Jyttes Gjemmeplass

[Jytte]

Tro, om jeg skal se på Farmen i reprise. 

Det handler ikke om et oss, men om noe helt annet, noe mer privat. 

Ikke om menn. De fleste vennene mine er menn, vet ikke hvorfor men de liker meg. 

Jeg får de til å le, elsker å være retorisk osv. Er aldri uten dyprød leppestift, har alltid en replikk. 

...............

De mennene som kjenner meg, de godtar at jeg er innbilsk. De er mine venner. Vi kan krangle og alt. Sloss aldri, og jeg kan jåle meg litt også. 

Selv om jeg er en som klatra i trær, men er jeg sammen med en mann, da sminker jeg meg aldri. Sier jeg, som aldri sminker meg til vanlig. 

................

Ja, det er j.... vanskelig, jeg tror ikke han vil. ... ha sex, vi prata også, fordi jeg sa at sex ofte fører til flere dilemma. 

Det var ikke det jeg sa, men noe i samme gata. 

[Jytte]

Menn liker meg. 

Det er ikke tatt ut fra en hvilken som helst kontekst. 

De synes jeg er herlig. Ha ha. 

Hele byen kjenner meg. 

Osv. 

Da var det bra at jeg var like glup som Joakim, som fant meg et hjørne - det var hans pub. 

Ok. 

Men jeg skal bare lese avisa og ikke åpne kjeften, er det ok?

Han nikka og sa ja og satte seg ned. Hver søndag etter det satt vi  med hver vår avis. Total stillhet etter standard-spørsmålene av høflighet. 

 

 

[Jytte]

Han kom gående mot meg og mitt bord. Lokalet var tomt. 

Selvbevisst, og ser surt på meg. 

............

Hver søndag sa vi et lite hei, og satt der stille etter at vi hadde spurt hvordan det gikk. 

Same shit. Det var hans bord. 

 

Endret 10. november 2020 av Jytte

[Jytte]

På 22.10.2020 den 18.24, Jytte skrev:

Han kom gående mot meg og mitt bord. Lokalet var tomt. 

Selvbevisst, og ser surt på meg. 

............

Hver søndag sa vi et lite hei, og satt der stille etter at vi hadde spurt hvordan det gikk. 

Same shit. Det var hans bord. 

 

Det var ikke Jan. 

Endret 10. november 2020 av Jytte

[Jytte]

Men jeg har tatt noen pils med Jan, han var så koselig. 

Han fikk meg til å tenke litt at en mann som deg vil jeg ha. Vi prata om alt. Men det var før han ble så syk. 

Har også prata med Lita. 

 

[Jytte]

Dette er den mest elendige dagboken jeg har sett.- Den ender vel med at alle dør til slutt. 

Men til da lever vi. 

Og hvordan skal man kunne få til sex? Når den ene sitter fysisk i rullestol og den andre er det i hodet? 

Tid?

Ja, det har vi nok av. 

 

 

[Jytte]

Det jeg skrev i går kveld var seriøst. Jeg ER glad i han, og bare tanken på han gjør meg glad. Vi har begynt å "kjenne" på hverandre, og vi har snakket om det. For meg er trygghet viktig, mer viktig enn tidligere. Det er så lenge siden jeg har hatt sex og vært nær en mann. 

Så hva gjør man? Er det nærhet jeg savner? Vi har kjent hverandre i mange år, og alltid vært glad i hverandre som venner. Han er både pen, morsom, snill og sjarmerende. 

Hva gjør man... 

For meg er dette vanskelig, det sitter i hodet. Pluss at jeg tenker på hvordan vi skal fullføre sexen, må jeg gjøre alt? Da må jeg nesten begynne å jogge, trene mer yoga, begynne på helsestudio og helst mye dans på stuegulvet. Bli en ekstremsports-utøver. Pluss på å gå til sexolog. Det siste er kanskje ikke så dumt, men koster vel skjorta. Kanskje han får det dekka? 

Det siste tør jeg ikke spørre han om, eller kan det plutselig ramle ut av meg, men da blir alt så formelt og firkanta. 

De detaljene har vi ikke snakka om. Jeg tror jeg må bli vant til å sitte i armkroken først. Og hvilken mann vil ha tålmodighet? Men hvis ikke kan det være det samme. Han har hatt sex etter ulykken, men jeg har ikke spurt om detaljer. 

Kanskje jeg skal snakke med legen min om det. Jeg er i den alderen der hormonene ikke gir meg start-kicket. Vet østrogen kan hjelpe, men da må jeg klage på hetetokter, noe jeg ikke har. Testosteron kan også hjelpe, men jeg vil ikke ha skjegg og bli humørsyk. 

Viagra har jeg prøvd, eller det var kamagra eller noe (thailandsk), men da var jeg ung og kåt som fy, så det utgjorde ikke noen forskjell. Skal spørre en jeg kjenner om han kan ordne det, men i disse dager er det kanskje vanskelig. 

Alt ville vært så annerledes hvis vi allerede hadde vært i et langvarig forhold fra før, tryggheten man har. Det samme om han ikke var avhengig av rullestol. 

Er så usikker. Er den tida over for alltid? Har jeg endelig blitt det jeg alltid har ønsket, et androgynt menneske? 

Ble det som jeg håpet? Nei, noe mangler. Nærhet. En å kunne dele dagene med, trenger ikke bo sammen. En å gå turer med, eller rulle tur med. Men det er jo dritt skummelt å plutselig være to. Det er så lenge siden, har aldri vært singel så lenge. Men mannen min døde brått. Og ikke ante jeg at ... at hva. 

Har vært så innstilt på å være alene, kan man få begge deler? 

Ser fremdeles uforskammet ung ut, beklager hvis jeg virker innbilsk. Tidligere anså jeg det som et handicap, fikk alle raringer etter meg ute på byen. 

Nå er jeg aldri ute på byen, ikke som før. Det hender jeg tar en gin and tonic. To ganger i året. 

Men tilbake til sex. Tror jeg skal gå på et slags kondomeri og kjøpe noe jeg kan dekke for øynene. Noe for å gå inn i en rolle, som er sexy. Som gjør at jeg lettere kan overgi meg og gi slipp. Det er over ti år siden jeg kjøpte noe sexy, her går det i sloggi. Selv om jeg går i skjørt til vanlig. 

Skjørt og slagstøvler hvis det er drittvær og HH regnjakke. 

Han kunne selvsagt ikke sove over her i går, jeg bor for trangt, det er ikke tilpassa rullestol. 

Er så trett, klarte ikke sovne i går kveld, tankesurr. 

Ja, han virker tent på tanken at vi kanskje får det til. Tid har vi nok av skrev jeg, men er menn generelt så tålmodige. 

En dag håper jeg at jeg bare hopper i det, så får veien vise seg. 

Fy fa... for en drittkjerring jeg føler meg som nå, feig, unnvikende men likevel ærlig. Tid. 

Tid. En dag er det jo over uansett, det kan være om en uke. Det får gå som det går. 

 

 

 

 

 

Endret 28. oktober 2020 av Jytte

[Jytte]

Meg og kjærligheten? 

Glem det. 

Jeg er for useriøs. Stikker halen mellom beina straks jeg ser min egen skygge. Var ikke sånn før? 

Kanskje litt. 

Denne dagen er tung. En venninne sliter. Kan ikke skrive mer, det er ikke nerver eller noe sånt. Heller ikke kjærester. 

Nå skal jeg snakke om spoilere i den farmen-tråden. Ja, jeg måtte lese alt. Så de av dere som leser og ikke vil vite, ikke les mer for nå røper jeg litt av kveldens sending, uten skamfølelse. 

..............................

 

Dere er advart. 

Jeg tippet at Sindre blir valgt siden KarianneV (heter hun det?) virket så forelsket, og siden den onde heksa, den andre Karianne (K) valgte kunnskap som hun soleklart visste hun var best i. Hun kunne valgt øksekast "siden de var så gode venninner". Kvalmt og kverulerende når hun helst ikke ville at førstekjempen KV skulle få Sindre på besøk. Hun var redd sin egen hale, at Daniel ikke vil bli valgt som storbonde i kveld. Hvis Daniel blir valgt blir IC førstekjempe. K velger tautrekking, hun ser jo ut som hun veier ett tonn og hadde ikke kledd rollen som Tingeling. Stygt sagt, vet, sorry.

Det blir spennende for IC har det i hodet. Det har ikke K selv om hun er manipulerende av verste sort. 

Nok om det. 

Har hatt en travel dag, ikke spist noe. Tror det blir en omelett. Håper noen ringer meg, trenger en å prate med. Virker som alle er indisponert akkurat nå. Vel, har bare ringt til en, men. Dette er visst ikke min dag, trett før barne-tv. 

 

 

 

 

[Jytte]

Ikke forelsket i noen. Hurra! 

Første gang på lenge, vel har bare vært betatt av en, pluss han som døde etter at 

Ja etter at. 

..............

Sitter og venter, nei vent, jeg venter ikke. Hører på musikk. Ser på bildet jeg har malt. 

En sa, det er så mange rom der.

Før det hadde jeg sagt at bildet er litt grått. 

Og at det kanskje ikke var ferdig. 

Etter å ha sett det samme som han så, er konklusjonen at bildet er ok, skal ikke gjøre mer. 

..............

Venter besøk. En gammel venn, ikke noe mer. Han er en av mine beste venner. Vi kan prate om det meste og får hverandre til å le, også over en kopp te. 

Hvis han dør skal jeg ikke i begravelse. Heldigvis har han donert kroppen til forskning. Hvis han dør før meg. 

...............

 

 

 

[Jytte]

Å vente. Det er noe av det verste jeg vet. Kaste bort andres tid. Tålmodighet? Det har jeg lært, men ventetida kan bli ekstra lang når man i mange år ble utsatt for en mann som ikke holdt avtaler? 

Den sitter så hardt, på en måte litt pstd, 

Så hardt at til den neste mannen jeg tok inn i mitt liv, valgte jeg å forklare at jeg slet. Han måtte ringe hvis han var forsinket. 

Jeg var helt ødelagt. Det gjaldt ikke bare menn, ble urolig hvis noen var forsinket. 

Merker det nå, det sitter i magen. Må huske å puste, og har minnet meg selv på at dette ikke er riktige følelser, de tilhører fortiden. 

[Jytte]

Og fortida vil jeg ikke dra inn i livet mitt. Den har preget meg, men ikke overtatt. 

[Jytte]

Er snart ferdig med julegavene. Ingen får bilder i gave, mine malerier skal på utstilling først i så fall. 

"skryt"

Men jeg sammen med en venninne har tenkt å stille ut, en eller annen gang. 

Kan heller ikke spamme ned veggene til familien med selvproduserte greier. 

[Jytte]

John Lennon. 

Han er en av de få jeg kunne tenkt meg å tilbringe tid sammen med på en øde øy. Helst ikke bare vi to. 

Kom på det fordi en venn sa at jeg var en av de han trodde kunne passet til å bo i kollektiv sammen med. 

Det var det han sa, men det viste seg at han hadde andre åsikter. 

Ingen fare, han er vant til at jeg vifter han bort når han har fått x antall enheter. 

Jeg sier bare, ja, hvis vi gifter oss først. 

Og sånn går dagene. 

Vi har det morsomt sammen. Han - uten å gå i detaljer, er ... anerkjent. 

Alle har vi våre traumer. 

Jeg fikk hest når jeg var ung. Var 11 år. Det var en engelsk rase. Når jeg var ni rei jeg både tidligere galopp-hester og amerikanske kaldblodshester som ble brukt i trav (de er høye, 165)

Når jeg var sju var jeg vant til å ri, mest på fjordinger og ponnier. Kunne ri uten sal. Ingen problemer. Kunne komme løpende mot en hest i full galopp, og kaste meg på hesteryggen. Det var som å hoppe bukk. Drev med turn, mest fordi det var gøy. Hestene var vant til det, at man kommer på ryggen i fart. Og vi var lette, bare unger. 

Jeg var hestejente de lux. 

Den hesten jeg fikk fulgte jeg helt til det siste. Bortsett fra at jeg ikke var der når han fikk bolt. 

Er glad jeg slapp det. Når det skulle skje satt jeg på en pub sammen med min søster. Hun hadde også et forhold til det. 

Nå har vi ikke kontakt. Isfront? 

Verre enn det. 

................

Skal jeg krype til korset? 

aldri. 

Og med god grunn. 

Flere detaljer deler jeg ikke. 

Av hensyn til personvern, men mest fordi jeg ikke liker å drite ut andre. 

 

 

 

[Jytte]

Nå skriver jeg igjen. Fordi, og bare fordi jeg føler meg så alene, ensom. 

Åh ja, jeg har blitt bedt ut men er i risk for å ha coronaøl så ... da kan vi verken harke eller hoste. Sendte sms, og glemte at jeg har hatt nærkontakt i fem døgn med en som har det. Tendet kte jøss, huff, men så får jeg bare bli og lage sunn mat og se an ... og jeg har ikke vaska meg. Det går bra med pasienten, jeg er heldigvis fri nå.  

Føler meg kanskje forlatt fordi to venninner har - 

nr. en. Ekstermt kristen. Vi klinsja. Hun er direkte FALSK MED STOR F. (moralsk falsk(

nr. to. Er konspi de lux. (jeg er bare delvis, og i følge henne uvtitende og utenfor) Hen er god for x antall mill. og de har ... vet ikke. Vet ikke. Er så glad i henne, vi er ikke uvenner, men noen ganger må vi ha avstand og hun har mye ansvar. ...Jeg er så glad i henne. Det gikk noen år, vi møttes på Gmoen, og begge med tårer i øynene klemte hverandre,  uten munnbind. Hun ringer meg aldri,  og har lett for å mistorstå har jeg skjønt, pluss at hun har så jævvla mye ellers.... Oki, og jeg føler at jeg burde stilt opp mer, uten at hun krever det, fanken for et venninneforhold. 

Den første gang jeg så henne var hun hundre meter unna. Jeg hadde begynt på en ny skole, tolv år. Hun blir jeg venninne med, var min første tanke. 

Det har vært år uten kontakt. Det har vært krangler. Avstand. 

 

 

Ja ok, men du glemmer også xx faktorene som ikke har med det andre stedet å gjøre. 

Nå vet jeg

Ekskona til        pappa ringte.........................44

 

 

[Jytte]

Ønsker meg en mann. 

 

[Jytte]

Nå er jeg syk   -  igjen. 

fan fan     fan. 

Legge emg flat. 

Fysisk. 

Min - bare en av vemmelige sydommer. 

Fan. 

Seng liksom, eller trykke aarmen. 

 

[Jytte]

Ja  aha, ja, tristba. 

Klart jeg kan være trist.  

Fatuige er det verste. 

[Jytte]

La meg, var nødt, sulten men hadde nøtter, måtte tisse men turte ikke stå opp. Jo er heldig og har alarm, men lå heller enn å risikere falle om og "plage dem - plage meg selv",  kanskje det siste telte mest. 

Fremdeles trett, må jo være umulig, men fikk utmattelse kasta på meg. Og da er fem timer søvn en dråpe. Har heldigvis senga klar... 

Fikk heldigvis laga en omelett før jeg ble tvunget i seng, og røska med meg en pose nøtter. 

Fy fy, så mange kcal i nøtter. Skjer heldigvis ikke daglig. Men ofte. Mer enn ofte  nok. Og mer vil jeg ikke skrive om den j.... drittsykdommen. 

Lå og tenkte, hvorfor i f... må jeg legge meg når jeg ikke er klar for det enda. Så tror jeg tok en sovetablett, eller en halv. 

Våkne ett... og klar for seng. Igjen. 

Ja siste uka har vært et kjør, mest psykisk tøft. Det er ikke synd i meg eller noe, men jo visst fan er det kanskje det, unner ingen denne sykdommen selv om andre har det verre. 

Har vært syk i mange ti år, men siste årene har den blitt verre, nådd sin topp på en måte. 

Så til dere som ser meg sitte på cafe, eller gå en tur, fresh og pent sminket, eller tar en øl ute i vårsola, da har jeg en god dag. Tviler på at noen  tenker i det hele tatt. 

'Mens jeg selv noen ganger kan betrakte folk, uten å dømme. Bare av en underlig nysgjerrighet.

Som også har litt med mitt yrke å gjøre, kanskje. 

Det lille jeg har av jobb igjen. Glad for det, men når ting glipper. 

Fikk telefon  i sted før jeg ble dårlig, en lattermild, koselig og savn-etter  prat. Skal dit en helg, men må få henne til å forstå at jeg ikke er glad i å shoppe, høye lyder, og må kunne trekke meg tilbake når jeg vil. 

Jeg, jeg som taklet alt av stress før... eller gjorde jeg. 

Hvem husker alt, og hva er oppriktig og hva gjorde jeg selv for å bli så sliten... Jo, en del av det samme som skjedde nå, tok på meg for mye, og nå kan jeg være utmatta en uke, det vil si at jeg må ty til oda, ha hjemmekontor og delvis sykemelding og dette med å være hjemme, man blir temmelig sliten og deppa og føler at man går på veggene etter noen dager. Når man ser på telefonlista - kontakter, og

Skal ikke si mer. Nå er det natt og de fleste jeg kjenner sover tenker jeg.  

 

[Jytte]

Ønsker jeg meg en mann? En ny mann...

Vet ikke, er vant til mye alenetid, men er også sosial, helst i små grupper og med folk jeg kjenner... men har lett for å bli kjent med folk. 

Ikke med alle, jeg sladrer jo aldri, har bare min egen hverdag å snakke om sånn satt på spissen. Og for mye small-talk orker jeg ikke. 

Det hadde vært fint å møte en mann man kan være stille sammen med uten dårlige vibber. 

Vet man kan ha alenetid sammen med en mann også. Og jeg vil ha mannen som gir meg trygghet og respekt.  

Vi trenger ikke bo sammen. 

Regner med at han dukker opp i en eller annen merkelig situasjon. 

 

 

[Jytte]

Glemte å  si at jeg ikke svarer på pm.