Selvmordstanker under fødsel

[AnonymBruker]

50 minutter siden, Jegskulleønskeat skrev:

Jeg forstår. Grunnen til at jeg tenker at jeg ikke kommer til å takke smertene er fordi jeg har hørt at det er 100 ganger vondere enn mensensmerter, og jeg har hatt så sterke smerter at jeg har kastet opp og nesten ikke klart å bevege meg. 

Mine var 100 ganger sterkere enn mine menssmerter - men målt mot dine kan de vel knapt dobles 😉

Altså, å føde gjør i varierende grad vondt. Men det er helt umulig å forutsi hvordan du kommer til å oppleve det - eller hvordan jeg kommer til å oppleve en evt neste fødsel. 

Uansett er premien fin 😉

Anonymkode: 319c4...943

[AnonymBruker]

Synes ikke det var så gale sammenlignet med bekkensmerter de siste månedene før fødselen. Var bare glad når det var over. Visste at jeg måtte gjennom det, og snart skulle få møte babyen og klare å gå igjen.. Skal sies at jeg var heldig med at fødselen gikk raskt, så jeg lå ikke så lenge og presset. 

Anonymkode: 0d6d2...0ef

[AnonymBruker]

2 timer siden, Jegskulleønskeat skrev:

Jeg forstår. Grunnen til at jeg tenker at jeg ikke kommer til å takke smertene er fordi jeg har hørt at det er 100 ganger vondere enn mensensmerter, og jeg har hatt så sterke smerter at jeg har kastet opp og nesten ikke klart å bevege meg. 

Alle fødsler er ulike, også på smerter. Mine to fødsler kan ikke sammenlignes med hverandre engang. 

Anonymkode: bf1df...811

[Honey Dew]

Jeg hadde motsatte følelser. Jeg hadde virkelig lyst til å kaldkvele alle som var til stede under fødselen og spesielt min ektemann selv om han gjorde alt riktig. Jeg tror jeg freste til samtlige der inne.

[Duff]

3 timer siden, Jegskulleønskeat skrev:

Jeg forstår. Grunnen til at jeg tenker at jeg ikke kommer til å takke smertene er fordi jeg har hørt at det er 100 ganger vondere enn mensensmerter, og jeg har hatt så sterke smerter at jeg har kastet opp og nesten ikke klart å bevege meg. 

Min første fødsel var på linje med menssmertene mine og sånn sett enklere mtp at menssmerter ikke fører noe godt med seg, fødselssmerter kommer med en belønning etterpå. 

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Noe andre som har hatt det? Mener å huske at jeg fantaserte om å henge meg i ledningene på overvåkningsutstyret og "vurderte" å hoppe ut av vinduet. Gjorde det jo åpenlyst ikke, men husker at jeg tenkte at om jeg hadde fått valget, så hadde jeg valgt døden over den smerten jeg følte. Tenkte ikke konsekvenser, ville bare dø.

Jeg var en nesten litt i overkant lykkelig gravid altså, med masse lyst og giv på moderskapet og en god partner tilstede under fødsel. Ingen historie for selvmordstanker hverken før eller etter. Men ja, en fødsel med smerter fra en annen dimensjon. Husker jeg tryglet Gud om å la meg slippe, selv om jeg ikke har noen konkret gudstro. 

Noen som ble i nærheten av like gærne?

Anonymkode: b66b5...302

Reagerer litt på ordlyden...

De som virkelig har hatt selvmordstanker, har mistet alt håp, ingenting kan noen gang bli bedre, alle får det bedre hvis jeg er borte, ingen er glad i meg, selvforakt osv.

smerter ved fødsel er j... for alle, og alle ønsker å slippe. Men ikke kan kall det selvmordstanker... det er så uendelig uendelig uendelig grunnleggende verre!!!

Anonymkode: b47c0...25e

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Reagerer litt på ordlyden...

De som virkelig har hatt selvmordstanker, har mistet alt håp, ingenting kan noen gang bli bedre, alle får det bedre hvis jeg er borte, ingen er glad i meg, selvforakt osv.

smerter ved fødsel er j... for alle, og alle ønsker å slippe. Men ikke kan kall det selvmordstanker... det er så uendelig uendelig uendelig grunnleggende verre!!!

Anonymkode: b47c0...25e

ja, og poenget ditt er? Det var akkurat dette jeg tenkte og sa under min fødsel. Vær så snill og drep meg, jeg orker ikke mer og det er bedre for alle om jeg og barnet dør nå. Mitt største ønske var å få dø, om ikke det er selvmordstanker, hva er det da? 

Anonymkode: a797f...9fd

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Reagerer litt på ordlyden...

De som virkelig har hatt selvmordstanker, har mistet alt håp, ingenting kan noen gang bli bedre, alle får det bedre hvis jeg er borte, ingen er glad i meg, selvforakt osv.

smerter ved fødsel er j... for alle, og alle ønsker å slippe. Men ikke kan kall det selvmordstanker... det er så uendelig uendelig uendelig grunnleggende verre!!!

Anonymkode: b47c0...25e

Nå tar du dette litt for bokstavelig

Anonymkode: 39226...b51

[AnonymBruker]

5 timer siden, Jegskulleønskeat skrev:

Jeg forstår. Grunnen til at jeg tenker at jeg ikke kommer til å takke smertene er fordi jeg har hørt at det er 100 ganger vondere enn mensensmerter, og jeg har hatt så sterke smerter at jeg har kastet opp og nesten ikke klart å bevege meg. 

Jeg har veldig ille menssmerter. Vil vel si at frem til 5-6 cm var det det samme som menssmerter. Så ble det litt vondere. Det aller vondeste kan jeg kanskje kalle doble eller et par som var triple smerter fra menskrampene mine. (Jeg bruker morfinpreparater under mensen )

Har mye mer lyst til å dø under menskrampene mine, enn under fødsel. Fordi det er jo ikke "nyttig" på noe som helst vis.

Anonymkode: 35f51...680

[AnonymBruker]

Jeg fikk ikke selvmordstanker, MEN jeg trodde oppriktig at jeg kom til å dø, og jeg ble ikke redd av tanken. Sannsynligvis fordi jeg var ekstremt sliten etter 36 timer med grusomme rier. 

Dette har skremt meg veldig i ettertid, for jeg er veldig redd for å dø. Bare tanken gir meg som regel panikk! 

Min andre fødsel gikk mye bedre og tanke på å dø falt meg aldri inn  

Anonymkode: 2f1b1...564

[AnonymBruker]

7 timer siden, Jegskulleønskeat skrev:

Jeg forstår. Grunnen til at jeg tenker at jeg ikke kommer til å takke smertene er fordi jeg har hørt at det er 100 ganger vondere enn mensensmerter, og jeg har hatt så sterke smerter at jeg har kastet opp og nesten ikke klart å bevege meg. 

Jeg kastet opp i 6 timer pga smertefulle rier. Til slutt ga jeg opp. Bare lå der og gjorde ingenting. DA iverksatt de noe i en fart. Utrolig hvor lenge de tror folk orker å kjempe. Naturlig er bare tøys. Planlagt ks er 1000 ganger bedre. Har gjort det også og det gikk helt fint. 

Anonymkode: 6504e...5ce

[netpuppy]

Jeg sier som flere her at jeg ville vel ikke dø sånn aktivt, men jeg ville ikke føde mer, og ha så sterke smerter mer, og hvis jeg måtte dø for å slippe så var det greit. De måtte også holde fast hendene mine på et tidspunkt fordi jeg ville prøve å dra han ut selv... Etter fødselen var jeg forresten illsint og lå og kjeftet på alle som var der inne. Jeg hadde egentlig ikke lyst å holde babyen fordi jeg var redd for at jeg skulle holde han for hardt siden jeg var så sint og jeg tror jeg skremte livet av en stakkars sykepleierstudent. 🤭 

[AnonymBruker]

Jeg var ganske motsatt av deg ts, syns fødselen var bedre og lettere enn graviditeten. 

Tenk deg at du er ekstremt fyllesyk, den følelsen av svimmelhet, ekstrem kvalme, oppkast. Bare at det varer i 20 uker i strekk. Ligge i et mørkt rom uten ork til lyder, lys eller noe. Ikke være i stand til å ut av soverommet for å ordne mat eller noe. 

Tar en ny fødsel når som helst fremfor en sånn graviditet.

Anonymkode: f2b2d...369

[AnonymBruker]

Nei, men jordmoren sa at hun i 1 av sine 3 fødsler absolutt ønsket å hoppe ut av vinduet.

Anonymkode: 64e84...51f

[AnonymBruker]

7 timer siden, Jegskulleønskeat skrev:

Jeg forstår. Grunnen til at jeg tenker at jeg ikke kommer til å takke smertene er fordi jeg har hørt at det er 100 ganger vondere enn mensensmerter, og jeg har hatt så sterke smerter at jeg har kastet opp og nesten ikke klart å bevege meg. 

Nja, da tror jeg du har voldsomme menssmerter.

Jeg hadde (sannsynligvis) en cyste som sprakk nettopp, og har hatt en fødsel som var igangsatt og noe komplisert. 

Jeg husker jeg tenkte at de smertene var som å gå rett inn i fødsel ved 7 cm åpning (på en måte også den verste fasen for meg, selv om jeg presset i 75 min med tang uten virkende epidural - og det var MOTHERFUCKING painfull).

Poenget mitt var egentlig at jeg begynte å bli kvalmmen kastet ikke opp når cysten sprakk, og jeg sammenliknet altså dette med fødsel.

Og jeg tenkte rett etter fødsel at ikke dette var noe å grue seg til i månedsvis, selv om jeg jo ikke hadde lyst å gjenta det sånn umiddelbart. Men det var ikke traumatisk for meg, iallefall. 

Anonymkode: 64e84...51f

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

ja, og poenget ditt er? Det var akkurat dette jeg tenkte og sa under min fødsel. Vær så snill og drep meg, jeg orker ikke mer og det er bedre for alle om jeg og barnet dør nå. Mitt største ønske var å få dø, om ikke det er selvmordstanker, hva er det da? 

Anonymkode: a797f...9fd

Irrasjonelle tanker. Men selvmordstanker er det ikke. Spør en som har hatt det.

Anonymkode: b47c0...25e

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Irrasjonelle tanker. Men selvmordstanker er det ikke. Spør en som har hatt det.

Anonymkode: b47c0...25e

Mår man har et sterkt ønske om å dø, så er det en selvmordstanke. Hva annet skulke det være? 

Anonymkode: a797f...9fd

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Irrasjonelle tanker. Men selvmordstanker er det ikke. Spør en som har hatt det.

Anonymkode: b47c0...25e

Og en irrasjonell tanke og en selvmordstanke er ikke motsetninger, snarere tvert i mot. 

Anonymkode: a797f...9fd

[Gjest Anonymus Notarius]

Å tro man skal dø/ønske å dø pga sterke smerter (enten det er fødsel eller andre smerter) kan ikke kalles selvmordstanker. Hvis man ønsker å dø fordi man har smerter er det en akutt reaksjon på smertene og vil forsvinne når smertene forsvinner. Selvmordstanker er noe helt annet. Det er gjentatte tanker over tid om å ta sitt eget liv, og tankene er ikke utløst av en forbiående faktor. 

Det er på samme måte som at man ikke kaller sorg for depresjon, selv om reaksjonene kan være like. Nettopp fordi sorg er en naturlig reaksjon på å miste noen, mens depresjon ikke har noen slik årsak.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Irrasjonelle tanker. Men selvmordstanker er det ikke. Spør en som har hatt det.

Anonymkode: b47c0...25e

Gatekeeper du seriøst selvmordstanker nå? Selvmordstanker kan være noe som ligger å ulmer over tid, og det kan være akutt. Tidligere har jeg hatt ønske om å ta mitt eget liv over lengre tid, men gjorde det ikke fordi jeg ikke ville forårsake så mye smerte hos de som var glad i meg. Så i følge deg hadde jeg ikke selvmordstanker. Eller var det godkjent fordi det var over lengre tid enn en traumatisk situasjon? 

Anonymkode: 8b825...323