Selvmordstanker under fødsel

[AnonymBruker]

Ja, jeg mistet helt motet. Klarte ikke snakke i hele setninger til slutt, og ga vel (oppstykket) beskjed om at jeg bare ville dø og ga faen i hele ungen.

Der jeg fødte forklarte de at man ikke kan åpne vinduene pga aircondition/utlufting. Husker at jeg tenkte på det under fødselen at det er KUN fordi den fødende kvinnen ikke skal hoppe ut 😂

Anonymkode: e73bc...e27

[AnonymBruker]

Ja. Jeg har hatt 2 styrtfødsler. Og selv om folk sier det er det letteste, og at det er en fordel at man slipper å bli utslitt osv, så følte jeg begge gangene at jeg skulle dø. Første gang var jeg overbevist om at jeg kom til å dø, andre gang klarte jeg å rasjonalisere nok til at jeg visste at smerten i seg selv ikke kom til å drepe meg. Men like fullt ønsket jeg begge ganger å dø fremfor å ta en eneste rie til. 

Anonymkode: 67da9...a5f

[isbjørnungen]

Ikke selvmordstanker, men på pressriene var et så vondt og tungt at jeg lurte på om jeg kunne gi opp «hele prosjektet» og si at jeg ville ha akutt keisersnitt, for jeg kunne ikke skjønne hvordan i all verden jeg skulle klare en eneste ri til etter over et døgn med kraftige rier. Etter samme rien trykket de på alarmen og det ble akutt keisersnitt fordi babyen begynte å streve, må innrømme at jeg faktisk ble lettet. Kan faktisk ikke forstå hvordan jeg skulle klart fødselen hvis ikke, for det føltes ikke som om jeg skulle få det til.

[AnonymBruker]

Ja! Etter 28 timer i smerter nesten uten pause, med epidural som funket delvis, fikk babyen problemer og det ble besluttet keisersnitt. Jeg sa visst helt seriøst at jeg lurte på om de ikke bare kunne skyte meg istedenfor... De ga mer epidural mens de løp med meg i senga, og jeg husker om det gikk an å få for mye og dø av det... 

Jeg brukte faktisk en god del tid på å få morsfølelse etterpå, da alt hadde gått bra. Forsto i ettertid at jeg nok burde ha snakket med noen om dette, men jeg hadde ikke vært mamma før og visste ikke hvordan det skulle føles. 

Anonymkode: ef919...0d0

[AnonymBruker]

Nei, ikke under fødslene, men hadde noen tilbydd seg å skyte meg under ammingen hadde jeg sagt ja takk. 

Anonymkode: 7575a...ef0

[AnonymBruker]

Ikke selvmordstanker, men ropte som en gal at de måtte gjøre noe, ba de vel avlive meg eller noe slikt😂 Fikk iallefall narkose og akutt keisersnitt🙄

Anonymkode: bd8c5...133

[AnonymBruker]

nei, tok planlagt ks. Ingen store smerter overhode under eller etterpå

Anonymkode: 64d05...1ae

[AnonymBruker]

Det er 14 år siden, men jeg husker at jeg gikk frem og tilbake med prekestolen foran vinduet og tenkte at det hadde vært deilig å hoppe ut vinduet. Der og da visste jeg heldigvis ikke at det skulle ta ca. ti timer før ungen var ute. 

Man glemmer så fort barnet er ute, men jeg skal ikke ha mer enn ett barn for å si det sånn.

Anonymkode: 916c9...c76

[AnonymBruker]

Jeg ville hoppet ut av vinduet om det var mulig, men lå i 1.etasje så ....

Smertene var uutholdelige, jeg har ikke glemt dem flere tiår etter. Fikk omsider epidural, amerikansk dose ifølge en tidligere i tråden, ble helt lammet fra livet og ned, men null problem med å presse når legen sa at jeg skulle presse. Epidural er det mest fantastiske jeg har opplevd! Ingen komplikasjoner overhode. Men om jeg måtte gått gjennom det samme en gang til så ville jeg nok beveget meg oppover i etasjene og hoppet. 

Vet at jeg skremte vettet av flere fødende, snakket med endel av dem dagen etterpå; "å, var det du som brølte i flere timer?" 

Jepp, det var meg det...

Men har fått flere barn og de fødslene var ikke til å sammenligne med den første. Men grudde jeg meg?  Ja! 

Anonymkode: 10275...e09

[Gjest Jegskulleønskeat]

Oi, hjelpes! Jeg har ikke født selv ei heller er jeg gravid. Nå ble jeg veldig usikker på hvorvidt jeg kommer til å klare dette eller ikke. Jeg har ikke spesielt høy smerteterskel. Er det noen av dere som har besvimt egt? Eller er ikke det vanlig?

[AnonymBruker]

Husker at jeg helt ærlig ga blaffen i om jeg levde eller døde så lenge barnet overlevde (akutt ks), jeg følte meg ferdig med livet. 😬

Anonymkode: 195af...7cd

[AnonymBruker]

For ikke å snakke om etterpå, da jeg fikk spinalhodepine... husker jeg fantaserte om boltepistoler. Bare for å slippe den grusomme hodepinen.

Anonymkode: 195af...7cd

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke dø, men under den første fødselen trodde jeg helt seriøst at jeg kom til å dø. Jeg klarte å viske til mannen: «Nå dør jeg!» fordi jeg ville at han skulle vite at jeg var forsto med at jeg kom til å dø, og at det var ok.

Under andre fødsel fikk jeg, etter MYE masing, epidural, men de rakk omtrent ikke skru den på før de skrudde den av fordi jeg skulle presse. Og pressingen er jo den vondeste delen av fødselen. Så jeg forstår virkelig ikke hvorfor de skrur epiduralen av da. Jeg fikk forklart at det var fordi jeg skulle kjenne når jeg måtte presse, men med et babyhode som satt fast i åpningen min så hadde jeg jo så vondt at jeg ikke skjønte når jeg skulle presse uansett! Så jordmor måtte følge med på monitoren og fortelle meg når jeg kunne presse uansett, så da skjønner jeg ikke helt hvorfor de ikke bare kunne satt epiduralen på maks likevel. 

Anonymkode: 6c481...fa8

[AnonymBruker]

Ja, først apatisk, jeg bryr meg ikke om noen her i dette rommet overlever, og så desperat, skyt meg NÅ, det er alt jeg vil! 

Anonymkode: a797f...9fd

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

nei, tok planlagt ks. Ingen store smerter overhode under eller etterpå

Anonymkode: 64d05...1ae

Planlagt keisersnitt her også, og så «smertefri» at jeg valgte vaginal fødsel neste gang. Så å proklamere dette som svaret på alles lidelser med  i tillegg blir for dumt. Du vet

Anonymkode: 36262...1b9

[litago2]

7 timer siden, Jegskulleønskeat skrev:

Oi, hjelpes! Jeg har ikke født selv ei heller er jeg gravid. Nå ble jeg veldig usikker på hvorvidt jeg kommer til å klare dette eller ikke. Jeg har ikke spesielt høy smerteterskel. Er det noen av dere som har besvimt egt? Eller er ikke det vanlig?

Besvimte under presssinga men det var pga høyt trykk i hodet 

[skruf]

Husker jeg selv hadde «la meg dø» tanker da jeg fødte første. Tok 26 timer med vonde rier før hun var ute, så jeg hverken sov eller spiste på 26 timer. Kastet opp av smertene og ba på et tidspunkt jordmor om å ta hånda oppi og dra ut ungen. 

Men dog; smertene ble glemt etterhvert, hvis ikke hadde jeg nok ikke fått et barn til. 

(Nr 2 kom med katastrofesnitt, skulle mye heller ha født vaginalt, til tross for den vonde fødselen med eldstemann) 

[AnonymBruker]

10 timer siden, Jegskulleønskeat skrev:

Oi, hjelpes! Jeg har ikke født selv ei heller er jeg gravid. Nå ble jeg veldig usikker på hvorvidt jeg kommer til å klare dette eller ikke. Jeg har ikke spesielt høy smerteterskel. Er det noen av dere som har besvimt egt? Eller er ikke det vanlig?

Jeg har høy smerteterskel og taklet ikke smertene. Ei venninne har lav smerteterskel og taklet dem utmerket. 

Fødselssmerter kan ikke sammenlignes med annen smerte du har følt, og kan heller ikke måles opp mot din vanlige smerteterskel. Det er en annen type smerte - uten at jeg helt greier å sette ord på hvordan. 

Smertene varierer også fra fødsel til fødsel hos samme kvinne. Så det eneste man egentlig kan gjøre, er å ta det som det kommer.

Anonymkode: 319c4...943

[Gjest Jegskulleønskeat]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har høy smerteterskel og taklet ikke smertene. Ei venninne har lav smerteterskel og taklet dem utmerket. 

Fødselssmerter kan ikke sammenlignes med annen smerte du har følt, og kan heller ikke måles opp mot din vanlige smerteterskel. Det er en annen type smerte - uten at jeg helt greier å sette ord på hvordan. 

Smertene varierer også fra fødsel til fødsel hos samme kvinne. Så det eneste man egentlig kan gjøre, er å ta det som det kommer.

Anonymkode: 319c4...943

Jeg forstår. Grunnen til at jeg tenker at jeg ikke kommer til å takke smertene er fordi jeg har hørt at det er 100 ganger vondere enn mensensmerter, og jeg har hatt så sterke smerter at jeg har kastet opp og nesten ikke klart å bevege meg. 

[AnonymBruker]

Ingen smertelindring på noen av mine fødsler, å dø va ikke i tankene mine en gang. Vi er så forskjellige. Jeg er en av de heldige 

Anonymkode: a4752...286