 da hun fikk et godt resultat men gikk på en smell i etterkant. Hvis du leser dette Helene så er det faktisk noen som fortsatt heier på deg (men begynn å merk reklamen ordentlig da)

Meg som ser den siste annonseringen på instagram og tenker at denne filmen har jeg jammen sett en gang før 

[Jaymie]

1 time siden, Bobleplasten skrev:

Meg som ser den siste annonseringen på instagram og tenker at denne filmen har jeg jammen sett en gang før 

Helene har alltid vist at hun kan være viljesterk når det trengs, og vektnedgang har hun taklet før. Jeg synes det blir spennende å se om hun har gjort endring nok til å holde seg stabil i minst 5 år fremover (da begynner man å kalle det suksesshistorie), derfor bekymrer denne utviklingen meg litt. Dette er vel noe vi har sett før, og jeg tror det sunneste er å holde seg til noe som fungerer og ikke alltid kreve variasjon. Variasjon skaper ofte ubalanse, og jeg er selv litt typen til å føle at jeg trenger det, men som regel ender det ikke sånn man håper. Det kan jo hende at samarbeidet med FUS er over og hun ikke har råd til å fortsette med kurs, men det går vel over i spekulasjon, men hvis det er tilfelle så forstår jeg at hun går for 1 til 1 coaching  

Jeg liker å følge med på Helene fordi hun er en annen type livsstilsblogger, ikke en uoppnåelig en. Det er mye kritikkverdig ved bedriftsaspektet som jeg har tatt opp her tidligere, men det betyr ikke at jeg ikke liker henne eller at jeg kommer til å avfølge henne. Jeg håper bare på litt mer «practice what you preach» og kanskje at hun får litt indre ro når det gjelder kosthold (vet hun sier FUS virker, men hun sier også at hun må få ytre hjelp fordi det nå er kjedelig og det kan være en varsellampe). 

[cerruti]

10 minutter siden, Jaymie skrev:

Helene har alltid vist at hun kan være viljesterk når det trengs, og vektnedgang har hun taklet før. Jeg synes det blir spennende å se om hun har gjort endring nok til å holde seg stabil i minst 5 år fremover (da begynner man å kalle det suksesshistorie), derfor bekymrer denne utviklingen meg litt.

Denne gangen har hun tatt operasjon, så det blir jo helt annerledes da. Overspising blir ikke mulig i samme grad da. 

[Gjest Bobleplasten]

29 minutter siden, cerruti skrev:

Denne gangen har hun tatt operasjon, så det blir jo helt annerledes da. Overspising blir ikke mulig i samme grad da. 

Det er helt fullt mulig å gå opp all vekten igjen etter en slik operasjon, hvis du er skikkelig uheldig. Hun hadde allerede gått opp en del av det første vektnedgangen etter operasjonen, det skrev hun også om på bloggen sin for rundt et år siden. Blir også litt svett av det pågående behovet for at det skal være nytt og spennende. Håper hun klarer å holde koken.

[panzerpølsa]

19 minutter siden, Bobleplasten skrev:

Det er helt fullt mulig å gå opp all vekten igjen etter en slik operasjon, hvis du er skikkelig uheldig. Hun hadde allerede gått opp en del av det første vektnedgangen etter operasjonen, det skrev hun også om på bloggen sin for rundt et år siden. Blir også litt svett av det pågående behovet for at det skal være nytt og spennende. Håper hun klarer å holde koken.

Det har ingenting med heldig eller uheldig om du greier å gå ned og holder deg der, eller om du går opp igjen. Det handler om du har greid å snu vaner og spisemønster. Hjelper ikke med operasjon, dersom man ikke gjør noe med grunnen til at du måtte opereres. Altså inntak av mat/ernæring. 

[Jaymie]

1 time siden, cerruti skrev:

Denne gangen har hun tatt operasjon, så det blir jo helt annerledes da. Overspising blir ikke mulig i samme grad da. 

Drahjelpen varer som regel i ca 2 år (gjennomsnitt) og denne tiden når hun i desember. Operasjon har høy suksessrate, men etter 2 år er mesteparten av hjelpen borte, og Helene sier selv at hun har fått lite bivirkninger. Da er det hun som må gjøre jobben i å holde vekten. De med kraftigere bivirkninger sliter ofte med å spise av andre grunner i lengre tid og går dermed ikke opp igjen. Hun har også vist at det er mulig å gå opp etter operasjoner grunnet høy appetitt (medisiner) tidligere i år. Jeg håper hun får til å holde vekten over lang tid denne gangen, men jeg er litt skeptisk til den nye variasjonen for variasjon blir ofte ubalanse. 

[Gjest Bobleplasten]

17 timer siden, panzerpølsa skrev:

Det har ingenting med heldig eller uheldig om du greier å gå ned og holder deg der, eller om du går opp igjen. Det handler om du har greid å snu vaner og spisemønster. Hjelper ikke med operasjon, dersom man ikke gjør noe med grunnen til at du måtte opereres. Altså inntak av mat/ernæring. 

Ikke uenig i dette, men det er mange ting som kan skje som spenner bein under en ellers vellykket operasjon hvis man har uflaks. Man kan bli syk og trenge medisiner som gjør at man legger på seg. Man kan bli syk, og måtte drastisk redusere hverdagsaktiviteten. Man kan oppleve en eller annen livskrise som sparker deg over og tilbake til gamle (u)vaner og dysfunksjonelle mestringsmekanismer.

Bare for å nevne noe. 

Man må slutte å omtale overspising som noe som man bare "fikser". Impulsen for å bruke mat for å døyve ubehagelige følelser vil alltid ligge der, på samme måte som impulsen til å drikke alltid vil være til stede hos en alkoholiker. Det blir lettere med tiden, men det vil alltid være noe man må kjempe mot, og selv om man kan få seg andre mestringsmekanismer og jobbe med angsten, depresjonen eller traumene som man prøver å drukne med mat, så har man ingen garanti for at det ikke kommer tilbake.

Og det handler, i en ikke ubetydelig grad, om å være heldig eller uheldig.

[Tutten]

2 timer siden, Bobleplasten skrev:

Ikke uenig i dette, men det er mange ting som kan skje som spenner bein under en ellers vellykket operasjon hvis man har uflaks. Man kan bli syk og trenge medisiner som gjør at man legger på seg. Man kan bli syk, og måtte drastisk redusere hverdagsaktiviteten. Man kan oppleve en eller annen livskrise som sparker deg over og tilbake til gamle (u)vaner og dysfunksjonelle mestringsmekanismer.

Bare for å nevne noe. 

Man må slutte å omtale overspising som noe som man bare "fikser". Impulsen for å bruke mat for å døyve ubehagelige følelser vil alltid ligge der, på samme måte som impulsen til å drikke alltid vil være til stede hos en alkoholiker. Det blir lettere med tiden, men det vil alltid være noe man må kjempe mot, og selv om man kan få seg andre mestringsmekanismer og jobbe med angsten, depresjonen eller traumene som man prøver å drukne med mat, så har man ingen garanti for at det ikke kommer tilbake.

Og det handler, i en ikke ubetydelig grad, om å være heldig eller uheldig.

Så viktig det du sier her! Det er en livsmestringsstrategi å bruke mat. I motsetning til andre destruktive livsmestringsstrategier, går denne mest ut over en selv så man får ikke samme moralske press på å behandle det. Man straffes dermed dobbelt, man har ikke fått grunnleggende trygghet til å takle vanskelige følelser og man blir sett ned på som overvektig- nettopp fordi veldig mange dømmer dem som svake og dumme. Da jeg selv var overvektig var det åpenbart hva andre tenkte fordi mange kom med råd om å (hold deg fast) spise mindre. Det er lett å bestemme seg for å spise mindre når livet er godt, man har inspirerende ting å holde på med og man har det godt med seg selv og følelsene sine. Men det er noe annet når man sitter der alene og gamle følelser velter over en. Syns alle burde vite at bak en overvektig er det mye kamp, traumer og skam som du som slank ikke kan sette deg inn i. Vis respekt!

[Gjest Bobleplasten]

1 time siden, Tutten skrev:

Så viktig det du sier her! Det er en livsmestringsstrategi å bruke mat. I motsetning til andre destruktive livsmestringsstrategier, går denne mest ut over en selv så man får ikke samme moralske press på å behandle det. Man straffes dermed dobbelt, man har ikke fått grunnleggende trygghet til å takle vanskelige følelser og man blir sett ned på som overvektig- nettopp fordi veldig mange dømmer dem som svake og dumme. Da jeg selv var overvektig var det åpenbart hva andre tenkte fordi mange kom med råd om å (hold deg fast) spise mindre. Det er lett å bestemme seg for å spise mindre når livet er godt, man har inspirerende ting å holde på med og man har det godt med seg selv og følelsene sine. Men det er noe annet når man sitter der alene og gamle følelser velter over en. Syns alle burde vite at bak en overvektig er det mye kamp, traumer og skam som du som slank ikke kan sette deg inn i. Vis respekt!

Jepp. Hundre ganger dette. Å holde seg slank når man har gått ned i vekt etter å ha slitt med overspising er en jobb du våkner opp til hver eneste dag resten av livet ditt. Av og til er den veldig enkel, går av seg selv, kanskje tenker du ikke over det på mange år. Så blir det plutselig stillingsprosenten større og større, til det å holde seg på matten er en fulltidsjobb. Kanskje orker man ikke til slutt, og faller tilbake til gammel mestringsstrategi i en kortere eller lenger periode før man må prøve på nytt.

Du kan ikke fikse "underliggende årsaker til overvekten" om grunnen til at du er overvektig er fordi du bruker mat som trøst når du har angst. Angsten kommer fortsatt til å være der når du blir tynn. Om du har spist på deg en rustning av fett for å beskytte deg mot (nye) seksuelle krenkelser så hjelper det heller ikke. Det kommer alltid til å være med deg. 

Det kan føles deprimerende at det alltid skal være sånn, men jeg prøver å se på det som at man da har en ny mulighet hver eneste dag til å få orden på ting igjen hvis det er sklidd ut. Man får ikke "fikset underliggende årsaker". Man mestrer dem fra dag til dag.,

Endret 28. oktober 2020 av Bobleplasten

[Jaymie]

1 time siden, Bobleplasten skrev:

Jepp. Hundre ganger dette. Å holde seg slank når man har gått ned i vekt etter å ha slitt med overspising er en jobb du våkner opp til hver eneste dag resten av livet ditt. Av og til er den veldig enkel, går av seg selv, kanskje tenker du ikke over det på mange år. Så blir det plutselig stillingsprosenten større og større, til det å holde seg på matten er en fulltidsjobb. Kanskje orker man ikke til slutt, og faller tilbake til gammel mestringsstrategi i en kortere eller lenger periode før man må prøve på nytt.

Du kan ikke fikse "underliggende årsaker til overvekten" om grunnen til at du er overvektig er fordi du bruker mat som trøst når du har angst. Angsten kommer fortsatt til å være der når du blir tynn. Om du har spist på deg en rustning av fett for å beskytte deg mot (nye) seksuelle krenkelser så hjelper det heller ikke. Det kommer alltid til å være med deg. 

Det kan føles deprimerende at det alltid skal være sånn, men jeg prøver å se på det som at man da har en ny mulighet hver eneste dag til å få orden på ting igjen hvis det er sklidd ut. Man får ikke "fikset underliggende årsaker". Man mestrer dem fra dag til dag.,

Man kan heldigvis jobbe med underliggende årsaker, men man må selvfølgelig gjøre noe annet enn å bli tynn. Jeg er enig med deg på mange punkter, men synes det er dumt å fremstille at underliggende årsaker er umulig å fikse. Fikse er kanskje feil ord, men man kan forbedre sin situasjon, kjenne igjen triggere og jobbe seg ut av mange underliggende problemer. Det er ingenting galt i å ikke bli fullstendig kvitt disse tingene, men for mange er det også en mulighet. 

[Gjest Bobleplasten]

15 minutter siden, Jaymie skrev:

Man kan heldigvis jobbe med underliggende årsaker, men man må selvfølgelig gjøre noe annet enn å bli tynn. Jeg er enig med deg på mange punkter, men synes det er dumt å fremstille at underliggende årsaker er umulig å fikse. Fikse er kanskje feil ord, men man kan forbedre sin situasjon, kjenne igjen triggere og jobbe seg ut av mange underliggende problemer. Det er ingenting galt i å ikke bli fullstendig kvitt disse tingene, men for mange er det også en mulighet. 

Ja, det er satt litt på spissen fordi jeg personlig er litt lei hele den greien med at "en slankeoperasjon blir bare vellykket hvis du fikser de underliggende problemene" som får det til å høres ut som en greie man må gjøre en gang, og ikke noe man ofte må jobbe med hele livet. Og ref det uthevede så tror jeg oppriktig at Helene har gjort veldig rett i å gå på frisk uten sukker-opplegget fordi sukker, og mat med raske karbohydrater, er en typisk trigger for overspising.

Det kan jo være at grunnen til at du er overvektig er fordi du knakk foten og ikke fikk trent på fire måneder, og du ikke justerte matinntaket. Eller det kan være fordi du fikk en medisin du ikke tålte, eller hadde en venn eller partner som insisterte på at den eneste felles aktiviteten man skulle ha var sofa og potetgull. Men da snakker man veldig ofte om "litt tjukk" og ikke "sykelig overvekt som kvalifiserer til slankeoperasjon". Da er det, i alle tilfeller jeg har kjent til i alle fall, noe helt annet som ligger under, gjerne en overspisingslidelse, som er en spiseforstyrrelse, eller en mestringsmekanisme for et annet underliggende problem som ikke er så lett å "fikse".

Men man får heldigvis alltid en sjanse til!

[Jaymie]

6 minutter siden, Bobleplasten skrev:

Ja, det er satt litt på spissen fordi jeg personlig er litt lei hele den greien med at "en slankeoperasjon blir bare vellykket hvis du fikser de underliggende problemene" som får det til å høres ut som en greie man må gjøre en gang, og ikke noe man ofte må jobbe med hele livet. Og ref det uthevede så tror jeg oppriktig at Helene har gjort veldig rett i å gå på frisk uten sukker-opplegget fordi sukker, og mat med raske karbohydrater, er en typisk trigger for overspising.

Det kan jo være at grunnen til at du er overvektig er fordi du knakk foten og ikke fikk trent på fire måneder, og du ikke justerte matinntaket. Eller det kan være fordi du fikk en medisin du ikke tålte, eller hadde en venn eller partner som insisterte på at den eneste felles aktiviteten man skulle ha var sofa og potetgull. Men da snakker man veldig ofte om "litt tjukk" og ikke "sykelig overvekt som kvalifiserer til slankeoperasjon". Da er det, i alle tilfeller jeg har kjent til i alle fall, noe helt annet som ligger under, gjerne en overspisingslidelse, som er en spiseforstyrrelse, eller en mestringsmekanisme for et annet underliggende problem som ikke er så lett å "fikse".

Men man får heldigvis alltid en sjanse til!

Jeg er enig i at overspisingslidelse er nok tilfelle i de fleste fedmetilfellene, og personlig synes jeg den er kraftig undervurdert. Samtidig synes jeg det er viktig å påpeke at man kan «bli kvitt/ håndtere» spiseforstyrrelser på samme måte som at noen jobber seg nærmest mot normaltilstand fra angst/ depresjon eller lignende. Dette fordi mange som sliter med fedme har en tendens til å gi opp hvis man ikke tror det er mulig, fordi jobben er så stor og veien så lang. Det er håp er mitt poeng. Også må man huske på at slankeoperasjon egentlig ikke skal tilbys til de med psykiske plager, og her trenger systemet bedre kartlegging synes jeg.  
 

Jeg er enig i at Helene hadde nok godt av å kutte sukker (litt mer usikker ang stivelse med næring, men det blir en annen sak) i form av tomme kalorier, det er egentlig mye vanligere enn folk tror. Allikevel har hun hatt ekstra drahjelp fra operasjonen som nå begynner å gå over samtidig som hun trenger «ny» inspirasjon til oppskrifter og det kan bli en stor utfordring. Jeg håper hun har mulighet for å jobbe mer med sine underliggende årsaker for forandring, mindre drahjelp og rampelyset kan trigge de fleste, og Helene har en historie som tilsier at sårbarhet for dette. Jeg håper hun klarer å fortsette i det gode sporet, og at hun fortsatt husker å jobbe med de underliggende årsakene, ikke bare «sukkeravhengigheten». 

[Nikea]

44 minutter siden, Jaymie skrev:

Jeg er enig i at overspisingslidelse er nok tilfelle i de fleste fedmetilfellene, og personlig synes jeg den er kraftig undervurdert. Samtidig synes jeg det er viktig å påpeke at man kan «bli kvitt/ håndtere» spiseforstyrrelser på samme måte som at noen jobber seg nærmest mot normaltilstand fra angst/ depresjon eller lignende. Dette fordi mange som sliter med fedme har en tendens til å gi opp hvis man ikke tror det er mulig, fordi jobben er så stor og veien så lang. Det er håp er mitt poeng. Også må man huske på at slankeoperasjon egentlig ikke skal tilbys til de med psykiske plager, og her trenger systemet bedre kartlegging synes jeg.  
 

Jeg er enig i at Helene hadde nok godt av å kutte sukker (litt mer usikker ang stivelse med næring, men det blir en annen sak) i form av tomme kalorier, det er egentlig mye vanligere enn folk tror. Allikevel har hun hatt ekstra drahjelp fra operasjonen som nå begynner å gå over samtidig som hun trenger «ny» inspirasjon til oppskrifter og det kan bli en stor utfordring. Jeg håper hun har mulighet for å jobbe mer med sine underliggende årsaker for forandring, mindre drahjelp og rampelyset kan trigge de fleste, og Helene har en historie som tilsier at sårbarhet for dette. Jeg håper hun klarer å fortsette i det gode sporet, og at hun fortsatt husker å jobbe med de underliggende årsakene, ikke bare «sukkeravhengigheten». 

Det er klart man kan bli kvitt spiseforstyrrelsene, men overspisere har vel så godt som ingen tilbud om hjelp. Det er utrolig krevende å komme seg ut av en depresjon på egen hånd, og jeg vil tro suksessraten er dårlig dersom man er tungt rammet. Det gjelder vel også overspisingslidelse. Jeg skulle ønske denne typen spiseforstyrrelser fikk litt mer anerkjennelse, og at man kunne fått hjelp til å bli frisk uten å være nødt til å gå gjennom det helt alene.