Jeg ser ikke sjarmen med barn

[AnonymBruker]

Du må jo ikke få barn. Det bestemmer du jo selv. 

De snappene du forteller om at du ikke skjønner. Man er bare så stolt av barna sine, så man glemmer liksom litt at ikke alle ser det på samme måte. Det er det samme med hunder og katter. Jeg får masse snaps av sovende og liggende hunder og katter hvor eiern synes de er såååå søte. Men for meg ser det ut som det forrige bildet jeg fikk. Det er liksom bare sånn det er, når man er så glad i noen (barn eller dyr) så glemmer man at ikke alle synes de er like spennende som en selv. 

Anonymkode: abdd2...666

[Cata]

På 31.10.2018 den 11.04, AnonymBruker skrev:

Men jeg føler meg helt alene om å ha disse tankene. Jeg er i jo alderen hvor kroppen burde skrike etter barn. I stedet er jeg, og har alltid vært, helt frastøtt av barn. Unngår dem som pesten. 

 

Du er ikke alene, men det er rett og slett ikke verre enn at da lar du være å få noen. Jeg valgte i sin tid bort barn og har enda ikke angret. Kunne jeg fått dem fiks ferdige i 10-års alderen så hadde det vært greit, men sånn fungerer det ikke. 

Men selv om du ikke liker barn så er du pent nødt til å godta at ikke alle andre deler ditt syn

 

[AnonymBruker]

Jeg har  elsket mine egne barn betingelsesløst, og elsket alle stadier underveis. 

Men liker som regel ikke andres unger. Liker ikke å holde babyer, synes de fleste unger er snørrete og masete. Tror ikke jeg heller blir en av dem som sier : barnebarn er livets dessert. Jeg bryr meg heller ikke spes mye om tantungene mine. 

Anonymkode: 08f22...798

[AnonymBruker]

2 timer siden, BearMama skrev:

 

Du vet at mange barn som har gjennomgått et helvete som klarer seg, ofte blir det totalt motsatte av foreldrene? Alt fra foreldre som slår, er alkoholikere, rusmisbrukere etc. 

Med en så dømmende holdning mot mennesker generelt er det nok like greit at du ikke formerer deg og viderefører slikt tanker og holdninger om andre mennesker til et barn.

Håper ikke du har barn selv da, for du mangler tydeligvis evne til å se når du sitter i glasshus og kaster stein og sånne folk trenger ikke reprodusere seg 

Anonymkode: 789b6...c52

[Gjest BearMama]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Håper ikke du har barn selv da, for du mangler tydeligvis evne til å se når du sitter i glasshus og kaster stein og sånne folk trenger ikke reprodusere seg 

Anonymkode: 789b6...c52

Fordi jeg ikke dømmer mennesker utifra bakgrunn?

 

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Barn er jo det siste vi trenger i verden, det er altfor mange mennesker på jorden allerede. Det er jo det største problemet vi har i verden.  Vi må la mennesker dø lettere, slutt å hold mennesker i live. Spesielt i fattige deler av verden, det er galskap. Vi trenger å utrydde minst 1/3 av menneskene på jorden for å få det bedre.

Å få barn er det mest egoistiske som finnes, stakkars barnet som kommer ut hadde ikke noe valg om å bli født. Det var det barnekåte egoistiske kvinnen som ville. Slik verden er i dag må dette stoppes.

Anonymkode: 27500...da1

Hva med da du kom til verden? Skulle ikke ønsket det da? 

Anonymkode: 49b32...0e0

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Vel.. Det er ikke for gitt at du får barn som alltid vil stå deg nær, og vil se opp til deg. 

Du kan ende opp med barn med psykiske lidelser og rusproblemer, som hater sin som fordi de prøver å stoppe barnet fra å ødelegge livet. Du kan ende opp med en som Breivik? 

Syns det er et veldig forgyllende bilde å si at man har noen som alltid vil elske en ubetinget og se opp til en, for det er jaggu ikke forgitt! Kjenner selv folk som hater foreldrene sine fordi de prøvde å stoppe han fra å ruse seg. Så sånt skjer! 

Anonymkode: e406c...191

Selvfølgelig, det skjer. 

Men man får barn til verden for å prøve  å gjøre det beste for barnet. Desverre er det noen som ikke klarer det. 

Anonymkode: 49b32...0e0

[AnonymBruker]

På 31.10.2018 den 16.59, Raven.Writingdesk skrev:

 

Signerer denne. Måten voksne utrykker hat og forakt på, og dumper kritikk over andre. Er sneversynt og egoistisk. Majoriteten av barn er det motsatte: glade og kjærlige, åpne mot alt og alle, hengivne og gavmilde. 

Barn er som regel en fryd å være med. Endel voksne derimot er så selvsentrert og full av fordommer at det er til å spy av. Tar heller ti barn for hver «frivillig barnløs», som skal sitte å snakke om forakt mot barn, mæle igjen og igjen om seg selv og sine behov 🙄

Hva?! Barn sparker, slår, biter, mobber, klyper hverandre. De fleste oppfører seg bedre som voksne. 

Anonymkode: 2646c...8f8

[AnonymBruker]

På 31.10.2018 den 14.48, BearMama skrev:

 

Jeg er veldig omsorgsfull og moderlig. Men jeg har aldri brukt order «å stakkars deg»...

Alt jeg gjør i oppdragelsen er å motivere til selvstendighet, nysgjerrighet og å utforske verden, utfordre egne grenser og tørre å gjøre nye ting. Jeg har stramme rammer, faste rutiner, er veldig konsekvent og streng og jeg tolerer ikke at en er frekk eller er stygg med andre.

Men vi koser masse, har det mye gøy sammen, jobber masse med språk og læring gjennom lek. Faller han og slår seg så er jeg der, men jeg duller ikke med han og strakkarsliggjør han. Jeg trøster, blåser og oppmuntrer han om han gråter, men er det ikke noe mer enn et lite fall så er det «opp igjen!» og kjøre på videre.

Har ikke noe med moderlighet å behandle ungen som er porselendukke og sy puter under armene på barnet. For min del er det bare dårlig oppdragelse som skaper en unge som vræler for alt fordi den ikke er vant med at verden ikke står på pinne kun for deg og at om du skal oppnå noe må du gjøre det selv og jobbe for det.

Der fikk du jagge brukt 100 ord på skryte om deg selv helt uoppfordret da

Anonymkode: 8ec18...6b3

[Rucula]

Jeg bryr meg svært lite om andre unger enn min egen. 

Har aldri vært og kommer aldri til å bli en "barne person"

[AnonymBruker]

På 31.10.2018 den 11.04, AnonymBruker skrev:

Og hvordan mennesker forandrer seg når de får barn, spesielt kvinner. Alt dreier seg om barnet. Plutselig har de ikke andre interesser. Dårlig humor får de også. Har ikke oversikt over hvor mange snapper jeg får av babyer som sover, smiler, griser (😣), går eller bare sitter å glor, hvorfor skal dette være interessant for meg? Det er jo noe alle babyer gjør. Eller en baby som tar et putetrekk på hodet og moren ler seg skakk. Det er jo ikke en gang litt morsomt?? 

Det kalles kjærlighet ♡

Anonymkode: 064c1...2dc

[Gjest BearMama]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Der fikk du jagge brukt 100 ord på skryte om deg selv helt uoppfordret da

Anonymkode: 8ec18...6b3

Er det å skryte at man oppfordrer ungen til selvstendighet?

 

[AnonymBruker]

Mislikte barn før jeg fikk de selv, nå elsker jeg dem. Fullstendig fantastiske vesner de minste, og om jeg kunne holdt ungene mine i alderen 8 mnd til 4 år for all tid så hadde jeg glatt gjort det. Så utrolig lite jeg visste om verden før jeg ble mamma.

Anonymkode: a506b...aa3

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Hva med da du kom til verden? Skulle ikke ønsket det da? 

Anonymkode: 49b32...0e0

Da hadde jeg ingen valg dessverre, ville aldri valgt livet igjen om jeg kunne velge. Hvorfor? Det handler om at vi mennesker er slaver, vi må følge systemet; hjernevaskingen starter i barnehagen om hvordan vi skal være, fortsetter i skolesystemet. Etterpå skal man tvinges ut i arbeidslivet, som vi lures til å tro skal være bra for oss. Du er aldri fri som menneske, må jage etter pengene. Økonomiske systemet er det verste som har skjedd mennesket. Alt press i samfunnet generelt, fra man står opp til man legger seg. 

Så alt i alt er det ikke verdt å leve i mine øyne, om man har valget å si nei før man blir til. 

Anonymkode: 27500...da1

[AnonymBruker]

Er i 30 årene og har ETT barn. Liker ikke andre barn, kun mitt eget. Det vises ikke, men jeg takler dem dårlig. Har heldigvis beholdt forståelsen for at andre ikke ønsker bøttevis med uinteressante snaper og info om mitt barn 😛

Anonymkode: 97315...eca

[TrekStar]

Unger er noen skapninger, som sier og finner på mye rart.

Endret 17. august 2019 av TrekStar

[AnonymBruker]

Jeg var der jeg og, og er vel der delvis enda. Ikke noe glad i andres barn. Takler de som er i omgangskretsen, men barn jeg ikke kjenner har jeg lite sansen for. Ønsket om egne barn forandret seg over natta da jeg var i midten av 30-årene, og nå har jeg to. Selv om jeg ikke har sansen for andres barn, så skjønner jeg godt hvorfor de har dem og regner med at de er like "forelsket" i sine som jeg er i mine. Og jeg har også lært at selv om man har barn selv, trenger man ikke å elske alle andre barn. Har møtt mange opp gjennom som sier de ikke liker andres barn noe særlig. 

Anonymkode: a95ee...656

[Ylva Virvla]

Ikke få barn da.

Bruk livet ditt på noe annet.

Ikke alle trenger å få barn.

[AnonymBruker]

På 31.10.2018 den 11.04, AnonymBruker skrev:

 

Jeg er i midten av 30-årene og føler meg så unormal når det gjelder mine tanker om barn. 

Jeg kan virkelig ikke se poenget med barn, alt ved dem er bare irriterende. De krever så mye oppmerksomhet, hvorfor må de være midtpunktet hele tiden. De er grisete, snørrete, sikler, klissete hender, lukter vondt, skriker, griner, hyler, hopper, løper rundt, de er jo små troll. De er jo dessverre totalt uinteressante. 

Og hvordan mennesker forandrer seg når de får barn, spesielt kvinner. Alt dreier seg om barnet. Plutselig har de ikke andre interesser. Dårlig humor får de også. Har ikke oversikt over hvor mange snapper jeg får av babyer som sover, smiler, griser (😣), går eller bare sitter å glor, hvorfor skal dette være interessant for meg? Det er jo noe alle babyer gjør. Eller en baby som tar et putetrekk på hodet og moren ler seg skakk. Det er jo ikke en gang litt morsomt?? 

Jeg bare forstår meg ikke på hele barngreia. Det virker så kjedelig å ha barn. Jeg skjønner det ikke. 

Men jeg føler meg helt alene om å ha disse tankene. Jeg er i jo alderen hvor kroppen burde skrike etter barn. I stedet er jeg, og har alltid vært, helt frastøtt av barn. Unngår dem som pesten. 

 

Anonymkode: e480b...628

Du har helt rett i alt du skriver og jeg er enig. Det finns ikke noe sjarmerende med barn. Skulle du mot formodning få barn slik jeg gjorde, vil du bli forbauset. Du kommer mest sansynlig til å elske den der skrikende, fæle nyfødte ungen med en kjærlighet som vil få deg til å tro at hjertet skal bli ødelagt. Det skjedde med meg. Jeg liker fortsatt ikke unger og andres barn enten de er i familie eller ei interesser de meg midt i ræva, men det gjelder ikke mitt eget barn. Kunne ikke byttet den ungen mot alt gull i verden. jeg har utrolig nok blitt en god og engasjert mor, noe hverken jeg eller noen andre noen sinne ville ha trodd, men søsken kommer ikke min unge til å få. 

Anonymkode: aeac8...ce1

[AnonymBruker]

På 31.10.2018 den 19.30, AnonymBruker skrev:

 

Jeg er slik som deg TS. Jeg faktisk hater barn. Jeg vet de er uskyldige vesener og jeg ønsker dem selvfølgelig det beste her i livet. Og er til en viss grad sjalu på mødre som elsker barn og alltid ønsket seg dette da jeg gjerne skulle ønske jeg også tenkte slik om barn 😔 Men jeg tror ikke jeg har mamma genet. 

Når andre kommer med bilder eller snapper av ungene sine så blir jeg bare rar. Syns dem verken er søte eller stas å se på. Har null interesse. Er så lei av mødre som bare slenger ungen i fanget på deg å maser om hvor søt ungen er. Jeg er rett å slett ikke interessert. 

Skulle ønske flere mødre faktisk innså at det faktisk er mennesker her i verden som har null interesse av barn generelt å at de kunne slutte å «slenge» ungene sine i trynet på folk hele tiden. Unger er kjempe spesielle og søte for en mor selv men ikke for alle andre. Men man havner vel i en liten tåke og forstår veldig godt at man blir forhekset av sitt eget barn å tror alle andre er like interessert. 

Jeg forstår at barn er i en fase hvor de utvikler seg men de er ufrivillig irriterende. 

Mulig jeg kommer til å elske eventuelt et eget barn. Og har innerst inne lyst på mitt eget barn men er redd for at jeg skal føle om min egen unge slik jeg gjør med andres og det fortjener ingen barn da de bør bli elsket. Vi får se jeg er i en fase hvor jeg må være sikker på dette før jeg får barn. Men blir man noensinne helt sikker? 

Du er ikke alene TS! Det er også fint å lese om andre med Tilsvarende tanker som har et eget barn. Syns du får mye negativitet i denne tråden her. Ja du uttalte deg hardt, men tror de fleste her klarer å forstå hva du mener, men noen er dessverre veldig hårsåre. 

Anonymkode: 53535...e5b

Du hater barn? For et avskyelig menneske du er!

Anonymkode: f5079...02f