Jeg ser ikke sjarmen med barn

[Rullestolbruker]

Ja tenk at du kanskje var slik selv når du var liten og dine foreldre var mektig lei til tider. Men de var forhåpentlig der for deg da. Eller kanskje du bare satt der og ikke gjorde en flue fortred og var musestile, noe de fleste ikke er.

Vi har alle selv vært barn og gjort mange av de samme tingene. Noen mer og noen  mindre.

Hater du barn, så er det din mening. Så trenger du heller ikke få deg noen. Men enkelte ganger er slike tirader unødvendig, og kan sies med innestemmen istedet for utestemmen.

[AnonymBruker]

Jeg har barn og tenker mye som deg. Var 35 da jeg ble gravid. Er fremdeles ikke glad i barn generelt. Bare mine egne. Jeg er ikke av den omsorgsfulle, moderlige. Tror jeg er litt slik mødre var før i tiden. Når barna mine slår seg, sier jeg heller "opp igjen!" enn "åå, stakkars deg". Jeg vil oppdra barn som har god disiplin og blir sterke og ikke er vant til å bli dullet med. Selv om jeg er nøye med å si at jeg er glad i dem, hver eneste dag.

Jeg prioriterer egen fritidesaktivitet i tillegg til at barna får ha en aktivitet hver. Og mannen min har sin. I familien er vi like og likeverdige, det er ikke slik at barna går foran de voksne. Synes det er en mer sunn familiedynamikk enn det jeg ser i mange av hjemmene rundt oss, der foreldrene står på pinne for barna sine til alle døgnets tider. (Hadde barna hatt problemer av noe slag ville det selvsagt stilt seg annerledes.)

Anonymkode: 0d991...1af

[AnonymBruker]

28 minutter siden, Raven.Writingdesk skrev:

 

Helt enig!

Egosamfunnet lenge leve.

Det er liksom greit å utbasunere sin avsky og forrakt mot barn i 2018, men spør du en barnløs om de har barn bare for å smalltalke skal Gudene vite at du får så ørene flagrer fordi du har trampet på noen overfølsomme tær. 

Fyfaen enkelte «frivillig barnløse» er så innmari selvsentrert og kommer med utsagn som er helt forkastelig. 

Kan være enig i noe her. 

Det som jeg ikke forstår er hvor sterk irritasjonen rundt barna kan være? Det er uskyldige små barn vi snakker, som skal lære av oss voksne. Her nytter det ikke å være egoistisk. Det er barna som er i fokus og vil alltid være det (hos de fleste.) Det hører bare til livets det å bli eldre og være selvstendig, ikke minst ta imot vår neste generasjon. Finn deg i det. Barna er livet og vår neste generasjon. 

Hilsen meg på 31.  

Anonymkode: 49b32...0e0

[Ronaldo85]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Forstår deg TS, vi er flere på KG 😊 Men kjenner selv at jeg kunne ønske jeg hadde flere venner som følte det samme som meg. 

Anonymkode: 8c00c...121

Men dere som har behov for å utbasunere dette så voldsomt, føler dere trygghet i valget deres? For hvis dere gjør det, skulle man tro dere ikke hadde behovet for å snakke ned andres valg om å få barn. Det er tross alt en naturlig ting for de aller fleste å ønske seg.

[Gjest hind]

29 minutter siden, AnonymBruker said:

 

Vi må også få en tråd, mens dere har mamma tråder der dere gnåler om skrik og bæsje bleier 😉

Anonymkode: 8c00c...121

Klart du kan lage tråder, men det er unødvendig å lage dem fulle av hets mot en hel gruppe mennesker som ikke engang har mulighet til å forsvare seg. Hva er målet med denne tråden egentlig? Det virker som du er mest ute etter å snakke dritt om barn, og det blir ganske dumt i og med at du står helt fritt til å leve det barnløse livet du ønsker deg. Jeg forstår bare ikke hvorfor det liksom skal være greit å lire av seg allslags negative karakteristikker av barn når det er fy-fy å snakke nedsettende om alle andre. Det må da for svarte være mulig å skrive om hvor fortreffelig det er å leve barnløst uten å snakke stygt om barn? 

[Puffin]

Det er helt greit å ikke like barn. Da velger man jo bare å ikke få barn, enkelt og greit. Storparten ønsker seg jo barn, så da er det jo naturlig nok det som anses som "normen". Det betyr ikke at å ikke ville ha barn er noe dårligere alternativ. På samme måte som at de fleste som har barn har 2stk, så velger noen å bare få 1 barn, mens andre velger 6. Alt koker jo ned til hva man selv ønkser å fylle livet sitt med, ikke hva andre måtte mene.

Når det er sagt syns jeg kanskje du har i overkant negative tanker om barn. De er bare små mennesker som øver seg på livet. 

[AnonymBruker]

Greit nok at du ikke liker barn. Men det er jo litt rart at du spør om og virkelig lurer på hvorfor foreldre er interessert i sine egne barn, og du synes det er rart. Er det ikke selvsagt? Kan du se for deg hvordan det hadde vært for en baby - som utforsker hele tiden, prøver seg fram, er i ferd med å utvikle kommunikasjon, humor og personlighet - å ikke møte respons og glede fra sine nærmeste. "Åja, du smiler. Jaja, det er ikke noe spesielt, alle babyer gjør det." Babyer som ikke får respons blir skadet for livet. Derfor er foreldre biologisk programmert til å være svært engasjert i og begeistret over barnet sitt. Og denne mekanismen går også ofte over til "gruppen" som babyen tilhører, utvidet familie og omgangskrets.

Og så sier du "kanskje det er håp for meg og"?! Som at du vil ha barn selv om du misliker dem intenst, finner dem motbydelige og unngår dem som pesten. Helt seriøst - ikke få barn. Det er dumt at barnløse får sånne kommentarer som "du vet ikke hva kjærlighet er før du får egne barn", "livet blir meningsfylt",  "du er egoistisk" - jeg er helt imot disse ideene. Frivillig barnløshet er et like bra valg som liv med barn. Det er nok mer unormalt å hate barn som du gjør, enn å like dem eller ha et nøytralt forhold til dem. Men folk er forskjellige, og dette kan du fint løse ved å bare holde avstand til barn og ihvertfall aldri få barn selv. Ikke risiker det. Kanskje du på magisk vis vil elske dette barnet, men fortsatt hate alle barnets venner, som ikke er ideelt. Eller så risikerer du å finne ditt eget barn motbydelig, noe som kan være helt ekstremt skadelig. Både for barnet og for andre når dette barnet, som aldri har opplevd kjærlighet og anerkjennelse, blir voksen.

Anonymkode: f10c1...a38

[Gjest hind]

10 minutter siden, Puffin said:

 

Det er helt greit å ikke like barn. Da velger man jo bare å ikke få barn, enkelt og greit. Storparten ønsker seg jo barn, så da er det jo naturlig nok det som anses som "normen". Det betyr ikke at å ikke ville ha barn er noe dårligere alternativ. På samme måte som at de fleste som har barn har 2stk, så velger noen å bare få 1 barn, mens andre velger 6. Alt koker jo ned til hva man selv ønkser å fylle livet sitt med, ikke hva andre måtte mene.

Når det er sagt syns jeg kanskje du har i overkant negative tanker om barn. De er bare små mennesker som øver seg på livet. 

Så fint sagt   Det er det de gjør, og det er lettere for dem å bli fine folk hvis de møtes med velvilje og raushet.

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Puffin skrev:

 

Det er helt greit å ikke like barn. Da velger man jo bare å ikke få barn, enkelt og greit. Storparten ønsker seg jo barn, så da er det jo naturlig nok det som anses som "normen". Det betyr ikke at å ikke ville ha barn er noe dårligere alternativ. På samme måte som at de fleste som har barn har 2stk, så velger noen å bare få 1 barn, mens andre velger 6. Alt koker jo ned til hva man selv ønkser å fylle livet sitt med, ikke hva andre måtte mene.

Når det er sagt syns jeg kanskje du har i overkant negative tanker om barn. De er bare små mennesker som øver seg på livet. 

Veldig fint og diplomatisk innlegg synes jeg.

Hilsen frivillig barnefri.

Anonymkode: 5300a...614

[Gjest BearMama]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg er i midten av 30-årene og føler meg så unormal når det gjelder mine tanker om barn. 

Jeg kan virkelig ikke se poenget med barn, alt ved dem er bare irriterende. De krever så mye oppmerksomhet, hvorfor må de være midtpunktet hele tiden. De er grisete, snørrete, sikler, klissete hender, lukter vondt, skriker, griner, hyler, hopper, løper rundt, de er jo små troll. De er jo dessverre totalt uinteressante. 

Og hvordan mennesker forandrer seg når de får barn, spesielt kvinner. Alt dreier seg om barnet. Plutselig har de ikke andre interesser. Dårlig humor får de også. Har ikke oversikt over hvor mange snapper jeg får av babyer som sover, smiler, griser (😣), går eller bare sitter å glor, hvorfor skal dette være interessant for meg? Det er jo noe alle babyer gjør. Eller en baby som tar et putetrekk på hodet og moren ler seg skakk. Det er jo ikke en gang litt morsomt?? 

Jeg bare forstår meg ikke på hele barngreia. Det virker så kjedelig å ha barn. Jeg skjønner det ikke. 

Men jeg føler meg helt alene om å ha disse tankene. Jeg er i jo alderen hvor kroppen burde skrike etter barn. I stedet er jeg, og har alltid vært, helt frastøtt av barn. Unngår dem som pesten. 

 

Anonymkode: e480b...628

Jeg forstår ikke at noen elsker å legge ut tusen bilder av av bikkjen, katten eller maten sin? Hvorfor er det spennende å se katten sove eller at bikkjen er på tur i ute? Alle bikkjer går på tur ute? Og hva er stasen med bikkje? De røyter, slever, lukter og bjeffer...

Og hvorfor vil jeg se bilder av hva du spiste til lunsj? Så jævla interessant er det ikke. Det er mat. Man får der overalt.

Poenget er at folk gjerne deler det de interesserer seg for og elsker. Om det så er dyr, barn, hobbyer etc. Det er jo faktisk lite interessant å se på tusen bilder av andre menneskers daglige aktivitet generelt.

At du ikke like barn er en ærlig sak. Akkurat som at jeg ikke finner andre sine barn så veldig spennende heller. 

For min del så skjedde det noe når jeg fikk mitt eget barn. Man må rett og slett oppleve det å blir mor for å forstå det. Og for noen så er det ikke rett å få barn og om du føler det slik så er det like greit at du ikke få barn. Akkurat som jeg ikke har lyst på hund.

[Gjest BearMama]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg har barn og tenker mye som deg. Var 35 da jeg ble gravid. Er fremdeles ikke glad i barn generelt. Bare mine egne. Jeg er ikke av den omsorgsfulle, moderlige. Tror jeg er litt slik mødre var før i tiden. Når barna mine slår seg, sier jeg heller "opp igjen!" enn "åå, stakkars deg". Jeg vil oppdra barn som har god disiplin og blir sterke og ikke er vant til å bli dullet med. Selv om jeg er nøye med å si at jeg er glad i dem, hver eneste dag.

Jeg prioriterer egen fritidesaktivitet i tillegg til at barna får ha en aktivitet hver. Og mannen min har sin. I familien er vi like og likeverdige, det er ikke slik at barna går foran de voksne. Synes det er en mer sunn familiedynamikk enn det jeg ser i mange av hjemmene rundt oss, der foreldrene står på pinne for barna sine til alle døgnets tider. (Hadde barna hatt problemer av noe slag ville det selvsagt stilt seg annerledes.)

Anonymkode: 0d991...1af

Jeg er veldig omsorgsfull og moderlig. Men jeg har aldri brukt order «å stakkars deg»...

Alt jeg gjør i oppdragelsen er å motivere til selvstendighet, nysgjerrighet og å utforske verden, utfordre egne grenser og tørre å gjøre nye ting. Jeg har stramme rammer, faste rutiner, er veldig konsekvent og streng og jeg tolerer ikke at en er frekk eller er stygg med andre.

Men vi koser masse, har det mye gøy sammen, jobber masse med språk og læring gjennom lek. Faller han og slår seg så er jeg der, men jeg duller ikke med han og strakkarsliggjør han. Jeg trøster, blåser og oppmuntrer han om han gråter, men er det ikke noe mer enn et lite fall så er det «opp igjen!» og kjøre på videre.

Har ikke noe med moderlighet å behandle ungen som er porselendukke og sy puter under armene på barnet. For min del er det bare dårlig oppdragelse som skaper en unge som vræler for alt fordi den ikke er vant med at verden ikke står på pinne kun for deg og at om du skal oppnå noe må du gjøre det selv og jobbe for det.

Endret 31. oktober 2018 av BearMama

[Sylveon]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg er i midten av 30-årene og føler meg så unormal når det gjelder mine tanker om barn. 

Jeg kan virkelig ikke se poenget med barn, alt ved dem er bare irriterende. De krever så mye oppmerksomhet, hvorfor må de være midtpunktet hele tiden. De er grisete, snørrete, sikler, klissete hender, lukter vondt, skriker, griner, hyler, hopper, løper rundt, de er jo små troll. De er jo dessverre totalt uinteressante. 

Og hvordan mennesker forandrer seg når de får barn, spesielt kvinner. Alt dreier seg om barnet. Plutselig har de ikke andre interesser. Dårlig humor får de også. Har ikke oversikt over hvor mange snapper jeg får av babyer som sover, smiler, griser (😣), går eller bare sitter å glor, hvorfor skal dette være interessant for meg? Det er jo noe alle babyer gjør. Eller en baby som tar et putetrekk på hodet og moren ler seg skakk. Det er jo ikke en gang litt morsomt?? 

Jeg bare forstår meg ikke på hele barngreia. Det virker så kjedelig å ha barn. Jeg skjønner det ikke. 

Men jeg føler meg helt alene om å ha disse tankene. Jeg er i jo alderen hvor kroppen burde skrike etter barn. I stedet er jeg, og har alltid vært, helt frastøtt av barn. Unngår dem som pesten. 

 

Anonymkode: e480b...628

Hva legger du ut på sosiale medier da? Jeg kjenner folk som legger ut mange bilder av hundene sine hver dag og jeg syns ikke det er spennende, sjarmerende eller at noen kan finne de siklende krypene spennende. Del i vei. Det gjør dem sikkert glade, men jeg skal ikke late som om jeg er interessert. Tro at alt er interessant for alle som man har på listen. Morsomt med en snap fra en hund som hopper over et hinder. Ehm, nei. Snaper fra fylleturer er heller ikke spennende. Hvem har da ikke gjort det fra en tid til annen?

Endret 31. oktober 2018 av Sylveon

[Roci]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Kan være enig i noe her. 

Det som jeg ikke forstår er hvor sterk irritasjonen rundt barna kan være? Det er uskyldige små barn vi snakker, som skal lære av oss voksne. Her nytter det ikke å være egoistisk. Det er barna som er i fokus og vil alltid være det (hos de fleste.) Det hører bare til livets det å bli eldre og være selvstendig, ikke minst ta imot vår neste generasjon. Finn deg i det. Barna er livet og vår neste generasjon. 

Hilsen meg på 31.  

Anonymkode: 49b32...0e0

Det at man kan tenke disse tingene i sitt stille sinn (og gi uttrykk for dem her på KG), betyr jo ikke at man viser denne irritasjonen eller behandler barn dårlig i virkeligheten. Jeg kan godt tenke som TS i noen tilfeller. Samtidig synes jeg at barn kan være både morsomme og søte, men jeg har likevel aldri hatt noe sterkt ønske om egne barn. Jeg foretrekker å beundre andres barn på litt armlengdes avstand

 

[FantasDick]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg var (og er) egentlig litt som deg. Ble uplanlagt gravid, og fikk et barn som jeg elsker over alt på denne jord. Andre barn er fortsatt egentlig bare irriterende. Men jeg elsker altså mitt eget. 

Anonymkode: 38b8f...69e

 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Tja, viser litt (fake) interesse, holder høflig avstand der det går (småbarn er for det meste glad i å springe rundt uansett), babyer holder jeg bare en liten stund om jeg blir direkte spurt. Er selvfølgelig imøtekommende og snill mot de som oppsøker meg og vil noe, men alt i alt trenger jeg egentlig ikke å forholde meg noe særlig til andre barn. 

Anonymkode: 38b8f...69e

Som jeg skulle skrevet det selv! Ble uplanlagt gravid som 29-åring, valgte å beholde til tross for at jeg alltid har sagt jeg ikke vil ha barn og så smalt det da jeg fikk møte henne på fødestua. Ett år senere var jeg gravid igjen, full klaff denne gangen også, gitt! Jeg elsker de to små rottene mine så mye at det ikke er til å verken forstå eller håndtere noen ganger, men andre barn er fremdeles "meh..".

Blir livredd hver gang de andre ungene i bhg snakker til meg, vet ikke hvordan jeg skal snakke med de eller noe, haha! 

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

 

Jeg forstår ikke dette behovet noen frivillige barnløse har for å rope det ut i verden at de synes barn er ekkelt og noe de aldri vil ha. 

Neivel, så ikke få barn da. Er helt greit det. Du lever heldigvis i en tid hvor du bestemmer dette selv. 

Anonymkode: a9cae...b89

Fullt så enkelt er det ikke, det er nemlig overraskende mange som absolutt nekter å godta frivillig barnløshet hos andre. 

Anonymkode: b2c98...efd

[AnonymBruker]

1 time siden, hind skrev:

 

Klart du kan lage tråder, men det er unødvendig å lage dem fulle av hets mot en hel gruppe mennesker som ikke engang har mulighet til å forsvare seg. Hva er målet med denne tråden egentlig? Det virker som du er mest ute etter å snakke dritt om barn, og det blir ganske dumt i og med at du står helt fritt til å leve det barnløse livet du ønsker deg. Jeg forstår bare ikke hvorfor det liksom skal være greit å lire av seg allslags negative karakteristikker av barn når det er fy-fy å snakke nedsettende om alle andre. Det må da for svarte være mulig å skrive om hvor fortreffelig det er å leve barnløst uten å snakke stygt om barn? 

Det er litt som at det er helt greit å komme med alt slaht negativt oppgulp mot gravide og småbarnsmødre.. 

Som gravid, småbarnsmor og barn skal man tåle å høre alt, for man er bare en byrde, egoistisk og dum høne. 

Anonymkode: 32ab8...522

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Vi må også få en tråd, mens dere har mamma tråder der dere gnåler om skrik og bæsje bleier 😉

Anonymkode: 8c00c...121

Men kanskje ikke på et underforum som omhandler barn? 🤷🏼‍♀️

Anonymkode: 2f83c...5e6

[Tusseladen]

Blir nok noe annet om du får ditt eget barn. Det kan jeg nesten garantere, såfremt du ikke er antisosial eller noe.

[Nowayback]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Vi må også få en tråd, mens dere har mamma tråder der dere gnåler om skrik og bæsje bleier 😉

Anonymkode: 8c00c...121

Nei, dere kan diskutere det under "skråblikk og generaliseringer", istedenfor. Man diskuterer ikke forakt for barn og familieliv i forumet "barn og familie".

[AnonymBruker]

Hjelpes, så mange hårsåre mennesker her da 😅

Anonymkode: 27f28...d7f