Jeg ser ikke sjarmen med barn

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Er ei på 31 år og jeg er motsatt av deg. Jeg elsker barn og ser virkelig ikke poenget i å leve et helt liv uten å benytte seg av muligheten til å få bli en mamma eller pappa. Det er den beste følelsen man kan få. Det skjønner du ikke før du er der. 

Når det er sagt, så er jo dette min mening, så det er ikke før trampe på deg. Hadde du vært en person som ville få barn, men ikke fikk det til - ville jeg aldri sagt dette. Bare så du vet det. 

Jeg ble mamma som tjue-åring og siden vært småbarnsmamma. Barna mine er alt. Tenk å ha noen som ser opp til deg alltid vil elske dec, uansett, gjennom hele livet. 

Godt vi er forskjellige. 

Anonymkode: 49b32...0e0

Her må jeg bare si noe... «barna mine er alt. Tenk å ha noen som ser opp til deg alltid vil elske deg uansett gjennom hele livet»....

what?... stakkars mødre som tenker sånn sier bare jeg.. 

jeg ser absolutt IKKE opp til min mor og jeg elsker henne ikke.. bare fordi hun presset ut meg betyr ikke at jeg har et forhold til henne hvor hun er min «Gud»

Anonymkode: 15e30...eff

[Sylveon]

8 timer siden, Calypso skrev:

 

....for det er så fryktelig sjeldent at folk får barn? Ikke at jeg er interessert i å se andres fylleturer selv.

Poenget var at folk publiserer ting som er sykt kjedelig for andre på sosiale medier. Det er spennende for dem, men sjeldent så vanvittig spennende for andre. Det er mat, fylleturer, dyr osv. Sannsynligheten er veldig høy for at TS gjør akkurat det samme. Hun legger ut ting som folk finner lite sjarmerende eller kjedelig, bare at hun selv ikke tenker over det fordi at det er sykt spennende for henne. 

Endret 1. november 2018 av Sylveon

[Gjest BearMama]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Her må jeg bare si noe... «barna mine er alt. Tenk å ha noen som ser opp til deg alltid vil elske deg uansett gjennom hele livet»....

what?... stakkars mødre som tenker sånn sier bare jeg.. 

jeg ser absolutt IKKE opp til min mor og jeg elsker henne ikke.. bare fordi hun presset ut meg betyr ikke at jeg har et forhold til henne hvor hun er min «Gud»

Anonymkode: 15e30...eff

Har man «gudsforhold» til moren sin så har en andre problemer...

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Det er bare rart å mislike barn. De er ikke en form for kjæledyr. Det er ikke nødvendig å finne dem "sjarmerende". De er små mennesker. Individer. Det å mislike barn og uttrykke avsky overfor barn er å utvise mangel på respekt overfor andre. Barnløse snakker gjerne om kjærestene sine eller forholdet til familie og andre venner og forventer at man lytter og viser forståelse, men andres relasjon til barna sine kan de ikke høre om! Hvis du ts, ikke tåler andres barn, så ikke gnål til andre om det du måtte ha av relasjoner heller. 

Anonymkode: b33be...adb

Av denne grunn prioriterer man heller en gruppe andre frivillig barnløse som venner 

Anonymkode: 8a1c6...d26

[AnonymBruker]

Det er vel ikke noe problem så lenge du ikke får barn og behandler de barna du møter med respekt. Du har jo selv vært barn, lik de du beskriver og likte nok da at du ble møtt av snille voksne

Anonymkode: 2a1a4...606

[AnonymBruker]

Nå er det sånn at barn blir voksne og flytter ut, så de er jo ikke så "irriterende og grisete" så lenge. En annen ting er at man bekymrer seg for de hele livet.

Jeg fikk barn fordi jeg vil at noen forhåpentligvis skal bry seg om og være glad i meg så lenge jeg lever. Dessuten er det greit at noen jeg er glad i arver det jeg eier.

 

Anonymkode: eb435...47d

[AnonymBruker]

På 31.10.2018 den 11.04, AnonymBruker skrev:

 

Jeg er i midten av 30-årene og føler meg så unormal når det gjelder mine tanker om barn. 

Jeg kan virkelig ikke se poenget med barn, alt ved dem er bare irriterende. De krever så mye oppmerksomhet, hvorfor må de være midtpunktet hele tiden. De er grisete, snørrete, sikler, klissete hender, lukter vondt, skriker, griner, hyler, hopper, løper rundt, de er jo små troll. De er jo dessverre totalt uinteressante. 

Og hvordan mennesker forandrer seg når de får barn, spesielt kvinner. Alt dreier seg om barnet. Plutselig har de ikke andre interesser. Dårlig humor får de også. Har ikke oversikt over hvor mange snapper jeg får av babyer som sover, smiler, griser (😣), går eller bare sitter å glor, hvorfor skal dette være interessant for meg? Det er jo noe alle babyer gjør. Eller en baby som tar et putetrekk på hodet og moren ler seg skakk. Det er jo ikke en gang litt morsomt?? 

Jeg bare forstår meg ikke på hele barngreia. Det virker så kjedelig å ha barn. Jeg skjønner det ikke. 

Men jeg føler meg helt alene om å ha disse tankene. Jeg er i jo alderen hvor kroppen burde skrike etter barn. I stedet er jeg, og har alltid vært, helt frastøtt av barn. Unngår dem som pesten. 

 

Anonymkode: e480b...628

Jeg synes andres barn er ekle og irriterende. Jeg liker bare mine egne.

Nå får jeg sikkert så øra flagrer men sånn er det bare. 

Anonymkode: 45358...0c9

[AnonymBruker]

Et fellestrekk med alle disse trådene er at

1. TS antar at «barn» er en felles homogen gruppe, som mystisk forblir barn livet ut

2. TS har ingen relasjon til egen utvikling som menneske (har ikke hatforhold til seg selv som barn 

3. TS har åpenbart manglende sosiale antenner - diagnosene oser jo praktisk talt frem (de oppegående barnefrie ville aldri lagd så meningsløse tråder, de har jo fornuftige perspektiver)

4. Kommer alltid inn noen som «elsker egne barn, misliker andres», og ikke har empatisk kompetanse nok til å se at det jo ville vært kjipt om andre voksne uttrykte dette ovenfor deres eget barn. 

Jeg undrer meg ikke over valget om å være barnefri, men jeg undrer meg over den totale mangel til empatisk og sosial innsikt disse type brukere har.

Det er jo ikke friskt. 

Anonymkode: d7f08...d3b

[Elaine Marley]

Tråden er ryddet for innlegg skrevet av utestengt bruker, innhold med opphavsrett, avsporinger og svar til dette. Elaine Marley, mod.

[AnonymBruker]

På 31.10.2018 den 11.04, AnonymBruker skrev:

 

Jeg er i midten av 30-årene og føler meg så unormal når det gjelder mine tanker om barn. 

Jeg kan virkelig ikke se poenget med barn, alt ved dem er bare irriterende. De krever så mye oppmerksomhet, hvorfor må de være midtpunktet hele tiden. De er grisete, snørrete, sikler, klissete hender, lukter vondt, skriker, griner, hyler, hopper, løper rundt, de er jo små troll. De er jo dessverre totalt uinteressante. 

Og hvordan mennesker forandrer seg når de får barn, spesielt kvinner. Alt dreier seg om barnet. Plutselig har de ikke andre interesser. Dårlig humor får de også. Har ikke oversikt over hvor mange snapper jeg får av babyer som sover, smiler, griser (😣), går eller bare sitter å glor, hvorfor skal dette være interessant for meg? Det er jo noe alle babyer gjør. Eller en baby som tar et putetrekk på hodet og moren ler seg skakk. Det er jo ikke en gang litt morsomt?? 

Jeg bare forstår meg ikke på hele barngreia. Det virker så kjedelig å ha barn. Jeg skjønner det ikke. 

Men jeg føler meg helt alene om å ha disse tankene. Jeg er i jo alderen hvor kroppen burde skrike etter barn. I stedet er jeg, og har alltid vært, helt frastøtt av barn. Unngår dem som pesten. 

 

Anonymkode: e480b...628

Husk at vi alle har vært barn en gang, du har vært like grisete, snørrete, grinete, hoppende og irriterende selv 😉 

Du får være glad for at dine foreldre ikke tenkte det samme, men ellers så er det lov å ikke like barn så lenge man fortsatt oppfører seg pent rundt dem og respekterer at de er der, de kan ikke noe for det og blir voksne en gang de og. Bare ikke få noen selv, det er da ikke verre enn det 😛

Anonymkode: e4860...f85

[Gjest theTitanic]

På 31.10.2018 den 11.04, AnonymBruker skrev:

 

Jeg er i midten av 30-årene og føler meg så unormal når det gjelder mine tanker om barn. 

Jeg kan virkelig ikke se poenget med barn, alt ved dem er bare irriterende. De krever så mye oppmerksomhet, hvorfor må de være midtpunktet hele tiden. De er grisete, snørrete, sikler, klissete hender, lukter vondt, skriker, griner, hyler, hopper, løper rundt, de er jo små troll. De er jo dessverre totalt uinteressante. 

Og hvordan mennesker forandrer seg når de får barn, spesielt kvinner. Alt dreier seg om barnet. Plutselig har de ikke andre interesser. Dårlig humor får de også. Har ikke oversikt over hvor mange snapper jeg får av babyer som sover, smiler, griser (😣), går eller bare sitter å glor, hvorfor skal dette være interessant for meg? Det er jo noe alle babyer gjør. Eller en baby som tar et putetrekk på hodet og moren ler seg skakk. Det er jo ikke en gang litt morsomt?? 

Jeg bare forstår meg ikke på hele barngreia. Det virker så kjedelig å ha barn. Jeg skjønner det ikke. 

Men jeg føler meg helt alene om å ha disse tankene. Jeg er i jo alderen hvor kroppen burde skrike etter barn. I stedet er jeg, og har alltid vært, helt frastøtt av barn. Unngår dem som pesten. 

 

Anonymkode: e480b...628

det som er så fint er at vi er frie til å velge hvordan vi skal leve livet vårt. Ikke få barn av pliktfølelse. Men bestemmer du deg for å ikke få barn så søk venner som deler dette synet, siden venner med barn er veldig bundet av dem og dette vil irritere deg. 

Jeg har flere barn og ønsker dette livet, men det betyr ikke at du må ønske det samme. Vi er forskjellige. 

[AnonymBruker]

Barn er som regel like sine foreldre, på godt og vondt. Jeg liker ikke barn bare fordi barn er barn. Skal jeg like barn må de være ålreite mennesker. Jeg respekterer barn på lik linje med at jeg respekterer alle mennesker, men jeg er ikke forplikta til å like et menneske bare fordi mennesket er 1, 3 eller 10 år gammelt. En kvinne eller mann som får barn kan ha mange dårlige sider og svært mange foreldre er på langt nær ålreite mennesker. Barna deres blir derfor sjelden ålreite mennesker de heller. Eplet faller ikke langt fra stammen. Man må bare jatte med de dårlige folka, enten det er foreldre eller barna deres. Selv er jeg usikker på om jeg vil ha egne barn nettopp fordi det er alt for mange dårlige foreldre rundtomkring. Som oppdrar barna sine til å bli dårlige mennesker. Vi lever ikke i et sunt samfunn, mellommenneskelig. Vanskelig å se for seg at man skal få lykkelige barn, uansett hvor mye innsats man legger i dette selv som forelder, når samfunnet er slik det er. 

Alt i alt skjønner jeg godt at mange ikke liker barn, fordi det er mange som får barn som aldri burde hatt barn. Og barna blir deretter.

Anonymkode: 789b6...c52

[Gjest BearMama]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Barn er som regel like sine foreldre, på godt og vondt. Jeg liker ikke barn bare fordi barn er barn. Skal jeg like barn må de være ålreite mennesker. Jeg respekterer barn på lik linje med at jeg respekterer alle mennesker, men jeg er ikke forplikta til å like et menneske bare fordi mennesket er 1, 3 eller 10 år gammelt. En kvinne eller mann som får barn kan ha mange dårlige sider og svært mange foreldre er på langt nær ålreite mennesker. Barna deres blir derfor sjelden ålreite mennesker de heller. Eplet faller ikke langt fra stammen. Man må bare jatte med de dårlige folka, enten det er foreldre eller barna deres. Selv er jeg usikker på om jeg vil ha egne barn nettopp fordi det er alt for mange dårlige foreldre rundtomkring. Som oppdrar barna sine til å bli dårlige mennesker. Vi lever ikke i et sunt samfunn, mellommenneskelig. Vanskelig å se for seg at man skal få lykkelige barn, uansett hvor mye innsats man legger i dette selv som forelder, når samfunnet er slik det er. 

Alt i alt skjønner jeg godt at mange ikke liker barn, fordi det er mange som får barn som aldri burde hatt barn. Og barna blir deretter.

Anonymkode: 789b6...c52

Du vet at mange barn som har gjennomgått et helvete som klarer seg, ofte blir det totalt motsatte av foreldrene? Alt fra foreldre som slår, er alkoholikere, rusmisbrukere etc. 

Med en så dømmende holdning mot mennesker generelt er det nok like greit at du ikke formerer deg og viderefører slikt tanker og holdninger om andre mennesker til et barn.

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Enig med deg Ts. Det er faktisk kvalmt hvor innbilsk mange mødre er. Selv om de selv synes ungen deres er det vakreste på jord betyr det slett ikke at ungen ER det, tvert i mot. Man blir jo matet av selvopptatte og oppmerksomhetssyke mødre på sosiale medier og jeg blir kvalm av hvor mye de faktisk tror at vi bryr oss om avkommet deres. Det er ikke hysterisk morsomt at en baby ler. Det er ikke sjarmerende med sitatet fra «morsomme» ting barn sier og som foreldrene bare MÅ legge ut på Facebook. Det er ikke søtt med en annen persons nyfødte barn ligge å patte på mora. Det er ikke søtt med et barn som sikler, glor ut i luften eller spiser brødskive for første gang. Det er ingen som bryr seg! Det er bare dem selv som gjør det, men de innser ikke det selv. Eier ikke selvinnsikt og går rundt og lever i troen på at alle andre synes barnet deres er sååååååååååå søtt og morsomt og sjarmerende osv.  Så da blir det ALT for dumt å legge det ut på nett. Rett og slett flaut. 

Jeg har barn jeg. Men legger ikke ut en dritt om dem på nettet. Fordi jeg gidder ikke plage alle andre med baby/barnebilder. Det er faktisk bare jeg som bryr meg like mye som meg selv, jeg har selvinnsikt nok til å forstå det og ikke forpeste sosiale medier med ting som kun jeg bryr meg om. 

Anonymkode: 68214...d97

Men det er en forskjell på å mislike at andre legger ut bilder av barnet sitt på nett - enn det å ikke like barn i det hele tatt! 

Jeg syntes heller ikke det er så stas å se andre sine ungers "rampestreker", men hvis jeg ser en/ei på rett under året som nettopp har lært seg å gå, så smelter jeg helt uansett. Ikke på bekostning av andre, men at det er så ekte. Små er ærlige, rett frem og legger ikke på for å være søt. 

Når barnet nærmer seg 5-6års alder forsvinner jo mye av den sjarmen i det å "gjøre seg søt". 

Jeg elsker barn, har 2 selv. Samtidig ser jeg den at jeg har liten tålmodighet til andre barn, da litt store barn. Ikke ett-to-tre års alderen, fordi den er mest ekte og mest sjarmerende. Syntes jeg! 

Anonymkode: 49b32...0e0

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Det er bare rart å mislike barn. De er ikke en form for kjæledyr. Det er ikke nødvendig å finne dem "sjarmerende". De er små mennesker. Individer. Det å mislike barn og uttrykke avsky overfor barn er å utvise mangel på respekt overfor andre. Barnløse snakker gjerne om kjærestene sine eller forholdet til familie og andre venner og forventer at man lytter og viser forståelse, men andres relasjon til barna sine kan de ikke høre om! Hvis du ts, ikke tåler andres barn, så ikke gnål til andre om det du måtte ha av relasjoner heller. 

Anonymkode: b33be...adb

Såå enig! 

De fleste av oss liker barn, uansett barneløs eller ei. 

Det som viser igjen og igjen, er at de som ikke har barn evner seg ikke til å lytte på verken hva vi har å si om barnet vårt eller andres. Mange av de lever i en såkalt "egoistisk" verden der de fort må prate om katten, hunden eller samboeren. Overhører alt om barn. De reiser og står opp til den tiden som passer de best - utenom jobbetid.  

Så har du noen som prater om tanteungene sine, som tydelig viser interesse for barn. Som sikkert så gjerne skulle hatt barn selv. De har jeg sett mange av, heldigvis! 

Ingen er like, men det å ikke like barn, syntes jeg er merkelig. 

Anonymkode: 49b32...0e0

[Tusseladen]

17 timer siden, Calypso skrev:

 

1. Hvis man ikke vil ha barn så er det utrolig tåpelig når andre kommer og sier "når du får barn".
2. Jeg er "antisosial" selv men det har ikke påvirket valget mitt på noe som helst måte og jeg kjenner flere sosiale og "normale" mennesker som heller ikke vil ha barn. Er du virkelig så ignorant?

 

Jeg skrev "om du får barn". Antisosial brukes også om psykopati, med andre ord vill jeg ikke anbefale psykopater å få barn.

[Roci]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Såå enig! 

De fleste av oss liker barn, uansett barneløs eller ei. 

Det som viser igjen og igjen, er at de som ikke har barn evner seg ikke til å lytte på verken hva vi har å si om barnet vårt eller andres. Mange av de lever i en såkalt "egoistisk" verden der de fort må prate om katten, hunden eller samboeren. Overhører alt om barn. De reiser og står opp til den tiden som passer de best - utenom jobbetid.  

Så har du noen som prater om tanteungene sine, som tydelig viser interesse for barn. Som sikkert så gjerne skulle hatt barn selv. De har jeg sett mange av, heldigvis! 

Ingen er like, men det å ikke like barn, syntes jeg er merkelig. 

Anonymkode: 49b32...0e0

Jeg misliker ikke barn, som jeg sa litt tidligere i tråden, så kan de være både morsomme og søte, men jeg foretrekker å beundre andres barn på en armlengdes avstand, for det meste. Jeg er glad i tantebarnet mitt, men h*n er enebarn og ganske bortskjemt med oppmerksomhet, så jeg merker at jeg fort blir lei maset fra den kanten. Det løser jeg ved å trekke meg unna og la foreldrene komme på banen. Mest av alt er jeg vel egentlig uinteressert i barn, og har aldri hatt noe sterkt ønske om å få egne. Jeg skjønner ikke at det skal være vanskelig for noen å akseptere.

Her er noen gode artikler om frivillig barnløshet:

https://www.nettavisen.no/livsstil/annette-har-valgt-et-liv-uten-barn-----har-mtt-de-som-synes-synd-pa-meg/3423328226.html

https://www.kk.no/livet/det-er-helt-vanvittig-hva-folk-sier-til-meg-70038590

https://www.tv2.no/a/6654698/

[AnonymBruker]

Barn er jo det siste vi trenger i verden, det er altfor mange mennesker på jorden allerede. Det er jo det største problemet vi har i verden.  Vi må la mennesker dø lettere, slutt å hold mennesker i live. Spesielt i fattige deler av verden, det er galskap. Vi trenger å utrydde minst 1/3 av menneskene på jorden for å få det bedre.

Å få barn er det mest egoistiske som finnes, stakkars barnet som kommer ut hadde ikke noe valg om å bli født. Det var det barnekåte egoistiske kvinnen som ville. Slik verden er i dag må dette stoppes.

Anonymkode: 27500...da1

[AnonymBruker]

På 31.10.2018 den 12.56, AnonymBruker skrev:

 

Er ei på 31 år og jeg er motsatt av deg. Jeg elsker barn og ser virkelig ikke poenget i å leve et helt liv uten å benytte seg av muligheten til å få bli en mamma eller pappa. Det er den beste følelsen man kan få. Det skjønner du ikke før du er der. 

Når det er sagt, så er jo dette min mening, så det er ikke før trampe på deg. Hadde du vært en person som ville få barn, men ikke fikk det til - ville jeg aldri sagt dette. Bare så du vet det. 

Jeg ble mamma som tjue-åring og siden vært småbarnsmamma. Barna mine er alt. Tenk å ha noen som ser opp til deg alltid vil elske dec, uansett, gjennom hele livet. 

Godt vi er forskjellige. 

Anonymkode: 49b32...0e0

Vel.. Det er ikke for gitt at du får barn som alltid vil stå deg nær, og vil se opp til deg. 

Du kan ende opp med barn med psykiske lidelser og rusproblemer, som hater sin som fordi de prøver å stoppe barnet fra å ødelegge livet. Du kan ende opp med en som Breivik? 

Syns det er et veldig forgyllende bilde å si at man har noen som alltid vil elske en ubetinget og se opp til en, for det er jaggu ikke forgitt! Kjenner selv folk som hater foreldrene sine fordi de prøvde å stoppe han fra å ruse seg. Så sånt skjer! 

Anonymkode: e406c...191

[AnonymBruker]

Som hater sin mor*

Anonymkode: e406c...191