Når kjæresten har "manflu" - hvor går grensen på hva man skal tåle?

[AnonymBruker]

Nå er det blitt så vanskelig at jeg må få litt utløp. Først kan jeg si litt om oss. Vi er et par i 30-årene som har vært sammen i 6 år. Vi bor sammen og har ingen barn.

I løpet av de årene vi har vært sammen har jeg merket at han svært ofte er "dårlig". Han kan flere ganger i løpet av uken si at han har vondt i hodet, vondt i magen osv. Jeg kan også oppleve dette men det plager meg ikke i den grad at jeg føler jeg må fortelle om det. Jeg kan si "Nå har jeg litt vondt i hodet, jeg legger meg litt nedpå" og ferdig med det. Han derimot må snakke og fortelle mye. 

Det overnevnte er i for seg greit. Det virkelige problemet er når han er "ordenlig" syk. Når jeg skriver dette i hermetegn er det fordi jeg er irritert. Med ordentlig syk mener jeg sengeliggende og må være hjemme fra jobb. Aldri noe mer alvorlig enn influensa. Jeg skal forklare hvorfor jeg er blitt så irritert. 
 
For det første er det all den tunge pustingen. Jeg har absolutt ingen problemer med å lage middag, hente noe å drikke, legge klut på pannen osv. Ber han meg om noe, gjør jeg selvfølgelig det. Synes bare det er fint hvis jeg kan være til hjelp. Det er bare all stønningen, den tunge pustingen (med lyd) som jeg blir usikker på. Hva betyr det? Hva skal man si? Sett at han ligger på sofaen og hverken trenger mat eller drikke (frodi jeg har spurt og han sier nei). Så ligger han bare der og lager masse lyder. Betyr det at han egentlig trenger noe? Hvis jeg da spør får jeg ofte svaret nei. Skal jeg da bare ignorere det? Er det noe jeg misser her? 

For det andre synes jeg han kan bli frekk. Jeg har flere ganger fått kritikk for maten jeg har laget "knekkerbødet er gammelt", "selvsagt vil jeg ikke ha brunost på skiven" osv. Hadde han vært frisk hadde jeg sagt i fra. Men siden han er syk biter jeg tennene sammen og prøver å tenke at han er syk og derfor tar det ut på meg. Er dette noe man skal finne seg i? 

Jeg nevnte også episoder der han "bare" har vondt i magen og hodet. Poenget er at jeg synes det blir mye klaging totalt sett! Da jeg vokste opp delte vi lite om "vondter" og tarmproblemer på do. Det var liksom ikke noe man snakket om. Var noen syke i familien lå vi stort sett på rommet og ba ikke om noe, bare fred.

I hans familie er det derimot anerledes. Der deles minste lille helseproblem, ja selv rundt middagsbordet. Det skal de selvsagt få lov til. Jeg bare lurer på hva jeg som hører på kan gjøre? Skal man spørre mer? Være interessert? Merker jeg ikke har noe trening på dette.

Og når det kommer til "manflu". Moren hans varter han opp veldig og det er bra. Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal være som omsorgsperson. Som sagt har dette vært annerledes i min familie 

Noen som kjenner seg igjen? Hva skal man gjøre? Er det bare å finne seg i det eller kan jeg ta det opp med han? Og hvordan bør jeg så gjøre det?

Anonymkode: 27fdf...f69

[AnonymBruker]

Man kan bli skikkelig dårlig av influensa. Hvis tung pusting- også kjent som sterke smerter- plager deg, så kan jeg anbefale tv, musikk eller øretelefoner. 

Ps Det er ikke så veldig vanlig å ikke klage eller ikke be om noe når man er syk. Der er nok din familie litt spesiell. Sjøl om det selvsagt går ei grense med mindre man er dødssyk. 

Anonymkode: 34981...dee

[AnonymBruker]

Dette var noe av det mindre empatiske jeg har lest. Jeg er en kvinne som får "manflu", i den forstand at jeg blir fryktelig dårlig ved vanlige forkjølelser for ikke å snakke om influensa. Hvis noen hadde kritisert meg for å "puste tungt" da, hadde vedkommende fått løpepass. Det er allerede irriterende nok med alle som kommer på jobb og sier "det er jo bare forkjølelse"; eller til og med "bare en liten influensa". For de blir jo ikke så syke. Men det blir jeg, når de smitter meg. Jeg tåler derimot fint feber uten å bli alt for dårlig, og får aldri omgangssyke og denslags. Skulle jeg da sette meg til doms over andre som blir veldig dårlige av dette? Man kjenner kun sine egne symptomer og smerter, og vet ikke hvordan andre har det med samme sykdom. Noen går jo rundt med brukne bein, mens andre (feks fotballspillere) triller 13 runder rundt på gresset av et skrubbsår. 

Anonymkode: 5acea...403

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man kan bli skikkelig dårlig av influensa. Hvis tung pusting- også kjent som sterke smerter- plager deg, så kan jeg anbefale tv, musikk eller øretelefoner. 

Ps Det er ikke så veldig vanlig å ikke klage eller ikke be om noe når man er syk. Der er nok din familie litt spesiell. Sjøl om det selvsagt går ei grense med mindre man er dødssyk. 

Anonymkode: 34981...dee

Hvis man har så sterke smerter at man ligger som det der burde man komme seg til lege. 

Anonymkode: d14ad...335

[studerende]

Dette er en paroditråd på den om overgangsalder, sant?

[AnonymBruker]

Er dette virkelig manflu da?? Trodde det var når menn ligger og syter overveldende mye når han er litt tett i nesa eller no? Mye mulig jeg har misforstått, men ettersom typen klager lite når han er syk, vet jeg ikke helt hva du snakker om. 

Det jeg reagerer på er at du nevner influensa. Atte Hæ? Er DET manflu? 

For når JEG har influensa er jeg hvertfall helt ødelagt.

Anonymkode: b967b...fc6

[AnonymBruker]

Takk for tilbakemeldinger.

Bare for å si noe om hvorfor jeg brukte ordet "manflu". Ja, det var kanskje litt dumt av meg. For meg betyr det ordet at menn "lider" mer enn damer når de er syke. Denne myten (kall det hva du vil) om at menn krever mer stell og pleie enn damer når de er syke. Og at damer i forholdet ikke får like mye tilbake når de selv er syke. Ja det er generaliserende. Tenkte meg ikke så mye om da jeg skrev det. 

Ja, det kan godt være at min familie er litt spesiell når det kommer til dette å være syk. Selv føler jeg at jeg fikk god omsorg da jeg var syk. Men det har aldri vært noe rom for å "uffe seg" eller ha det vondt på noen særlig høylydt måte. Det eneste unntaket jeg kommer på var da min bror hadde streptokokker og "hveste". Selvsagt var dette lov! 

Når min kjæreste er syk høres det ikke ut som om lydene kommer av fysisk smerte. Det er mer for å gjøre det tydelig at "Nå har jeg det vondt!". Slike lyder er jeg ikke vandt til. Jeg har aldri følt noe behov for å lage slike lyder når jeg har det vondt men jeg har selvsagt forståelse for at andre har det!

 

Mitt spørsmål er hvordan jeg som "omsorgsperson" skal reagere på det. Betyr hvert "stønn" at jeg må spørre om det går bra? Eller er det lov å bare ignorere det i betydningen ikke følge det opp med hverken en klem eller et spørsmål om det går bra? 

Jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg skal forholde meg til det. For for meg så er sånne lyder et "rop" om sympati. Det skal han få. Men hvor mange ganger etter hverandre skal man gi det? Jeg tror rett og slett ikke jeg kan vise oppmerksomhet og omsorg hver gang de lydene kommer på andre siden av sofaen... 

 

Anonymkode: 27fdf...f69

[wintergirl]

Tror ikke ts er lite empatisk og klager for at mannen er syk, men det er vel heller det at han klager for det minste og gjør et stort nummer ut av litt hodevondt og magevondt at det blir for mye. Hun varter han da opp, men en voksen mann bør ikke bære seg som et lite barn selv om han er syk. Har selv en mann som sitter og stønner og bærer seg når han merker antydntydninger til litt forskjølelse og det kan bli litt vel mye å syte hele dagen lang. Jeg gjør også mye for min mann når han er syk, så det handler ikke om lite empati selv om man syns der blir for mye noen ganger. Enkelte snakker jo ikke om annet en sykdommer heller. Ganske negativt og plagsomt når det ikke er mer alvorlig en influensa, eller andre mindre ting. De som syns mye sykdomspreik er greit, er nok selv av den plagsomme typen som klager mye selv. Litt har vel alle lov til å klage, bare ikke la det ta helt av.

Og ts, mannen din burde sette pris på at du stiller opp for han. Skal alt være så galt så får han enten ordne seg selv, eller dra hjem til mammaen sin. Ærlig talt!

[AnonymBruker]

Jeg greier ikke folk som overdriver sutringen når de er syke. Ikke misforstå; når folk virkelig lider, skal de få klage sin nød. Men det er noen (ikke veldig mange) som lager alt for mye utav noe som nokså åpenbart er lite - om så et minimalt skrubbsår. Sannsynligvis skyldes det tilbakemeldingene fra mamma i ung alder, som gjør at noen forventer masse trøst og kos om de klager. Jeg fikser det ikke.

Anonymkode: c875a...942

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mitt spørsmål er hvordan jeg som "omsorgsperson" skal reagere på det. Betyr hvert "stønn" at jeg må spørre om det går bra? Eller er det lov å bare ignorere det i betydningen ikke følge det opp med hverken en klem eller et spørsmål om det går bra? 

Anonymkode: 27fdf...f69

Det betyr at du innimellom kan gå innom og spørre om han har det bra eller trenger hjelp til noe. Feks annenhver time. Ikke spørre for hvert stønn nei....

Anonymkode: 34981...dee

[AnonymBruker]

Reagerte og litt på det du nevner der han klagde på maten du ga han. Kan du utdype? Var knekkebrødet gammelt? For da hadde jeg også klaget, om kjæresten kom meg dårlig knekkebrød til meg. Det med brunosten..liker han ikke brunost, at det var du som glemte at han ikke er noe glad i det? Jeg vet med meg selv at om kjæresten min smører en brødskive til meg så skal han jo ha for tanken, men når vi har vært sammen i mange år kan jeg ikke hjelpe for at jeg faktisk blir ganske skuffa om han smører brødskiver med ting han burde ha fått med seg at jeg ikke liker.

Anonymkode: b967b...fc6

[AnonymBruker]

Skjønner deg TS, noen lager veldig mye lyd og syting når de er syke. Tror ikke de skjønner helt at det får litt motsatt effekt, jeg har mer empati for de som ikke stønner for hver bevegelse. Min tålmodighet hadde tatt slutt leeenge før din. 

Anonymkode: a1361...875

[FrodeF]

Ikke sammenlign denne mannen med ekte menn. Med mindre du ljuger er han noe av det mest puslete jeg har hørt om. 

[Gjest Vanlig fyr]

Synes ikke Ts er urimelig, selv om man er syk så er det jo grenser for hvor ille det kan være. Og hva er dette med å klage på knekkebrød bare fordi man er syk? Det er jo ikke slik at vanlig takknemlighet fyker ut av vinduet. 

[Gladgutten79]

Problemet med "manflu" er at det er vi menn som får den, å de fleste av oss blir "dødssyke" av den, sikkert flere menn her inne som blir det også, kvinner har jo aldri hatt manflu så de vet ikke hvordan det er en gang😅 det er en nær døden opplevelse hver gang 

 

Endret 18. desember 2018 av Gladgutten79

[AnonymBruker]

2 minutter siden, wintergirl skrev:

Tror ikke ts er lite empatisk og klager for at mannen er syk, men det er vel heller det at han klager for det minste og gjør et stort nummer ut av litt hodevondt og magevondt at det blir for mye. Hun varter han da opp, men en voksen mann bør ikke bære seg som et lite barn selv om han er syk. Har selv en mann som sitter og stønner og bærer seg når han merker antydntydninger til litt forskjølelse og det kan bli litt vel mye å syte hele dagen lang. Jeg gjør også mye for min mann når han er syk, så det handler ikke om lite empati selv om man syns der blir for mye noen ganger. Enkelte snakker jo ikke om annet en sykdommer heller. Ganske negativt og plagsomt når det ikke er mer alvorlig en influensa, eller andre mindre ting. De som syns mye sykdomspreik er greit, er nok selv av den plagsomme typen som klager mye selv. Litt har vel alle lov til å klage, bare ikke la det ta helt av.

Og ts, mannen din burde sette pris på at du stiller opp for han. Skal alt være så galt så får han enten ordne seg selv, eller dra hjem til mammaen sin. Ærlig talt!

Skjønner at du aldri har hatt ordentlig influensa. 

Jeg hadde det nylig, lå og skalv i mørket (orka ikke en gang være på mobilen) og spiste ikke mat på to-tre dager. Ikke orka jeg å dra på butikken heller så da måtte jeg bestille pizza og skal love deg pizzabudet var stille da jeg stilte med bleik hud, fett hår, svette og tre dager gammelt tøy... jeg så nok like jævlig ut som jeg følte meg. 

Mammaen min er over 70 år og ikke helt i form til å pleie dattera si. Uansett er det en kjærestes jobb når man bor sammen. De fleste gjør sånt med glede. 

Anonymkode: 34981...dee

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Reagerte og litt på det du nevner der han klagde på maten du ga han. Kan du utdype? Var knekkebrødet gammelt? For da hadde jeg også klaget, om kjæresten kom meg dårlig knekkebrød til meg. Det med brunosten..liker han ikke brunost, at det var du som glemte at han ikke er noe glad i det? Jeg vet med meg selv at om kjæresten min smører en brødskive til meg så skal han jo ha for tanken, men når vi har vært sammen i mange år kan jeg ikke hjelpe for at jeg faktisk blir ganske skuffa om han smører brødskiver med ting han burde ha fått med seg at jeg ikke liker.

Anonymkode: b967b...fc6

Jeg kan svare på det. 

Hva er ordet når knekkerbrødet er litt gammelt? Emment? Stale (?) på engelsk? Jeg mistenker at de hadde ikke har vært godt nok pakket inn. Jeg hadde selv spist samme knekkerbrød tidligere den dagen og merket at de ikke var helt ferske og sprø men det gjorde ikke meg noe. Han reagerte veldig på det.

Joda, han liker brunost. Men det var tydeligvis helt uhørt at jeg kunne spørre om han ville ha brunost når han var syk. Jeg skjønner man ikke akkurat har lyst på makrell i tomat eller roquefort hvis man ligger og er kvalm, men brunost så jeg ikke på som noe problem å spise når man er syk. 

Anonymkode: 27fdf...f69

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner man ikke akkurat har lyst på makrell i tomat eller roquefort hvis man ligger og er kvalm, men brunost så jeg ikke på som noe problem å spise når man er syk. 

Anonymkode: 27fdf...f69

Søte ting kan også gjøre en kvalm. Husker jeg som lita alltid blei kvalm ved tanken på sånne søte kavringer hvis jeg var syk. 

Det beste er nok at han selv sier hva som er ok å spise for ham. Det kan jo være så forskjellig. 

Anonymkode: 34981...dee

[Gjest Vanlig fyr]

2 minutter siden, Gladgutten79 said:

Problemet med "manflu" er at det er vi menn som får den, å de fleste av oss blir "dødssyke" av den, sikkert flere menn her inne som blir det også, kvinner har jo aldri hatt manflu så de vet ikke hvordan det er en gang😅 det er en nær døden opplevelse hver gang 

 

Ja det stemmer, og jeg pleier faktisk å gjøre et nummer ut av det. Ynker meg som om jeg skulle ha spilt i teater for det pleier som regel å resultere i litt latter og hvis det blir spurt om hva som kan gjøre ting bedre så svarer jeg som regel en kos  Hvis klagingen er munter så er jo det noe helt annet.

[wintergirl]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner at du aldri har hatt ordentlig influensa. 

Jeg hadde det nylig, lå og skalv i mørket (orka ikke en gang være på mobilen) og spiste ikke mat på to-tre dager. Ikke orka jeg å dra på butikken heller så da måtte jeg bestille pizza og skal love deg pizzabudet var stille da jeg stilte med bleik hud, fett hår, svette og tre dager gammelt tøy... jeg så nok like jævlig ut som jeg følte meg. 

Mammaen min er over 70 år og ikke helt i form til å pleie dattera si. Uansett er det en kjærestes jobb når man bor sammen. De fleste gjør sånt med glede. 

Anonymkode: 34981...dee

Skjønner at du er naiv da. Ikke leste du alt  jeg skrev heller. Kan jo sende gubben bort til deg når han er syk jeg, du som er slik en engel. Og hvorfor snakker du om da du var syk og bestilte pizza i fett hår og klær du har brukt i 3 dager, og pizzamannen var stille? Hva har det med meg og min mann å gjøre?  Kjenner han bedre enn deg og har gjort masse for han. Men det hender han skaper seg voldsomt. Han tåler ikle det samme selv heller. Går an å ta seg sammen litt selv om man er syk og ikke uffe og klage på alle rundt seg. Har btw vært ganske så syk selv, uten at andre rundt meg skal gjennomgå unødvendig mye av den grunn.