Løvemammaene på Snapchat

[shab]

Mmmwhatever skrev (3 timer siden):

Her er det jo åpenbart at barnet har store omsorgsbehov, så jeg skjønner godt at de har avlastning i bolig. Barnet har *mye* mer omfattende behov enn en vanlig treåring. 

Selvsagt! Bra de har avlastning.

[FjellFrua]

Min sønn har også vært på boligen på noen bursdager. Sånn er det bare når man må følge oppsatt plan. Det er ikke rom for å bytte eller forandre på den, så man må bare pent ta de dagene man får, når man får de. Og det følger en fast turnus. 

Min sønn er der nå hver 4 helg + 2 netter som er i ukedager i løpet av en mnd. 

Noen bor der 50/50. Noen har 3-4 timer i uka. 

Jeg skulle egentlig ønske at Løvemammaene frontet avlastning litt mer, og ikke bare BPA. 

[shab]

FjellFrua skrev (5 timer siden):

Min sønn har også vært på boligen på noen bursdager. Sånn er det bare når man må følge oppsatt plan. Det er ikke rom for å bytte eller forandre på den, så man må bare pent ta de dagene man får, når man får de. Og det følger en fast turnus. 

Min sønn er der nå hver 4 helg + 2 netter som er i ukedager i løpet av en mnd. 

Noen bor der 50/50. Noen har 3-4 timer i uka. 

Jeg skulle egentlig ønske at Løvemammaene frontet avlastning litt mer, og ikke bare BPA. 

Takk for deling.

Jeg synes også bolig virker bedre enn bpa, jeg hadde bare ikke hørt om så små barn som hun hadde på bolig før! Var derfor jeg skrev her, ikke for å kritisere foreldrene selv om det nok så slik ut.

[shab]

Dagens tenåring i fokus har sett og godkjent videoer/bilder selv…..

Endret 8. august 2022 av shab

[Sawyer]

shab skrev (24 minutter siden):

Dagens tenåring i fokus har sett og godkjent videoer/bilder selv.

Som tenåringen neppe har noen forutsetninger til å gjøre what so ever. "godkjenne" bilder, men har neppe samtykkekompetanse til å forstå rekkevidden av hva han sier "ja" til. Er en grunn for at nektelseskompetansen inntreffer tidligere enn samtykkekompetansen hos barn, fordi et barn forstår rekkevidden av et "nei", men de forstår ikke alltid rekkevidden av et "ja". Av samme grunn er det nok ikke tilfeldig at "nei" er gjerne et av de første ordene barn (spesielt med søsken) lærer seg 😅

[shab]

Sawyer skrev (Akkurat nå):

Som tenåringen neppe har noen forutsetninger til å gjøre what so ever. "godkjenne" bilder, men har neppe samtykkekompetanse til å forstå rekkevidden av hva han sier "ja" til. Er en grunn for at nektelseskompetansen inntreffer tidligere enn samtykkekompetansen hos barn, fordi et barn forstår rekkevidden av et "nei", men de forstår ikke alltid rekkevidden av et "ja". Av samme grunn er det nok ikke tilfeldig at "nei" er gjerne et av de første ordene barn (spesielt med søsken) lærer seg 😅

Var det jeg tenkte, valgte bare å ikke skrive mer…

[shab]

Vil forøvrig gi kudos til dagens snapper. Selv om jeg hadde en liten kommentar om guttens samtykke tidligere i tråden, så mener jeg hun fremstår bra og reflektert. Det gjør hun alltid. 

Hun er lærer og har selv valgt en "spesialskole" til sønnen sin og sier at hun vet man har krav på tilrettelegging i nærskole, men likevel valgt dette. Respekt! 

Som pedagog selv synes jeg dette er tipp topp. På en "spesialskole" er det ansatte med kompetanse, og bemanningen rundt hvert enkelt barn er bedre - gjerne 1-1 bemanning - fremfor i "nærskolen" hvor det finnes litt av hvert som skal ta vare på barna deres.. Gjerne unge og ufaglærte assistenter (Ikke et stygt ord om disse, de fleste er flinke - men det er ikke "bare bare" å skulle ta vare på et barn med sjeldne syndromer som gir stor hjerneskade og gjerne somatiske sykdommer i tillegg). 

Jeg vet mange foreldre med barn med spesielle behov har klaget på oppfølgningen de får i nærskolen. Jeg forstår at man ønsker at sitt barn skal gå i nærskolen for å være inkludert osv, MEN jeg tror faktisk barna har det bedre på slike spesialskoler om de finnes i kommunen. Mange av disse spesialskolene ble jo lagt ned fordi man følte de skapte ulikhet og utenforskap - men er det virkelig så ille at barn med - store - spesielle behov "samles" og kanskje finner likesinnede? 

I min kommune har man en slik spesialavdeling på en skole, men det er kun titalls plasser og kun de aller "tyngste" tilfellene (Beklager ordbruken, men i mangel på bedre ord - de barna med aller størst nedsatt funksjonsevne??) får plass der. På den skolen har elevene nesten 2-1 bemanning (Altså spesped + assistent) på hvert enkelt barn. Hvor bra er ikke det??

Endret 8. august 2022 av shab

[Mmmwhatever]

shab skrev (13 timer siden):

Vil forøvrig gi kudos til dagens snapper. Selv om jeg hadde en liten kommentar om guttens samtykke tidligere i tråden, så mener jeg hun fremstår bra og reflektert. Det gjør hun alltid. 

Hun er lærer og har selv valgt en "spesialskole" til sønnen sin og sier at hun vet man har krav på tilrettelegging i nærskole, men likevel valgt dette. Respekt! 

Som pedagog selv synes jeg dette er tipp topp. På en "spesialskole" er det ansatte med kompetanse, og bemanningen rundt hvert enkelt barn er bedre - gjerne 1-1 bemanning - fremfor i "nærskolen" hvor det finnes litt av hvert som skal ta vare på barna deres.. Gjerne unge og ufaglærte assistenter (Ikke et stygt ord om disse, de fleste er flinke - men det er ikke "bare bare" å skulle ta vare på et barn med sjeldne syndromer som gir stor hjerneskade og gjerne somatiske sykdommer i tillegg). 

Jeg vet mange foreldre med barn med spesielle behov har klaget på oppfølgningen de får i nærskolen. Jeg forstår at man ønsker at sitt barn skal gå i nærskolen for å være inkludert osv, MEN jeg tror faktisk barna har det bedre på slike spesialskoler om de finnes i kommunen. Mange av disse spesialskolene ble jo lagt ned fordi man følte de skapte ulikhet og utenforskap - men er det virkelig så ille at barn med - store - spesielle behov "samles" og kanskje finner likesinnede? 

I min kommune har man en slik spesialavdeling på en skole, men det er kun titalls plasser og kun de aller "tyngste" tilfellene (Beklager ordbruken, men i mangel på bedre ord - de barna med aller størst nedsatt funksjonsevne??) får plass der. På den skolen har elevene nesten 2-1 bemanning (Altså spesped + assistent) på hvert enkelt barn. Hvor bra er ikke det??

Enig. Altfor mange kommuner har dessverre ikke slike skoler i det hele tatt. I min kommune finnes det én skoleavdeling, men der får som du sier bare barn med de aller «tyngste» diagnosene plass. Da er det snakk om barn som for eksempel har store hjerneskader og er non-verbale. Barnet det var snakk om i går ville kanskje ikke fått plass ved denne avdelingen i min kommune. Veldig synd at barn med store utfordringer ikke skal få plass på spesialskole bare fordi de ikke har ultra-ekstremt-store utfordringer! Tanken med å inkludere barn med diagnoser i nærskolen er god, men det fungerer dessverre ikke alltid så godt i praksis! Timene barna med vedtak innvilges forsvinner fort i HELT andre ting enn de burde (skal!). 

[Kyllingmonk]

Helt enig. Tanken er god, men det funker ikke som tenkt i praksis. I tillegg er det slik at det skal inkluderes og det går utover øvrige elever i klassen i tillegg. Eksempelvis så hadde mitt eldste barn et barn i klassen som hadde spesielle behov og der måtte Evnt klassetur da legges til rette for at vedkommende også skulle få være med. Det endte med ingen klassetur da det ikke lot seg gjennomføre. Det føles så slemt å si, men da føler jeg at inkluderingen har gått et lite hakk for langt når 15 friske ungdommer mister klassetur fordi 1 av ungdommene ikke er frisk. Hadde det vært mitt barn så hadde jeg sagt «dere må ikke ta hensyn her, vi vet at det er mange ting vårt barn ikke kan delta på, lag dere en flott klassetur så kan vi heller prøve å lage en dag som er mer tilrettelagt for vårt barn». Tenker også at denne formen for inkludering dessverre kan slå feil ut med at mange av ungdommene tenker at det er dritt å gå i en klasse med en med spesielle behov fordi de nektes masse gøy, istedenfor at de lærer inkludering osv. Litt keitete forklart, men virkelig et minefelt å gå i her.

[Orly]

Kyllingmonk skrev (20 minutter siden):

Helt enig. Tanken er god, men det funker ikke som tenkt i praksis. I tillegg er det slik at det skal inkluderes og det går utover øvrige elever i klassen i tillegg. Eksempelvis så hadde mitt eldste barn et barn i klassen som hadde spesielle behov og der måtte Evnt klassetur da legges til rette for at vedkommende også skulle få være med. Det endte med ingen klassetur da det ikke lot seg gjennomføre. Det føles så slemt å si, men da føler jeg at inkluderingen har gått et lite hakk for langt når 15 friske ungdommer mister klassetur fordi 1 av ungdommene ikke er frisk. Hadde det vært mitt barn så hadde jeg sagt «dere må ikke ta hensyn her, vi vet at det er mange ting vårt barn ikke kan delta på, lag dere en flott klassetur så kan vi heller prøve å lage en dag som er mer tilrettelagt for vårt barn». Tenker også at denne formen for inkludering dessverre kan slå feil ut med at mange av ungdommene tenker at det er dritt å gå i en klasse med en med spesielle behov fordi de nektes masse gøy, istedenfor at de lærer inkludering osv. Litt keitete forklart, men virkelig et minefelt å gå i her.

Det der er nok lett å si når man ikke har barn med spesielle behov, det går glipp av ganske mye uansett

[shab]

Kyllingmonk skrev (5 timer siden):

Helt enig. Tanken er god, men det funker ikke som tenkt i praksis. I tillegg er det slik at det skal inkluderes og det går utover øvrige elever i klassen i tillegg. Eksempelvis så hadde mitt eldste barn et barn i klassen som hadde spesielle behov og der måtte Evnt klassetur da legges til rette for at vedkommende også skulle få være med. Det endte med ingen klassetur da det ikke lot seg gjennomføre. Det føles så slemt å si, men da føler jeg at inkluderingen har gått et lite hakk for langt når 15 friske ungdommer mister klassetur fordi 1 av ungdommene ikke er frisk. Hadde det vært mitt barn så hadde jeg sagt «dere må ikke ta hensyn her, vi vet at det er mange ting vårt barn ikke kan delta på, lag dere en flott klassetur så kan vi heller prøve å lage en dag som er mer tilrettelagt for vårt barn». Tenker også at denne formen for inkludering dessverre kan slå feil ut med at mange av ungdommene tenker at det er dritt å gå i en klasse med en med spesielle behov fordi de nektes masse gøy, istedenfor at de lærer inkludering osv. Litt keitete forklart, men virkelig et minefelt å gå i her.

Jeg er så utrolig enig med DEG.

Nå skriver jeg kanskje et veldig KRITISK innlegg. Jeg mener det ikke vondt. Jeg er bare FOR SPESIALSKOLER. 

Derfor jeg som PEDAGOG som ser dette daglig, mener: 

La oss si at jeg som lærer i barneskolen er klasseforstander for 24 barn, som er ni år og fjerdeklassinger. Jeg har hatt dem siden første-klasse. Vi har meg, vi har en assistent som skal følge opp fem av barna som har fått "diagnose" - ADHD, og/eller læringsvansker - mistanke om dysleksi. Disse barna hadde 1-1 i barnehagen. Det har de ikke nå, nå har de fem barna samlet krav på en 100 % assistent i skolehverdagen, altså ikke på AKS/SFO etter vedtak fra PPT og tildelingskontoret. Denne assistenten er rundt i klasserommet og følger opp disse barna. I tillegg kan aldri jeg og henne ha pause sammen med de andre i personalet fordi vi føler på å følge opp disse barna i friminuttet (PAUSETID FOR ALLE ANDRE) fordi vi er empatiske og ikke vil ha konflikter.

Men i tillegg - da har jeg 18 barn som er "normale" - men fortsatt har sine problemer - en del av disse "NORMALE" barna har nok også adhd og/eller læringsvansker, men ikke fått henvisning enda. En av dem er kanskje "HEN" - altså strever med egen kropp og identitet, to av disse blir mobbet og to av disse barna kan ha blitt/blir mishandlet hjemme, men jeg har aldri tid til å snakke med dem, selv om jeg vil, de ønsker fortelle meg. Jeg er kvinne 30+ og VIRKELIG EN TILLITSPERSON FOR DISSE BARNA. En kvinne 30+ i grunnskolen er alltid en "morsfigur" for ALLE barn. Men jeg har ikke tid, fordi all tid jeg har til overs går til barna med spesielle behov (Aller mest foreldrene deres) og spesielt et barn med veldig STORE BEHOV.

Grunnen til dette er at barn nr 24 hos oss har en sjelden diagnose, han er hjerneskadet, nonverbal, snakker via øyestyrt kommunikasjon - TOBII - som han dog ikke mestrer fordi han er hjerneskadet. Kanskje kan han klare det i fremtiden med MYE ØVING, men vi "fagfolk" rundt ham tviler - selv om vi håper. I tillegg har han knapp på magen for mat, samt stomi for avføring. Og selvsagt epilepsi, pustevansker og alle disse andre symptomene/sykdommene som disse barna har. Han har en egen assistent, som jobber fast hos oss på skolen, men ble tildelt denne gutten, fordi hans foreldre valgte NÆRSKOLEN. Argumentet var at han skulle være sammen med de samme barna han gikk i barnehage med. De andre elleve barna i nåværende klassen som gikk på samme barnehage som ham var veldig flink og inkluderende med han i første, og til dels i andre klasse. For de gjorde jo som de gjorde i barnehagen. Dog vokste de fra ham. Dette er helt naturlig. Noen av dem samhandler fortsatt med ham, evt de vil holde på med IPAD/TOBII, evt være inne i friminuttet sammen med han fordi det regner ute, barn er smarte - men de aller fleste er sammen med ham fordi de vil snakke med assistenten hans. Hun er i tjueårene. Veldig flink - men det disse barna "higer" etter er voksenkontakt. Allerede fra treårsalder i barnehagen klarer barna plukke ut hvilke barn som har en ekstra voksen "på seg". De nærmer seg barnet = ekstra voksenkontakt. Disse "normale" barna - er såkalte "flinke piker" eller "beskjedne/rolige gutter" = de som gjør det best på skolen, men de trenger også en voksen. 

Men plutselig er assistenten til dette veldig syke barnet syk. Da må hun som har ansvar for disse fem barna gå 1 til 1 med den alvorlig syke. Men foreldrene hans er ikke uansett fornøyde.. De har siden han begynte i barnehagen som en 9mnd gammel gutt FORVENTET AT barnehage, SPESPED, ASSISTENT, HELE HJELPEAPPARATET skal gjøre han "frisk igjen" og fungere noenlunde normalt. Gud forby at begge av mine assistenter blir syke samtidig. Da er det jeg som går 1-1 fordi jeg kjenner ham tredjebest, og vi har inn lærervikar om vi er heldige. Noen ganger blir det ikke vikar. 

Rektor som er ansvarlig for 400 barn på barneskole, med foresatte og ulike bekymringer rundt læring og hjemmesituasjon blir bundet opp av disse tre/fire/fem foreldrene som har barn med hjerneskade som hevder at de ikke får det de har krav på.   Men det får de jo.. Det er jo de andre elevene med ingen eller mindre diagnoser det går utover... Disse tre barna har jo store hjerneskader, men også store somatiske behov. Noen må jo ta vare på dem??? Vi setter da ikke de til side? Til og med jeg som lærer har gått 1-1 på dette barnet da begge mine "kjente assistenter" var borte.

Jeg har kun sett gårsdagens snapper som har et barn som går på spesial-skole, og noen på snappen "adhdforeldre" som har barn som går på spesialskole knyttet til Adhd. Føler de på løvemamma-snappen ofte klager over hvordan barnet deres blir ivaretatt i "nærskolen". Kanskje de heller burde vurdere spesialskole hvor barnet får ALT DET KAN ØNSKE SEG KNYTTET TIL SINE UTFORDRINGER. 

Jeg som pedagog.. Jeg har nok å styre med. Jeg vil også hjelpe barn som har ulike hjelpebehov, også hjerneskader - men jeg når ikke over alle. Er det ikke da bedre å gå på en skole hvor ALLE ANSATTE er engasjert og vet om nesten alle diagnoser? Om de ikke vet om, så får de kompetanse på dette..

HVORFOR FØLER JEG MEG OND OG SLEM SOM SKREV DETTE INNLEGGET? JEG ER BARE SÅ SLITEN.

Endret 9. august 2022 av shab

[Orly]

shab skrev (8 minutter siden):

Jeg er så utrolig enig med DEG.

Nå skriver jeg kanskje et veldig KRITISK innlegg. Jeg mener det ikke vondt. Jeg er bare FOR SPESIALSKOLER. 

Derfor jeg som PEDAGOG som ser dette daglig, mener: 

La oss si at jeg som lærer i barneskolen er klasseforstander for 24 barn, som er ni år og fjerdeklassinger. Jeg har hatt dem siden første-klasse. Vi har meg, vi har en assistent som skal følge opp fem av barna som har fått "diagnose" - ADHD, og/eller læringsvansker - mistanke om dysleksi. Disse barna hadde 1-1 i barnehagen. Denne assistenten er rundt i klasserommet og følger opp disse barna. I tillegg kan aldri jeg og henne ha pause sammen med de andre i personalet fordi vi føler på å følge opp disse barna i friminuttet fordi vi ikke vil ha konflikter.

Men i tillegg - da har jeg 18 barn som er "normale" - men fortsatt har sine problemer - en del av disse "NORMALE" barna har nok også adhd og/eller læringsvansker, men ikke fått henvisning enda. En av dem er kanskje "HEN" - altså strever med egen kropp og identitet, to av disse blir mobbet og to av disse barna blir mishandlet hjemme, men jeg har aldri tid til å snakke med dem, selv om de ønsker. Jeg er kvinne 30+ og VIRKELIG EN TILLITSPERSON FOR DISSE BARNA. En kvinne 30+ i grunnskolen er alltid en "morsfigur" for ALLE barn. Men jeg har ikke tid, fordi all tid jeg har til overs går til barna med spesielle behov (Aller mest foreldrene deres) og spesielt et barn med veldig STORE BEHOV.

Grunnen til dette er at barn nr 24 hos oss har en sjelden diagnose, han er hjerneskadet, nonverbal, snakker via øyestyrt kommunikasjon - TOBII. I tillegg har han knapp på magen for å mat, samt stomi for avføring. Han har en egen assistent, som jobber hos oss, fordi hans foreldre valgte NÆRSKOLEN. Argumentet var at han skulle være sammen med de samme barna han gikk i barnehage med. De andre elleve barna i nåværende klassen som gikk på samme barnehage som som ham var veldig flink og inkluderende med han i første, og til dels i andre klasse. For de gjorde jo som de gjorde i barnehagen. Dog vokste de fra ham. Dette er helt naturlig. Noen av dem samhandler fortsatt med ham, evt de vil holde på med IPAD/TOBII, evt være inne i friminuttet sammen med han fordi det regner ute, barn er smarte - men de aller fleste er sammen med ham fordi de vil snakke med assistenten hans. Hun er i tjueårene. Veldig flink - men det disse barna "higer" etter er voksenkontakt. Allerede fra treårsalder i barnehagen klarer barna plukke ut hvilke barn som har en ekstra voksen "på seg". De nærmer seg barnet = ekstra voksenkontakt. Disse "normale" barne - er såkalte "flinke piker" eller "beskjedne/rolige gutter" = de som gjør det best på skolen, men de trenger også en voksen. 

Men plutselig er assistenten til dette veldig syke barnet syk. Da må hun som har ansvar for disse fem barna gå 1 til 1 med den alvorlig syke. Men foreldrene hans er ikke uansett fornøyde.. De har siden han begynte i barnehagen som en 9mnd gammel gutt FORVENTET AT barnehage, SPESPED, ASSISTENT, HELE HJELPEAPPARATET skal gjøre han "frisk igjen" og fungere noenlunde normalt. Gud forby at begge av mine assistenter blir syke samtidig. Da er det jeg som går 1-1 fordi jeg kjenner ham tredjebest, og vi har inn lærervikar om vi er heldige. Noen ganger blir det ikke vikar. 

Rektor som er ansvarlig for 400 barn på barneskole, med foresatte og ulike bekymringer rundt læring og hjemmesituasjon blir bundet opp av disse tre/fire/fem foreldrene som har barn med hjerneskade som hevder at de ikke får det de har krav på.   Men det får de jo.. Det er jo de andre elevene med ingen eller mindre diagnoser det går utover... Disse tre barna har jo store hjerneskader, men også store somatiske behov. Noen må jo ta vare på dem??? Vi setter da ikke de til side? Til og med jeg som lærer har gått 1-1 på dette barnet da begge mine "kjente assistenter" 

Jeg har kun sett gårsdagens snapper som har et barn som går på spesial-skole, og noen på snappen "adhdforeldre" som har barn som går på spesialskole knyttet til Adhd. Føler de på løvemamma-snappen ofte klager over hvordan barnet deres blir ivaretatt i "nærskolen". Kanskje de heller burde vurdere spesialskole hvor barnet får ALT DET KAN ØNSKE SEG KNYTTET TIL SINE UTFORDRINGER. 

Jeg som pedagog.. Jeg har nok å styre med. Jeg vil også hjelpe barn som har ulike hjelpebehov, også hjerneskader - men jeg når ikke over alle. Er det ikke da bedre å gå på en skole hvor ALLE ANSATTE er engasjert og vet om nesten alle diagnoser? Om de ikke vet om, så får de kompetanse på dette..

 

Forøvrig synes jeg det er skremmende om du virkelig er lærer og er så kritisk . Trist rett og slett. 

[Kyllingmonk]

Orly skrev (10 minutter siden):

Forøvrig synes jeg det er skremmende om du virkelig er lærer og er så kritisk . Trist rett og slett. 

Jeg opplever ikke dette som kritisk, jeg opplever det som 1. Et rop om hjelp fra et system som allerede er i krise. 2. En realitetsorientering! Jeg har jobbet i mange år med barn med spesielle behov og jobber akkurat nå som BPA for et barn med mange behov, jeg elsker barna, elsker jobben min! Men alle barna på institusjonen jeg jobbet på gikk på spesialskole og barnet jeg jobber med nå går i spesialbarnehage. Disse barna går der for å få dekt ALLE sine behov, noe som vil være tilnærmet umulig å få til på en nærskole med mange andre elever som skal ivaretas og et allerede presset personale, lærere, ikke pleiere! Ang det du skrev om at «det er lett for meg å si som ikke har syke barn og vet hvor mye barnet går glipp av», jeg har empati og klarer fint å sette meg inn i den situasjonen. Det må være kjipt ja, men situasjonen er den den er og man må bare gjøre det beste ut av det. Jeg har i perioder vært veldig syk selv og hadde ingen forventninger om at vennegjengen min skulle slutte å finne på ting bare fordi jeg ikke kunne være med. At barnet ditt er veldig sykt er selvfølgelig helt forferdelig, men jeg mener at man da dessverre må justere forventningene til hva man faktisk kan være med på og ikke. Jeg har et barn med en fysisk skade som kommer til å påvirke henne resten av livet, påvirke hvilke jobber hun kan ha, hvilke aktiviteter hun kan være med på osv. Kjipt ja, men hverken hun eller jeg forventer at klassen hennes skal la vær å dra på fjelltur eller at vennene hennes ikke skal få seg en fysisk jobb bare fordi hun ikke kan det.

[shab]

Orly skrev (38 minutter siden):

Forøvrig synes jeg det er skremmende om du virkelig er lærer og er så kritisk . Trist rett og slett. 

Jeg skulle gjerne tatt inn alle pr årskull som tilhører skolens nærmiljø, men det har vi dessverre ikke kompetanse til. Når barn har så store somatiske, fysiske og psykiske behov så går det dessverre ofte ut over de 20 andre i klassen.

[shab]

Kyllingmonk skrev (2 timer siden):

Jeg opplever ikke dette som kritisk, jeg opplever det som 1. Et rop om hjelp fra et system som allerede er i krise. 2. En realitetsorientering! Jeg har jobbet i mange år med barn med spesielle behov og jobber akkurat nå som BPA for et barn med mange behov, jeg elsker barna, elsker jobben min! Men alle barna på institusjonen jeg jobbet på gikk på spesialskole og barnet jeg jobber med nå går i spesialbarnehage. Disse barna går der for å få dekt ALLE sine behov, noe som vil være tilnærmet umulig å få til på en nærskole med mange andre elever som skal ivaretas og et allerede presset personale, lærere, ikke pleiere! Ang det du skrev om at «det er lett for meg å si som ikke har syke barn og vet hvor mye barnet går glipp av», jeg har empati og klarer fint å sette meg inn i den situasjonen. Det må være kjipt ja, men situasjonen er den den er og man må bare gjøre det beste ut av det. Jeg har i perioder vært veldig syk selv og hadde ingen forventninger om at vennegjengen min skulle slutte å finne på ting bare fordi jeg ikke kunne være med. At barnet ditt er veldig sykt er selvfølgelig helt forferdelig, men jeg mener at man da dessverre må justere forventningene til hva man faktisk kan være med på og ikke. Jeg har et barn med en fysisk skade som kommer til å påvirke henne resten av livet, påvirke hvilke jobber hun kan ha, hvilke aktiviteter hun kan være med på osv. Kjipt ja, men hverken hun eller jeg forventer at klassen hennes skal la vær å dra på fjelltur eller at vennene hennes ikke skal få seg en fysisk jobb bare fordi hun ikke kan det.

Takk for forståelse. Jeg vil også legge til, at selv om jeg nå er pedagog/grunnskolelærer har jeg også jobbet som assistent i barnehage før jeg ble utdannet. 

I flere år har jeg jobbet med barn som har så store hjerneskader/somatiske behov at det ENESTE DE TRENGER/VIL HA ER ET TRYGT FANG, KOS, Å BLI SUNGET FOR, SOVE NÅR DE SELV ØNSKER DET..... Likevel har "Ansvarsgruppemøte med sakkyndig, lege, spesped, helsesøster, og alskens bachelorutdannede" som aldri har vært i en barnehage før, og blandes inni dette store "hjelpeapparatet" m/foreldre - som atpåtil klandrer barnehage/skole for at vi ikke har klart målet som står på papiret. Dette smitter over på foreldrene, som har et barn som er  hjerneskadet. Men "ekspertene" sier at barnehagen burde jobbet bedre. For gud forby at de anerkjenner barnehagen som en faglig etat med kompetanse... Så da blir foreldrene sinte også: "det er deres feil at barnet vårt ikke klarer gå, si et ord, kaste ball" - "det sto jo i planen som mål for dette året at barne skulle mestre dette".

I disse møtene blir det også bestemt at "nei, en time i uken skal dette barnet øve på å kaste ball sammen med spesped og assistent". Selv om barnehagen - som jo har barnet 9 timer daglig, selv om barnet kun er økonomisk dekt fra kommune 7,5 timer daglig = en ekstraressurs - beskriver at barnet er sliten, hun/han trenger hvile..... Og når jeg nevner at barnet er i bhg i 9 timer daglig, altså fra 7-16, eller 8-17 så tar man en fra grunnbemaningen for å passe på dette barnet = de andre barna har bare en voksen som passer på dem. Selv om det er mange barn igjen. 

Da må barnet nærmest TVINGES ut av sin søvn og skal pines gjennom økten. Så kommer logopeden. Som skal bruke alle hjelpemidler for å stimulere munnmotorikken selvom vi alle vet at barne aldri får verbalt språk- Jeg har sett så mange av disse syke barna som plages... Kan de ikke bare få det de virkelig trenger? OMSORG. 

Skulle ønske at noen kunne se denne siden også...

Endret 9. august 2022 av shab

[shab]

Jeg får så vondt inni meg av å skrive det jeg skriver. Vil ikke noen noe vondt, er bare sliten. Elsker jobben min, men er så sliten...  

[Orly]

Kyllingmonk skrev (20 timer siden):

Jeg opplever ikke dette som kritisk, jeg opplever det som 1. Et rop om hjelp fra et system som allerede er i krise. 2. En realitetsorientering! Jeg har jobbet i mange år med barn med spesielle behov og jobber akkurat nå som BPA for et barn med mange behov, jeg elsker barna, elsker jobben min! Men alle barna på institusjonen jeg jobbet på gikk på spesialskole og barnet jeg jobber med nå går i spesialbarnehage. Disse barna går der for å få dekt ALLE sine behov, noe som vil være tilnærmet umulig å få til på en nærskole med mange andre elever som skal ivaretas og et allerede presset personale, lærere, ikke pleiere! Ang det du skrev om at «det er lett for meg å si som ikke har syke barn og vet hvor mye barnet går glipp av», jeg har empati og klarer fint å sette meg inn i den situasjonen. Det må være kjipt ja, men situasjonen er den den er og man må bare gjøre det beste ut av det. Jeg har i perioder vært veldig syk selv og hadde ingen forventninger om at vennegjengen min skulle slutte å finne på ting bare fordi jeg ikke kunne være med. At barnet ditt er veldig sykt er selvfølgelig helt forferdelig, men jeg mener at man da dessverre må justere forventningene til hva man faktisk kan være med på og ikke. Jeg har et barn med en fysisk skade som kommer til å påvirke henne resten av livet, påvirke hvilke jobber hun kan ha, hvilke aktiviteter hun kan være med på osv. Kjipt ja, men hverken hun eller jeg forventer at klassen hennes skal la vær å dra på fjelltur eller at vennene hennes ikke skal få seg en fysisk jobb bare fordi hun ikke kan det.

Du om det,  i leser det nok veldig forskjellige 

[Sol Rampelyset]

Tråden er ryddet for brukerdebatt. 

Sol, admin.

[shab]

For et fint pusterom på løvemamma-snappen i dag" Karoline - mamma til Theo som er blind - er tilbake som gjest. Elsker henne.

Endret 11. august 2022 av shab

[Malindalin]

shab skrev (8 timer siden):

For et fint pusterom på løvemamma-snappen i dag" Karoline - mamma til Theo som er blind - er tilbake som gjest. Elsker henne.

Enig! En av de få snapdagene jeg ikke har har trykt forbi på lengr. Skikkelig interessant og lærerikt!