Han er alltid hjemme

[AnonymBruker]

Dette begynner å bli et stort irritasjonsmoment. Jeg vet ikke hvorfor det irriterer meg så veldig, men er nok relatert til kjønnsroller og hvordan jeg selv er oppdratt.

Han henger hjemme i sofaen hele dagen mens jeg jobber. Hver morgen står jeg opp tidlig, smører niste og drar ut for å jobbe. Jeg er til tider skikkelig sliten siden jeg, som mange andre, kan være lei og med behov for alenetid.

Han har fleksibelt arbeid og bruker det for alt det er verdt. Denne uken var han på jobb en dag. I dag spiser han restene fra gårsdagens middag, drar til byen for å kjøpe noe digg og jobber litt ved å besvare e-poster. Når jeg kommer hjem er huset strøkent, så ikke noe å klage over sånn sett, men bare det at han henger hjemme hele dagen irriterer meg.

Han sier selv at han blir tappet for krefter av å være på jobb, men hva med alle oss andre? Det er alltid unnskyldninger for å rettferdiggjøre det ved å skylde på at hans jobb krever mye hjernekapasitet og stillhet, at han er introvert osv. Som om ikke andre sine jobber er det...

Kommer hjem og vil slappe av, men får aldri alenetid. Vil jeg ha fri en dag, har han garantert hjemmekontor.

Drar på trening på ettermiddagen, men han gidder ikke å trene heller. Han rusler rund i bokseren eller en joggebukse hele dagen.

Han har ingen andre enn meg, så han er aldri ute på noe. Jeg synes denne hjemmekontorsløsningen ødelegger forholdet.

Anonymkode: 8a98f...4a7

[AnonymBruker]

Du er klar over at dette er hans hjem også? Er du ikke glad i ham? Hvorfor er du bitter fordi du må jobbe og han kan være hjemme og tilpasse dagen sin? Hvorfor er du ikke glad om han er der når du tar en fridag så dere kan finne på noe?

Jeg var i et forhold med en som deg, som knurret omtrent når han kom hjem og så at jeg var der, enda jeg hadde gjort alt hjemme, laget mat, ønsket ham velkommen.  Følte meg alltid uvelkommen i eget hjem og flyttet til slutt ut. Du bør tenke over hva du egentlig vil, du beskriver nemlig ikke kjæresten din her, men en du bor med som du er lei av at er hjemme hos deg.

Anonymkode: 2c15c...8b9

[AnonymBruker]

Herregud, skjerp deg..

Anonymkode: fb3ae...6e5

[Carrot]

Din holdning til han er vel det som ødelegger forholdet og ikke hans introverte personlighet, hans arbeidsordning eller at han ikke trener - det re hvordan du ser på han som er problemet, så la meg spørre: hva falt du for i utgangspunktet? Ser du det ennå nå som du irriterer deg?

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt, jeg, TS. Det er jo litt irriterende aldri å kunne ha huset for seg selv. Det er en egen verdi i det å kunne være helt alene til tider. Dessuten er det litt turn off med en mann som man vet sitter hjemme hele dagene, selv om han gjør en viktig jobb. Har han ikke behov for å møte andre i det hele tatt? Kolleger til lunsj for eksempel?

Kanskje du kan oppmuntre ham til å finne på litt ting med folk? F.eks. kan du si "Han Trygve på jobben din virker så hyggelig. Du skulle ikke tatt en øl med ham en kveld?". Hvis det er vanskelig for kjæresten din å ta initiativ, kan du jo evt høre med noen du kjenner om de vil be ham med ut (har du eller han søsken som kan ta ham med på kino?). Uansett så er jo mine forslag kortsiktige, og de tar ikke problemet ved rota. Kjæresten din burde ønske å tilbringe mer tid ute.

En løsning er jo selvsagt å ta det opp med ham, men dette er trolig et tema som er litt vanskelig å ta opp.

Anonymkode: 0ba2e...c77

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Skjønner deg godt, jeg, TS. Det er jo litt irriterende aldri å kunne ha huset for seg selv. Det er en egen verdi i det å kunne være helt alene til tider. Dessuten er det litt turn off med en mann som man vet sitter hjemme hele dagene, selv om han gjør en viktig jobb. Har han ikke behov for å møte andre i det hele tatt? Kolleger til lunsj for eksempel?

Kanskje du kan oppmuntre ham til å finne på litt ting med folk? F.eks. kan du si "Han Trygve på jobben din virker så hyggelig. Du skulle ikke tatt en øl med ham en kveld?". Hvis det er vanskelig for kjæresten din å ta initiativ, kan du jo evt høre med noen du kjenner om de vil be ham med ut (har du eller han søsken som kan ta ham med på kino?). Uansett så er jo mine forslag kortsiktige, og de tar ikke problemet ved rota. Kjæresten din burde ønske å tilbringe mer tid ute.

En løsning er jo selvsagt å ta det opp med ham, men dette er trolig et tema som er litt vanskelig å ta opp.

Anonymkode: 0ba2e...c77

Turn off med mann som jobber hjemmefra? Få andre til å ta ham med ut, avtale det bak ryggen hans? Så respektløst.

Anonymkode: 2c15c...8b9

[solmåneogstjerner]

Jeg skjønner på en måte at det er irriterende, hadde noe av samme følelsen, men da var det at mannen var arbeidsledig over lang tid og virkelig ikke prøvde å få seg ny jobb. Så det ble et økonomisk problem i tillegg. 

Men slik jeg forstår det så har han jobb og tjener penger. Da må du respektere at han har mulighet til å ha det slik. Ja det kan være irriterende, du er kanskje litt misunnelig? 

Men så lenge han bidrar med husarbeid og penger, så må han få lov til å organisere dagene som han vil. Inkludert å gå i de klærne han vil. Om han trener eller ikke er hans sak. 

Om dette likevel er så plagsomt for deg, så kanskje ikke dere burde bo sammen. 

Men at du også har lyst til å være alene hjemme en sjelden gang, det skjønner jeg. Så det kan du snakke med ham om, så kan dere planlegge litt for det 

Endret 17. januar 2019 av solmåneogstjerner

[AnonymBruker]

Ærlig talt, ta deg sammen!  Det er hans hjem også, skal du jage han ut? Og det at han ikke trener eller finner på noe ute er vel strengt talt opp til han selv? Du virker ikke glad i han, og ikke ser på han som en du har kjær, men en som er på besøk du vil skal dra snart fordi du er lei... Det er faktisk DU som er PROBLEMET her...,. Vil du være for deg selv så flytt for deg selv da vel. Gå deg en tur, tren, dra på hytta....

Anonymkode: fdb59...b7d

[Ella Ellefantella]

Det høres jo digg ut at huset er strøkent når du kommer hjem, alternativet er at begge kommer hjem og så må begynne på husarbeid! Men siden jeg også trenger alenetid, så skjønner jeg at det plager deg. Det jeg ikke skjønner er hvorfor dere ikke bare kan snakke om det? Hvorfor sier du det ikke bare, på en ikke-anklagende måte. Han gjør jo ikke noe galt! Men du trenger mer space. Det kan vel ikke være så vanskelig å si?

[Neidr]

Så heldig han er ! 

Men har du tatt en prat med han om at han går rundt i bokseren hele dagen? Eller at du skulle ønske du hadde huset for deg selv en time eller to her og der?

Vi mennesker er ikke tankelesere og vet ikke alltid når ting irriterer andre.

[AnonymBruker]

Dere må ha større bolig, så kan begge være hjemme uten å gå oppå hverandre.

Men det høres ut som han jobber for lite? Hjemmekontor er tillitsbasert, man skal jo jobbe i 7,5 timer, eller produsere like mye som når man er på jobb. Det høres ut som om han utnytter dette og bare slapper av disse dagene? Beklager hvis jeg misforstår. 

Anonymkode: a0f0d...0fb

[thinkmaster100]

Spør om han kan være på kontoret når du har fri da, evt om han kan stikke å finne på noe en dag du trenger alenetid

[AnonymBruker]

Hans hjem også, så han må jo få jobbe hjemmefra om han kan det! Heldige han! Og at han attpåtil rydder og vasker er jo kjempe fint. 

Det du faktisk må gjøre er å snakke med han om alenetid. Spør han om han kan si i fra neste gang han skal på jobb, så kan du ta en fridag for å være alene. Spør om han kanskje kan finne på noe en kveld så du kan være alene. Spør om han kan jobbe litt på kvelden på kontoret så du kan være alene. Alså, spør om ting, forklar at du også trenger alenetid.

Men den innstillingen du har ang jobben hans, den må du legge fra deg. Du er jo sjalu. 

Anonymkode: 8b590...bd8

[Aragorn ll Elessar]

Igjen bekreftes det at det er best å være singel og bo alene, da slipper man slikt tull som dette her.

[AnonymBruker]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han sier selv at 1) han blir tappet for krefter av å være på jobb, men hva med alle oss andre? Det er alltid unnskyldninger for å rettferdiggjøre det ved å skylde på at 2)hans jobb krever mye hjernekapasitet og stillhet, at han er introvert osv. Som om ikke andre sine jobber er det...

1) Mange introverte blir det. Du spør "hva med alle oss andre?" Det virker ikke som du forstår hvordan det er å bli tappet for krefter av f.eks bare det at det er mange som snakker, høye lyder osv. "Alle dere andre" er ikke introverte.... OG jeg er 200% sikker på at du selv ikke er introvert ts  

2) Nei, ikke alle andre sine jobber krever mye hjernekapasitet og stillhet og ikke alle er introverte.

Snakk med han for å få vite mer om hvordan mye lyder påvirker han negativt. OG les deg opp på dette med å være introvert. 

Unnskyldninger? Han har forklart deg, og det er ikke det samme som å unnskylde.

Han er introvert. Har du forståelse for hva det innebærer for han? 

Du mangler forståelse for din mann. 

Anonymkode: 57fb9...769

[AnonymBruker]

Håper ikke dere har eller får barn ts, så lenge du har så liten forståelse for hvordan det er og hvordan det kan være å være introvert.

Anonymkode: 57fb9...769

[AnonymBruker]

Mange er introvert og HSP samtidig. Les deg også opp på HSP (høysensitivitet). Her er noe: 
Høysensitive mennesker er i høyere grad enn gjennomsnittet disponert for å bli overstimulert, utmattet, overveldet og stresset. Som høysensitiv trenger man jevnlige pauser for å fordøye alle inntrykkene og hente seg inn og lade batteriet. Når man blir overstimulert og stresset, blir man den verste utgaven av seg selv og mister kontakten med sine ressurser og sterke sider.

https://forum.doktoronline.no/topic/400809-tror-jeg-er-høysensitiv/

Anonymkode: 57fb9...769

[AnonymBruker]

Ps. Mange introverte forteller om nettopp det samme som i sitatet over som også gjelder for HSP.

Anonymkode: 57fb9...769

[AnonymBruker]

Skjønner meg ikke på alle som svarer her jeg.. Jeg skjønner det veldig godt hvertfall. Hadde syns det hadde vært irriterende i lengden selv. Elsker de dagene jeg kommer 1 times tid tidligere enn samboer og kan slappe av i mitt eget selskap. Eller hvis han er borte en helg. Det går ikke på at jeg ikke elsker kjæresten, men at jeg setter enormt pris på egentid også.

Jeg har en større vennegjeng enn samboer og det fører til at jeg oftere har mer planer enn han i hverdag osv. Derfor setter jeg ekstra pris på de gangene han skal noe og jeg ikke  

Andre skriver her at "du må jo tenke på at han er introvert", men personer som ikke er introverte har jo også et ønske om å være alene til tider...

Anonymkode: e708a...7fd

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner meg ikke på alle som svarer her jeg.. Jeg skjønner det veldig godt hvertfall. Hadde syns det hadde vært irriterende i lengden selv. Elsker de dagene jeg kommer 1 times tid tidligere enn samboer og kan slappe av i mitt eget selskap. Eller hvis han er borte en helg. Det går ikke på at jeg ikke elsker kjæresten, men at jeg setter enormt pris på egentid også.

Jeg har en større vennegjeng enn samboer og det fører til at jeg oftere har mer planer enn han i hverdag osv. Derfor setter jeg ekstra pris på de gangene han skal noe og jeg ikke  

Andre skriver her at "du må jo tenke på at han er introvert", men personer som ikke er introverte har jo også et ønske om å være alene til tider...

Anonymkode: e708a...7fd

Ja, hun må tenke på det. Ja de som ikke er introverte har også et ønske om å være alene til tider, og det er jo bare for ts å snakke med mannen om det og avtale alenetid for seg selv vel?
Er det ikke nok rom i boligen deres ts, til at du kan ha alenetid i boligen? 

Anonymkode: 57fb9...769