Argument, «ta deg sammen. Slutt og syt»

[BiancaWhite]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Mange kan greit skjerpe seg. Det er ikke slik at alle som tror de er deprimert, virkelig er det. Det ville i så fall vært veldig unikt i sykdomssammenheng.

Anonymkode: 80b1d...454

Det var det jeg gjorde. Jeg trodde ikke jeg egentlig var sliten. Tenkte at det satt nok bare i hodet og tankene mine, men har som følge av dette opplevd å besvime  
Du eller jeg kan ikke bestemme hva andre føler. Hvordan kan du si at noen bare TROR de er deprimert? 
Men det er forskjell på noen som tydelig sliter i hverdagen, og noen som sykemelder fordi de får litt vondt i en tå.. 
 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, BiancaWhite skrev:

 

Det var det jeg gjorde. Jeg trodde ikke jeg egentlig var sliten. Tenkte at det satt nok bare i hodet og tankene mine, men har som følge av dette opplevd å besvime  
Du eller jeg kan ikke bestemme hva andre føler. Hvordan kan du si at noen bare TROR de er deprimert? 
Men det er forskjell på noen som tydelig sliter i hverdagen, og noen som sykemelder fordi de får litt vondt i en tå.. 
 

Det er blitt poppis å ha en diagnose. Som følge av dette er det neppe reelt at alle som påstår de er deprimerte, faktisk er det. Som med alle andre psykiske sykdommer. Noen sliter reelt, andre syns det er digg å få oppmerksomhet med en diagnose. I tillegg er folk blitt mye svakere, det er bortimot akseptert å ha en slik diagnose.

Følgelig hiver flere seg på toget.

Anonymkode: 80b1d...454

[BiancaWhite]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

 

Det er blitt poppis å ha en diagnose. Som følge av dette er det neppe reelt at alle som påstår de er deprimerte, faktisk er det. Som med alle andre psykiske sykdommer. Noen sliter reelt, andre syns det er digg å få oppmerksomhet med en diagnose. I tillegg er folk blitt mye svakere, det er bortimot akseptert å ha en slik diagnose.

Følgelig hiver flere seg på toget.

Anonymkode: 80b1d...454

Ja, men det er mange tog folk hiver seg på. De jeg kjenner som faktisk sliter , roper ikke høyt om det. 
Andre er generelt oppmerksomhetssyke og hiver seg på hver eneste mote. 
Men kan du bedømme HVEM som spiller og som er ekte, over nett? er egentlig litt poenget mitt her. 
 

[AnonymBruker]

41 minutter siden, BiancaWhite skrev:

 

Ja, men det er mange tog folk hiver seg på. De jeg kjenner som faktisk sliter , roper ikke høyt om det. 
Andre er generelt oppmerksomhetssyke og hiver seg på hver eneste mote. 
Men kan du bedømme HVEM som spiller og som er ekte, over nett? er egentlig litt poenget mitt her. 
 

Jeg kan ikke det. Men det er bra at det er skepsis til dette, tallet er altfor høyt ihh til realismen.

Anonymkode: 80b1d...454

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

 

Nei, det er ikke nyttesløst å jobbe hardt for bedring, men uansett hvor hardt man jobber så må man kanskje innse at et sted går grensen. Om man presser seg og jobber hardere enn man tåler, så blir man ikke friskere, men sykere. Om man ikke tar de nødvendige hensynene på veien, og lærer å godta seg selv på godt og vondt- så kommer man seg ikke videre. En del av behandlingen er faktisk avlastning og hvile- å ikke anstrenge seg- å roe seg ned for å bedre søvn, tanker og følelser. 

Noen ganger må man også faktisk innse at man ikke har samme funksjonsnivå som de fleste andre. Blir man helt utslitt, som det jeg gjør, så nytter det ikke å tenke: «Jeg drar på konsert i 4 dager og sover i et telt». Noen kan tenke, «Jo, det burde du gjøre. Da eksponerer du deg, så tåler kanskje kroppen mer neste gang». Det som mest sannsynlig hadde skjedd hadde vært at jeg ble så utslitt at jeg hadde kastet opp, grått, blitt forferdelig ustabil, ikke fått meg på skolen uka etter, vært trøtt i dagesvis etterpå osv osv. . Jeg er lydsensitiv, var for mange folk, anspent, sover dårlig i telt, osv osv. Tilsammen hadde det vært så mye som ikke hadde fungert, at det hadde blitt et større tap enn gevinst. Jeg blir nødt til å ta vare på helsa fremfor å være med på alt som er gøy. Ingenting blir heller gøy om man er for syk til å få noe ut av det. 

Det jeg vil frem til er at ikke alt blir bedre av å «ta seg sammen». Noe blir faktisk bedre av å ikke prøve, av å ikke anstrenge seg, av å ikke utsette seg for det som kan føles vanskelig. 

Anonymkode: 90c73...1a9

Det finnes en mellomting mellom å ikke prøve og å presse seg for hardt, det sier seg selv. Man blir jo ikke bedre av å presse seg for mye, men det betyr ikke at det eneste alternativet man da har igjen er å ikke gjøre noe.

Å bli bedre handler jo, på alle plan, om å gå frem med så små steg at man opplever mestring. For noen vil det være fire netter i et telt. For andre vil det være å kle på seg og gå til postkassen. Eller noe helt annet. Det viktige er ikke hva man gjør i seg selv, men at man utfordrer seg selv - men med så små steg at man legger opp til suksess.

Anonymkode: 44a4d...da8