Jeg er klar til å slå meg til ro og gifte meg, hvor er alle mannfolka?

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du virker ikke særlig fornøyd i og med du må tråkke på andre på denne måten. Jeg bryr meg da ikke om du har barn, utdannelse, hus og har "realisert" deg selv. Det er mange måter å gjøre det på. Jeg er 27 og ønsker ikke barn. jeg orker ikke tanken. 

Jeg har heller aldri hatt ons. Jeg kan ikke legge meg opp i andres sexliv, men jeg ser litt ned på de som har masse ons, selv om folk reagerer med "hæ? er du jomfru??" . jeg synes ikke det er noe kult å ha hatt masse ons, tvert imot. 

De beste blir ikke nødvendigvis kapret først. Kan like gjerne tolke det slik at de mest attraktive er mer kresne og tar ikke det første som byr seg.

Og er du ikke litt bekymret for at du kan bli en av de kvinnene som sitter her og skriver fordi mannen din bedro deg for ei yngre elskerinne? har fått inntrykk av at det er litt risky å få barn og gifte seg tidlig, for mannen vil etter hvert finne ei yngre dame når du sitter der og ser sliten ut etter mange svangerskap. selvfølelig ikke min teori, men utifra kg kan det fort bli sånn.

Anonymkode: 9867e...d59

+1

Ikke villig til å kritisere yngre mødre jeg heller, men jeg fikk litt bakoversveis da jeg leste innlegget hennes. Håper hun er lykkelig nå for hun måtte ha lidd mye i sine yngre år. 

Anonymkode: db4dd...0ca

[AnonymBruker]

1 time siden, isw skrev:

Jeg er redd man kanskje bør framstå noe mer ydmyk og noe mindre narsissistisk enn du gjør i dette innlegget.

Min tanke da jeg leste dette var «hjelpe meg..»

Det er ikke noe galt i å ha selvtillit, men iblant overgår selvtilliten realitetene. Beklager, du har sannsynligvis masse gode egenskaper og fortjener sikkert en bra mann. Dessverre er det lett slik at i alderen 35-40 er det gjerne en grunn til at en mann fortsatt er singel. Og neppe en positiv grunn. 

Det jeg finner så rart er at i diskusjoner om feks single menn i 30 årene som ikke finner dame så hagler det med innlegg om at damene er for kravstore og at disse mennene er fantastiske og snille vesener som bare ikke har fått det til.

Men nå? Nei nå er det "ikke tro du er noe. Alle menn som er single i den alderen er det noe galt med og du får tak til takke med det!"...

Bestem dere nå.

Anonymkode: b9894...8f9

[AnonymBruker]

On 3/3/2019 at 10:00 PM, AnonymBruker said:

Jeg har holdt fokus på å oppfylle drømmene mine, gått knallhardt inn for å nå målene mine med utdanning, reising og å bygge opp livet mitt. Nå føler jeg at alt er på plass, og det eneste jeg mangler er drømmemannen. Men han lar jaggu vente på seg!

Jeg har ikke noe problem å få dates eller sex, men det virker som mannfolka på min alder kvier seg for å gå inn i seriøse forhold? Det er nesten så jeg lurer på om jeg bør bli stresset med tanke på drømmen om familie og egne barn.

Hva er greia? Hva må jeg gjøre for å spikre drømmemannen før "toget går"?

Anonymkode: d1c33...943

Jeg tar denne som anonym..........

Først vil jeg si at du har fått en del slemme og til dels useriøse svar og det er kjipt. Jeg er ikke enig med de som snakker om utseende ditt og at du er mindre attraktiv fordi du er 35 osv, det er du absolutt ikke. 

Grunnen til at jeg markerte teksten ovenfor i bold er fordi du er nå ute etter den siste biten av det puslespillet som er din livsplan. Ingen er interessert i å være en brikke i noens livsplan. Kjærlighet er en organisk prosess og ikke noe du kan føre opp i en kalender eller excel ark. Jeg er noen år eldre enn deg og da jeg datet fikk jeg kontakt med mange som var i samme situasjon som deg, og de var de jeg var mest skeptisk ovenfor.

 

Anonymkode: 836b0...229

[AnonymBruker]

På 5.3.2019 den 11.44, Vera skrev:

Jeg husker jeg ble dømt nedenom og hjem da jeg var «uheldig» og ble gravid tidlig i 20-årene, spesielt av karrierekvinner som skulle realisere seg selv, studere en halv evighet, reise jorden rundt og ha flest mulig ONS. Herregud så kjedelig jeg var som aldri hadde hatt en ONS! 

Vel, her sitter jeg med høy utdanning, eier eget hus, alt på stell økonomisk og vel så det, lykkelig gift, og mor til 3 barn som begynner å komme opp litt i alder. Vi har reist halve jorden rundt, med og uten barn, vi har realisert oss selv - sammen og alene. 

Jeg kapret nok han du kunne tenkt deg å kapre nå. Men de beste blir kapret først.. 

Jeg tror pipen har fått en annen lyd fra de som dømte meg nedenom og hjem 😁

Det føltes uanstendig godt å skrive dette..for unge mødre blir sett ned på i samfunnet, de blir sett på som en byrde, og mindre intelligente som velger å ikke prioritere seg selv til langt ut i 30-årene..

Du virker jo litt mindre intelligent når du skriver dette, og ikke minst bitter.

Er veeeeeldig mange som leter og leter og leter uten å finne en mann. Er også ganske tynt med menn i 20-åra som er ivrige på å slå seg til ro og få barn.

Og hvorfor bruker du det gamle 70-tallsuttrykket "karrierekvinner"? Det ble brukt om kvinner som ikke ble hjemmeværende på heltid når de fikk barn, men i stedet ønsket å jobbe. 

Anonymkode: 2db58...a7a

[Jr.Garcon]

På 3.3.2019 den 22.00, AnonymBruker skrev:

Ok, litt om meg: alltid fått høre jeg er pen, smart og har en bra personlighet. Jeg er 173 cm og slank, langt blondt hår. Opptatt av å holde meg i bra form, kle meg feminint og stilig, style håret og sminke meg og sånt. Jeg fyller 35 år i år, og har god utdanning, jobb i en interessant bransje, egen leilighet og bil.

Jeg har flere lange forhold bak meg, har liksom aldri hatt noe problem med å tiltrekke meg menn eller holde på dem. Flere av exene mine har grått og bedd på sine knær da det ble slutt mellom oss. Det sier vel sitt om hvordan menn har respondert på meg.

Jeg har holdt fokus på å oppfylle drømmene mine, gått knallhardt inn for å nå målene mine med utdanning, reising og å bygge opp livet mitt. Nå føler jeg at alt er på plass, og det eneste jeg mangler er drømmemannen. Men han lar jaggu vente på seg!

Jeg har ikke noe problem å få dates eller sex, men det virker som mannfolka på min alder kvier seg for å gå inn i seriøse forhold? Det er nesten så jeg lurer på om jeg bør bli stresset med tanke på drømmen om familie og egne barn.

Hva er greia? Hva må jeg gjøre for å spikre drømmemannen før "toget går"?

Anonymkode: d1c33...943

Du trodde han ventet på deg i 35 år mens du oppfylte drømmene dine? Han er garantert allerede i et forhold, men du kan jo ha en mulighet hos vellykkede skilte menn som ønsker barnekull nr.2.

Menn rundt 35 år ønsker nok kun et seriøst forhold når de møter drømmedama.

Er du singel og barnløs som 35 år gammel kvinne, så er det vel på høy tid at du blir stresset om du går med slike drømmer. Du er jo allerede gammel og hvis du ønsker å bli kjent med mannen før han gjør deg gravid, så vil du være enda eldre innen dere kommer i gang med å lage barn.

 

 

[AnonymBruker]

Fæl tråd, jeg tror jeg vil anbefale deg å ikke lese videre her ts. Brukerne fremstår unge og alderssexistiske, og det fremstilles at kvinnen kun har en verdi etter sin alder og som at kjærligheten er et regnestykke. Synes tråden er direkte menneskefiendtlig. Kom deg av kg og ut i livet ts. 

Anonymkode: 04c49...b34

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fæl tråd, jeg tror jeg vil anbefale deg å ikke lese videre her ts. Brukerne fremstår unge og alderssexistiske, og det fremstilles at kvinnen kun har en verdi etter sin alder og som at kjærligheten er et regnestykke. Synes tråden er direkte menneskefiendtlig. Kom deg av kg og ut i livet ts. 

Anonymkode: 04c49...b34

Det er jo sånn menn tenker dessverre. De snakker om seg selv som snille og ordentlige karer i en tråd der problemet er hvorfor de ikke får seg dame, og etterpå går de inn her og sier at alle over 25 er gamle,stygge og ingen menn vil ha dem....

Anonymkode: b9894...8f9

[Bimle]

Beklager, men drømmemannen er tatt. 

Han ble nemlig min da jeg var 18 år.

Prøv å let etter nest best, han finnes nok

 

[Vera]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du virker ikke særlig fornøyd i og med du må tråkke på andre på denne måten. Jeg bryr meg da ikke om du har barn, utdannelse, hus og har "realisert" deg selv. Det er mange måter å gjøre det på. Jeg er 27 og ønsker ikke barn. jeg orker ikke tanken. 

Jeg har heller aldri hatt ons. Jeg kan ikke legge meg opp i andres sexliv, men jeg ser litt ned på de som har masse ons, selv om folk reagerer med "hæ? er du jomfru??" . jeg synes ikke det er noe kult å ha hatt masse ons, tvert imot. 

De beste blir ikke nødvendigvis kapret først. Kan like gjerne tolke det slik at de mest attraktive er mer kresne og tar ikke det første som byr seg.

Og er du ikke litt bekymret for at du kan bli en av de kvinnene som sitter her og skriver fordi mannen din bedro deg for ei yngre elskerinne? har fått inntrykk av at det er litt risky å få barn og gifte seg tidlig, for mannen vil etter hvert finne ei yngre dame når du sitter der og ser sliten ut etter mange svangerskap. selvfølelig ikke min teori, men utifra kg kan det fort bli sånn.

Anonymkode: 9867e...d59

Så søt du er som kommer med personangrep bak anonymknappen 😍 

Men;

Jeg er særdeles fornøyd. Jeg forteller bare om hvordan kvinner som velger å få barn tidlig blir møtt..

Det handler om prioriteringer rett og slett, og det er ingen hemmelighet at nordmenn får barn senere og senere - og at dette er bekymringsfullt. Jeg ble skikkelig kritisert når jeg valgte mine prioriteringer, og dømt akkurat slik som du gjør - «det kommer aldri til å vare, dere kommer til å gå fra hverandre». Det ble også påstått at jeg aldri kom til å komme noen vei fordi jeg valgte å få barn tidlig, men det gjorde jeg. Jeg er på akkurat samme sted som andre på min alder, forskjellen er at jeg har barn i tillegg. 

Hva er egentlig greia med å angripe, og ønske at mannen min går i fra meg og barna? Jeg snakker på generelt grunnlag, lær deg forskjellen 😉 

Du tenker at det aller beste er å bare ta i mot kritikken og gjøre som alle andre? Høres ut som et kjedelig liv. 

[Vera]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du virker jo litt mindre intelligent når du skriver dette, og ikke minst bitter.

Er veeeeeldig mange som leter og leter og leter uten å finne en mann. Er også ganske tynt med menn i 20-åra som er ivrige på å slå seg til ro og få barn.

Og hvorfor bruker du det gamle 70-tallsuttrykket "karrierekvinner"? Det ble brukt om kvinner som ikke ble hjemmeværende på heltid når de fikk barn, men i stedet ønsket å jobbe. 

Anonymkode: 2db58...a7a

Du virker VELDIG intelligent 😘 Du fremstår litt mer seriøs om du klarer å unngå personangrep, og i hvert fall stå for det når du først gjør det..

[Gjest Minesveiper]

On 3/4/2019 at 10:16 AM, AnonymBruker said:

Så mange tullete svar!

TS, jeg tipper du får så mange krasse svar fordi det virker som om du er trygg på deg selv. Og DET liker ikke damene på Kvinneguiden. Da må vi sørge for at du jekkes ned noen hakk. Du må jo ikke gå rundt å tro at du er noe.

Da jeg ble singel i begynnelsen av 30-årene myldret det av menn rundt meg. Har aldri fått så mye oppmerksomhet før, ikke en gang i 20 årene. Jeg trodde jeg kom til å slite med å møte en ny mann. Nettopp av samme teorier som presenteres her: Alle de gode mennene er opptatt. Sånn er det absolutt ikke. Faktisk møtte jeg mange herlige, seriøse, flotte menn. Alle var på min alder. Aldri noe tilfeldig sex-opplegg. Alle var oppriktig interesserte i meg.

Det er ikke bare kvinner i midten av 30-årene som har lyst å slå seg til ro, gifte seg og få barn. Det er den alderen flest menn også har lyst til å slå seg til ro. Mens kvinner gjerne blir litt desperate (klokken tikker jo med tanke på barn), er mennene mer tålmodige.
Både kvinner og menn i denne alderen er mer kresne enn før. De skal jo tross alt finne seg den partneren de vil være med resten av sitt liv. Noen stiller kanskje litt høye krav. Du høres ut som en bra kvinne med mye på stell - kan det tenkes at du stiller litt for høye krav til "drømmemannen" din? Hva om du møtte en mann med lavere utdannelse enn deg, eller som ikke har alt på stell enda? Ville du luket han bort med en gang eller gitt han en sjangse?
Man må våge å være åpen for alle slags mennesketyper.
Ikke bare glansbildet man gjerne danner seg i hodet sitt.

Mitt råd er: Ikke vær så kravstor. Ikke heng deg for mye opp i materielle ting eller overfladiske ting. Å være vakker eller ha en bra jobb og egen bil betyr egentlig ikke så mye for dem som er på leting etter ekte kjærlighet. Da er det personlighet og kjemi som teller. Smil, vær omsorgsfull, bry deg om mennene du møter. Vær interessant, vær en god lytter, vær et godt menneske. Da blir du nok attraktiv for mange!

Anonymkode: 64ccd...942

Jeg er egentlig enig i at det er mange greie menn der ute som ser etter noe seriøst, men nå er det en gang slik at ts etterlyser drømmemannen. Premisset du ligger til grunn er at det finnes mange herlige, seriøse, og flotte menn, om man bare senker kravene. Da sier du indirekte at det ikke er mange attraktive menn i utgangspunktet, siden kravene må senkes for at man skal komme noen vei. Din opplevelse av at det er mange attraktive menn på markedet kan derfor stamme fra at du ikke har like strenge eller spesifikke krav til en potensiell drømmemann. En dame med strengere/mer spesifikke krav har ikke nødvendigvis samme oppfatning.

Ts skriver: "Jeg fyller 35 år i år, og har god utdanning, jobb i en interessant bransje, egen leilighet og bil." Det er ikke et ukjent fenomen at en bestemt gruppe damer med god utdannelse og jobb søker oppover når kommer til å finne en partner. Spesielt med tanke på til karrièren til mannen. Jeg vet ikke om det gjelder ts, men for disse damene er det ikke helt aktuelt å se vekk fra utdannelse o.l. De beundrer menn som "har fått til noe". 

Endret 7. mars 2019 av Minesveiper

[Gjest ThotSlayer]

Du er offer for hjernevaskinga som har foregått de siste 20-30 årene. 

Det å fortelle kvinner at de har god tid og at de kan vente til de er i 30 årene er galskap. 

Fakta er at eggene starter å råtne rundt 35 og innen du er 40 er du så og si steril.

Det å presse kvinner til å finne menn uten livserfaring til å starte familier i 30 årene fungerer ikke. 

For å komme med et eksempel på hvor håpløst det egentlig kan være: selv i studietiden på 3-5år kan det være vanskelig å finne en fyr, selv om en faktisk er mer attraktiv ovenfor menn i 20årene. Tenk så at du skal bruke de samme 3-5 årene på å finne en mann som du passer med. Husk også at kravene øker med årene så kompatibliitet er det mindre sannsynlighet for. 

Kan hende du finner en fyr, men jeg mistenker du uansett ikke vil ha han, for denne fyren vil være en som tar hva som helst (de beste mennene har uansett blitt tatt, eller velger å forbli single)

Vil du ha noen å skylde på? Skyld på mor og bestemor.

Endret 7. mars 2019 av ThotSlayer

[AnonymBruker]

TS, jeg råder deg til å slå fra deg tanken om egne barn, i alle fall om du ikke er klar for Danmarks-metoden. Da vil du fremstå som mindre desperat, og blir automatisk mer attraktiv. Du bør være fornøyd med å eventuelt finne en mann du kan dele livet med, og som kanskje har barn allerede.

Anonymkode: 95014...78f

[AnonymBruker]

Altså, jeg har barn og flere lange samboerskap bak meg, og er 37 år. Jeg har ikke problem med å få forhold nå i min alder, og jeg er ikke så flott heller. Jeg har jo født barn og ammet- så selv om jeg trener og er slank så skal jeg ikke nekte for både løshud, hengepupper og strekkmerker. 

Anonymkode: 83065...9ee

[Cuckold]

On 3/3/2019 at 10:00 PM, AnonymBruker said:

Ok, litt om meg: alltid fått høre jeg er pen, smart og har en bra personlighet. Jeg er 173 cm og slank, langt blondt hår. Opptatt av å holde meg i bra form, kle meg feminint og stilig, style håret og sminke meg og sånt. Jeg fyller 35 år i år, og har god utdanning, jobb i en interessant bransje, egen leilighet og bil.

Jeg har flere lange forhold bak meg, har liksom aldri hatt noe problem med å tiltrekke meg menn eller holde på dem. Flere av exene mine har grått og bedd på sine knær da det ble slutt mellom oss. Det sier vel sitt om hvordan menn har respondert på meg.

Jeg har holdt fokus på å oppfylle drømmene mine, gått knallhardt inn for å nå målene mine med utdanning, reising og å bygge opp livet mitt. Nå føler jeg at alt er på plass, og det eneste jeg mangler er drømmemannen. Men han lar jaggu vente på seg!

Jeg har ikke noe problem å få dates eller sex, men det virker som mannfolka på min alder kvier seg for å gå inn i seriøse forhold? Det er nesten så jeg lurer på om jeg bør bli stresset med tanke på drømmen om familie og egne barn.

Hva er greia? Hva må jeg gjøre for å spikre drømmemannen før "toget går"?

Anonymkode: d1c33...943

Hvorfor har du ventet så lenge at du begynner å engste deg for at «toget går»? 

Jeg kan bare svare for meg selv, men både overskriften og innlegget ditt er uttrykk for en prioritering du nok deler med en god del kvinner og som jeg ikke har noen som helst sans for. Det trenger jo ikke være noe problem for deg dersom det er få menn som tenker som meg, og det hadde ikke vært noe problem for meg om det var få kvinner som tenkte som deg. Men i vår kultur har vi i den siste generasjon nærmest oppfordret unge jenter til å tenke på denne måten, og derfor synes jeg det kan være på sin plass å si et par ord om hvordan jeg som mann tenker om kjærlighet og livspartnerskap. Ta det som en manns innspill, andre menn kan se det helt annerledes. Vi er heldigvis forskjellige. 

Nå skrev jeg mer og oftere på KG for et par år tilbake, så det er mulig det er noen her som ikke har hørt meg ta avstand fra seriemonogamiet eller prise det livslange partnerskap. Men jeg har altså liten sans for seriemonogamiet og vår tids forretningsmessige tilnærming til forhold der man er ute av stand til å gi lovnader utover «jeg lover å være ved din side så lenge forholdet fungerer som en overskuddsbedrift der jeg kan hente ut mer enn jeg putter inn». Jeg har heller ingen sans for forestillingen om at du skal bruke dine beste år på å rase fra deg, at ditt livs kjærlighet ikke skal få oppleve deg i dine første 10-15 år som voksen, men må vente til du når midtfasen. 

Under ligger forestillingen om at forholdet med livspartneren er noe trygt, men kjedelig man med fordel kan utsette til man har «rast fra seg» og delt sine mest spennende år med andre, tatt utdanning, reist verden rundt og bygget seg en karriere. Da skal mannen i ditt liv stå klar med åpne armer og gi deg det du nå trenger. Det er mulig du bommer fordi du ikke forstår at en del menn (i hvert fall enkelte av oss) ønsker et forhold som begynner i de unge voksenår. Min drøm har alltid vært å møte kvinnen i mitt liv tidlig slik at vi kunne dele alle faser av livet sammen, også de første 10-15 år av voksenlivet. 

Du overser at menn og kvinner ikke nødvendigvis legger vekt på det samme. For deg er det antagelig ikke noe savn at du ikke har fått oppleve mannen i ditt liv i hans ungdom. Du formidler at du har god utdanning, jobber i en interessant bransje og eier leilighet og bil. Når du nevner det er det kanskje fordi du tror det er dette du vil bli målt på, at slike faktorer er av like stor betydning for en mann. Og du viser at du kan levere det du selv er ute etter. Fair enough. For en kvinne vil en potensiell partners status, yrke og økonomi bety en del for hans attraktivitet, men menn er ofte mer opptatt av en partners utseende og personlighet. Jeg tror faktisk ikke jeg kan komme på ett tilfelle der en kvinnes utdanning, yrke eller økonomiske status har vært avgjørende for at jeg valgte eller valgte henne bort. 

Nå har jeg selv kommet så langt i livet at jeg ikke fikk dele tjueårene med kvinnen jeg ønsker å bli gammel med, men vi deler syn på kjærligheten, og jeg tror ikke det hadde blitt noe mellom oss om hun som deg hadde valgt bort kjærligheten i de første 10-15 år av voksenlivet for så å vente at den rette mannen står klar når det endelig passer henne å slå seg til ro. Vi ville rett og slett hatt for ulikt syn på hva et livspartnerskap handler om.

Endret 7. mars 2019 av Cuckold

[BiancaWhite]

18 timer siden, Jr.Garcon skrev:

Du trodde han ventet på deg i 35 år mens du oppfylte drømmene dine? Han er garantert allerede i et forhold, men du kan jo ha en mulighet hos vellykkede skilte menn som ønsker barnekull nr.2.

Menn rundt 35 år ønsker nok kun et seriøst forhold når de møter drømmedama.

Er du singel og barnløs som 35 år gammel kvinne, så er det vel på høy tid at du blir stresset om du går med slike drømmer. Du er jo allerede gammel og hvis du ønsker å bli kjent med mannen før han gjør deg gravid, så vil du være enda eldre innen dere kommer i gang med å lage barn.

 

 

       Her har vi en bitter mann som aldri fikk napp

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Cuckold skrev:

 Hvorfor har du ventet så lenge du begynner å engste deg for at «toget går»? 

Jeg kan bare svare for meg selv, men både overskriften og innlegget ditt er uttrykk for en prioritering du nok deler med en god del kvinner og som jeg ikke har noen som helst sans for. Det trenger jo ikke være noe problem for deg dersom det er få menn som tenker som meg, og det hadde ikke vært noe problem for meg om det var få kvinner som tenkte som deg. Men i vår kultur har vi i den siste generasjon nærmest oppfordret unge jenter til å tenke på denne måten, og derfor synes jeg det kan være på sin plass å si et par ord om hvordan jeg som mann tenker om kjærlighet og livspartnerskap. Ta det som en manns innspill, andre menn kan se det helt annerledes. Vi er heldigvis forskjellige. 

Nå skrev jeg mer og oftere på KG for et par år tilbake, så det er mulig det er noen her som ikke har hørt meg ta avstand fra seriemonogamiet eller prise det livslange partnerskap. Men jeg har altså liten sans for seriemonogamiet og vår tids forretningsmessige tilnærming til forhold der man er ute av stand til å gi lovnader utover «jeg lover å være ved din side så lenge forholdet fungerer som en overskuddsbedrift der jeg kan hente ut mer enn jeg putter inn». Jeg har heller ingen sans for forestillingen om at du skal bruke dine beste år på å rase fra seg, at ditt livs kjærlighet ikke skal få oppleve deg i dine første 10-15 år som voksen, men må vente til du når midtfasen. 

Under ligger forestillingen om at forholdet med livspartneren er noe trygt, men kjedelig man med fordel kan utsette til man har «rast fra seg» og delt sine mest spennende år med andre, tatt utdanning, reist verden rundt og bygget seg en karriere. Da skal mannen i ditt liv stå klar med åpne armer og gi deg det du nå trenger. Det er mulig du bommer fordi du ikke forstår at en del menn (i hvert fall enkelte av oss) ønsker et forhold som begynner i de unge voksenår. Min drøm har alltid vært å møte kvinnen i mitt liv tidlig slik at vi kunne dele alle faser av livet sammen, også de første 10-15 år av voksenlivet. 

Du overser at menn og kvinner ikke nødvendigvis legger vekt på det samme. For deg er det antagelig ikke noe savn at du ikke har fått oppleve mannen i ditt liv i hans ungdom. Du formidler at du har god utdanning, jobber i en interessant bransje og eier leilighet og bil. Når du nevner det er det kanskje fordi du tror det er dette du vil bli målt på, at slike faktorer er av like stor betydning for en mann. Og du viser at du kan levere det du selv er ute etter. Fair enough. For en kvinne vil en potensiell partners status, yrke og økonomi bety en del for hans attraktivitet, men menn er ofte mer opptatt av en partners utseende og personlighet. Jeg tror faktisk ikke jeg kan komme på ett tilfelle der en kvinnes utdanning, yrke eller økonomiske status har vært avgjørende for at jeg valgte eller valgte henne bort. 

Nå har jeg selv kommet så langt i livet at jeg ikke fikk dele tjueårene med kvinnen jeg ønsker å bli gammel med, men vi deler syn på kjærligheten, og jeg tror ikke det hadde blitt noe mellom oss om jeg hun som deg hadde valgt bort kjærligheten i de første 10-15 år av voksenlivet for så å vente at den rette mannen står klar når det endelig passer henne å slå seg til ro. Vi ville rett og slett hatt for ulikt syn på hva et livspartnerskap handler om.

Wow denne traff meg. Utbytte i forhold og venting på den rette mens man er på en mellomstasjon, kjenner meg igjen.

Anonymkode: 0f906...07e

[Jr.Garcon]

4 timer siden, BiancaWhite skrev:

       Her har vi en bitter mann som aldri fikk napp

Fin forsvarsmekanisme du har 👍  Realisme er ikke automatisk lik = incel og jomfru, selv om jeg forstår psykologien bak slik stempling.

Endret 8. mars 2019 av Jr.Garcon

[Hinkelpinkel]

35 er da ingen alder! Men kanskje du skulle tenke litt alternativt mtp barn dersom drømmemannen ikke dukker opp på noen år. 

[Duftavsommerregn]

På 3.3.2019 den 22.00, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke noe problem å få dates eller sex, men det virker som mannfolka på min alder kvier seg for å gå inn i seriøse forhold? Det er nesten så jeg lurer på om jeg bør bli stresset med tanke på drømmen om familie og egne barn.

Hva er greia? Hva må jeg gjøre for å spikre drømmemannen før "toget går"?

Der har du et problem! For mange av de mennene du søker er opptatt. Det er da tatt av andre kvinner som har prioritert dette fremfor det du har gjennomført, og satt det andre på "vent". Det er konsekvensen av valget du har tatt. Noen er det sikker igjen, men de må du lete nøye  og lenge etter, og kanskje du ikke finner de uten å velge en "pakke" der de som er denne evnen er blitt skilt og som passer inn i ditt søk. Kan du håndtere dette og velge slike? Om ikke blir det vanskelig. For alle de andre er ustabile og er bare valgbare fordi de er akkurat det.