Han er alltid hjemme

[heipådegsann]

Jeg forstår deg faktisk litt ts. Fordi jeg har selv en samboer som er hjemme så og si døgnet rundt hele tiden. Men i motsetning til deg kommer jeg ikke hjem til strøkent hus.

Vi har barn også, og de få gangene han drar ut tar han aldri med datteren vår, og det bruker heller ikke å være på kveldstid. Så da får jeg veldig sjeldent så mye som en time hjemme alene i hjemmet vårt. Har faktisk hendt jeg har stått opp midt på natta bare for å kunne lese/jobbe i fred litt i mitt eget hjem 😂

Men selv om jeg forstår deg litt, har jeg også lært meg å sette pris på det. Særlig nå som vi har barn er det mange fordeler med at en av oss alltid er hjemme. Og vi har utrolig mye tid til å pleie forholdet vårt.

Jeg er selv en utadvendt introvert, jeg er glad i mennesker, å bli kjent med dem og å være rundt dem. Men jeg blir også veldig sliten av dem. Derfor trenger jeg også mye hjemmetid. Noe som igjen kanskje gjør det lettere for meg å forstå min samboers behov/lyst til å være hjemme.

[AnonymBruker]

3 timer siden, heipådegsann skrev:

Jeg forstår deg faktisk litt ts. Fordi jeg har selv en samboer som er hjemme så og si døgnet rundt hele tiden. Men i motsetning til deg kommer jeg ikke hjem til strøkent hus.

Vi har barn også, og de få gangene han drar ut tar han aldri med datteren vår, og det bruker heller ikke å være på kveldstid. Så da får jeg veldig sjeldent så mye som en time hjemme alene i hjemmet vårt. Har faktisk hendt jeg har stått opp midt på natta bare for å kunne lese/jobbe i fred litt i mitt eget hjem 😂

Men selv om jeg forstår deg litt, har jeg også lært meg å sette pris på det. Særlig nå som vi har barn er det mange fordeler med at en av oss alltid er hjemme. Og vi har utrolig mye tid til å pleie forholdet vårt.

Jeg er selv en utadvendt introvert, jeg er glad i mennesker, å bli kjent med dem og å være rundt dem. Men jeg blir også veldig sliten av dem. Derfor trenger jeg også mye hjemmetid. Noe som igjen kanskje gjør det lettere for meg å forstå min samboers behov/lyst til å være hjemme.

Har du sagt fra om det? Tenker at du må ha en uholdbar situasjon. Folk her påpeket til stadighet hvor viktig det er at partneren tar vare på helsa, og det å sosialisere seg er et viktig helsefremmende tiltak i tillegg til fysisk aktivitet og sunt kosthold. Det går an å jobbe med seg selv, og jeg som selv er introvert, har virkelig forbedret livskvaliteten ved å være mer sosial. Det behøver ikke å ta mye tid, og det må jo ikke være mange, bare å få litt impulser. Dette er jo sagt å forlenge livet, så det å bruke det med introversjon for å bure seg inne, er jo noe destruktivt i lengden. Det blir fort en ond sirkel hvor terskelen for hva man tåler reduseres og til slutt gidder ingen å ta kontakt heller. Vennskap må pleies. De fleste angrer seg ofte for å ha vært dårlige på å pleie vennskap når de blir eldre. 

 

Anonymkode: 8a98f...4a7

[heipådegsann]

På 18.1.2019 den 10.54, AnonymBruker skrev:

Har du sagt fra om det? Tenker at du må ha en uholdbar situasjon. Folk her påpeket til stadighet hvor viktig det er at partneren tar vare på helsa, og det å sosialisere seg er et viktig helsefremmende tiltak i tillegg til fysisk aktivitet og sunt kosthold. Det går an å jobbe med seg selv, og jeg som selv er introvert, har virkelig forbedret livskvaliteten ved å være mer sosial. Det behøver ikke å ta mye tid, og det må jo ikke være mange, bare å få litt impulser. Dette er jo sagt å forlenge livet, så det å bruke det med introversjon for å bure seg inne, er jo noe destruktivt i lengden. Det blir fort en ond sirkel hvor terskelen for hva man tåler reduseres og til slutt gidder ingen å ta kontakt heller. Vennskap må pleies. De fleste angrer seg ofte for å ha vært dårlige på å pleie vennskap når de blir eldre. 

 

Anonymkode: 8a98f...4a7

Det er akkurat det da, jeg synes ikke jeg har en uholdbar situasjon. Synes ikke det er helt optimalt, men er ikke noe som plager meg alt for mye heller. Jeg er selv som deg, introvert, men får bedre livskvalitet av å kunne være sosial. Men jeg ser en veldig tydelig forskjell på meg og samboeren min der.

Når han er med meg til familie/venner er han sengeliggende etterpå. Det er ikke jeg. Han greier forsåvidt å holde på vennene sine likevel. Han har ikke mange, men han har en liten gjeng, og dem har han hatt ihvertfall i 15år. Men så er nok de også litt lik han, de tåler godt at det går lang tid mellom de møtes, de snakker gjerne i telefonen eller over Skype istedet for eksempel.

Samtidig skjønner jeg hva du mener. Lurer på om utholdenheten hans rundt andre folk hadde blitt bedre hvis han utsatte seg mer for det, og at det på sikt kunne vært positivt for livskvaliteten hans. Og ja, det er tanker jeg har luftet for han. Men han virker litt for fornøyd med hvordan han har det til å ville jobbe for å endre det.

[Gent82]

På 17. januar 2019 den 16.09, AnonymBruker skrev:

Velg en mann som tar deg med på eventyr. Ikke en mann som har deg som sitt eventyr.

Da sier jeg Lykke til! Er det bare å 'velge' en sånn mann? Og er det forresten det at han 'tar deg med på eventyr' som er verdien hans? 

[AnonymBruker]

Jeg liker alenetid. Kveld ut og kveld inn så styrer mannen min TVen, så blir jeg sittende på kg eller fb istedenfor. Bare det å onanere, da ønsker jeg alenetid. Av og til ønsker jeg bare en kjapp orgasme eller 10, uten å skulle invitere til sex. Så jeg synes det er herlig med den lille tiden han er ute med kompiser 😀

Anonymkode: d0306...8ac

[tussi84]

2 timer siden, heipådegsann skrev:

Det er akkurat det da, jeg synes ikke jeg har en uholdbar situasjon. Synes ikke det er helt optimalt, men er ikke noe som plager meg alt for mye heller. Jeg er selv som deg, introvert, men får bedre livskvalitet av å kunne være sosial. Men jeg ser en veldig tydelig forskjell på meg og samboeren min der.

Når han er med meg til familie/venner er han sengeliggende etterpå. Det er ikke jeg. Han greier forsåvidt å holde på vennene sine likevel. Han har ikke mange, men han har en liten gjeng, og dem har han hatt ihvertfall i 15år. Men så er nok de også litt lik han, de tåler godt at det går lang tid mellom de møtes, de snakker gjerne i telefonen eller over Skype istedet for eksempel.

Samtidig skjønner jeg hva du mener. Lurer på om utholdenheten hans rundt andre folk hadde blitt bedre hvis han utsatte seg mer for det, og at det på sikt kunne vært positivt for livskvaliteten hans. Og ja, det er tanker jeg har luftet for han. Men han virker litt for fornøyd med hvordan han har det til å ville jobbe for å endre det.

Tja.. jeg blir også veldig sliten etter å ha vært sammen med venner og fam. Legger meg ofte på sofaen etter å ha vært sosial. Å skulle vært mer sosial enn jeg allerde er hadde gjort meg enda mer utslitt. Jeg trenger mye tid for meg selv for å orke å være sosial.