Jeg er klar til å slå meg til ro og gifte meg, hvor er alle mannfolka?

[Gjest HarryDotter]

På 4.3.2019 den 15.48, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig finnes de, men utvalget er magert, de er vanskelige å finne, man skal matche, man skal helst være kjærester litt først, så bo sammen for å se om det funker og så kan man få barn. Da er plutselig TS ikke lenger 35. Fruktbarheten synker drastisk i slutten av tredveåra. Barn er noe man bør tenke på i 20-årene. Det er da kroppen er best rustet til å få barn. 

Biologien er ikke på samme lag som globalistene. Eller, det er kanskje nettopp det de er. Fruktbarheten raser blant befolkningen fordi vi kvinner blir solgt ideen om at studier, reiser og karriere er det som er viktig her i livet, når sannheten er så langt fra dette som det er mulig å komme. Vi har fødselsunderskudd i Norge, mye av grunnen til det er hvordan samfunnet er lagt opp. Meg, meg, meg og så litt mer meg før jeg er klar for å dele av meg selv med noen andre. For mange er det for sent, og det er veldig synd at de ikke innser det før det faktisk er for sent.

Anonymkode: 72196...5a6

 

På 5.3.2019 den 11.44, Vera skrev:

Jeg husker jeg ble dømt nedenom og hjem da jeg var «uheldig» og ble gravid tidlig i 20-årene, spesielt av karrierekvinner som skulle realisere seg selv, studere en halv evighet, reise jorden rundt og ha flest mulig ONS. Herregud så kjedelig jeg var som aldri hadde hatt en ONS! 

Vel, her sitter jeg med høy utdanning, eier eget hus, alt på stell økonomisk og vel så det, lykkelig gift, og mor til 3 barn som begynner å komme opp litt i alder. Vi har reist halve jorden rundt, med og uten barn, vi har realisert oss selv - sammen og alene. 

Jeg kapret nok han du kunne tenkt deg å kapre nå. Men de beste blir kapret først.. 

Jeg tror pipen har fått en annen lyd fra de som dømte meg nedenom og hjem 😁

Det føltes uanstendig godt å skrive dette..for unge mødre blir sett ned på i samfunnet, de blir sett på som en byrde, og mindre intelligente som velger å ikke prioritere seg selv til langt ut i 30-årene..

Ved å tro at selvrealisering og å ha fokus bare på seg selv er veien til lykke, tror jeg har ødelagt for mange. Jeg tror mange gjennomskuer den "egoismen" i mangel av et bedre ord. Svært få ønsker å dele livet med noen som setter seg selv først. Hvordan skal et partnerskap fungere da?

Veldig bra skrevet forresten.

 

På 10.3.2019 den 17.30, AnonymBruker skrev:

1. Aldri opplevd. Menn vil ikke ha forhold eller familie, de vil bare ligge rundt. Sånn var det både da jeg gikk på vgs, i 20-årene og nå i 30-årene.

2. Mine venninner har heller aldri opplevd menn som vil ha forhold, og de er pene og oppegående jenter. Rart at jeg ser folk som er forjævlig dårlige mennesker få seg familie, Hvordan forklarer du det egentlig? 

3. Nå er jeg ikke så hypp på unger siden jeg syns de er ekle og slitsomme, men for de som vil ha det så er det faenmæ stygt å skrive sånn som mange gjør i denne tråden. Mistenker at dere fikk lite kjærlighet som barn. 

Anonymkode: e9023...093

1. Nei menn vil ikke bare ligge rundt. Jeg og stort sett de fleste menn jeg har hatt kjennskap til har enten fast kjæreste, er gift eller ønsker å være i et stabilt forhold. Jeg har aldri hatt noe ønske om å pule rundt med flest mulig.

Allt for mange jenter er for hysteriske når det kommer til menns ønske om sex med dem. Husker veldig godt jeg var i starten av tenårene og ikke hadde debutert og jeg kjente sterkt på lysten til å ha sex med jenter. Dette var ALDRI tilfeldige jenter som jeg så bare hadde fin kropp og rumpe. Det var alltid jenter jeg hadde tilbrakt endel tid med sosialt, hvor jeg likte humoren deres, måten de snakket til meg på. Smilet. Varmen og personligheten. Jeg drømte ikke om å dyppe pikken i et hull, men om å få oppleve sex sammen med akkurat DEN jenta jeg likte så godt på alle måter. For når man kjenner en så fantastisk følse av å bare få sitte rett ved siden av henne og få prate med en så bra dame, hvor intenst nydelig vil det ikke da få være å dele sex med henne? Nå skal ikke jeg påstå at alle menn tenker sånn, men jeg vil anta mange kan kjenne seg igjen i det. Jeg tror menns sexlyst på mange måter er undervurdert og missforstått.

 

2. Kan det hende disse "snille og pene" veninnene dine har en smørbrødliste av krav til drømmemannen sin tro og at derfor ingen strekker til mot idealet? Det har iallefall jeg hørt skremmende ofte! "Han må være høy, mørk og kjekk. Ikke ha sånn sveis. Ååååhh sånn klesstil er såååå usexy! Og den hobbyen hans er så nerdete at jeg blir flau!" osv osv osv...

 

3. For gode bra menn som vil slå seg til ro med dame og barn, er nok holdningen din til, ja nettopp barn, så lite tiltrekkende at de finner seg noe annet å satse på. Jeg ville iallefall ikke slått meg til ro med en kvinne som tenkte slik om barn.

 

På 10.3.2019 den 23.46, SunnivaOslo skrev:

Ja nettopp. Og hvordan kan man slå seg til ro når mennene bare vil ha sex?

Det er en fin tanke om å bruke 20 årene på å stifte familie men når det kommer til å finne en å gjøre det med så er det langt verre. Man må jo ha et forhold for å ha barn og da hjelper det lite at det står 100 menn klare til å bare knulle deg?

Om man lar være å stresse seg gul og blå med å finne livspartneren sin, så dukker gjerne vedkomne opp fortere enn man aner. Menn vil bare pule rundt? Se svaret mitt til personen over.

Man finner forresten ikke menn som vil slå seg til ro på fester og på bar. Der er eventyrerne. De som vil pule rundt. Man kan fint finne seg fast kjærste i 20 årene. Man må bare bli kjent med dem i situasjoner som tillater å virkelig få følser for en personlighet.

 

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Noen menn finner disse kvinnene skremmende. De føler seg overkjørt, at de ikke har noe å tilby henne.

Ingen som ser etter ølmagede sofafjertere.

Men noen liker ikke kvinner med for mye selvtillit eller at de tjener tre ganger så mye som ham. 

Anonymkode: 096a9...dd7

Selvstendige og sterke kvinner finnes ikke skremmende. Tvert imot. Det er meget tiltrekkende og sexy. Hun må gjerne tjene det dobbelte av hva jeg tjener. Bryr meg bare ikke. At vi skal frykte dem er bare en tåpelig selvforsvarsmekanisme fra kvinner som er redd for maskulinitet. Da er det enkelt å skylde på dette.

Jeg tror mange menn unngår slike kvinner som ts selv beskriver, fordi de ikke ønsker å dele livet med en som skal ha allt på stell etter SIN plan. En som vil SELVrealisere seg og først og fremst setter seg selv foran mann og familie. Menn som vil slå seg til ro, ønsker ikke å leve under et konstant stress fra parrneren sin om å oppleve allt mulig til enhver tid og å feste og levet det livet.

Reise jorden rundt og oppleve eventyr....da er det de små tingene man gjør sammen hver dag som bør være gledene. Og selvsagt å spise ute en gang iblandt, få barnepass og dra på kino sammen. Gå turer. Se tv serier og filmer. Bare å kunne sitte å lese litt på telefonen og vite at partner kan kose seg med det samme uten å kreve noe.

Endret 15. mars 2019 av HarryDotter

[herzeleid]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er klart at ikke alle som blir sammen i midten av 20 åra nødvendigvis er lykkelig 10 år etterpå. Det sier seg selv. Alle oppegående mennesker er da vel bekjent med skilsmissestatistikken. At du skriver «snakkes når du blir skilt» eller hva det var, gjør deg til «Negative Nancy». Du kan jo umulig påstå at alle som blir sammen i midten av 20 åra blir skilt? Og du kan jo umulig vite at jeg i såfall er en av de som skilles. 

Nå er det høyst usannsynlig at jeg skulle bli skilt, men man skal aldri si aldri og hovmodig er jeg ikke, så skulle jeg tilogmed ende opp som skilt i de nærmeste 5-10 åra så hadde jeg virkelig ikke sett meg tilbake og angra. Da sitter jeg igjen med to nydelige ungdommer og flere tiår som jeg har brukt på livets reise sammen med min bestevenn og elsker. 

Mitt svar kom ut ifra TS sin måte å ytre seg på i hovedinnlegget. Hun understreker at hun alltid har hatt beilere stående på vent, knuste hjerter på veien bretter hun stolt ut om også. Men forstår ikke hvorfor hun ikke lenger har alle disse drømmemennene stående klar, når hun endelig bestemmer seg for at hun ønsker å gå inn i et seriøst forhold og få barn. 

Jeg synes mange burde ta TS sitt innlegg til etterretning. Det er ikke en selvfølge at du møter kjærligheten gang på gang gjennom livet. TS har åpenlyst vært heldig, hun sier jo selv at hun har forlatt menn gråtende, så elsket og å elske har hun jo gjort. Mange med «beilere på gress» har vel lett for å tenke at det alltid vil være sånn; alltid en ny som er bedre eller noen som står med armene åpne og klar. Det gjelder både kvinner og menn. Så plutselig en dag slår virkeligheten inn. 

Anonymkode: 586db...0f1

Jeg tenker også at de som ble sammen tidlig i 20-årene, før den biologiske klokken ble for truende, i større grad har valgt hverandre uten tidspress eller praktiske behov, har hatt bedre tid til å bli kjent og vokse sammen og dermed har lavere sjanse for å skille seg.

Jeg vil tro at de som har levd et liv med hyppige partnerbytter, funnet noen mens de hadde tidspresset over seg og som så har måttet få barn relativt kjapt har veldig mye dårligere odds. 

[AnonymBruker]

Dere skriver jo som om det kun er de som har hatt behov for selvrealisering og bla bla som er singel i 30-årene. Jeg er 34, har et barn, og er singel. Var i et samboerskap i mange år, egentlig for lenge. Vi passet ikke sammen etterhvert, lang historie. Jeg vil gjerne ha flere barn, og en familie. Men det er ikke lett å finne noen som jeg liker, og som liker meg tilbake. Og selv om jeg ser 5-10 år yngre ut enn jeg er (har alltid hørt det), så er det flere av mennene/guttene på ca 30 som ikke svarer, hvis jeg skriver til de. Det kan selvfølgelig være på grunn av andre ting enn alder.

Noen er heldige og finner en perfekt match i ung alder, mens andre kanskje hadde det veldig bra i ung alder, men så fungerer det bare rett og slett ikke når man blir eldre. Og så tror jeg det handler mye om å være på rett sett til rett tid. Hvis en rolig og snill mann blir singel, og er på "leting" så er det jo første mann til mølla/tinder akkurat da.

Anonymkode: 8e29e...f08

[AnonymBruker]

På 3.3.2019 den 22.00, AnonymBruker skrev:

Ok, litt om meg: alltid fått høre jeg er pen, smart og har en bra personlighet. Jeg er 173 cm og slank, langt blondt hår. Opptatt av å holde meg i bra form, kle meg feminint og stilig, style håret og sminke meg og sånt. Jeg fyller 35 år i år, og har god utdanning, jobb i en interessant bransje, egen leilighet og bil.

Jeg har flere lange forhold bak meg, har liksom aldri hatt noe problem med å tiltrekke meg menn eller holde på dem. Flere av exene mine har grått og bedd på sine knær da det ble slutt mellom oss. Det sier vel sitt om hvordan menn har respondert på meg.

Jeg har holdt fokus på å oppfylle drømmene mine, gått knallhardt inn for å nå målene mine med utdanning, reising og å bygge opp livet mitt. Nå føler jeg at alt er på plass, og det eneste jeg mangler er drømmemannen. Men han lar jaggu vente på seg!

Jeg har ikke noe problem å få dates eller sex, men det virker som mannfolka på min alder kvier seg for å gå inn i seriøse forhold? Det er nesten så jeg lurer på om jeg bør bli stresset med tanke på drømmen om familie og egne barn.

Hva er greia? Hva må jeg gjøre for å spikre drømmemannen før "toget går"?

Anonymkode: d1c33...943

Tenk å få være så VELLYKKET som deg! Så PEN som deg! Så SUKSESSFULL som deg! Det må ha vært noe. Du får all den sex og dates du bare vil. Du må være en helt unik og spesiell person.....

Anonymkode: 86c48...42f

[AnonymBruker]

Holdningene dine TS og språkbruken vekker ingen appetitt hos meg som mann. Noe som virker som en gjenganger for andre menn her. Holdningsendring?

Lykke til!

Anonymkode: 539cb...1fa

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere skriver jo som om det kun er de som har hatt behov for selvrealisering og bla bla som er singel i 30-årene. Jeg er 34, har et barn, og er singel. Var i et samboerskap i mange år, egentlig for lenge. Vi passet ikke sammen etterhvert, lang historie. Jeg vil gjerne ha flere barn, og en familie. Men det er ikke lett å finne noen som jeg liker, og som liker meg tilbake. Og selv om jeg ser 5-10 år yngre ut enn jeg er (har alltid hørt det), så er det flere av mennene/guttene på ca 30 som ikke svarer, hvis jeg skriver til de. Det kan selvfølgelig være på grunn av andre ting enn alder.

Noen er heldige og finner en perfekt match i ung alder, mens andre kanskje hadde det veldig bra i ung alder, men så fungerer det bare rett og slett ikke når man blir eldre. Og så tror jeg det handler mye om å være på rett sett til rett tid. Hvis en rolig og snill mann blir singel, og er på "leting" så er det jo første mann til mølla/tinder akkurat da.

Anonymkode: 8e29e...f08

Nå blir dette veldig generaliserende fra min side, men det må man gjøre noen ganger for å få frem et poeng: 

min opplevelse er at kvinner er passive og forventer særdeles mye av enn mann,  i eget kjærlighetsliv. Å si at det kun handler om «rett plass på rett tid» er jeg delvis enig i, men mye uenig: ja, du må være på rett plass og til rett tid for å bli forelsket, men så du må selv tørre å ta initiativ og dermed tørre å risikere avvisning (noe mange sliter med, spesielt kvinner vil jeg påstå) så må du jobbe for å få et forhold til å fungere, og da må du være ganske romslig og tolerant. 

Min oppfatning av mange single idag er at de er mest opptatt av hva en potensiell partner kan gjøre for dem og hvordan en potensiell partner bør være, og lite opptatt av hva de kan være eller gjøre selv i retur. Dette gjelder kvinner og menn. 

For kvinner kommer da den doble negative med at de heller ikke tar initiativ. 

Anonymkode: 586db...0f1

[Ramona]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er klart at ikke alle som blir sammen i midten av 20 åra nødvendigvis er lykkelig 10 år etterpå. Det sier seg selv. Alle oppegående mennesker er da vel bekjent med skilsmissestatistikken. At du skriver «snakkes når du blir skilt» eller hva det var, gjør deg til «Negative Nancy». Du kan jo umulig påstå at alle som blir sammen i midten av 20 åra blir skilt? Og du kan jo umulig vite at jeg i såfall er en av de som skilles. 

Nå er det høyst usannsynlig at jeg skulle bli skilt, men man skal aldri si aldri og hovmodig er jeg ikke, så skulle jeg tilogmed ende opp som skilt i de nærmeste 5-10 åra så hadde jeg virkelig ikke sett meg tilbake og angra. Da sitter jeg igjen med to nydelige ungdommer og flere tiår som jeg har brukt på livets reise sammen med min bestevenn og elsker. 

Mitt svar kom ut ifra TS sin måte å ytre seg på i hovedinnlegget. Hun understreker at hun alltid har hatt beilere stående på vent, knuste hjerter på veien bretter hun stolt ut om også. Men forstår ikke hvorfor hun ikke lenger har alle disse drømmemennene stående klar, når hun endelig bestemmer seg for at hun ønsker å gå inn i et seriøst forhold og få barn. 

Jeg synes mange burde ta TS sitt innlegg til etterretning. Det er ikke en selvfølge at du møter kjærligheten gang på gang gjennom livet. TS har åpenlyst vært heldig, hun sier jo selv at hun har forlatt menn gråtende, så elsket og å elske har hun jo gjort. Mange med «beilere på gress» har vel lett for å tenke at det alltid vil være sånn; alltid en ny som er bedre eller noen som står med armene åpne og klar. Det gjelder både kvinner og menn. Så plutselig en dag slår virkeligheten inn. 

Anonymkode: 586db...0f1

Du er jo Negative Nancy selv,  overfor TS, når du mener at løpet er kjørt for henne. 

Hun var ikke klar for å gifte seg da, hun er klar nå. Du mener at hun burde ha klamret seg fast til en eks, så hun kunne ha det fantastiske livet du har nå, men kanskje hun heller ikke angrer på det livet hun har levd frem til nå. 

Det finnes mange veier til Rom,, vettu 😉 

 

[AnonymBruker]

2 timer siden, Ramona skrev:

Du er jo Negative Nancy selv,  overfor TS, når du mener at løpet er kjørt for henne. 

Hun var ikke klar for å gifte seg da, hun er klar nå. Du mener at hun burde ha klamret seg fast til en eks, så hun kunne ha det fantastiske livet du har nå, men kanskje hun heller ikke angrer på det livet hun har levd frem til nå. 

Det finnes mange veier til Rom,, vettu 😉 

 

Jeg har aldri sagt at "løpet er kjørt". Faktisk avslutter jeg innlegget mitt med å ønske henne lykke til på letingen (Ergo jeg mener det er selvfølgelig fullt mulig for henne å finne noen)

 Du ilegger andre ord og mening de aldri har ytret!

Det jeg har sagt er at vi som valgte å prioritere familieliv i midten av 20 årene er ikke i den situasjonen TS er i nå, og at hennes måte å ordlegge seg på, som om det å finne en drømmemann er noe hun bare kan knipse med fingrene til, - ikke er reelt. 

Jeg tror alt for mange er mer opptatt av at TS er singel kvinne, enn at hun er nå en singel person som har hatt masse muligheter, forkastet dem, og nå ikke forstår hvorfor det ikke kommer seglende på ei fjøl etter egne behov. 

Anonymkode: 586db...0f1

[AnonymBruker]

Kvinne 35 her . Kastet dessverre bort altfor mange år på feil mann som hadde dårlig sperm . Tok til vettet og flyttet som 34 åring. Møtt på begge deler nå. Menn med barn og uten .de med barn er frekke og den ene vurderte å sterilisere seg for å slippe runde 2 . Har egentlig ikke lyst på barn nå . Vil være singel . Er sliten etter runden med mr spermløs 

Anonymkode: c2a94...115

[Gjest ThotSlayer]

15 hours ago, AnonymBruker said:

Du får gjøre som resten av oss nyetablerte i 30 årene: Bli bonusmamma😂 Jeg er 30 men har heldigvis fått to egne barn, siste for 5 år siden og er fornøyd med det. Fant en fyr med unger. 

Utdanning er jeg straks ferdig med. Reising gjør jeg i min barnefri tid. Dating livet er brutalt, hvertfall om du vil ha en barnløs kjekk mann i passende alder, med alt på stell, som er gifteklar.. Seriøse menn vokser ikke på trær. Ville vurdert Danmark. 

 

Anonymkode: 38613...c2f

Det er ulovlig 

[Egenskap]

Du har ikke ringt meg, heller har du ikke visst et blikk til meg at du er interessert. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kvinne 35 her . Kastet dessverre bort altfor mange år på feil mann som hadde dårlig sperm . Tok til vettet og flyttet som 34 åring. Møtt på begge deler nå. Menn med barn og uten .de med barn er frekke og den ene vurderte å sterilisere seg for å slippe runde 2 . Har egentlig ikke lyst på barn nå . Vil være singel . Er sliten etter runden med mr spermløs 

Anonymkode: c2a94...115

Wow, var det hele problemet? Det finnes jo ørten muligheter å forholde seg til infertilitet på. Å droppe mannen kun for det blir litt...tussete kanskje?

Anonymkode: cd718...a0e

[AnonymBruker]

4 timer siden, ThotSlayer skrev:

Det er ulovlig 

Sorry for å knuse illusjonen din men det er det ikke.

Kjør på,dra til Danmark hvis du vil ha barn. Trenger ikke å krype for kravstore norske mannfolk for å få seg en unge.

Anonymkode: b9894...8f9

[Gjest ThotSlayer]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Sorry for å knuse illusjonen din men det er det ikke.

Kjør på,dra til Danmark hvis du vil ha barn. Trenger ikke å krype for kravstore norske mannfolk for å få seg en unge.

Anonymkode: b9894...8f9

Ja du har rett. Jeg blander litt her. Det er ulovlig i Norge med inseminasjon.

Ellers syns jeg det er uhyre egoistisk å oppdra ungen sin uten en far, og jeg skjønner ikke hvorfor man som mor vil ungen sin så vondt. Det å tro at mor kan kompensere for en far er i beste fall naivt fra moren sin side.

[AnonymBruker]

Jeg er her
PåskeMann

Anonymkode: 6e54b...c13

[AnonymBruker]

På 7.3.2019 den 4.02, Bimle skrev:

Beklager, men drømmemannen er tatt. 

Han ble nemlig min da jeg var 18 år.

Prøv å let etter nest best, han finnes nok

 

Lol voks opp. Folk er så opptatt av å sette prislapp på andre mennesker i 2019 at jeg spyr snart! Skjerp deg kvinne og skaff deg intelligens og empati. Ingen vil ha din drømmemann uansett, fordi det er en grunn til at noen ikke har tatt han før deg. Han har like mye feil og mangler som ALLE mennesker. Det finnes mennesker som ikke finnes attraktive eller gode personligheter som allikevel får seg kjæreste! Og bra som er evig single og blir brukt til sex. Jeg synes det er RART at folk finner kjærligheten i den verden vi lever i nå til dags. Fordi mange mangler antenner og dømmer før du sier Å. Relasjonsbygging er det mange som trenger et kurs i. Og respektere andre.

Anonymkode: b73fc...415