Gå til innhold

Schrödingers katt


SchrödingersKatt

Anbefalte innlegg

 @Puffedama jeg tror legene er vant til det spørsmålet altså :fnise: Jeg lurte på det samme da jeg våknet av narkosen, men i mitt tilfelle hadde jo cellegiften virket så inni granskauen bra at det ikke var noen svulster igjen. Og alt vevet som ble fjernet under operasjonen var allerede sendt til patologen, så det ble ingen eksotisk mat til måkene den dagen. Men jeg skjønner deg veldig godt. Det hadde gjort seg å kjefte litt, kanskje rope "Du er oppsagt!" eller "Det er ikke meg, det er deg. Tingene dine står på trappa og jeg vil aldri se deg igjen!"

Treningen går faktisk fint. Det ble litt mindre av det i påsken, med påskeegg og mye mat, men det er da ikke bare muskler som skal fylle ut klærne mine :mrgreen: Jeg blir selvfølgelig fortsatt veldig sliten hvis jeg overdriver, men nå tror jeg jeg har funnet en fin balanse.

Og det har skjedd noe som nesten virker for godt til å være sant. Jeg våknet torsdag morgen til en merkelig form for stillhet. Skjønte først ikke hva som var så rart med det, men så slo det meg. Tinnitusen var borte, og det er den fremdeles!

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

On 4/28/2019 at 8:05 PM, Handful said:

Så deilig @Jessica Hamby! 😀😀❤❤

Ja, og kjemperart! Ørene mine har jo pepet konstant siden starten av januar, så jeg hadde helt glemt hvordan verden høres ut uten :fnise:

Håper dere får en fin uke alle sammen!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da ble det gode nyheter her idag da! ❤

Alle forvirra celler har trukket seg tilbake og han trengte ikke en gang post kur kirurgi, og heller ikke ny kontroll før om 6 mndr.

Kunne ikke fått bedre nyheter! Nå feires det med reker, hvitvin (på meg) og jordbær på terassen, på en helt vanlig tirsdag! 

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Handful skrev:

Kunne ikke fått bedre nyheter! Nå feires det med reker, hvitvin (på meg) og jordbær på terassen, på en helt vanlig tirsdag! 

:yvonne: Så bra - kos dere Masse   :Nikke:

a.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så herlig å høre, Handful! :hjerte: Skikkelig glad på deres vegne nå! Tenkte på dere da jeg våknet i morges og håper intenst at dere skulle få gode nyheter... så det var så fint å lese at det var det dere fikk. Hurra! Da ligger alt til rette for en god, lang sommer etter det som sikkert har vært en av de tøffeste vinterne dere har hatt. Skål for det!

Og hurra for tinnitusen som forsvant, Jessica! :hoppe:  Det er jo helt utrolig at den bare blir borte sånn over natta. Kan tenke meg at The Sound of Silence sjelden har vært mer velkommen! At du har funnet en balanse mellom trening og hvile er bra, jeg har inntrykk av at mange strever litt med å finne et passende nivå etter lange og tunge behandlinger. Man må jo pushe seg litt, men ikke for mye, og hvor tung belastning kan kroppen tåle før man får en real backlash osv. For selv om man blir "frisk" (eller NED da, eller i remisjon. Jeg lurer litt på disse begrepene selv ;) ) er jo ikke kroppen akkurat slik den var. Veldig uvant for mennesker som alltid har vært i aktivitet og trodde de kjente kroppen sin godt. Hurra for det- og for påskeegg-kilo. Enig med deg, det skal ikke bare være muskler heller!

Takk også, Handful, for styrkestøv... jeg kommer til å trenge det :fnise: Midt i alle gode nyheter er det i alle fall én ting som ikke er endret, og det er at jeg dasser rundt her og lydig tar svulsten min til cellegift hver mandag uten at det virker som den bryr seg nevneverdig. Pfft. Venter i spenning på at jeg skal få noen konkrete fakta via journalen min, og må innrømme at hvis den ikke har krympet i det hele tatt er jeg tilbake mentalt der jeg var før jeg møtte hurralegen sist kontroll. Det er ikke så lett å være optimistisk med tanke på langtidsprognosen når cellegiften ikke ser ut til å virke i det hele tatt... Bivirkningene øker bare på også, gårsdagens Taxol gikk rett i tærne (!) og nå går jeg rundt med neglsprett og leggkramper. Men men, bare tre runder igjen nå, det er faktisk helt overkommelig selv om ubehaget begynner å bli stort. Det er vanskelig å beskrive hvor mye jeg gleder meg til å få sagt opp puppen min (takk, Jessica, for en god latter. Tror jeg skal bruke en sånn replikk, altså!) og gått over på antihormoner, fikk absolutt inntrykk av at legene tror at det vil ha god effekt. Selv om det neppe blir en fest å gå fra 40 til 70 over natta :hoho: 

Hvordan går det med deg, Schrödinger? Får du i deg noe næring? Holder du deg flytende ellers? Tenker på deg og håper du har det så bra som mulig, på alle måter. Det er en urettferdig drittsykdom, dette, som suger så mye av livskraften ut av en. Jeg er ikke så glad i disse Fuck Cancer-slagordene (jeg synger jo tross alt i kirkekor, haha!), men av og til må det bare ut: Fuck Cancer. Seriøst!

Gode hurraklemmer og trøsteklemmer deles ut til de som har behov for det ene eller andre. Og tusen takk for snarlig oppdatering, Handful, dette var dagens opptur for mange av oss! :danser:

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

2 hours ago, Handful said:

Da ble det gode nyheter her idag da! ❤

Alle forvirra celler har trukket seg tilbake og han trengte ikke en gang post kur kirurgi, og heller ikke ny kontroll før om 6 mndr.

Kunne ikke fått bedre nyheter! Nå feires det med reker, hvitvin (på meg) og jordbær på terassen, på en helt vanlig tirsdag! 

Jaaaa! :hoppendeglad:Så utrolig godt å høre! Nå måtte jeg ta en liten (og svært uelegant) dans her jeg sitter :danse:

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 30.4.2019 den 13.52, Sliten&kjørt51 skrev:

:yvonne: Så bra - kos dere Masse   :Nikke:

a.

Takk A! ❤

På 30.4.2019 den 14.35, Puffedama skrev:

Så herlig å høre, Handful! :hjerte: Skikkelig glad på deres vegne nå! Tenkte på dere da jeg våknet i morges og håper intenst at dere skulle få gode nyheter... så det var så fint å lese at det var det dere fikk. Hurra! Da ligger alt til rette for en god, lang sommer etter det som sikkert har vært en av de tøffeste vinterne dere har hatt. Skål for det!

Og hurra for tinnitusen som forsvant, Jessica! :hoppe:  Det er jo helt utrolig at den bare blir borte sånn over natta. Kan tenke meg at The Sound of Silence sjelden har vært mer velkommen! At du har funnet en balanse mellom trening og hvile er bra, jeg har inntrykk av at mange strever litt med å finne et passende nivå etter lange og tunge behandlinger. Man må jo pushe seg litt, men ikke for mye, og hvor tung belastning kan kroppen tåle før man får en real backlash osv. For selv om man blir "frisk" (eller NED da, eller i remisjon. Jeg lurer litt på disse begrepene selv ;) ) er jo ikke kroppen akkurat slik den var. Veldig uvant for mennesker som alltid har vært i aktivitet og trodde de kjente kroppen sin godt. Hurra for det- og for påskeegg-kilo. Enig med deg, det skal ikke bare være muskler heller!

Takk også, Handful, for styrkestøv... jeg kommer til å trenge det :fnise: Midt i alle gode nyheter er det i alle fall én ting som ikke er endret, og det er at jeg dasser rundt her og lydig tar svulsten min til cellegift hver mandag uten at det virker som den bryr seg nevneverdig. Pfft. Venter i spenning på at jeg skal få noen konkrete fakta via journalen min, og må innrømme at hvis den ikke har krympet i det hele tatt er jeg tilbake mentalt der jeg var før jeg møtte hurralegen sist kontroll. Det er ikke så lett å være optimistisk med tanke på langtidsprognosen når cellegiften ikke ser ut til å virke i det hele tatt... Bivirkningene øker bare på også, gårsdagens Taxol gikk rett i tærne (!) og nå går jeg rundt med neglsprett og leggkramper. Men men, bare tre runder igjen nå, det er faktisk helt overkommelig selv om ubehaget begynner å bli stort. Det er vanskelig å beskrive hvor mye jeg gleder meg til å få sagt opp puppen min (takk, Jessica, for en god latter. Tror jeg skal bruke en sånn replikk, altså!) og gått over på antihormoner, fikk absolutt inntrykk av at legene tror at det vil ha god effekt. Selv om det neppe blir en fest å gå fra 40 til 70 over natta :hoho: 

Hvordan går det med deg, Schrödinger? Får du i deg noe næring? Holder du deg flytende ellers? Tenker på deg og håper du har det så bra som mulig, på alle måter. Det er en urettferdig drittsykdom, dette, som suger så mye av livskraften ut av en. Jeg er ikke så glad i disse Fuck Cancer-slagordene (jeg synger jo tross alt i kirkekor, haha!), men av og til må det bare ut: Fuck Cancer. Seriøst!

Gode hurraklemmer og trøsteklemmer deles ut til de som har behov for det ene eller andre. Og tusen takk for snarlig oppdatering, Handful, dette var dagens opptur for mange av oss! :danser:

Tusen takk!❤

Nå håper jeg dere andre følger etter med gode nyheter. ❤

Venter i spenning sammen med deg, og krysser alt jeg har! 

På 30.4.2019 den 16.25, Jessica Hamby skrev:

Jaaaa! :hoppendeglad:Så utrolig godt å høre! Nå måtte jeg ta en liten (og svært uelegant) dans her jeg sitter :danse:

 Takk! ❤

Det er så rart. Hver morgen før jeg er helt våken så har jeg kjent på at det er noe galt og at jeg er lei meg. Litt forvirra før jeg plutselig husker grunnen. Nå må kroppen lære seg å bli helt lykkelig igjen, så vi kan nyte halvåret til neste kontroll til det fulle. Det var forresten helt jævelig å vente på timen. Og så ble det enda hakket jævligere da en sykepleier kom og beklaget at legen var forsinket for de før oss "trengte mer tid." (Fikk dårlige nyheter altså.) Fuck cancer ja. Ønsker jeg kunne fjerne det for alle! ❤

Mannen har forresten hatt testikkelkreft, med spredning til lungen og bukhulen. Vet ikke hvorfor jeg ikke har skrevet det før. Det er så gode prognoser at jeg kanskje var litt redd sorgen og panikken min ikke ville bli tatt helt på alvor? Han / vi har liksom vært de privilegerte blandt de syke. Men det med spredningen var jo ikke bare bare. Det satt vi og leste på nettet (min journal) helt uten noen å snakke med. Jeg trodde spredning til lunge var en dødsdom, og det samme som lungekreft på det tidspunktet. Men så viste det seg at akkurat med den typen kreft så klarer som oftest cellegiften og få tatt det. Så da er ikke spredning en like stor krise som ved de fleste andre krefttyper. 

Det øyeblikket var som sagt det tyngste i løpet av sykdomsperioden. Det morsomste var da jeg spurte legen om barna kunne utvikle større sjanse for andre krefttyper pga arvelighet, og hun i fullt alvor forsikret meg om at døtrene mine ikke kom til å utvikle testikkelkreft.:ler: Hun var så inne i legekunnskapen sin at hun ikke tenkte over kjønn. De fineste øyeblikkene har vært å motta så mye omsorg og hjelp. Nå vet jeg hvordan jeg vil være mot de som har det vanskelig. Og det å fortelle de gode nyhetene. 6 åringen som sprang rundt til alle  i barnehagen og ropte at "pappa er frisk!" Svigerfar som ble helt grøtete i stemmen... ❤

Som jeg unner dere andre dette altså. Nå kommer jeg til å bruke all energien min på å heie på dere!!

(Hvordan går det Schrødinger?)

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

51 minutter siden, Handful skrev:

Det morsomste var da jeg spurte legen om barna kunne utvikle større sjanse for andre krefttyper pga arvelighet, og hun i fullt alvor forsikret meg om at døtrene mine ikke kom til å utvikle testikkelkreft.:ler:

:fnise: ...

Schrødinger, -håper du er ok, og fått orden på medisinering, m.m. 

Evt. pm. -Mener det.

a.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager at det har vært så stille fra meg. Sliter med abstinenser mens jeg trapper ned på Oxycontin. Det er et helvete uten like, der det verste symptomet nok er konstante brekninger og oppkast. Får ikke i meg mat rett og slett. Har ekstrem-fatigue der å ta en dusj er umulig. Har en krakk, likevel er det vanskelig... Det er så jævlig at jeg ikke får til å beskrive det. Får håpe jeg kommer sterkere tilbake, dette er noe dritt.

Veldig glad for alle gode nyheter i dagboka i det siste. :hug:

Endret av SchrödingersKatt
  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Off, -OG EN Svær klemm... 

Håper såkalte legen din, -eller andre har tatt tak vdr. medisiner... :klo: 

Ønsker deg vel.

a.

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, SchrödingersKatt skrev:

Beklager at det har vært så stille fra meg. Sliter med abstinenser mens jeg trapper ned på Oxycontin. Det er et helvete uten like, der det verste symptomet nok er konstante brekninger og oppkast. Får ikke i meg mat rett og slett. Har ekstrem-fatigue der å ta en dusj er umulig. Har en krakk, likevel er det vanskelig... Det er så jævlig at jeg ikke får til å beskrive det. Får håpe jeg kommer sterkere tilbake, dette er noe dritt.

Veldig glad for alle gode nyheter i dagboka i det siste. :hug:

Det var noe sånt jeg var redd for. :( Stor klem! Men burde du ikke legges inn, få hjelp og intravenøs næring? Sikkert ikke fristende, men dette hørtes jo litt for krevende ut / farlig å takle alene. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Handful skrev:

 

Det er så rart. Hver morgen før jeg er helt våken så har jeg kjent på at det er noe galt og at jeg er lei meg. Litt forvirra før jeg plutselig husker grunnen. Nå må kroppen lære seg å bli helt lykkelig igjen, så vi kan nyte halvåret til neste kontroll til det fulle. Det var forresten helt jævelig å vente på timen. Og så ble det enda hakket jævligere da en sykepleier kom og beklaget at legen var forsinket for de før oss "trengte mer tid." (Fikk dårlige nyheter altså.) Fuck cancer ja. Ønsker jeg kunne fjerne det for alle! ❤

Mannen har forresten hatt testikkelkreft, med spredning til lungen og bukhulen. Vet ikke hvorfor jeg ikke har skrevet det før. Det er så gode prognoser at jeg kanskje var litt redd sorgen og panikken min ikke ville bli tatt helt på alvor? Han / vi har liksom vært de privilegerte blandt de syke. Men det med spredningen var jo ikke bare bare. Det satt vi og leste på nettet (min journal) helt uten noen å snakke med. Jeg trodde spredning til lunge var en dødsdom, og det samme som lungekreft på det tidspunktet. Men så viste det seg at akkurat med den typen kreft så klarer som oftest cellegiften og få tatt det. Så da er ikke spredning en like stor krise som ved de fleste andre krefttyper. 

Det øyeblikket var som sagt det tyngste i løpet av sykdomsperioden. Det morsomste var da jeg spurte legen om barna kunne utvikle større sjanse for andre krefttyper pga arvelighet, og hun i fullt alvor forsikret meg om at døtrene mine ikke kom til å utvikle testikkelkreft.:ler: Hun var så inne i legekunnskapen sin at hun ikke tenkte over kjønn. De fineste øyeblikkene har vært å motta så mye omsorg og hjelp. Nå vet jeg hvordan jeg vil være mot de som har det vanskelig. Og det å fortelle de gode nyhetene. 6 åringen som sprang rundt til alle  i barnehagen og ropte at "pappa er frisk!" Svigerfar som ble helt grøtete i stemmen... ❤

 

Åh, jeg ble helt rørt av det siste der :hjerte:  Så deilig for dere alle- ikke bare dere fire, men alle rundt også. Storfamilien og venner. Det er noe med den takknemligheten når det har vært så close, så close, men så går det bra likevel! Nå melder jo hverdagen seg (overraskende) fort igjen, men det ligger der likevel som en liten påminnelse. Ønsker dere mange gode dager framover, og at du etter hvert venner deg av med å våkne og være lei deg. Det er jo ingen grunn til det lenger! :bolledeig: 

Og DA skjønner jeg hvordan du kan snakke om frisk :ler:  Jeg har lurt litt på det, skjønner du, men ikke turt å spørre. Du skrev jo i et av de første innleggene at han hadde kreft og spredning, og i mitt hode er det jo da slik at man aldri blir "frisk". Man kan holde det i sjakk lenge, og i noen tilfeller går jo spredningen mye tilbake også eller kapsler seg inn (nettopp hørt om det nå, visste ikke at det var mulig og vet ikke egentlig hva det innebærer mtp prognose framover)… men borte blir den aldri. Men så er det altså forskjell mellom de forskjellige krefttypene- da lærte jeg det også! Fantastisk at testikkelkreftceller som har spredd seg kan utraderes helt med cellegift, da! :)  Og et fun fact, i den grad man kan snakke om "fun" i denne sammenhengen: den spredningen mannen din hadde, var per definisjon testikkelkreft i lungen. På samme måte som jeg risikerer å få brystkreft i skjelettet eller leveren. Sært, men det gir jo mening- det er de opprinnelige cellene som gir navn til sykdommen. Men jeg holdt på å le meg skakk første gang jeg hørte det. Brystkreft i hjernen, jaja. Det finnes ikke morsomt, men absurd- det er det.

Men det er så mye man ikke vet når man bare blir kastet inn i noe sånt. Grøsser av beskrivelsen din da dere satt med elektronisk journal... og det er jo det som er baksiden av medaljen- du kan lett få mer informasjon enn du har godt av, og forstå ting feil. Det står til og med advarsel på innloggingssiden, om at du kan få tilgang til dokumenter som ikke har vært presentert for deg av legen. Men jeg er veldig glad for at vi har muligheten, skulle bare ønske at alle som fikk en alvorlig diagnose fikk ordentlig beskjed om å passe seg litt på første legetime. Jeg så i alle fall ikke advarsel på siden før jeg hadde vært inne minst ti ganger, og da bare fordi siden var treig med å loade så jeg fikk lest alt som sto der :hoho: 

Ingen nyheter på min journal ennå. For første gang går jeg litt innloggingsbananas. Jeg vil så gjerne viiiite. På mandag er det siste legekontroll i cellegiftfasen, og noe mer er ikke satt opp, annet enn kirurgmøte før operasjon. Jeg har hørt at mange føler seg litt overlatt til seg selv i strålefasen og frykter at jeg blir hengende litt i det blå og bare får en resept på antihormoner i hånda. Så jeg bør liksom få svar på det meste på mandag, og det er så mye lettere å være masete hvis jeg vet at jeg har noe konkret å klaske i bordet. Hvis den har krympet drastisk skal jeg lettere godta at de setter meg på standardkuren. Hvis den fremdeles er på samme størrelse- slik det kjennes ut- vil jeg gjerne krangle meg til all ekstrabehandlingen de har. Både kollisjonspute OG bilbelte, takk! Jeg stoler ikke på at cellegiften har tatt det som er å ta rundt i kroppen når responsen har vært så dårlig, så da MÅ de kunne grave opp en skikkelig god pakke antihormoner. *krysse fingre, jeg må gjøre det nå før jeg blir så beinskjør at de knekker*

Skjønner forresten hva du mener med dette at testikkelkreft er så "snilt" at du ble redd for ikke å bli tatt alvorlig. Føler litt på det samme selv, og tenker til dels også- at jeg har vært heldig, tross alt (selv om dette med at 9 av 10 overlever brystkreft må tas med en stooor klype salt). Det er jo så mange typer kreft som rett og slett er game over, der og da (bukspyttkjertel, for eksempel. Grøss og gru!), og jeg er på mange måter takknemlig for at jeg fikk noe som ofte kan fikses. Samtidig, kreft er kreft, det er ikke noe å spøke med. Det er krise, selv om k'en er liten og ikke "Jeg skal dø om seks uker"-Krise. Så blir man jo så himla dårlig av behandlingen også, noe som er tøft i seg selv både for pasient og familie/jobb/venner.

Men igjen, så UTROLIG bra at dere kan sette en stor, feit, svart strek over alle de kreftrelaterte bekymringene og si at dette gikk bra. Hurramegrundt og igjen og igjen! :danse: 

9 timer siden, SchrödingersKatt skrev:

Beklager at det har vært så stille fra meg. Sliter med abstinenser mens jeg trapper ned på Oxycontin. Det er et helvete uten like, der det verste symptomet nok er konstante brekninger og oppkast. Får ikke i meg mat rett og slett. Har ekstrem-fatigue der å ta en dusj er umulig. Har en krakk, likevel er det vanskelig... Det er så jævlig at jeg ikke får til å beskrive det. Får håpe jeg kommer sterkere tilbake, dette er noe dritt.

Veldig glad for alle gode nyheter i dagboka i det siste. :hug:

:klem::klem::klem: 

Skjønner at det er forjævlige dager, Schrödinger. Du kommer sterkere tilbake, det er jeg sikker på- men av og til må man bare ha lov til å ha det jævlig den tiden det tar. Men fy flate det er urettferdig at du skal ha det sånn. Er helsevesenet inne på noen måte, eller er dere helt overlatt til dere selv?

Hadde lyst til å ønske deg en god-ish helg, men lar rett og slett være- det blir jo nesten bare et hån, selv om det ikke er ment sånn. Noen ganger er alt bare dritt, og all verdens gode tanker fra her og der hjelper ikke på. Men jeg tenker masse på deg og håper den verste tåka letner snart, sakte men sikkert, i takt med at abstinensene roer seg og kroppen langsomt kommer til hektene igjen. Stay strong!

 

8 timer siden, Sliten&kjørt51 skrev:

Off, -OG EN Svær klemm... 

Håper såkalte legen din, -eller andre har tatt tak vdr. medisiner... :klo: 

Ønsker deg vel.

a.

 

Enig med deg, A, håper legen(e) tar tak her og passer på. Det skal ikke være nødvendig å ha det så fælt uten at *noe* gjøres. Vet ikke helt hva, men et eller annet må da kunne settes i verk for å gjøre dette litt enklere? 😢

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

12 timer siden, SchrödingersKatt skrev:

Beklager at det har vært så stille fra meg. Sliter med abstinenser mens jeg trapper ned på Oxycontin. Det er et helvete uten like, der det verste symptomet nok er konstante brekninger og oppkast. Får ikke i meg mat rett og slett. Har ekstrem-fatigue der å ta en dusj er umulig. Har en krakk, likevel er det vanskelig... Det er så jævlig at jeg ikke får til å beskrive det. Får håpe jeg kommer sterkere tilbake, dette er noe dritt.

Veldig glad for alle gode nyheter i dagboka i det siste. :hug:

Sender deg en styrke klem og gode tanker!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Puffedama skrev:

Åh, jeg ble helt rørt av det siste der :hjerte:  Så deilig for dere alle- ikke bare dere fire, men alle rundt også. Storfamilien og venner. Det er noe med den takknemligheten når det har vært så close, så close, men så går det bra likevel! Nå melder jo hverdagen seg (overraskende) fort igjen, men det ligger der likevel som en liten påminnelse. Ønsker dere mange gode dager framover, og at du etter hvert venner deg av med å våkne og være lei deg. Det er jo ingen grunn til det lenger! :bolledeig: 

Og DA skjønner jeg hvordan du kan snakke om frisk :ler:  Jeg har lurt litt på det, skjønner du, men ikke turt å spørre. Du skrev jo i et av de første innleggene at han hadde kreft og spredning, og i mitt hode er det jo da slik at man aldri blir "frisk". Man kan holde det i sjakk lenge, og i noen tilfeller går jo spredningen mye tilbake også eller kapsler seg inn (nettopp hørt om det nå, visste ikke at det var mulig og vet ikke egentlig hva det innebærer mtp prognose framover)… men borte blir den aldri. Men så er det altså forskjell mellom de forskjellige krefttypene- da lærte jeg det også! Fantastisk at testikkelkreftceller som har spredd seg kan utraderes helt med cellegift, da! :)  Og et fun fact, i den grad man kan snakke om "fun" i denne sammenhengen: den spredningen mannen din hadde, var per definisjon testikkelkreft i lungen. På samme måte som jeg risikerer å få brystkreft i skjelettet eller leveren. Sært, men det gir jo mening- det er de opprinnelige cellene som gir navn til sykdommen. Men jeg holdt på å le meg skakk første gang jeg hørte det. Brystkreft i hjernen, jaja. Det finnes ikke morsomt, men absurd- det er det.

Men det er så mye man ikke vet når man bare blir kastet inn i noe sånt. Grøsser av beskrivelsen din da dere satt med elektronisk journal... og det er jo det som er baksiden av medaljen- du kan lett få mer informasjon enn du har godt av, og forstå ting feil. Det står til og med advarsel på innloggingssiden, om at du kan få tilgang til dokumenter som ikke har vært presentert for deg av legen. Men jeg er veldig glad for at vi har muligheten, skulle bare ønske at alle som fikk en alvorlig diagnose fikk ordentlig beskjed om å passe seg litt på første legetime. Jeg så i alle fall ikke advarsel på siden før jeg hadde vært inne minst ti ganger, og da bare fordi siden var treig med å loade så jeg fikk lest alt som sto der :hoho: 

Ingen nyheter på min journal ennå. For første gang går jeg litt innloggingsbananas. Jeg vil så gjerne viiiite. På mandag er det siste legekontroll i cellegiftfasen, og noe mer er ikke satt opp, annet enn kirurgmøte før operasjon. Jeg har hørt at mange føler seg litt overlatt til seg selv i strålefasen og frykter at jeg blir hengende litt i det blå og bare får en resept på antihormoner i hånda. Så jeg bør liksom få svar på det meste på mandag, og det er så mye lettere å være masete hvis jeg vet at jeg har noe konkret å klaske i bordet. Hvis den har krympet drastisk skal jeg lettere godta at de setter meg på standardkuren. Hvis den fremdeles er på samme størrelse- slik det kjennes ut- vil jeg gjerne krangle meg til all ekstrabehandlingen de har. Både kollisjonspute OG bilbelte, takk! Jeg stoler ikke på at cellegiften har tatt det som er å ta rundt i kroppen når responsen har vært så dårlig, så da MÅ de kunne grave opp en skikkelig god pakke antihormoner. *krysse fingre, jeg må gjøre det nå før jeg blir så beinskjør at de knekker*

Skjønner forresten hva du mener med dette at testikkelkreft er så "snilt" at du ble redd for ikke å bli tatt alvorlig. Føler litt på det samme selv, og tenker til dels også- at jeg har vært heldig, tross alt (selv om dette med at 9 av 10 overlever brystkreft må tas med en stooor klype salt). Det er jo så mange typer kreft som rett og slett er game over, der og da (bukspyttkjertel, for eksempel. Grøss og gru!), og jeg er på mange måter takknemlig for at jeg fikk noe som ofte kan fikses. Samtidig, kreft er kreft, det er ikke noe å spøke med. Det er krise, selv om k'en er liten og ikke "Jeg skal dø om seks uker"-Krise. Så blir man jo så himla dårlig av behandlingen også, noe som er tøft i seg selv både for pasient og familie/jobb/venner.

Men igjen, så UTROLIG bra at dere kan sette en stor, feit, svart strek over alle de kreftrelaterte bekymringene og si at dette gikk bra. Hurramegrundt og igjen og igjen! :danse: 

:klem::klem::klem: 

Skjønner at det er forjævlige dager, Schrödinger. Du kommer sterkere tilbake, det er jeg sikker på- men av og til må man bare ha lov til å ha det jævlig den tiden det tar. Men fy flate det er urettferdig at du skal ha det sånn. Er helsevesenet inne på noen måte, eller er dere helt overlatt til dere selv?

Hadde lyst til å ønske deg en god-ish helg, men lar rett og slett være- det blir jo nesten bare et hån, selv om det ikke er ment sånn. Noen ganger er alt bare dritt, og all verdens gode tanker fra her og der hjelper ikke på. Men jeg tenker masse på deg og håper den verste tåka letner snart, sakte men sikkert, i takt med at abstinensene roer seg og kroppen langsomt kommer til hektene igjen. Stay strong!

 

Enig med deg, A, håper legen(e) tar tak her og passer på. Det skal ikke være nødvendig å ha det så fælt uten at *noe* gjøres. Vet ikke helt hva, men et eller annet må da kunne settes i verk for å gjøre dette litt enklere? 😢

Takk!❤

Ja det er mange rundt som blir påvirket også!

Godt at jeg fikk oppklart da! Jeg lurer på om testikkelkreft er den eneste kreften der spredningen kan utraderes, men skal ikke si det for sikkert. Det med at annen spredning kan kapsles inn høres jo også litt lovende ut! 

Ja jeg fikk det med testikkelkreftceller i lungen forklart, da jeg snakket med legen etter det spredningsjokket. Jeg måtte bare ringe og prate med legen selv etter det, selv om hun hadde snakket med mannen min. (Men han sier jo bare ja og ha og har ikke tusen spørsmål og har ikke googlet en meter..! )

Sært ja! :fnise:

Hvis han får tilbakefall så vil det si testikkelkreftceller andre steder i kroppen (for testikkelen er fjernet). Jeg måtte spørre om det nemlig, hvordan han kan få tilbakefall da. (Ved tilbakefall havner han i dårlig prognosegruppe har jeg lest.) Kreft i den andre testikkelen regnes visst som ny kreft. Men noe annet som er positivt ved krefttypen er at den er veldig synlig på blodprøver, noe de kaller for kreftmarkører. Så etter operasjonen sank de, men ikke til et helt akseptabelt nivå, så det var første mistanke om spredning. Han skal ta en en blodprøve mellom nå og neste kontroll som en ekstra forsikring. (Vises deres krefttyper i blodet?)

Håper du får vite snart! Frustrerende. Resultatet skulle jo komme denne uken?  Så nå skal du ha både stråling og antihormoner før operasjonen? Det blir spennende på mandag da. Du får krangle deg til alt de har for sikkerhetsskyld!

Og takk for at du forstår meg så bra ang. krise med stor og liten k. Godt med alt som kan gjøres noe med ja! Han ble ekstremt dårlig, for ble satt på noe skikkelig hardcore opplegg, men det gjorde jo jobben sin og nå kommer han seg sakte men sikkert. ❤

God helg til deg og dere, til tross for dårlig form og uroen av å ikke vite. :( Klem!

***

Og Schrödinger, sender deg enda flere gode tanker, håper situasjonen blir bedre fort!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper også det letner snart, Schrödinger. Bivirkninger er noe dritt, og jeg kan ikke helt sette meg inn i hvor ille det må være med abstinenser og skit i tillegg. Krysser alt jeg har for at du er på bedringens vei, og sender mange gode vibber.

OK, litt frynsete vibber, kanskje :ler:  Den fryktede Siste Onkologtimen er i morgen, og jeg har forberedt meg null og niks. Helga var som helgene alltid er, de starter grytidlig om morgenen og fortsetter med ungenes gjøren og laden, farting hit og dit, full rulle fra morgen til kveld med et par kræsjlandinger i sengen for mor (veldig glad for minstemann nå, kjenner jeg, han er et perfekt påskudd for å legge seg nedpå litt på dagtid når han skal sove). Det hele er krydret med spede- og stort sett mislykkede- forsøk på husarbeid innimellom. Når sistemann er i seng er det å sette seg ved pc'en for å ordne... alt mulig annet. Mailer til lærere, regninger, skjemaer med oppmøtetider til neste helgs danseforestillinger, påmelding til neste års turnsesong, plotte dugnader og foreldremøter inn i kalenderne våre. Og jeg har fått gjort masse papirarbeid, altså, er egentlig imponert over meg selv. Men nå er det tomt i hjernen og altfor sent, og den punktlige lista jeg skulle ha skrevet til legen kan jeg se langt etter. Jaja.

Det hjelper jo ikke på formen at jeg har et eller annet i huet. Jeg tror det er en svulst noe bihulegreier, har vært potte tett i 3-4 dager nå med vondt i hodet og kaldsvette. Heldigvis ingen feber, da! Det var liksom det siste vi trengte nå, en ekstratur til sykehuset, så jeg skal være veldig takknemlig for at jeg har sluppet feber gjennom hele cellegiftkuren, i selve vintersesongen og med småunger i hus. Kryss i taket!

Nei, nå må jeg sose meg i seng. Skulle egentlig bare innom med en :klem: til deg, Schrödinger, og takke Handful for et fint innlegg. Nå vet jeg sånn ca 300% mer om testikkelkreft enn jeg noen gang har gjort- og det til tross for at en god venn av min datter (jepp, altså en tenåring!) har hatt denne typen kreft. Det gikk heldigvis bra med ham også. Jeg tror ikke min type synes på blodprøver. Jeg har i alle fall ikke hørt noe om det til nå, og det ville kanskje vært naturlig? 

Håper starten på uka blir grei for oss alle. Så grei som mulig, i alle fall! Så håper jeg legen har noe fornuftig å si selv om jeg ikke har noe fornuftig å spørre om (joda, skal nok klare å klote ned noe på bussen), og at Taxol nummer 10 går fint. Ikke at jeg ser frem til det. For det er jo ikke rart den ikke funker på svulsten, den er jo travelt opptatt av å bite meg i tærne, møkkagiften!:hoho: 

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
1 time siden, Puffedama skrev:

Håper også det letner snart, Schrödinger. Bivirkninger er noe dritt, og jeg kan ikke helt sette meg inn i hvor ille det må være med abstinenser og skit i tillegg. Krysser alt jeg har for at du er på bedringens vei, og sender mange gode vibber.

OK, litt frynsete vibber, kanskje :ler:  Den fryktede Siste Onkologtimen er i morgen, og jeg har forberedt meg null og niks. Helga var som helgene alltid er, de starter grytidlig om morgenen og fortsetter med ungenes gjøren og laden, farting hit og dit, full rulle fra morgen til kveld med et par kræsjlandinger i sengen for mor (veldig glad for minstemann nå, kjenner jeg, han er et perfekt påskudd for å legge seg nedpå litt på dagtid når han skal sove). Det hele er krydret med spede- og stort sett mislykkede- forsøk på husarbeid innimellom. Når sistemann er i seng er det å sette seg ved pc'en for å ordne... alt mulig annet. Mailer til lærere, regninger, skjemaer med oppmøtetider til neste helgs danseforestillinger, påmelding til neste års turnsesong, plotte dugnader og foreldremøter inn i kalenderne våre. Og jeg har fått gjort masse papirarbeid, altså, er egentlig imponert over meg selv. Men nå er det tomt i hjernen og altfor sent, og den punktlige lista jeg skulle ha skrevet til legen kan jeg se langt etter. Jaja.

Det hjelper jo ikke på formen at jeg har et eller annet i huet. Jeg tror det er en svulst noe bihulegreier, har vært potte tett i 3-4 dager nå med vondt i hodet og kaldsvette. Heldigvis ingen feber, da! Det var liksom det siste vi trengte nå, en ekstratur til sykehuset, så jeg skal være veldig takknemlig for at jeg har sluppet feber gjennom hele cellegiftkuren, i selve vintersesongen og med småunger i hus. Kryss i taket!

Nei, nå må jeg sose meg i seng. Skulle egentlig bare innom med en :klem: til deg, Schrödinger, og takke Handful for et fint innlegg. Nå vet jeg sånn ca 300% mer om testikkelkreft enn jeg noen gang har gjort- og det til tross for at en god venn av min datter (jepp, altså en tenåring!) har hatt denne typen kreft. Det gikk heldigvis bra med ham også. Jeg tror ikke min type synes på blodprøver. Jeg har i alle fall ikke hørt noe om det til nå, og det ville kanskje vært naturlig? 

Håper starten på uka blir grei for oss alle. Så grei som mulig, i alle fall! Så håper jeg legen har noe fornuftig å si selv om jeg ikke har noe fornuftig å spørre om (joda, skal nok klare å klote ned noe på bussen), og at Taxol nummer 10 går fint. Ikke at jeg ser frem til det. For det er jo ikke rart den ikke funker på svulsten, den er jo travelt opptatt av å bite meg i tærne, møkkagiften!:hoho: 

Lykke til i morgen, Puffedama. :) Taxol #10, er det den siste?

Innlegget ditt fikk meg til å tenkte på at jeg nettopp fikk tildelt time til første kontroll. I juni. Og jeg har dårlig magefølelse. Dette er ikke over, det er jeg helt sikker på. Samtidig har jeg jo bare en haug med dårlige følelser for tiden, fysisk og psykisk. Sliter etter operasjonen (jeg er til og med deformert og klumpete, noe legen sa ville gå ned av seg selv, kjempegøy..), sliter med medisinen, sliter med at jeg så og si ikke får i meg mat og har gått ned 20 kg(!) på knapt tre måneder. Noen som har kjent på den følelsen? Blackouts, klarer ikke stå i dusjen, vil bare sove, men samtidig gjør all sovingen meg deprimert. Føler jeg har blitt den klassiske kreftpasienten som bare visner bort. Håret er jo der, men har ikke blitt vaska eller kjemma på gudene vet hvor lenge.

Så sånn går nå dagan, og derfor har jeg bokstavelig ikke energi til å skrive på mobilen, stort sett. I helga tok jeg en pause i nedtrappinga av medisinene fordi jeg må jo SPISE, og det har jeg også fått til. Litt. Ørlite. Iallefall ikke kastet opp. Til og med fått gått litt på do, og det er en heller sjelden affære. Uff. Det skulle da ikke bli slik. Den verste perioden skulle da være under cellegift/stråling, ikke nå liksom? Og jeg er overlatt til fastlege fra nå av.

I morgen skal jeg for tredje gang prøve å komme meg til fastlegen. Gikk ikke i forrige uke, og jeg ble en no-show to ganger på rad. 😳

Ble så rørt av innlegget ditt @Handful. Så glad på deres vegne! Samme med deg, @Jessica Hamby. At tinnitusen er borte! Hvordan er det du trener forresten, og merker du noe til denne skumle fatiguen? Jeg skal begynne å trene når jeg klarer å få kroppen til å fungere igjen, men det lar liksom vente på seg. :sukk:

 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lykke til idag Puffedama!! :smilyblomst:

Og takk S! :klem: (Mobilen min vil ikke være med på å lage riktig Ø.)

Men tror Kvinneguiden panelet legger ned veto mot at du skal være helt overlatt til fastlegen. For en skremmende tanke når du er så dårlig!! Dette gjør bare vondt å høre. :( Unner deg så veldig litt overskudd og mulighet til å leve litt igjen. Verdens største klem  

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 timer siden, Puffedama skrev:

Håper også det letner snart, Schrödinger. Bivirkninger er noe dritt, og jeg kan ikke helt sette meg inn i hvor ille det må være med abstinenser og skit i tillegg. Krysser alt jeg har for at du er på bedringens vei, og sender mange gode vibber.

OK, litt frynsete vibber, kanskje :ler:  Den fryktede Siste Onkologtimen er i morgen, og jeg har forberedt meg null og niks. Helga var som helgene alltid er, de starter grytidlig om morgenen og fortsetter med ungenes gjøren og laden, farting hit og dit, full rulle fra morgen til kveld med et par kræsjlandinger i sengen for mor (veldig glad for minstemann nå, kjenner jeg, han er et perfekt påskudd for å legge seg nedpå litt på dagtid når han skal sove). Det hele er krydret med spede- og stort sett mislykkede- forsøk på husarbeid innimellom. Når sistemann er i seng er det å sette seg ved pc'en for å ordne... alt mulig annet. Mailer til lærere, regninger, skjemaer med oppmøtetider til neste helgs danseforestillinger, påmelding til neste års turnsesong, plotte dugnader og foreldremøter inn i kalenderne våre. Og jeg har fått gjort masse papirarbeid, altså, er egentlig imponert over meg selv. Men nå er det tomt i hjernen og altfor sent, og den punktlige lista jeg skulle ha skrevet til legen kan jeg se langt etter. Jaja.

Det hjelper jo ikke på formen at jeg har et eller annet i huet. Jeg tror det er en svulst noe bihulegreier, har vært potte tett i 3-4 dager nå med vondt i hodet og kaldsvette. Heldigvis ingen feber, da! Det var liksom det siste vi trengte nå, en ekstratur til sykehuset, så jeg skal være veldig takknemlig for at jeg har sluppet feber gjennom hele cellegiftkuren, i selve vintersesongen og med småunger i hus. Kryss i taket!

Nei, nå må jeg sose meg i seng. Skulle egentlig bare innom med en :klem: til deg, Schrödinger, og takke Handful for et fint innlegg. Nå vet jeg sånn ca 300% mer om testikkelkreft enn jeg noen gang har gjort- og det til tross for at en god venn av min datter (jepp, altså en tenåring!) har hatt denne typen kreft. Det gikk heldigvis bra med ham også. Jeg tror ikke min type synes på blodprøver. Jeg har i alle fall ikke hørt noe om det til nå, og det ville kanskje vært naturlig? 

Håper starten på uka blir grei for oss alle. Så grei som mulig, i alle fall! Så håper jeg legen har noe fornuftig å si selv om jeg ikke har noe fornuftig å spørre om (joda, skal nok klare å klote ned noe på bussen), og at Taxol nummer 10 går fint. Ikke at jeg ser frem til det. For det er jo ikke rart den ikke funker på svulsten, den er jo travelt opptatt av å bite meg i tærne, møkkagiften!:hoho: 

Det høres kjent ut at helgen bare forsvinner og at sovingen er redningen. Her i hus har kun 6 åringen vært våken (foran Netflix), i sovetiden på formiddagen, de siste 4 månedene. :fnise:

:haar: til den derre overstrykningen din. Ikke bare bare å kjenne på sånne symptomer når man er i dine sko. Håper det bare er noen helt ordinære bihulegreier eller enda en bivirkning. 

Ja testikkelkreft kan ramme ganske ungt! Sikkert greit å vite litt om som guttemamma. Her har jeg aldri visst at mannen burde sjekke seg dessverre. 

Tenk så greit om all kreft vistes i blodprøver, så kunne alle tatt det rutinemessig og forebyggende.

Håper det gikk greit idag!

19 timer siden, SchrödingersKatt skrev:

Lykke til i morgen, Puffedama. :) Taxol #10, er det den siste?

Innlegget ditt fikk meg til å tenkte på at jeg nettopp fikk tildelt time til første kontroll. I juni. Og jeg har dårlig magefølelse. Dette er ikke over, det er jeg helt sikker på. Samtidig har jeg jo bare en haug med dårlige følelser for tiden, fysisk og psykisk. Sliter etter operasjonen (jeg er til og med deformert og klumpete, noe legen sa ville gå ned av seg selv, kjempegøy..), sliter med medisinen, sliter med at jeg så og si ikke får i meg mat og har gått ned 20 kg(!) på knapt tre måneder. Noen som har kjent på den følelsen? Blackouts, klarer ikke stå i dusjen, vil bare sove, men samtidig gjør all sovingen meg deprimert. Føler jeg har blitt den klassiske kreftpasienten som bare visner bort. Håret er jo der, men har ikke blitt vaska eller kjemma på gudene vet hvor lenge.

Så sånn går nå dagan, og derfor har jeg bokstavelig ikke energi til å skrive på mobilen, stort sett. I helga tok jeg en pause i nedtrappinga av medisinene fordi jeg må jo SPISE, og det har jeg også fått til. Litt. Ørlite. Iallefall ikke kastet opp. Til og med fått gått litt på do, og det er en heller sjelden affære. Uff. Det skulle da ikke bli slik. Den verste perioden skulle da være under cellegift/stråling, ikke nå liksom? Og jeg er overlatt til fastlege fra nå av.

I morgen skal jeg for tredje gang prøve å komme meg til fastlegen. Gikk ikke i forrige uke, og jeg ble en no-show to ganger på rad. 😳

Ble så rørt av innlegget ditt @Handful. Så glad på deres vegne! Samme med deg, @Jessica Hamby. At tinnitusen er borte! Hvordan er det du trener forresten, og merker du noe til denne skumle fatiguen? Jeg skal begynne å trene når jeg klarer å få kroppen til å fungere igjen, men det lar liksom vente på seg. :sukk:

 

Godt at du har fått time til kontroll om ikke så alt for lenge. Det verste er jo ofte å ikke vite. Jeg håper inderlig på gode nyheter!! 

Har du noen hos deg som vet hvor dårlig du er? Syntes det høres så feil ut å måtte ha det sånn. Fastlegen får værsågod ta litt ansvar imorgen! Masse lykke til! Glad for at du klarte å spise litt i helgen, og det høres ut som en god idé å ta litt pause i nedtrappingen. 

🌹💐☀️🧚‍♀️🙋‍♀️💌🦄🐶🐈🌺🌻🌼🌱🍓🍒🍨🏅🌄🎠🌠🌈🎶🎲🍀🍀

(Sender deg alle gode ting..!)

Rakk å svare dere litt mere nå...

 

Endret av Handful
Teller feil fortsatt...
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare kjapt inne siden jeg maste sånn om legetimen, da blir det lett sånn at noen tror at no news is bad news. Det er det ikke! Ikke så veldig gode nyheter heller. Det er egentlig som vanlig: no news is... no news, mer eller mindre :vetikke:Onkologen- nummer sju eller åtte i rekka nå, tror jeg, og jeg ser henne neppe igjen- mente først at svulsten hadde krympet, men modererte seg etterpå, så jeg tror at de ser en positiv, men minimal effekt. Ellers var det en hyggelig time, og jeg fikk avklart noen holdepunkter framover for hva som vil skje. Men jeg vet fremdeles ikke om jeg får noen egen oppsummerings- eller hormonlegetime når operasjon og stråling er overstått. Jeg tror det. Kanskje. Eller ikke. Æsj, vi får bare vente og se. I løpet av et par dager får jeg noe i journalen min, og til neste uke er det kirurgmøte. Får ta det først.

Det hadde jo hjulpet hvis jeg hadde evnet å stille de riktige spørsmålene (egentlig har jeg bare ett viktig et: Kan jeg plis plis plis få zoladex etter stråling? Selv om jeg er litt gammal og avfeldig? Men det er liksom aldri en situasjon der det er naturlig å spørre om det), men jeg er jo helt i tåka for tiden. Hadde det ikke vært så leit å lese om hvordan du har det, Schrödinger, ville jeg ledd høyt- vi har nemlig nøyaktig motsatte problemer. Ja, bortsett fra at dine er i en annen liga enn mine. Jeg skal ikke klage for mye, virkelig ikke. Men temaene er de samme, bare med motsatt fortegn. Du sover for mye. Jeg sover for lite. Du spiser for lite. Jeg spiser for mye (småspiser konstant for å holde meg våken. Det er bare en gammel uvane, for det er ingenting som smaker noe som helst for tiden, smaksløkene er jo helt daue. Bare tomme, usmakelige kalorier, så fåglane vet hvorfor jeg gjør det).

Er så trøtt her jeg sitter at jeg nesten svimer av, Fitbit'en forteller meg at det bare ble drøyt fire timer i natt, igjen. De siste ukene har det vært ytterst sjelden jeg kommer over fem, og det merkes. Men å sovne nå er umulig. Ikke er det vits i heller, for snart er det opp og hente i barnehagen, mannen min skal først på foreldremøte og deretter løpe til foreldreforestilling i barnedans. Ellers går formen bratt nedover (helt vanlig på slutten av Taxol. Den begynner bra og baller på seg etter hvert), tåneglene er i ferd med å ramle av og kropp/hode er i influensamodus for tredje uka på rad og det meste gjør vondt. Beklager sutringen, men nå begynner det å bli kjipt. To Taxol igjen, dvs tre uker i denne formen eller verre, og det på årets travleste tid. Eller som moren min sa: "Du må si fra hvis jeg kan gjøre noe, det er viktig at du ikke sliter deg ut. Ja, og du skal vel ha på deg bunad på 17. mai?".

:eeeh: 

Hun mener det ikke vondt, snille, hjelpsomme damen, men det er ganske beskrivende for hvordan det er her for tiden. Alle har hørt om Man-flu, men jeg så et artig bilde på Facebook om Mom-flu. Momflu: the same as regular flu, except nobody cares. Og det er litt sånn med kreftvarianten også :ler:  Det er minimalt med tid til å være syk, så lenge mor ikke er parkert i senga er hun per def operativ. The show must go on. And on. And on.

Sånn, selvmedlidenhetsrant over. Det ble visst ikke så kort allikevel. Beklager, gode S. Jeg er så svimete nå at jeg nesten er redd for hva jeg sier og gjør ute blant folk, og jeg bør neppe kjøre bil. Håper jeg klarer å ikke si for mye rart når jeg er ute på ettermiddagen i dag. Eller kanskje jeg pådrar meg en bekymringsmelding for henting av barn i beruset tilstand (har ikke tatt så mye som en Paracet, så det er rett og slett bivirkninger og søvnløshet som snakker. Utrolig rart hvor redusert man kan bli bare av det!?)

Store klemmer til deg- og et lite hurra for mat i helgen, det er bra! Og så håper jeg virkelig at du kommer deg til legen, eller at legen kommer seg til deg (burde ikke det vært et tilbud i ekstremsituasjoner? Jeg tror faktisk fastlegen min gjør det når det er nødvendig, mener i alle fall jeg har hørt telefonsvarerbeskjed om at han er på sykebesøk) og at hun tar grep. Det høres på grensen til uforsvarlig ut at du skal være hjemme, med spiseproblemer og abstinenser, og gå ned 20 (!!!) kilo! Ikke på grensen en gang. Uforsvarlig, plain and simple. Det kan da ikke være sånn så mye lenger før det blir helsefarlig?

Og ansiktet... du sier du er klumpete og deformert, men er det ikke sånn at slike prosesser tar veldig lang tid? Mener jeg har hørt at det endelige resultatet på ansiktsoperasjoner ikke er klart før opp mot 6 måneder etter operasjon... og det var jo ikke en liten filleoperasjon du hadde, akkurat. Men jeg er jo ikke akkurat noen ekspert, jeg kan ta feil. Hvordan går det med svelgefunksjonen og sånt? Merker du noen bedring der?

Håper virkelig du får hjelp til det du måtte trenge, og at tiden også er til hjelp for deg.

Og på slutten av et skikkelig problemfokusert innlegg må jeg bare veive litt til Handful :vinke: og si at det jammen er bra noen har det fint her for tiden! Hvordan er det med mannen din rent fysisk, er han redusert etter behandlingen eller er han på vei opp? Håper uansett dere koser dere glugg sammen med barna og at optimismen har gode kår! Det er herlig! :hjerte: Fortsett å live opp boka med hyggelig nytt (og for all del- er det noe som er vanskelig, så håper jeg du deler det også og ikke føler deg presset til å være muntrasjonsråd for hele gjengen. Det er virkelig ikke meningen!)

En liten hilsen til Jessica også- mener du nevnte at det snart var tid for kontroll? Sender gode vibber og håper at du ikke går opp i limingen mens du venter og får kjempegode nyheter i premie! :klem:

Disclaimer: jeg føler nesten at jeg ikke burde poste nå, for jeg frykter at kognisjon og artikulasjon er på et farlig lavt nivå. Frykter at jeg bare surrer og skriver vås. Les meg med snille briller, ok? Og ha en fin uke videre :blomst: 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...