Utvider familien!

[FruFiolett]

1 time siden, boblevann skrev:

Så bra at det var en fin opplevelse hos jordmor 😍 Spennende med kjønn, er det OUL du skal på om to uker? 🙈

Ja☺️ Da er jeg i uke 19, og syns det er så lenge til! 😅🙈

[boblevann]

2 timer siden, FruFiolett skrev:

Ja☺️ Da er jeg i uke 19, og syns det er så lenge til! 😅🙈

Hehe ja, jeg skal på tirsdag (da er jeg uke 20, 19+1) og jeg syns det er en evighet til 😂 Skjønner godt at det virker lenge, særlig for deg som er så spent på kjønn! 

Endret 22. mai 2019 av boblevann

[FruFiolett]

Idag er kroppen helt ufattelig sliten, og jeg merker at formen ikke er helt der den var før graviditeten! Vi har jobbet ute i hagen i hele dag, klippet hekk, malt hagemøbler og plantet i potter og bed, og nå tror jeg seriøst ikke jeg orker å komme meg opp av sofaen! Lille gutten min og jeg har sunket ned her med litt barne-TV mens mannen rydder ute, og nå er det fristende å legge meg sammen med lillegutt😅 Det er neimen ikke bare-bare å holde på fysisk en hel dag! 😱

[FruFiolett]

Jeg drømmer så utrolig mye for tiden, og det er lange, innholdsrike drømmer hvor det skjer innmari mye, og når jeg våkner husker jeg gjerne hele historien og mye detaljer! Det er jo kjempeslitsomt🙈 Føler seg drømmer absolutt hele natta, selv om jeg vet (eller i alle fall tror) man bare drømmer maks 20 minutter av gangen eller noe sånt? Føler i alle fall at jeg har livet fullt av action både dag og natt for tiden🤔 

 

Sex er fortsatt en utfordring, og kombinert med laber sexlyst er det lite å hente hos meg for tiden altså🤔🙄 Jeg vet ikke hva som er greia, men det er ømt og sårt og relativt lite behagelig, samtidig som jeg føler meg feit og bleik og ufresh for tiden, så ja, ikke akkurat drømmekombinasjonen kan man si🙄 Stakkars mannen😳 Eller, jeg syns egentlig ikke så synd på han faktisk, haha🙈 Det er tross alt jeg som gjør denne jobben, så han får jo bare ta hensyn, eventuelt ta saken i egne hender spør dere meg altså - kall meg gjerne usympatisk😅🙈

 

Teller ned til OUL, 9 ekstreeeemt lange dager igjen😳

[boblevann]

5 timer siden, FruFiolett skrev:

Jeg drømmer så utrolig mye for tiden, og det er lange, innholdsrike drømmer hvor det skjer innmari mye, og når jeg våkner husker jeg gjerne hele historien og mye detaljer! Det er jo kjempeslitsomt🙈 Føler seg drømmer absolutt hele natta, selv om jeg vet (eller i alle fall tror) man bare drømmer maks 20 minutter av gangen eller noe sånt? Føler i alle fall at jeg har livet fullt av action både dag og natt for tiden🤔 

 

Sex er fortsatt en utfordring, og kombinert med laber sexlyst er det lite å hente hos meg for tiden altså🤔🙄 Jeg vet ikke hva som er greia, men det er ømt og sårt og relativt lite behagelig, samtidig som jeg føler meg feit og bleik og ufresh for tiden, så ja, ikke akkurat drømmekombinasjonen kan man si🙄 Stakkars mannen😳 Eller, jeg syns egentlig ikke så synd på han faktisk, haha🙈 Det er tross alt jeg som gjør denne jobben, så han får jo bare ta hensyn, eventuelt ta saken i egne hender spør dere meg altså - kall meg gjerne usympatisk😅🙈

 

Teller ned til OUL, 9 ekstreeeemt lange dager igjen😳

Åå jeg også! Men jeg drømmer om baby.. Hadde lange drømmer flere dager på rad her om at jeg glemte babyen rundt om kring - hos foreldrene mine, på butikken etc..  Drømte også om fødselen (som forøvrig gikk veldig bra)  Svigermor sier det er hodet som prøver å forberede seg på ny tilværelse! 

Nei du det er ikke mye ''stakkar mannen'' syns jeg 😮 Han er medskyldig i endringen han også  Så lenge dere kommuniserer godt og han har forståelse for at jobben du gjør krever mye, så tror jeg det går helt fint med dere. 

[denlillehavfruen]

Kan jeg spør, hvordan blir sexlivet i svangerskap helt ærlig?? Det er vel kanskje veldig individuelt? Jeg føler meg som verdens verste person, jeg bare vil virkelig ikke ha sex nå (er gravid selvsagt hehe) og alt rundt det gjør meg ukomfortabel som fy  Det var et godt poeng du hadde med at det er vi som gjør resten av jobben, hehe. Det betyr ikke at det blir savnet og et lite problem for mannen da!

[denlillehavfruen]

Uansett, jeg føler utrolig med deg nå!! 😁 De takler det vel om vi har noen gode menn 🤠

[FruFiolett]

5 timer siden, boblevann skrev:

Åå jeg også! Men jeg drømmer om baby.. Hadde lange drømmer flere dager på rad her om at jeg glemte babyen rundt om kring - hos foreldrene mine, på butikken etc..  Drømte også om fødselen (som forøvrig gikk veldig bra)  Svigermor sier det er hodet som prøver å forberede seg på ny tilværelse! 

Nei du det er ikke mye ''stakkar mannen'' syns jeg 😮 Han er medskyldig i endringen han også  Så lenge dere kommuniserer godt og han har forståelse for at jobben du gjør krever mye, så tror jeg det går helt fint med dere. 

Jeg har fortsatt ikke drømt en eneste drøm om denne babyen jeg, men jeg husker alle de drømmene jeg hadde med førstemann! Det var innmari slitsomt😅 Men tror kanskje det kom mye senere🤔 Enn så lenge handler drømmene om oppgaver som skal løses, pakking til turer, utfordringer som dukker opp og så videre🙈

[FruFiolett]

1 time siden, denlillehavfruen skrev:

Kan jeg spør, hvordan blir sexlivet i svangerskap helt ærlig?? Det er vel kanskje veldig individuelt? Jeg føler meg som verdens verste person, jeg bare vil virkelig ikke ha sex nå (er gravid selvsagt hehe) og alt rundt det gjør meg ukomfortabel som fy  Det var et godt poeng du hadde med at det er vi som gjør resten av jobben, hehe. Det betyr ikke at det blir savnet og et lite problem for mannen da!

Tja, kan jo ikke svare for andre enn meg selv jeg altså, men her er sexlivet på lavbluss under svangerskap🙄 Og for å være ærlig tok det seg aldri helt opp til topps etterpå forrige gang heller, det er noe med småbarnstid og travel hverdag, det setter litt bremser på sexlivet dessverre. Men det tror jeg vi begge er inneforstått med og lever godt med altså, vi snakker om det når det er behov for det, og har det helt greit med det. Det blir jo aldri som ukene som nygifte, haha, det var noen fine uker på alle måter! Det var også da sønnen vår ble skapt😉❤️

[denlillehavfruen]

1 time siden, FruFiolett skrev:

Tja, kan jo ikke svare for andre enn meg selv jeg altså, men her er sexlivet på lavbluss under svangerskap🙄 Og for å være ærlig tok det seg aldri helt opp til topps etterpå forrige gang heller, det er noe med småbarnstid og travel hverdag, det setter litt bremser på sexlivet dessverre. Men det tror jeg vi begge er inneforstått med og lever godt med altså, vi snakker om det når det er behov for det, og har det helt greit med det. Det blir jo aldri som ukene som nygifte, haha, det var noen fine uker på alle måter! Det var også da sønnen vår ble skapt😉❤️

Det høres veldig fint og avslappende ut! Det virker som om dere samarbeider godt og har en genuin forståelse 🙊 Det er noe jeg synes er så koselig å høre, at noen kan sitte igjen med det at på "bryllupsferien" (nesten, ihvertfall den nygifte tiden, samme for meg) så ble førstemann skapt. Jeg er litt klisje og klissete muligens, men det er bare noe med de historiene som får meg til å smelte 😄

[FruFiolett]

9 timer siden, denlillehavfruen skrev:

Det høres veldig fint og avslappende ut! Det virker som om dere samarbeider godt og har en genuin forståelse 🙊 Det er noe jeg synes er så koselig å høre, at noen kan sitte igjen med det at på "bryllupsferien" (nesten, ihvertfall den nygifte tiden, samme for meg) så ble førstemann skapt. Jeg er litt klisje og klissete muligens, men det er bare noe med de historiene som får meg til å smelte 😄

Jeg er så enig med deg, jeg blir så glad av å tenke på at han ble skapt akkurat da❤️ Og så blir jo historien litt annerledes med denne babyen, men på en måte koselig den også ettersom vi jobbet hardt og lenge med å skape den😅❤️ 

[FruFiolett]

18+0 idag, og av en eller annen grunn føler jeg det er en slags milepæl🤔 Aner ikke hvorfor😅 8 dager til OUL, og ca to uker til halvgått svangerskap, begge deler føles smertefullt lenge til😅

Det som er veldig stas akkurat idag er at lille bebis er utrolig aktiv idag, jeg kjenner den stadig vekk, og det er som om dultene og dyttene har blitt tydeligere over natta nesten! ❤️ Det er en helt fantastisk følelse å få kjenne på et liv som utvikler seg der inne, og nå håper jeg jo bare at utviklingen er som den skal! Det finner vi jo heldigvis ut om 8 dager🤞🏼❤️

Endret 28. mai 2019 av FruFiolett

[Bokdamen]

Så deilig 💕

[Dovendyr1]

Jeg må innrømme at jeg er veldig spent på å få høre om det er en jente eller gutt nå altså  En ukes tid igjen! 

[FruFiolett]

1 time siden, Dovendyr1 skrev:

Jeg må innrømme at jeg er veldig spent på å få høre om det er en jente eller gutt nå altså  En ukes tid igjen! 

Jaaa! En uke igjen idag! 😱 Med andre ord, et helt år, haha🙈

[Safira07]

Så spennende!  Skal på ultralyd jeg også om en uke og syntes det går veldig sakte😆 Når kjente du bevegelse/liv første gang? Jeg har kjent litt bobling og sånt i ca. 2 uker, men kan ikke helt funnet ut om det akkurat er babyen, men jeg tror det er det  Det er ikke så veldig tydelig, men samtidig så er det noe😄

[FruFiolett]

16 timer siden, Safira07 skrev:

Så spennende!  Skal på ultralyd jeg også om en uke og syntes det går veldig sakte😆 Når kjente du bevegelse/liv første gang? Jeg har kjent litt bobling og sånt i ca. 2 uker, men kan ikke helt funnet ut om det akkurat er babyen, men jeg tror det er det  Det er ikke så veldig tydelig, men samtidig så er det noe😄

Oi, så gøy at vi skal omtrent samtidig! Det blir så spennende! Jeg er dødsnervøs, håper alt er bra der inne! 🤞🏼 Jeg har også kjent det er par ukers tid nå, bare tydeligere og tydeligere og det er innmari koselig❤️

[FruFiolett]

Pessimisten i meg holder fortsatt stand, og nå som jeg ikke lenger er sååå bekymret for å miste lille bebis, er det plass til andre bekymringer og negative tanker før OUL. Tro ikke at det gir slipp på noe tidspunkt😅 (jeg innså nettopp nå at jeg heller burde hatt navnet FruPessimist, det hadde gitt så uendelig mye mer mening!😅)
For det første; Jeg er livredd for at det skal være noe galt som ikke har vært mulig å oppdage på alle de tidligere ultralyden jeg har vært, type noe som ikke er synlig før etter et visst antall uker. Svikt på organer for eksempel? Vekstavvik de siste ukene? Noe som mangler i den lille kroppen som ikke har vært synlig tidligere pga størrelse? And the list goes on...!
For det andre; jeg er faktisk ganske redd for at de ikke skal klare å se kjønn. Altså, enten ikke i det hele tatt, eller av typen «jeg tror nok det er en jente/gutt, men det er neimen ikke så lett å se!». Jeg er så klar for å få vite nå, så det kommer til å bli et slag i magen! Har allerede forberedt mannen på at da blir det i så fall en time til privat UL asap ene og alene for å finne ut av det😅🙈
Og for det tredje (og dette innrømmer jeg ikke til noen andre enn mannen min og til dere her inne), så er jeg så redd for hva min egen reaksjon blir hvis det viser seg å være en gutt. Jeg skjemmes virkelig over det, men jeg er redd jeg kommer til å bli skuffet, og det er egentlig ikke greit i det hele tatt, men trolig det som kommer til å skje. Og siden det jo er 50% sjanse for en gutt, så må jeg forberede meg på at den beskjeden selvfølgelig kan komme, men jeg vet helt ærlig ikke helt hvordan jeg kommer til å reagere. Jeg er oppriktig redd for å bli skuffet, og jeg vil jo ikke bli det! Det er jo så slemt! Og en så ubetydelig ting å være opptatt av, og jeg VET jeg kommer til å elske den lille like høyr uansett. Men ja, det er altså den umiddelbare reaksjonen jeg er bekymret for. Og den skal jeg bekymre meg for i fire dager til😳 

 

[Safira07]

5 timer siden, FruFiolett skrev:

Pessimisten i meg holder fortsatt stand, og nå som jeg ikke lenger er sååå bekymret for å miste lille bebis, er det plass til andre bekymringer og negative tanker før OUL. Tro ikke at det gir slipp på noe tidspunkt😅 (jeg innså nettopp nå at jeg heller burde hatt navnet FruPessimist, det hadde gitt så uendelig mye mer mening!😅)
For det første; Jeg er livredd for at det skal være noe galt som ikke har vært mulig å oppdage på alle de tidligere ultralyden jeg har vært, type noe som ikke er synlig før etter et visst antall uker. Svikt på organer for eksempel? Vekstavvik de siste ukene? Noe som mangler i den lille kroppen som ikke har vært synlig tidligere pga størrelse? And the list goes on...!
For det andre; jeg er faktisk ganske redd for at de ikke skal klare å se kjønn. Altså, enten ikke i det hele tatt, eller av typen «jeg tror nok det er en jente/gutt, men det er neimen ikke så lett å se!». Jeg er så klar for å få vite nå, så det kommer til å bli et slag i magen! Har allerede forberedt mannen på at da blir det i så fall en time til privat UL asap ene og alene for å finne ut av det😅🙈
Og for det tredje (og dette innrømmer jeg ikke til noen andre enn mannen min og til dere her inne), så er jeg så redd for hva min egen reaksjon blir hvis det viser seg å være en gutt. Jeg skjemmes virkelig over det, men jeg er redd jeg kommer til å bli skuffet, og det er egentlig ikke greit i det hele tatt, men trolig det som kommer til å skje. Og siden det jo er 50% sjanse for en gutt, så må jeg forberede meg på at den beskjeden selvfølgelig kan komme, men jeg vet helt ærlig ikke helt hvordan jeg kommer til å reagere. Jeg er oppriktig redd for å bli skuffet, og jeg vil jo ikke bli det! Det er jo så slemt! Og en så ubetydelig ting å være opptatt av, og jeg VET jeg kommer til å elske den lille like høyr uansett. Men ja, det er altså den umiddelbare reaksjonen jeg er bekymret for. Og den skal jeg bekymre meg for i fire dager til😳 

 

Det er akkurat som å høre meg selv, sånn som jeg tenker om dagen😆 Jo nærmere ultralyden kommer jo mer tenker man! Jeg skal også på OUL om 4 dager og alle tanker dukker opp(litt glad for at det ikke bare er jeg som er sånn :P) Jeg har også tenkt dette med kjønn, men prøver å ikke tro at det er det ene over det andre, men vet jo innerst inne så har jeg jo min magefølelse. Det er som du sier, man kommer uansett til å bli glad i den lille babyen😍 Man kan nesten ikke gjøre annet enn å tenke positive tanker og prøve å gjøre ting, slik at man ikke går å tenker på det dagen lang😕 

MEN jeg vet det er vanskelig og lettere sagt enn gjort❤️ 

[Mirabella76]

Så fint at du er ærlig om tankane og bekymringane dine.  Eg synst iallfall ikkje du skal gå rundt og vera redd for eller ha dårlig samvittighet for at du kjem til å bli skuffa, viss det er ein gutt i magen. Prøv heller å seia til deg sjølv at du veit at du kjem til å bli skuffa med det samme, viss det viser seg at det er ein gutt du ventar denne gangen og. Me som har fulgt dagboka di her inne frå starten, veit jo at du har eit sterkt ønske om ei jente denne gangen, så det er uansett ingen hemmelighet. 

Så det beste er nok å berre innrømma overfor deg sjølv at det er sånn det kjem til å bli, og godta at sånn er det. Og det som er bra, er at sjølv om skuffelsen sikkert blir stor i starten, så går det nok over ganske fort. Når du venner deg til tanken på at det er ein gutt der inne (om det er tilfelle), så vil du ikkje forandra på noko. Og den dagen du får gutten i armane dine, ville du aldri ha bytta han mot nokon annan baby i verden! Det er eg heilt sikker på. 

Det må vera lov til å vera ærlig om at ein ønskjer seg eit spesielt kjønn. Eg har alltid ønska meg jenter, og har fått 3 jenter. Men hadde eg berre hatt guttar, ville eg hatt eit utrulig sterkt ønske om ei jente! Det betyr sjølvsagt ikkje at eg ville ha bytta nokon av guttane mine mot ei jente, viss eg berre hadde hatt guttar. Søstera mi har 3 guttar. Ho hadde eit veldig sterkt ønske om ei jente, då ho venta nr 3. Og ho vart skuffa då ho fekk vita at det var enda ein gutt på vei. Men då ho vart mamma til minstegutten, var det akkurat han ho ville ha, og ingen aindre. 

Eg trur det vil bli veldig kjekt for gutten din å få ein liten bror å leika med. Og om du ikkje får jente denne gangen, så har du fortsatt sjansen til å få ei lita jente seinare. Det blir garantert heilt fantastisk uansett, enten det er ein liten gutt eller ei lita jente i magen din!  Eg synst du skal gleda deg til OUL i veka som kjem, og leggja vekk alle negative tankar. Lykke til! 

Endret 1. juni 2019 av Mirabella76