Gå til innhold

Jeg ser ikke sjarmen med barn


Fremhevede innlegg

Skrevet

 

21 timer siden, AnonymBruker skrev:
 

Hva?! Barn sparker, slår, biter, mobber, klyper hverandre. De fleste oppfører seg bedre som voksne. 

Anonymkode: 2646c...8f8

De fleste barn gjør ikke det, og de som gjør det har det ikke noe godt.

Mobber gjør da virkelig voksne også!! 

Anonymkode: f5079...02f

  • Liker 2
Videoannonse
Annonse
Skrevet
På 1.11.2018 den 20.47, AnonymBruker skrev:
 

Hva?! Barn sparker, slår, biter, mobber, klyper hverandre. De fleste oppfører seg bedre som voksne. 

Anonymkode: 2646c...8f8

Er det ikke litt mer uskyldig å bite, sparke å ikke vite hva som er rett eller galt/ kontra voksne folk som driver med nettmobbing, trakassering, og illegal sykelig misunnelse av andre, som itillegg skal vite hva man skal gjøre og ikke skal gjøre? 

Anonymkode: 49b32...0e0

  • Liker 2
Skrevet

Kan helt klart forstå ditt syn på barn, og så mye som de koster også, farvel til fritid og penger. 

Men jeg er helt forskjellig og ønsker veldig barn i min unge alder, 19 år. Er ikke spesielt flink eller dårlig med barn, men muligheten til å bruke tid på å skape et nytt liv, dele minner og leve for noe annet enn meg selv er definitivt noe jeg håper å få mulighet til, selv om jeg egentlig vet at det aldri kommer til å skje da jeg er aseksuell. 

Anonymkode: 01dea...2f8

Gjest BearMama
Skrevet
22 timer siden, AnonymBruker skrev:
 

Da hadde jeg ingen valg dessverre, ville aldri valgt livet igjen om jeg kunne velge. Hvorfor? Det handler om at vi mennesker er slaver, vi må følge systemet; hjernevaskingen starter i barnehagen om hvordan vi skal være, fortsetter i skolesystemet. Etterpå skal man tvinges ut i arbeidslivet, som vi lures til å tro skal være bra for oss. Du er aldri fri som menneske, må jage etter pengene. Økonomiske systemet er det verste som har skjedd mennesket. Alt press i samfunnet generelt, fra man står opp til man legger seg. 

Så alt i alt er det ikke verdt å leve i mine øyne, om man har valget å si nei før man blir til. 

Anonymkode: 27500...da1

Høres mer ut som et tilfelle av ulykkelig barndom/depresjon....

13 timer siden, AnonymBruker skrev:
 

 

De fleste barn gjør ikke det, og de som gjør det har det ikke noe godt.

Mobber gjør da virkelig voksne også!! 

Anonymkode: f5079...02f

Nettopp. Verre med voksne som mobber enn småbarn som er i ferd med å lære seg rett/galt. Et voksent menneske gjør onde handlinger og vet nøyaktig at det de gjør er galt.

Skrevet
På 31.10.2018 den 11.04, AnonymBruker skrev:
 

Jeg er i midten av 30-årene og føler meg så unormal når det gjelder mine tanker om barn. 

Jeg kan virkelig ikke se poenget med barn, alt ved dem er bare irriterende. De krever så mye oppmerksomhet, hvorfor må de være midtpunktet hele tiden. De er grisete, snørrete, sikler, klissete hender, lukter vondt, skriker, griner, hyler, hopper, løper rundt, de er jo små troll. De er jo dessverre totalt uinteressante. 

Og hvordan mennesker forandrer seg når de får barn, spesielt kvinner. Alt dreier seg om barnet. Plutselig har de ikke andre interesser. Dårlig humor får de også. Har ikke oversikt over hvor mange snapper jeg får av babyer som sover, smiler, griser (😣), går eller bare sitter å glor, hvorfor skal dette være interessant for meg? Det er jo noe alle babyer gjør. Eller en baby som tar et putetrekk på hodet og moren ler seg skakk. Det er jo ikke en gang litt morsomt?? 

Jeg bare forstår meg ikke på hele barngreia. Det virker så kjedelig å ha barn. Jeg skjønner det ikke. 

Men jeg føler meg helt alene om å ha disse tankene. Jeg er i jo alderen hvor kroppen burde skrike etter barn. I stedet er jeg, og har alltid vært, helt frastøtt av barn. Unngår dem som pesten. 

 

Anonymkode: e480b...628

Dette er det verste jeg har hørt. Jeg har bare ikke ord.

  • Liker 1
Skrevet
På 3.11.2018 den 8.11, BearMama skrev:
 

Høres mer ut som et tilfelle av ulykkelig barndom/depresjon....

 

Det er nok mer at man oppdager hvordan livet egentlig fungerer, svært få mennesker tar seg tid til å reflektere over det. Man bare følger strømmen rundt seg...plutselig er man 40år...50...60...død. Hva fikk man ut av livet? Nei, gjorde det alle andre ville.

Anonymkode: 27500...da1

  • Liker 2
Skrevet
23 timer siden, AnonymBruker skrev:
 

Det er nok mer at man oppdager hvordan livet egentlig fungerer, svært få mennesker tar seg tid til å reflektere over det. Man bare følger strømmen rundt seg...plutselig er man 40år...50...60...død. Hva fikk man ut av livet? Nei, gjorde det alle andre ville.

Anonymkode: 27500...da1

Depresjon 

Anonymkode: a506b...aa3

Gjest Mammalivet
Skrevet

Helt greit at du ikke gjør det, TS :)  Noen liker ikke barn i det hele tatt. Noen liker bare sine egne barn, og noen elsker barn. Jeg har jobbet med barn som har slått og spyttet på meg, og jeg ser fremdeles sjarmen i flere sider av det barnet. Jeg elsker barn!

Men jeg forstår at ikke alle andre gjør det, og det er jo helt greit! Jeg ser ikke sjarmen med katter :vetikke: Innvollsorm, spise mus, røytete, masete og slemme :fnise: 

Skrevet

Jeg er snart 40 og har ingen barn. Jepp, frivillig barnløs. Noe som vissnok er forferdelig å si. Om jeg liker barn, til en grense. Det har ikke vært ett mål for meg å få barn og jeg er åpen om det. Det er ikke som jeg forkynner det til Gud og hvermann, men folk spør jo, på grunn av min alder. Hvor mange barn har du?  De reaksjonene jeg får er at jeg er egoistisk, at jeg ikke er en kvinne (?), og at "du vil endre mening når du selv får barn". Men hvorfor må jeg få barn? Fordi da blir jeg mindre egoistisk? Jeg er evigvarende student, elsker det. Og er man egentlig ikke litt egoistisk når man velger å få barn? Som ei skrev, hun valgte å få barn fordi da fikk hun noen som ubegrenset elsket henne? Jeg trenger ikke det. At jeg ikke er kvinne? Er det hva vi måler det etter? Man må få barn for å være kvinne? Og ja, det "du vil endre mening når du selv får barn". Igjen,  hvorfor må jeg det? 

Anonymkode: 7548c...8e3

  • Liker 4
Gjest SayWhat
Skrevet

Det er veldig bra at de som ikke liker barn og sier de ikke tåler dem, at de ikke får barn! Hvorfor skulle de i det hele tatt nevne på dette? Og det er til det beste at de holder seg langt unna yrker der de må omgåes barn! Barn har i likhet med andre krav på å bli møtt med respekt, og de må bli ivaretatt. Voksne som ikke er i stand til dette bør for barnas skyld holde seg langt, langt unna.

Skrevet

Og ja, du er faktisk unormal når du avskyr barn som pesten. Det har du rett i, ts. Det å ikke ha interesse av barn er greit, det er vel andre ting som interesserer deg mer. Og da skal du selvsagt ikke få barn heller. Men du har tydeligvis et stort fokus på barn, og avskyr dem - det er veldig unormalt. De er faktisk bare små mennesker. Du burde antageligvis gå i terapi.

Anonymkode: b33be...adb

  • Liker 1
Skrevet
3 timer siden, AnonymBruker skrev:
Og er man egentlig ikke litt egoistisk når man velger å få barn? Som ei skrev, hun valgte å få barn fordi da fikk hun noen som ubegrenset elsket henne? Jeg trenger ikke det. At jeg ikke er kvinne? Er det hva vi måler det etter? Man må få barn for å være kvinne? Og ja, det "du vil endre mening når du selv får barn". Igjen,  hvorfor må jeg det? 

Anonymkode: 7548c...8e3

Det er utrolig egoistisk å få barn, man tenker kun på sine egne behov. Å tilfredstille seg selv, du ser jo de som er uheldige å få et barn med spesielle behov som suger ut alle tid og energi av foreldrene. Men alikevel skal de fremstå som at det var ingen problem! Fasaden lenge leve...

Anonymkode: 27500...da1

  • Liker 1
Gjest SayWhat
Skrevet
19 minutter siden, AnonymBruker skrev:
 

Det er utrolig egoistisk å få barn, man tenker kun på sine egne behov. Å tilfredstille seg selv, du ser jo de som er uheldige å få et barn med spesielle behov som suger ut alle tid og energi av foreldrene. Men alikevel skal de fremstå som at det var ingen problem! Fasaden lenge leve...

Anonymkode: 27500...da1

Det er iallfall fint å kunne leve for noen andre, ha fokus på noen andre enn seg selv og det er godt og meningsfylt å leve i en familie.

Skrevet
På 31.10.2018 den 11.04, AnonymBruker skrev:
 

Jeg er i midten av 30-årene og føler meg så unormal når det gjelder mine tanker om barn. 

Jeg kan virkelig ikke se poenget med barn, alt ved dem er bare irriterende. De krever så mye oppmerksomhet, hvorfor må de være midtpunktet hele tiden. De er grisete, snørrete, sikler, klissete hender, lukter vondt, skriker, griner, hyler, hopper, løper rundt, de er jo små troll. De er jo dessverre totalt uinteressante. 

Og hvordan mennesker forandrer seg når de får barn, spesielt kvinner. Alt dreier seg om barnet. Plutselig har de ikke andre interesser. Dårlig humor får de også. Har ikke oversikt over hvor mange snapper jeg får av babyer som sover, smiler, griser (😣), går eller bare sitter å glor, hvorfor skal dette være interessant for meg? Det er jo noe alle babyer gjør. Eller en baby som tar et putetrekk på hodet og moren ler seg skakk. Det er jo ikke en gang litt morsomt?? 

Jeg bare forstår meg ikke på hele barngreia. Det virker så kjedelig å ha barn. Jeg skjønner det ikke. 

Men jeg føler meg helt alene om å ha disse tankene. Jeg er i jo alderen hvor kroppen burde skrike etter barn. I stedet er jeg, og har alltid vært, helt frastøtt av barn. Unngår dem som pesten. 

 

Anonymkode: e480b...628

Var du frastøtt av deg selv? Er jo ikke så lenge siden du selv var barn.

Anonymkode: b715e...365

Skrevet
23 timer siden, SayWhat skrev:
 

Det er iallfall fint å kunne leve for noen andre, ha fokus på noen andre enn seg selv og det er godt og meningsfylt å leve i en familie.

What? Man kan jo være samboere resten av livet uten barn, å ha et fantastisk liv. Barn er ikke nøkkelen til lykken.

Anonymkode: 27500...da1

  • Liker 1
Gjest SayWhat
Skrevet
Akkurat nå, AnonymBruker skrev:
 

What? Man kan jo være samboere resten av livet uten barn, å ha et fantastisk liv. Barn er ikke nøkkelen til lykken.

Anonymkode: 27500...da1

Selvsagt. 

Skrevet
På 5.11.2018 den 8.59, Mammalivet skrev:
 

Helt greit at du ikke gjør det, TS :)  Noen liker ikke barn i det hele tatt. Noen liker bare sine egne barn, og noen elsker barn. Jeg har jobbet med barn som har slått og spyttet på meg, og jeg ser fremdeles sjarmen i flere sider av det barnet. Jeg elsker barn!

Men jeg forstår at ikke alle andre gjør det, og det er jo helt greit! Jeg ser ikke sjarmen med katter :vetikke: Innvollsorm, spise mus, røytete, masete og slemme :fnise: 

Ingen dyr er slemme.

Anonymkode: ec785...591

  • Liker 1
Skrevet
4 minutter siden, AnonymBruker skrev:
 

Ingen dyr er slemme.

Anonymkode: ec785...591

Nettopp, det er det dummeste jeg hører når folk sier det, vi må slutte å sammenligne dyr med oss selv og menneskeliggjøre dem. Dyr følger bare sine naturlige instinkter, de er ikke slemme! Mennesker derimot..

Beklager avsporingen 😌

Anonymkode: e4860...f85

  • Liker 2
Gjest Mammalivet
Skrevet
6 timer siden, AnonymBruker skrev:
 

Ingen dyr er slemme.

Anonymkode: ec785...591

Okei, unødvendige da :) 

Gjest Mammalivet
Skrevet
6 timer siden, AnonymBruker skrev:
 

Nettopp, det er det dummeste jeg hører når folk sier det, vi må slutte å sammenligne dyr med oss selv og menneskeliggjøre dem. Dyr følger bare sine naturlige instinkter, de er ikke slemme! Mennesker derimot..

Beklager avsporingen 😌

Anonymkode: e4860...f85

Som dere henger dere opp i det ene ordet :fnise: Jeg vet at katter ikke med vilje går inn for å være slemme. Men mye av oppførselen til visse katter oppleves som «slem», selv om det ikke er det. Det var et ord for å beskrive hvorfor jeg ikke ser sjarmen i katter. Ingenting menneskelig med de dyra der 😬

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...