Argument, «ta deg sammen. Slutt og syt»

[AnonymBruker]

Jeg ser flere ganger på KG mennesker som skriver til andre, «ta deg sammen», «voks opp», «Slutt og syt», «Ikke synes så synd på deg selv», «Det er bare å smile; så ordner resten seg», «Hev deg over det», «Gå videre», «Alt er et valg». Osv, som om det å komme gjennom en sykdom (psykisk eller fysisk) eller en vanskelig hendelse var det letteste i verden. Det blir spredt rundt med masse selvfølgeligheter, som om man var svak hvis man ikke bare skjerpet seg og fikk det bra med en gang. «livet blir trossalt ikke bedre av å gå rundt og deppe», som om folk faktisk valgte å ha det vanskelig, som om det var det letteste i verden å bli kvitt en psykisk lidelse, som om det bare var å knipse for å legge bak seg alt det vonde. «Bare gå videre», «Du velger å la fortiden prege deg», som om folk med vilje prøvde å ha det så vanskelig som mulig for å kunne klage litt ekstra til de rundt. 

Når skal folk forstå at folk de deprimerte fordi de er syke- ikke fordi de ikke tar tak? Når skal folk forstå at ikke alt sitter i hodet- og at det er bare å skjerpe seg? Når skal folk forstå at det tar tid- at det «ikke er bare bare»? 

Anonymkode: 90c73...1a9

[AnonymBruker]

Og at det ikke bare er å skjerpe seg*?

Anonymkode: 90c73...1a9

[AnonymBruker]

Nå er jeg ikke psykolog, men har allikevel mine tanker rundt temaet. Tror at absolutt alle kan få en depresjon under de rette omstendighetene, men hvis man samtidig er født med et pessimistisk temperament, så tror jeg det er større sjanse for at man får depresjoner, igjen og igjen. Positiv tankegang er et pluss når man møter motgang, rett og slett fordi man da ikke har en naturlig hang til å tenke negativt rundt diverse situasjoner. Tror de fleste har møtt mennesker med en negativ tankegang, mennesker som ikke er i en depresjon,det virker mer som deres personlighet,hvis man opplever kriser vil ikke en slik tankegang være til hjelp, heller det motsatte.

Anonymkode: 51d5a...b15

[AnonymBruker]

Det virker egentlig bare som en tåpelig ting folk sier når de ikke vet hva de skal si eller ikke har forståelse for hvordan det er å ha den sykdommen.

Jeg synes det er ganske irriterende. Mulig folk mener det godt også, men det er temmelig lite nyttig for den det gjelder. Jeg synes det noen ganger blir litt nedlatende.

Man kan jobbe for å snu tankegangen, men når man sitter i en dyp depresjon så er det ikke sånt tull man trenger å høre.

Anonymkode: bee46...f27

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Det virker egentlig bare som en tåpelig ting folk sier når de ikke vet hva de skal si eller ikke har forståelse for hvordan det er å ha den sykdommen.

Jeg synes det er ganske irriterende. Mulig folk mener det godt også, men det er temmelig lite nyttig for den det gjelder. Jeg synes det noen ganger blir litt nedlatende.

Man kan jobbe for å snu tankegangen, men når man sitter i en dyp depresjon så er det ikke sånt tull man trenger å høre.

Anonymkode: bee46...f27

Du vet da ingenting om jeg har opplevd depresjon eller ikke, så den kommentaren din faller på steingrunn.

Anonymkode: 51d5a...b15

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Du vet da ingenting om jeg har opplevd depresjon eller ikke, så den kommentaren din faller på steingrunn.

Anonymkode: 51d5a...b15

Hæ? Denne brukeren siterte ikke deg? 

Anonymkode: 90c73...1a9

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Hæ? Denne brukeren siterte ikke deg? 

Anonymkode: 90c73...1a9

Hvem siterte brukeren da? Jeg var vel den første som kommenterte tråden etter TS?

Anonymkode: 51d5a...b15

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

 

Hvem siterte brukeren da? Jeg var vel den første som kommenterte tråden etter TS?

Anonymkode: 51d5a...b15

Jeg tror hun svarte generelt på tråden, på HI, ikke på det du skrev☺️

Anonymkode: 90c73...1a9

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg tror hun svarte generelt på tråden, på HI, ikke på det du skrev☺️

Anonymkode: 90c73...1a9

Ok, da beklager jeg i så fall .

Anonymkode: 51d5a...b15

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Hvem siterte brukeren da? Jeg var vel den første som kommenterte tråden etter TS?

Anonymkode: 51d5a...b15

Med mindre man siterer deg er det ikke nødvendigvis sånn at svaret som kommer etter deg er myntet på deg 

Anonymkode: 67834...b36

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Du vet da ingenting om jeg har opplevd depresjon eller ikke, så den kommentaren din faller på steingrunn.

Anonymkode: 51d5a...b15

Mitt innlegg hadde ingenting med deg å gjøre.

Anonymkode: bee46...f27

[AnonymBruker]

Jeg har hatt angst og det som hjalp meg var faktisk å bare skjerpe meg. Skal sies at jeg hadde en mild variant, men fortsatt alvorlig nok til at jeg var på akuttmottaket flere ganger der jeg trodde jeg hadde hjerteinfarkt. 

Anonymkode: 1160a...40a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg har hatt angst og det som hjalp meg var faktisk å bare skjerpe meg. Skal sies at jeg hadde en mild variant, men fortsatt alvorlig nok til at jeg var på akuttmottaket flere ganger der jeg trodde jeg hadde hjerteinfarkt. 

Anonymkode: 1160a...40a

Og hvordan skjerpet du deg? Hva konkret inneholdt dette?

Jeg har traumelidelse og kan ikke bare skjerpe meg. Jeg blir sykere av å presse meg for mye. Jeg kan ikke bare trykke på en knapp for å forandre hjernen (påvist forskjell mellom venstre og høyre), øve opp kognitive evner og få bedre motorikk. Jeg kan ikke bare plutselig la være å ha tilknytningsvansker, separasjonsangt og skyldfølelse. Jeg kan ikke bare skjerpe meg og bli mindre sliten og sove bedre. Osv. 

Anonymkode: 90c73...1a9

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

Og hvordan skjerpet du deg? Hva konkret inneholdt dette?

Jeg har traumelidelse og kan ikke bare skjerpe meg. Jeg blir sykere av å presse meg for mye. Jeg kan ikke bare trykke på en knapp for å forandre hjernen (påvist forskjell mellom venstre og høyre), øve opp kognitive evner og få bedre motorikk. Jeg kan ikke bare plutselig la være å ha tilknytningsvansker, separasjonsangt og skyldfølelse. Jeg kan ikke bare skjerpe meg og bli mindre sliten og sove bedre. Osv. 

Anonymkode: 90c73...1a9

Hver gang symptomene kom så sa jeg til meg selv at de satt i hodet. Ignorterte symptomene i en 2 måneders tid og fokuserte på andre ting når de kom. Jeg gjennomførte en treningsøkt en gang med disse symptomene. Etter en stund stoppet det bare. Jeg nektet å sitte hjemme og la sykdommen kontrollere livet mitt. Sier ikke det hjelper for alle, men det hjalp meg. 

Anonymkode: 1160a...40a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

Hver gang symptomene kom så sa jeg til meg selv at de satt i hodet. Ignorterte symptomene i en 2 måneders tid og fokuserte på andre ting når de kom. Jeg gjennomførte en treningsøkt en gang med disse symptomene. Etter en stund stoppet det bare. Jeg nektet å sitte hjemme og la sykdommen kontrollere livet mitt. Sier ikke det hjelper for alle, men det hjalp meg. 

Anonymkode: 1160a...40a

Så bra det hjalp for deg. For meg hjelper det ikke å ignorere følelser. Kan gjøre det maks et par timer, og er jeg veldig følelsesladd, trigget eller ustabil så kan det nesten «eksplodere», da kan jeg gråte i timesvis. Ved å ignorere følelser blir de forsterket. Ved å tillate meg å føle på dem, så går de fortere over.

Anonymkode: 90c73...1a9

[AnonymBruker]

De sier det vel fordi folk som er deprimerte eller går gjennom en vanskelig tid har en tendens til å bli overdrevent opphengt i ting, og så surrer de rundt i den samme følelsen, kverner på de samme tankene hele tiden, som ikke hjelper de selv. Å surre rundt i eget hode er sjelden et gode hvis man ikke kan bruke det til noe vettugt, og når folk isolerer seg selv, og retter all fokus innover, og på seg selv, så blir det ikke alltid kunst, filosofi eller ny vitenskap ut av det.

Det handler om å forstå den objektive virkeligheten utenfor den subjektive opplevelsen, og det er det en del har lært seg for å komme ut av følelsene, og egenfokuset. Det er ikke slik at det bare finnes to grupper, de som opplever psykisk lidelse, og de som aldri har opplevd det og ikke har peiling. Det finnes mange som har opplevd psykisk uhelse, og som har tilegnet seg verktøyene for å unngå det/elle håndtere det, ved å forankre fokuset utenfor seg selv, ved å leve en "sunn" livsstil, og mange som ikke har lært noen slike verktøy. Når man tenker på at opp til 90% opplever en depresjon i løpet av livet så er det ikke uvanlig i det hele tatt. Noen av de verktøyene handler for dem om "å skjerpe seg", bevege seg videre. Det er bare en forenklet måte å formidle noe som for mange var kjempevanskelig. Det å skjerpe seg er heller ikke bare bare..Det kan være en kjempelang, og kjempetung prosess å lære å skjerpe seg. 

På den andre siden, er slike korte meldinger også en måte å avfeie noen på, det er lov å ha det vondt og vanskelig. Det er lov at ting tar tid, men jeg hadde heller ikke forventet så mye mer av andre..

Anonymkode: 8bc25...b69

[BiancaWhite]

Folk som sitter her og skriver "skjerp deg" "move on" er så enkle at jeg lurer på om de i det hele tatt vet hva det innebærer å ha slike sykdommer. Mulig det er svært unge mennesker som ikke har den helt store erfaringen med livet enda, men dessverre har enkelte innrømmet at de er både 30 og 45. 

De vil nok fremstå som sterke og harde selv. Litt sånn "jeg kontrollerer absolutt alt i livet mitt. alt går bare på skinner fordi jeg bestemte meg for det. jeg er så sterk at jeg kan styre hva jeg føler. tapere som ikke klarer dette" . Er litt det jeg leser når de skriver slik.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, BiancaWhite skrev:

 

Folk som sitter her og skriver "skjerp deg" "move on" er så enkle at jeg lurer på om de i det hele tatt vet hva det innebærer å ha slike sykdommer. Mulig det er svært unge mennesker som ikke har den helt store erfaringen med livet enda, men dessverre har enkelte innrømmet at de er både 30 og 45. 

De vil nok fremstå som sterke og harde selv. Litt sånn "jeg kontrollerer absolutt alt i livet mitt. alt går bare på skinner fordi jeg bestemte meg for det. jeg er så sterk at jeg kan styre hva jeg føler. tapere som ikke klarer dette" . Er litt det jeg leser når de skriver slik.

Jepp, helt enig.

Anonymkode: 90c73...1a9

[AnonymBruker]

Det var lettere før. Nå er alt galt, virker det som.

Anonymkode: 80b1d...454

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Og hvordan skjerpet du deg? Hva konkret inneholdt dette?

Jeg har traumelidelse og kan ikke bare skjerpe meg. Jeg blir sykere av å presse meg for mye. Jeg kan ikke bare trykke på en knapp for å forandre hjernen (påvist forskjell mellom venstre og høyre), øve opp kognitive evner og få bedre motorikk. Jeg kan ikke bare plutselig la være å ha tilknytningsvansker, separasjonsangt og skyldfølelse. Jeg kan ikke bare skjerpe meg og bli mindre sliten og sove bedre. Osv. 

Anonymkode: 90c73...1a9

Nei, men du kan jobbe med det, babysteps. 

Jeg hadde /har PTSD etter terrorisering av en eks gjennom flere år. Jeg skriver også hadde, selv om enkelte ting fremdeles sitter i, men selv på mitt verste var jeg fast bestemt på at jeg skulle ta livet mitt tilbake. Den jævlen skulle ikke få ødelegge hele livet mitt! 

Det tok flere år, men jeg jobbet bevisst med det hele tiden, og nå er jeg altså kommet så langt at jeg kan skrive hadde. 

Det var beintøft, men jeg brukte den tiden det tok, og så små skritt som var nødvendig. Jeg gjemte meg i huset når jeg var alene, og fikk angst bare en bil stoppet utenfor, men våget å gå ut dersom jeg hadde noen jeg stolte på med meg. Det brukte jeg. Gikk opp gate for gate i nærområdet mitt sammen med en venninne, til jeg følte jeg kjente dem så godt at de ikke var skumle lenger, men ble innlemmet i mine "trygge soner", så i litt og litt større sirkler rundt hjemmet alene. Alle andre steder, som byen, kino og kjøpesenter ble tatt tilbake på samme måte. Først så mange ganger med en trygg person at jeg begynte å slappe av, og så litt og litt alene. 

Det tok 9 år før jeg våget å gå på teater med mine barn alene. 9 år, MEN JEG KLARTE DET! Fordi jeg presset meg selv litt og litt. Ikke for mye, men akkurat nok til å utvide min verden igjen. Ta verden tilbake litt og litt. 

Nå har det gått 14 år siden jeg var fullstendig låst av angst, og jeg går fritt i verden. Jeg kan kjenne et stikk av angst innimellom, men ikke verre enn at jeg takler det. 

Det som provoserer meg er at folk sier "Umulig!". At de ikke engang vil forsøke babysteps for å få det bedre, for det er bare "Umulig!" 

Ikke fortell meg at det er umulig! Det ER mulig! Jeg er et bevis på det! 

Anonymkode: e9601...d7f