Når kjæresten har "manflu" - hvor går grensen på hva man skal tåle?

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takker igjen for svar! 

Mener ikke å krangle med deg her! Er 100 % enig med deg!

Jeg ser bare for meg at han kunne følt at jeg ikke var en "omtenksom" kjæreste hvis jeg gjorde det du nå beskriver (som sagt er jeg helt enig med deg!)

Hvis jeg hadde svart "OK! Da gjør jeg bare litt kontorarbeid" tror jeg han kunne blitt enda mer sutrete og furten enn det jeg føler han allerede er. At for han hadde det betydd at jeg ikke brydde meg en dritt.

Jeg skal bruke meg selv som eksempel for å forklare hva jeg mener. Da jeg var student husker jeg at jeg kunne bli svært nervøs i eksamenstiden. Husker jeg lå i sofaen i leiligheten og bare ventet til nervene hadde gitt seg før jeg begynte å lese igjen. Hver dag, når min daværende kjæreste spurte hvordan det gikk, sa jeg at "joda, det går bra. Gruer meg til eksamen bare". "Klaget" ikke noe mer enn det, men delte bare at jeg var nervøs. Hadde min daværende kjæreste sagt "vet du, jeg synes du klager veldig på dette med eksamen. Det er bare å slutte og syte!" tror jeg at jeg hadde blitt veldig lei meg. 

Ser du hva jeg mener? Jeg hadde følt jeg ikke ble møtt hvis han ba meg skjerpe meg. Jeg er redd min kjæreste ikke føler seg møtt hvis jeg sier hva jeg egentlig mener. 
 

Anonymkode: 27fdf...f69

Jeg ser hva du mener, men dette bør man kunne snakke om en dag hvor han er frisk? Jeg ville fortalt at det var noe som plaget meg, og som jeg syntes var vanskelig å snakke om, men at det var behov for å prate om det slik at man finner en løsning for fremtiden. Og så ville jeg fortalt det siste du skrev, hva du er redd for og usikkerheten du føler på. Bare pass på å ha fokus på hva du føler og hvorfor dette er vsnskelig for deg, sier du at problemet er han, og at han sutrer og klager unødvendig,  så vil de fleste gå rett i forsvarsposisjon 😉

Anonymkode: 09385...7a4

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner at du aldri har hatt ordentlig influensa. 

Jeg hadde det nylig, lå og skalv i mørket (orka ikke en gang være på mobilen) og spiste ikke mat på to-tre dager. Ikke orka jeg å dra på butikken heller så da måtte jeg bestille pizza og skal love deg pizzabudet var stille da jeg stilte med bleik hud, fett hår, svette og tre dager gammelt tøy... jeg så nok like jævlig ut som jeg følte meg. 

Mammaen min er over 70 år og ikke helt i form til å pleie dattera si. Uansett er det en kjærestes jobb når man bor sammen. De fleste gjør sånt med glede. 

Anonymkode: 34981...dee

Sorry at jeg ler men hvis dette er det sykeste du har vært, så har du ikke vært mye syk 🤣🤣🤣🤣

Anonymkode: 1cdd2...0fa

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk for tilbakemeldinger.

Bare for å si noe om hvorfor jeg brukte ordet "manflu". Ja, det var kanskje litt dumt av meg. For meg betyr det ordet at menn "lider" mer enn damer når de er syke. Denne myten (kall det hva du vil) om at menn krever mer stell og pleie enn damer når de er syke. Og at damer i forholdet ikke får like mye tilbake når de selv er syke. Ja det er generaliserende. Tenkte meg ikke så mye om da jeg skrev det. 

Ja, det kan godt være at min familie er litt spesiell når det kommer til dette å være syk. Selv føler jeg at jeg fikk god omsorg da jeg var syk. Men det har aldri vært noe rom for å "uffe seg" eller ha det vondt på noen særlig høylydt måte. Det eneste unntaket jeg kommer på var da min bror hadde streptokokker og "hveste". Selvsagt var dette lov! 

Når min kjæreste er syk høres det ikke ut som om lydene kommer av fysisk smerte. Det er mer for å gjøre det tydelig at "Nå har jeg det vondt!". Slike lyder er jeg ikke vandt til. Jeg har aldri følt noe behov for å lage slike lyder når jeg har det vondt men jeg har selvsagt forståelse for at andre har det!

 

Mitt spørsmål er hvordan jeg som "omsorgsperson" skal reagere på det. Betyr hvert "stønn" at jeg må spørre om det går bra? Eller er det lov å bare ignorere det i betydningen ikke følge det opp med hverken en klem eller et spørsmål om det går bra? 

Jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg skal forholde meg til det. For for meg så er sånne lyder et "rop" om sympati. Det skal han få. Men hvor mange ganger etter hverandre skal man gi det? Jeg tror rett og slett ikke jeg kan vise oppmerksomhet og omsorg hver gang de lydene kommer på andre siden av sofaen... 

 

Anonymkode: 27fdf...f69

Jeg skjønner hva du mener. Jeg hadde sagt at "nå hører jeg du har det vondt, kom skal vi gå inn å legge deg i sengen, så skal du få en Paracet for smertene". Så hadde jeg vært kjapp med å lukke døra og håper han sovner. Det er greit å være syk og ha det litt vondt, men unødvendig klaging orker jeg ikke. Man er voksen, da ordner man seg så man blir frisk.

Og hadde han klagd på dårlig mat, hadde jeg sagt "det er det vi har. Det kan jo være du egentlig ikke er så sulten siden du er syk?". Da er han nok mer enn fornøyd med maten han får, som jeg regner med er helt fin. 

Noen bare krever enormt med oppmerksomhet når de er syke eller smådårlige. Som om ingen andre er så dårlige som dem. Det er jæ*** irriterende,  når man vet at det bare er småvondt som raskt går over. 

Anonymkode: 89cc1...be7

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Takk for svar. 

Det er akkurat det jeg spør meg selv når han lager disse lydene. Hva er det han vil oppnå med det? Jeg ser andre har nevnt ordet sutring her. Ja, jeg føler nok at han sutrer. Det som er litt vanskelig med sutring er at folk har så ulike grenser på hva som er sutring og ikke. Hjemme hos oss var det nulltoleranse for sutring. Selvsagt var det lov til å ha en dårlig dag og fortelle om hvordan man hadde det osv. Men det var ikke lov å ta dette ut på andre. Kranglet man med noen var det ikke lov til å "ta det utover" noen andre i familien. 

For meg er sutring vanskelig fordi jeg er klar over at jeg har så liten toleranse for det. Det hjelper jo ingenting å lage lyder, tenker jeg. Man blir vel ikke fortere frisk av det. 

Samtidig kan det jo være at det hjelper for han! Og da må vel jeg bare godta det. Eller? Vi er jo forskjellige. Jeg vet jo selv hvor sårende det kan være å ikke bli "møtt" hvis man har det vanskelig. Det kan være frustrerende hvis parteren din alltid kommer til problemløsning når du selv bare vil lufte noe. 

Og da er igjen spørsmålet hvordan jeg kan være søttende. Jeg vet som sagt at jeg er kjempestreng (med meg selv og andre) når det kommer til såkalt sutring. Men hvis det er noe jeg som kjæreste bare må tåle, så spør jeg på hvilken måte skal jeg tåle det? Er det frekt å bare la han og disse lydene være i fred? Eller må det følges opp? 

Anonymkode: 27fdf...f69

Jeg har ikke skrevet det innlegget du svarer på men jeg mener sutring er gift for forholdet. Det må ikke følges opp. Han høres ut som en som er vant til til å bli dillet med. Det at du lager mat til ham som han klager på. Kjære vene.. Han har influensa, ikke langkommet demens. Steller han slik for deg når du er syk? Tviler på det. Jeg mener det er utrolig usympatisk at en voksen mann sutrer som ett barn og syntes ikke det er galt at du er streng. Sutring kommer det aldri noe godt av. Det betyr ikke at en ikke kan gi omsorg altså. Men nå er jeg sykepleier og vi er ikke kjent for å være sympatiske med syke mannfolk på fritiden 😅

Og det med at du er redd for ikke møte hans behov. Vel dette er mer enn stygg uvane enn ett behov, men du får vurdere selv hva du orker. Jeg hadde ikke giddet å bidra til å forsterke den atferden. 

Anonymkode: 1cdd2...0fa

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Man kan bli skikkelig dårlig av influensa. Hvis tung pusting- også kjent som sterke smerter- plager deg, så kan jeg anbefale tv, musikk eller øretelefoner. 

Ps Det er ikke så veldig vanlig å ikke klage eller ikke be om noe når man er syk. Der er nok din familie litt spesiell. Sjøl om det selvsagt går ei grense med mindre man er dødssyk. 

Anonymkode: 34981...dee

Influensa har man i gjennomsnitt en gang hvert 7-10 år. Det folk forveksler med influensa er en kraftig forkjølelse.

Anonymkode: 26919...743

[AnonymBruker]

Min mann var akkurat sånn, gikk å stønna og bar seg når han var syk, vi ble skilt da...

 

Anonymkode: e4dad...7a5

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Influensa har man i gjennomsnitt en gang hvert 7-10 år. Det folk forveksler med influensa er en kraftig forkjølelse.

Anonymkode: 26919...743

Har en venninne som har influensa 5 ganger i året. Hun jobber innen helsevesenet og burde vite dette, men nei. Hun har influensa 5 ganger i året. Hun kjenner kroppen sin bedre enn alle andre nemlig😤

Anonymkode: 9de9d...ff0

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke skrevet det innlegget du svarer på men jeg mener sutring er gift for forholdet. Det må ikke følges opp. Han høres ut som en som er vant til til å bli dillet med. Det at du lager mat til ham som han klager på. Kjære vene.. Han har influensa, ikke langkommet demens. Steller han slik for deg når du er syk? Tviler på det. Jeg mener det er utrolig usympatisk at en voksen mann sutrer som ett barn og syntes ikke det er galt at du er streng. Sutring kommer det aldri noe godt av. Det betyr ikke at en ikke kan gi omsorg altså. Men nå er jeg sykepleier og vi er ikke kjent for å være sympatiske med syke mannfolk på fritiden 😅

Og det med at du er redd for ikke møte hans behov. Vel dette er mer enn stygg uvane enn ett behov, men du får vurdere selv hva du orker. Jeg hadde ikke giddet å bidra til å forsterke den atferden. 

Anonymkode: 1cdd2...0fa

 

Takk for svar. 

Jeg er så og si aldri syk. Kan bli snufsete og forkjølet innimellom men aldri så ille at jeg ikke kan gå på jobben. Har jeg skikkelig vondt i hodet en dag sier jeg bare at jeg går og legger meg. Så jeg vet rett og slett ikke hva slags behandling han gir når andre er syke. Jeg håper og tror han ville gitt like mye pleie, selv om jeg aller helst vil ligge alene når jeg er syk. 

Takk for det siste du skrev! Jeg er enig med deg i at dette er en uvane mer enn et behov. Jeg håper virkelig ikke at han mener han har behov for å holde på slik når han er syk. At det er mer noe han gjør uten å tenke seg om. Jeg har bestemt meg for å ta det opp med han når han er frisk. Da skal jeg si at jeg har full forståelse for at han er dårlig men at jeg samtidig synes det er vanskelig når han "gjør så mye ut av seg" (det siste punktet må jeg nok reformulere).

Anonymkode: 27fdf...f69

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

---
Dagen etter "klager" han over at han har sovet dårlig. Knapt nok to timer. Jeg sier at jeg skjønner det. "Du er jo dårlig. Jeg håper du får sove i løpet av dagen". Så går jeg på jobb.

Når jeg kommer hjem nevner han flere ganger i løpet av kvelden at jeg fikk tross alt sove forrige natt. 

Hva skal jeg svare på dette? Er det en forventing om at jeg må holde meg våken når han er syk? Parat til å hente noe? Han sa aldri at det var dårlig gjort, men når det ble nevnt så mange ganger kjente jeg det stakk litt.  

Anonymkode: 27fdf...f69

Jeg tenker at det er helt greit å spørre han om det du lurer på. "Jeg må jo bare sove jeg, selv om du er syk, for jeg må jo på jobb. Eller synes du at jeg burde holdt meg våken? Mener du at det var dårlig gjort at jeg la meg til å sove?" Spørre hvorfor han nevner det flere ganger, hvis det er sånn at han ikke prøver å fortelle deg noe.

Jeg for min del hadde ikke hentet noen klut til pannen eller pjusket på armen. Glass vann, spurt om han trengte noe mer, ja. Så hadde jeg lagt meg for å sove hvis jeg skulle på jobb dagen etter. Hadde forøvrig blitt irritert selv av noen som måtte ligge og stønne og "klage" i stuen hele tiden. Hvis man har det så ille så kan man legge seg i sengen, evt. ta en paracet. Det synes jeg et voksent menneske kan tåle å høre, og.

Anonymkode: 055e3...9e6

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at det er helt greit å spørre han om det du lurer på. "Jeg må jo bare sove jeg, selv om du er syk, for jeg må jo på jobb. Eller synes du at jeg burde holdt meg våken? Mener du at det var dårlig gjort at jeg la meg til å sove?" Spørre hvorfor han nevner det flere ganger, hvis det er sånn at han ikke prøver å fortelle deg noe.

Jeg for min del hadde ikke hentet noen klut til pannen eller pjusket på armen. Glass vann, spurt om han trengte noe mer, ja. Så hadde jeg lagt meg for å sove hvis jeg skulle på jobb dagen etter. Hadde forøvrig blitt irritert selv av noen som måtte ligge og stønne og "klage" i stuen hele tiden. Hvis man har det så ille så kan man legge seg i sengen, evt. ta en paracet. Det synes jeg et voksent menneske kan tåle å høre, og.

Anonymkode: 055e3...9e6

Huff, jeg tror dette har gått såpass langt at jeg ikke ville klart å stille de spørsmålene på en særlig fin måte. Jeg bør nok ta praten med han først. Er redd jeg hadde gått alt for langt hvis jeg hadde tillatt meg å spørre hva han egentlig mente. Det hadde nok blitt alt for skarpt og aggressivt hvis jeg først satte i gang.

Anonymkode: 27fdf...f69

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Huff, jeg tror dette har gått såpass langt at jeg ikke ville klart å stille de spørsmålene på en særlig fin måte. Jeg bør nok ta praten med han først. Er redd jeg hadde gått alt for langt hvis jeg hadde tillatt meg å spørre hva han egentlig mente. Det hadde nok blitt alt for skarpt og aggressivt hvis jeg først satte i gang.

Anonymkode: 27fdf...f69

Ja, jeg ser den! 😄

Anonymkode: 055e3...9e6

[AnonymBruker]

Ja hvis du er kald TS så er jeg isdronningen 😭

Sånne lyder som jeg oppfatter at er for å få oppmerksomhet gjør min samboer iblant også. Vet ikke helt om det er med vilje eller bare en uvane men jeg har aldri giddet å gi det noe positiv oppmerksomhet, har noen ganger vært litt kjipt å spurt om det er noe som skjer siden han stønner så fælt eller bare gått et annet sted. Ønsker du noe fra meg får du snakke til meg som en vanlig person. Skal være ganske syk før du driver å ojer og uffer og stønner vel? Generelt synes jeg det virker som menn skal lage mer lyd og gjøre mer ut av seg når det er noe da, skal stønnes når de reiser seg eller setter seg eller det er varmt eller kaldt eller masse andre ting, så irriterende. Tror jenter blir lært opp i større grad fra vi er små til å ta mindre plass og ikke lage unødvendig lyd.

Ang. den siste historien så ble jeg irritert bare av å lese den. Du må hente vann og klut og finne laptop til ham og likevel virker han til å mene at du skulle sittet våken sammen med ham hele natten? Det er jo bare absurd og jeg ville bare sagt "Ja hva mener du egentlig? Jeg skulle på jobb såklart måtte jeg sove". Egentlig skulle du også forklart ham at jobben din ikke opererer med sykt barn-dager for barn over 25 men ser at det kan være frekt 😭 Reagerte på at han sto opp for å ta tempen... Er vel ikke normalt å styre med å skulle ta tempen midt på natten når man er voksen? Han virker veldig opptatt av egen helse? (Og det kommer fra en som har litt helseangst og sikkert litt hypokondri, men som ikke har noe behov for å bli dullet noe særlig med likevel, selv om jeg nok kan klage litt iblant selv. Men jeg stønner ikke! 😄)

(Hvor ofte er han syk egentlig? Det er ikke vanlig å ha influensa veldig ofte.. Hvis han ofte er syk OG har mye dårlig mage bør han gå til legen, feks cøliaki kan vel gi dårlig immunforsvar)

Anonymkode: abf43...e9c

[Gladgutten79]

2 timer siden, Gladgutten79 skrev:

Problemet med "manflu" er at det er vi menn som får den, å de fleste av oss blir "dødssyke" av den, sikkert flere menn her inne som blir det også, kvinner har jo aldri hatt manflu så de vet ikke hvordan det er en gang😅 det er en nær døden opplevelse hver gang 

 

Fra spøk til alvor, jeg hadde "flunsa" for ca ca 8-10 år siden, lå i ei uke å har aldri vært så syk i hele mitt liv, vaksinerer meg heller aldri da jeg ikke er i noen risikogruppe, kan jo hende jeg får den igjen en gang, men overlever vel da også får jeg håpe.

De gangene jeg har "manflu" er jeg bare "pjusk" i kroppen trett/slapp/feber, å på jobb etter 2-3 dager å ikke i nærheten av influensa 

[addict]

2 minutter siden, Gladgutten79 skrev:

Fra spøk til alvor, jeg hadde "flunsa" for ca ca 8-10 år siden, lå i ei uke å har aldri vært så syk i hele mitt liv, vaksinerer meg heller aldri da jeg ikke er i noen risikogruppe, kan jo hende jeg får den igjen en gang, men overlever vel da også får jeg håpe.

De gangene jeg har "manflu" er jeg bare "pjusk" i kroppen trett/slapp/feber, å på jobb etter 2-3 dager å ikke i nærheten av influensa 

Jeg og hadde influensa i påska og har aldri vært så syk i hele mitt liv, var sengeliggendd i 1,5 uke med 40 i feber og sleit med formen i 2 mnd etterpå. Så enig i den.

 

Er vaksinert nå fordi jeg er gravid, men hadde nok ikke gjort det utenom rett og slett fordi det «aldri» skjer at jeg blir så syk. Sist var rundt 10 år siden, det var da svineinfluensaen herjet.

[Alice123]

Jeg diller ikke med voksne folk, så enkelt er det. Er folk for sjuke til å oppføre seg normalt (mao. sutring, akking, stønning osv.) får de ta en paracet og legge seg. Da er de for syke til å sitte i stua.

Er noen faktiske syke kan jeg hjelpe til med enkelte praktiske ting, som å lage mat. Men jeg flyr ikke rundt med våte kluter, pjusker på armen eller er hjemmehjelp og tjenestepike i ett.

[AnonymBruker]

48 minutter siden, Alice123 skrev:

Jeg diller ikke med voksne folk, så enkelt er det. Er folk for sjuke til å oppføre seg normalt (mao. sutring, akking, stønning osv.) får de ta en paracet og legge seg. Da er de for syke til å sitte i stua.

Er noen faktiske syke kan jeg hjelpe til med enkelte praktiske ting, som å lage mat. Men jeg flyr ikke rundt med våte kluter, pjusker på armen eller er hjemmehjelp og tjenestepike i ett.

Du er tydeligvis ikke en omsorgperson.

Anonymkode: 43458...182

[CamillaCollett]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har en venninne som har influensa 5 ganger i året. Hun jobber innen helsevesenet og burde vite dette, men nei. Hun har influensa 5 ganger i året. Hun kjenner kroppen sin bedre enn alle andre nemlig😤

Anonymkode: 9de9d...ff0

Da høres det ut som venninnen din burde ta influensavaksine, av hensyn til både seg selv og alle hun risikerer å smitte

[AnonymBruker]

Akkurat nå, CamillaCollett skrev:

Da høres det ut som venninnen din burde ta influensavaksine, av hensyn til både seg selv og alle hun risikerer å smitte

Ja sant det😊 

Anonymkode: 9de9d...ff0

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja hvis du er kald TS så er jeg isdronningen 😭

*forkortet*

(Hvor ofte er han syk egentlig? Det er ikke vanlig å ha influensa veldig ofte.. Hvis han ofte er syk OG har mye dårlig mage bør han gå til legen, feks cøliaki kan vel gi dårlig immunforsvar)

Anonymkode: abf43...e9c

Han er ikke så veldig ofte "skikkelig" syk av typen sengeliggende og være hjemme fra jobb. Det er heldigvis sjeldent. 

Når det kommer til "småting" så synes jeg det er veldig ofte. Det jeg mener med småting er ikke en gang, slik jeg forstår det, direkte smerte eller sykdomslignende greier. Ofte er det bare at han kommenterer "magen min" gjerne etterfulgt av et lite stønn. Jeg vet ikke hvordan jeg skal tolke det. Tidligere i forholdet spurte jeg om han hadde det vondt. Da virket han nesten litt overrasket og bare "nei nei". Men hva er det da, tenkte jeg. Etter disse årene har jeg resonnert meg frem til (for han sier aldri direkte hva som er galt eller vondt med magen) at det må være fordøyelsen. Jeg kan selv bli litt dårlig i magen en gang i blant og kjenne jeg må på do fort. Så går jeg på do, men deler aldri at "nei nå måtte jeg virkelig løpe til toalettet! Kjente bæsjen komme i en enorm fart". Jeg går på do og ferdig med det. Har jeg spist mye og virkelig er stappmett føler jeg ikke noe behov for å dele "nei nå er jeg så mett at jeg tror jeg sprekker". 

Som sagt snakker de veldig åpent om fordøyelse og dobesøk veldig åpent hjemme hos han. "Dere må ikke bruke det badet siden svigerfar spiste sjømat i går" kan de si høyt. Spør jeg svigermor om hun sov godt kan hun gjerne svare "Nja, jeg måtte opp på do flere ganger i løpet av natten. Magen var skikkelig trøblete. Tror det var all den osten i går" osv osv. Det er ikke direkte vulgært, men jeg synes det er alt for mye informasjon. Så jeg hører på og nikker anerkjennende, men blir litt satt litt ut av det. Vet aldri hva jeg skal svare til det. 

Så ja. Vi er virkelig forskjellige. De skal selvsagt få lov til å snakke om det de vil. Personlig synes jeg de "føler" litt vel mye, men det er nå meg tenker jeg, og holder det for meg selv. "Problemet" er bare at jeg ikke vet hvordan jeg skal føre en samtale om det. 

Jeg har foreslått til kjæresten at han kanskje skal gå til legen for å sjekke om det er noe han ikke tåler. Da har han sett veldig spørrende på meg. Og da tolker jeg det slik at han ikke har store problemer. Han liker bare å dele litt vel mye om tarmer, mage og do.

Anonymkode: 27fdf...f69

[absinthia]

Skjønner godt at du reagerer. Jeg er også vant til at man går på rommet og legger seg når man er syk ( og har mulighet) og ikke snakker om alle detaljer eller forlanger at noen andre gjør alt mulig for deg. 

For alle de andre symptomene, send mannen til lege, eller snakk om at han må gå til lege, når han har så mange helseproblemer som han oppfører seg som. 

I familier, der en har mye sykdomsfokus, eller at man yrker mye med de som har helseproblemer, pleier dette å føre til at folk bruker det, som en måte å få omsorg på..det er ikke alltid like bra.