Jeg er klar til å slå meg til ro og gifte meg, hvor er alle mannfolka?

[Lostintranslation]

Slik du beskriver deg selv, så vil jeg tippe at andelen menn du finner attraktive er ganske liten. Han må være kjekk, ha utdannelse, god jobb ++. Dvs. det du har, og litt til. Så den store gruppen menn er ikke aktuelle kandidater, foruten en minoritet.

Majoriteten av disse mennene i aldersgruppen 35-40 er enten gift, i samboerskap eller i forhold. Det finnes selvsagt en gruppe single, kanskje nylig ute av forhold eller de som har brukt litt tid på å bli klare. De kan riktignok være selektive, og vil ofte lande på en jente 27-32-ish. Ikke fordi forskjellen i utseende er så vanvittig stor (hvis vi forutsetter at du ser veldig bra ut), men fordi de har litt "alburom" før de må få barn. Ingen liker hastverk, spesielt ikke menn, som i enda større grad enn kvinner verdsetter frihet.

Alder og utseende er likevel relativt. En mann på 35 kan lett tenke at han kan gjøre det litt bedre. Mens en mann på 42 synes du er utrolig flott. Og for en mann på 50 er du en megacatch.

Så spørsmålet litt er hva du vil ha. Er det viktigst for deg å ha en kjekk mann på armen som du kanskje må slite livet av deg for å holde på, eller en litt eldre mann som synes du er verdens nydeligste? Er du villig til å fire på høyde? Inntekt? Du må kanskje vurdere en mann med barn fra før dersom han både skal være kjekk og singel - som i økende alder betyr skilt.

Den gode nyheten er at du siden du ikke KAN være like kritisk som for ti år siden, så tvinges du indirekte til å se på andre faktorer som i bunn og grunn er mer avgjørende for om et forhold fungerer. 

[AnonymBruker]

På 10.3.2019 den 23.46, SunnivaOslo skrev:

Ja nettopp. Og hvordan kan man slå seg til ro når mennene bare vil ha sex?

Det er en fin tanke om å bruke 20 årene på å stifte familie men når det kommer til å finne en å gjøre det med så er det langt verre. Man må jo ha et forhold for å ha barn og da hjelper det lite at det står 100 menn klare til å bare knulle deg?

Vær glad dere får pule iallefall. Mange menn syns ikke forhold er fristende nok desverre. Kanskje de som sliter på dette pungtet må gå i seg selv og se hva de kan tilby en mann? Hva er motivet for å få kjæreste? Er det bedre økonomi, status osv.. Mange menn føler seg kvelt i forhold og føler de ikke får være seg selv. Da frister desverre forhold lite..

Anonymkode: 9dbf3...729

[AnonymBruker]

Det er mange menn der ute som gjerne vil date en på 35, stifte familie. Men hvor finne ham? Ja, det er ikke så lett. Dropp sukker og Tinder i det minste, finn en mer seriøs datingside. Med mindre venner eller kollegaer har noen single kompiser.

Jeg var over 40 da jeg møtte min samboer, og vi har fått et lite barn. Mange over 40 som får barn så sent. Det er ulemper og fordeler med alt. 

De jeg datet, 38-45, de ønsket seg familie. Noen av datene burde forbli single og barnløse, lite hyggelige personer. Mens mange var perfekte menn som jeg kunne ha satset på, om kjemien var der. Jeg hadde egentlig slått fra meg barn, men en god kjæreste ville jeg ha. 

Anonymkode: 096a9...dd7

[SM30]

16 hours ago, Lostintranslation said:

Slik du beskriver deg selv, så vil jeg tippe at andelen menn du finner attraktive er ganske liten. Han må være kjekk, ha utdannelse, god jobb ++. Dvs. det du har, og litt til. Så den store gruppen menn er ikke aktuelle kandidater, foruten en minoritet. 

Og denne minoriteten er ofte populær blant den kvinnelige majoriteten (mange tilbud)

Majoriteten av disse mennene i aldersgruppen 35-40 er enten gift, i samboerskap eller i forhold. Det finnes selvsagt en gruppe single, kanskje nylig ute av forhold eller de som har brukt litt tid på å bli klare. De kan riktignok være selektive, og vil ofte lande på en jente 27-32-ish. Ikke fordi forskjellen i utseende er så vanvittig stor (hvis vi forutsetter at du ser veldig bra ut), men fordi de har litt "alburom" før de må få barn. Ingen liker hastverk, spesielt ikke menn, som i enda større grad enn kvinner verdsetter frihet.

Spot on - Jeg ser etter ei litt yngre fordi det gir mer tid til å bli kjent, reise, bruke penger på det som er gøy sammen og ha en morsom hverdag før man "slår seg til ro" og begynner å tenke på familie. Det er ikke et krav, men en prioritet. Liker også det litt mer ungdommelige i 25-30 kontra 35 åringene - selv om jeg ofte "connecter" best med de over 30.

Alder og utseende er likevel relativt. En mann på 35 kan lett tenke at han kan gjøre det litt bedre. Mens en mann på 42 synes du er utrolig flott. Og for en mann på 50 er du en megacatch.

Enig

Så spørsmålet litt er hva du vil ha. Er det viktigst for deg å ha en kjekk mann på armen som du kanskje må slite livet av deg for å holde på, eller en litt eldre mann som synes du er verdens nydeligste? Er du villig til å fire på høyde? Inntekt? Du må kanskje vurdere en mann med barn fra før dersom han både skal være kjekk og singel - som i økende alder betyr skilt.

Sånn generelt dilemma; en høy mann (183-195) med 500,000 eller en normal mann (175-182) med 1,500,000 i lønn? Nysgjerrig...

Den gode nyheten er at du siden du ikke KAN være like kritisk som for ti år siden, så tvinges du indirekte til å se på andre faktorer som i bunn og grunn er mer avgjørende for om et forhold fungerer. 

se Bold

[AnonymBruker]

Mye overfladiske menn og kvinner der ute. Og siler man ut en make etter lønn eller høyde, da får man et trist liv etterhvert. 

Anonymkode: 096a9...dd7

[isw]

Det er egentlig morsomt hvor mange ganger jeg har hørt denne historien. Både fra kompiser og venninner. Jeg beklager å si det, men jeg har fortsatt ikke greid å se et eneste tilfelle som ikke «matematisk» kan forklares slik:

Sett at summen av den du er og hva du kan tilby din neste kjæreste er et sted mellom 0 og 10. Altså, hvordan du ser ut, hvor snill du er, hvor godt du kommuniserer, hva du tjener, hvor god du er i senga og 1000 variabler til. Denne er kanskje 5, men du tenker selv at den er 9 og derfor skal du selvsagt ikke ta til takke med noen under 9. Ingen fra 9-10 er interessert og du er ikke interessert i noen under 9. Det blir som at du sier at leiligheten din i ett eller annet hipsterstrøk av en uforståelig grunn er uselgelig fordi ingen vil betale deg 8 millioner for den, selv om du angivelig bor det feteste stedet i verden. 

Det begynner dessverre som regel med selvinnsikt..

Endret 13. mars 2019 av isw

[AnonymBruker]

Gene Simmons har hatt sex med 4000 damer sier ryktene. Om bare 3000 av dem ser på seg selv som superattraktiv fordi de hadde sex med en kjendis. Og ikke ser noen grunn til å sikte lavere?!

Da blir det mange som leiter til evig tid.

Anonymkode: 88512...0ea

[AnonymBruker]

4 hours ago, SM30 said:

se Bold

Sånn generelt dilemma; en høy mann (183-195) med 500,000 eller en normal mann (175-182) med 1,500,000 i lønn?

J28, min jevnaldrende kjæreste er av kategori nr 1. Valgte han ikke på grunn av hverken høyde eller lønn, vel og merke.

Hvis jeg skulle velge kun basert på de to kriteriene der så ville jeg valgt mann #2, fordi han da sannsynligvis ville hatt bedre råd til å finne på ting sammen. Er selv 172 høy, så 175 er innafor for min del. Hadde det derimot stått mellom en mann på 167 med 1.5m i inntekt, eller en mann på 178 med 500.000 i inntekt, så ville jeg valgt han på 178.

Anonymkode: 252eb...c85

[Mann1979]

On 3/10/2019 at 11:52 PM, SunnivaOslo said:

Jada. Enig i at de ikke stiller likt med sex, men du vet jo at gutter i 20 årene gjerne vil ligge mye rundt og det er vanskelig da å finne en å ha forhold med.

Også er det jo dette mange menn skriver da med at menn stadig søker videre pga biologi så da er man jo aldri helt sikker på om mannen er trofast. Man har ingen garanti for at den man blir sammen med som 25 er man sammen med som 55..faktisk så virker som om de fleste ikke er det så det å finne seg en partner tidlig blir jo nesten et tapsprosjekt? Eller, man får jo kanskje de barna man vil ha, men mannen forsvinner jo fordi han ville ha noe yngre.

Dette er nok en myte. Det har kanskje med litt hvem du omgås?

[Ramona]

Mye bitterhet i denne tråden. 

 

[AnonymBruker]

På 11.3.2019 den 7.15, MortenMinstelønn skrev:

Herregud, så slemme dere er? Er livet så vondt?

Det er bare det at fakta ikke bryr seg om følelser.

Min motivasjon til å svare i tråden er å få andre kvinner til å ikke gå i samme fella som TS. 

Karriere, høy lønn, og alle andre ting som er attraktive for kvinner er ikke attraktive for menn. Det er heller motsatt, faktisk. Kvinner og menn finner forskjellige kvaliteter tiltrekkende, derfor er det meningsløst for kvinner å bruke sine beste år på karriere og så klage på at ingen menn vil ha de etterpå.

Anonymkode: 72196...5a6

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er bare det at fakta ikke bryr seg om følelser.

Min motivasjon til å svare i tråden er å få andre kvinner til å ikke gå i samme fella som TS. 

Karriere, høy lønn, og alle andre ting som er attraktive for kvinner er ikke attraktive for menn. Det er heller motsatt, faktisk. Kvinner og menn finner forskjellige kvaliteter tiltrekkende, derfor er det meningsløst for kvinner å bruke sine beste år på karriere og så klage på at ingen menn vil ha de etterpå.

Anonymkode: 72196...5a6

Denne er jeg 100% enig i. Menn driter i hva hun jobber med og hva hun tjener så lenge hun kan forsørge seg selv på normalt vis. At hun er kjærlig, snill, omsorgsfull og ikke masete og kontrollerende er hele essensen i hvordan kapre hjertet til en mann. Ellers frister det ikke rett og slett. 

Anonymkode: 9dbf3...729

[catman]

Mann, 36, her. Jeg har kun lest de tre første sidene. Gurimalla for noen voldsomt ekstreme svar du får! Du blotter deg litt her og snakker om noe som betyr masse for deg. Så kommer vilt fremmede folk marsjerende og ser sitt snitt til å trampe på ei som ligger nede. Snålt, og jeg får lyst til å si unnskyld på internettets vegne.

Det er ett innlegg som kanskje hadde litt substans: At mange par finner hverandre mot slutten av studietiden, eller når folk flytter til ny arbeidssted i omtrent den samme alderen. Slik var det for meg og slik var det for svært mange andre i min vennekrets. Men det er jo aldri alle!

Kjenner flere, både damer og menn, som er på utkikk etter Forholdet med stor F. Det som har slått meg er at når det først klaffer, så finner de det ofte der det ikke har lett. Er du avslappet, slipper maska, slutter å "selge" deg selv og bare er den du er...poff, plutselig finner du noen. En gammel venn, en arbeidskollega, eller du møter noen på butikken - det kan være så uforutsigbart.

Det er merkelig vanskelig å få det til å klaffe når grunnholdningen er "nå må jeg" og "han må være drømmemannen". Begge deler er svært høye terskler.

Det er neppe det enkleste rådet å si: "Slapp av" når halvparten av innlegga her er en variant av "klokka tikker", men det er det beste rådet jeg kan gi. Lykke til!

[AnonymBruker]

Hørt om janteloven? Man skal ikke tro man er noe. Bygdedyret lever visst her på kg. 

Anonymkode: 5c645...550

[Gjest 007_008_007]

På ‎03‎.‎03‎.‎2019 den 22.00, AnonymBruker skrev:

Ok, litt om meg: alltid fått høre jeg er pen, smart og har en bra personlighet. Jeg er 173 cm og slank, langt blondt hår. Opptatt av å holde meg i bra form, kle meg feminint og stilig, style håret og sminke meg og sånt. Jeg fyller 35 år i år, og har god utdanning, jobb i en interessant bransje, egen leilighet og bil.

Jeg har flere lange forhold bak meg, har liksom aldri hatt noe problem med å tiltrekke meg menn eller holde på dem. Flere av exene mine har grått og bedd på sine knær da det ble slutt mellom oss. Det sier vel sitt om hvordan menn har respondert på meg.

Jeg har holdt fokus på å oppfylle drømmene mine, gått knallhardt inn for å nå målene mine med utdanning, reising og å bygge opp livet mitt. Nå føler jeg at alt er på plass, og det eneste jeg mangler er drømmemannen. Men han lar jaggu vente på seg!

Jeg har ikke noe problem å få dates eller sex, men det virker som mannfolka på min alder kvier seg for å gå inn i seriøse forhold? Det er nesten så jeg lurer på om jeg bør bli stresset med tanke på drømmen om familie og egne barn.

Hva er greia? Hva må jeg gjøre for å spikre drømmemannen før "toget går"?

Anonymkode: d1c33...943

Seriøst? Kretser verden rundt din akse?

[Hartroa]

På 5.3.2019 den 11.44, Vera skrev:

Jeg husker jeg ble dømt nedenom og hjem da jeg var «uheldig» og ble gravid tidlig i 20-årene, spesielt av karrierekvinner som skulle realisere seg selv, studere en halv evighet, reise jorden rundt og ha flest mulig ONS. Herregud så kjedelig jeg var som aldri hadde hatt en ONS! 

Vel, her sitter jeg med høy utdanning, eier eget hus, alt på stell økonomisk og vel så det, lykkelig gift, og mor til 3 barn som begynner å komme opp litt i alder. Vi har reist halve jorden rundt, med og uten barn, vi har realisert oss selv - sammen og alene. 

Jeg kapret nok han du kunne tenkt deg å kapre nå. Men de beste blir kapret først.. 

Jeg tror pipen har fått en annen lyd fra de som dømte meg nedenom og hjem 😁

Det føltes uanstendig godt å skrive dette..for unge mødre blir sett ned på i samfunnet, de blir sett på som en byrde, og mindre intelligente som velger å ikke prioritere seg selv til langt ut i 30-årene..

Veldig bra skrevet og jeg tror du er ved problemets kjerne. Jeg vet ikke noe om TS. Hun kan bare ha vært uheldig med tidligere partnere, men problemet er at man ofte vil realisere seg selv før man er klar for barn.

Dette har blitt et samfunnsproblem og statsministeren tok vel opp dette i nyttårstalen sin. Det fødes for få barn i Norge. I dag så skal alt være på stell før man slår seg til ro og er klar for barn. Man skal ha en høy utdannelse, gjerne enebolig med 3 soverom og penger på bok før man får barn. De som velger annerledes kan fort bli sett ned på. Jo lenger man venter med å etablere seg, jo vanskeligere blir det å finne den rette og jo eldre man blir jo større krav stiller man til en partner. 

[SM30]

Syns det er greit å realisere seg selv før man kjører på med barn, men jeg hadde satt sprøsmål ved hvorfor det har tatt deg 15 år...

Jeg var ferdig med masterstudier som 24-åring, gikk rett i jobb og hadde alt på stell i god tid før jeg var 30... 

Endret 14. mars 2019 av SM30

[AnonymBruker]

Sitat

Sånn generelt dilemma; en høy mann (183-195) med 500,000 eller en normal mann (175-182) med 1,500,000 i lønn? Nysgjerrig...

Hvis jeg stod mellom to menn som var helt kliss like ellers, bortsett fra disse tingene (det blir jo veldig hypotetisk da), så hadde jeg valgt han som var litt lavere med høyere lønn. 

Høyde er ikke noe jeg har noen spesiell preferanse på, synes lave menn er helt supert. Og siden jeg er ganske lav selv, synes jeg ikke det er noen fordel om han er veldig høy akkurat. En lønn over millionen hadde jo vært topp det, for da kunne vi reist på flere dyre ferier og pusset opp huset og sånn! 

Men jeg valgte faktisk en i kategorien «høy, men lavere lønn». Hverken høyden eller lønna spilte inn - det var selvsagt personligheten som avgjorde. Hvor høy han var og hvilken lønn han har spilte ingen rolle når jeg møtte drømmemannen!

Men rent hypotetisk kunne han godt krympet et par centimeter hvis det betydde at han fikk en million ekstra i årslønn automatisk 😂 

Anonymkode: d2728...c0c

[AnonymBruker]

Kommer an på hvordan ts "selger" seg selv.

Noen menn finner det skremmende med kvinner som er sterke og målbevisste, som er klare i meldingene, har et bra sosialt liv, kvinner som klarer alt selv og dermed kanskje ikke fremstår som en som faktisk trenger en mann. Jeg har fått kjeft for slik holdning. Men jeg klarer faktisk å bytte lyspærer selv. Men menn liker å bli spurt, føle seg nyttig. 

Mens andre menn finner det skremmende hvis hun er for myk, trenger hjelp til småting, duller for mye, er for opptatt av ham og ikke har egne interesser.

Jeg har venninner som har krav til en mann, en liste som er langt som et vondt år, en liste som ikke er realistisk. Enkelte prøver å endre på kjæresten slik at han blir perfekt. Noen finner seg i det, mens andre ikke, og da blir det voldsomme krangler.

Har venninner som kun krever at han er snill og at kjemien er der.

Og noen lever gladelig singel. Man må ikke være to for å ha et bra liv. Og ingen forhold er perfekte, uansett hvor mange søte innlegg folk legger ut om kjæresten sin på face.

Kan ikke si at noen av venninnene mine har gått etter utseende eller lommebok. Mannfolka er i alle størrelser og fasonger, og ingen av dem har en veldig fet lommebok.

Det samme kan sies om mine kompiser. Det er ymse utseende og oppførsel på dem alle. Men de har funnet den som passer dem, på de fleste plan. De som dater krevende damer, eller menn, de må takke seg selv. For møter man noen som skal endre på en, så har man møtt feil person.

Noen velger kanskje å bli fordi de vet hva de har, ikke hva de får.

Men tror ikke det er noen som liker å møte en verpesyk dame, det kan få de fleste til å rygge....

Anonymkode: 096a9...dd7

[AnonymBruker]

Alt dette vrølet om at menn synes attraktive karrierekvinner er skremmende...hun er neppe ute etter lavt utdannet, ølmagede sofafjerter. Kom an, folkens, slutt med dette tullet!

Anonymkode: cd718...a0e