Selvmordstanker under fødsel

[AnonymBruker]

Noe andre som har hatt det? Mener å huske at jeg fantaserte om å henge meg i ledningene på overvåkningsutstyret og "vurderte" å hoppe ut av vinduet. Gjorde det jo åpenlyst ikke, men husker at jeg tenkte at om jeg hadde fått valget, så hadde jeg valgt døden over den smerten jeg følte. Tenkte ikke konsekvenser, ville bare dø.

Jeg var en nesten litt i overkant lykkelig gravid altså, med masse lyst og giv på moderskapet og en god partner tilstede under fødsel. Ingen historie for selvmordstanker hverken før eller etter. Men ja, en fødsel med smerter fra en annen dimensjon. Husker jeg tryglet Gud om å la meg slippe, selv om jeg ikke har noen konkret gudstro. 

Noen som ble i nærheten av like gærne?

Anonymkode: b66b5...302

[AnonymBruker]

Samme her...ønsket å dø og trodde på ett tidspunkt at jeg gjorde det. Men var fort glemt når ungen var ute.

Anonymkode: bf1df...811

[AnonymBruker]

Jeg ba visstnok jordmor om å skyte meg 😂 Tolker det som et dødsønske.

Anonymkode: 36262...1b9

[AnonymBruker]

Jeg gjorde det. Jeg ønsket helt oppriktig å dø. Jeg mistet helt fokuset på fødselen og babyen, ble fullstendig overveldet av smertene. Fantaserte om å hoppe ut vinduet, bad mannen skyte meg flere ganger. 

Er også sykepleier, så når anestesilegen (som jeg kjenner) kom å skulle sette epidural, forløp en samtale alá dette: 

Lege: «nå søster, hva ønsker du?» (søstergreiene er en intern spøk)

Meg: »100 mg morfin intravenøst» 

Lege: «hehehehe neida, da dør du jo» 

Meg: «ja nettopp». 

Legen bare lo, men jeg var helt alvorlig 😛 tenkte bare på å sovne inn i en fin morfinrus og aldri våkne opp igjen - det var virkelig det eneste jeg ønsket meg. 

Meeeen så fikk jeg en god epidural, og vipps så var hun født, og selv om smertene ikke ble glemt slik alle sier - så gikk selvmordstankene hvertfall over 😂

Anonymkode: d5fd5...fed

[Gjest Bøff Eløff]

Ja, virkelig. Det eneste jeg ville var å dø, samme faen hvordan.

[AnonymBruker]

Jeg vurderte også å hoppe fra verandaen på sykehuset. Godt jeg ikke var alene.

Anonymkode: 63551...8dc

[Million]

Nei, det var ikke i mine fjerneste tanker en gang. Jeg fikk en sprøyte mot bekkenløsningssmertene i rumpa, og etter det var det stort sett greit. Noe smerter, ikke verre enn at jeg taklet det.

Har i ettertid skjønt at jeg må ha hatt en uvanlig lett fødsel. Babyen var ute halvannen time etter at vi parkerte bilen utenfor sykehuset.... Kan ikke huske sånne smerter som folk beskriver ovenfor. Jeg var fra før av vant til sinnsyke menssmerter opp gjennom årene, og synes egentlig ikke fødselen var verre enn det. Faktisk mildere. 

Lurer på hva det var i den sprøyta jeg fikk. Morfin, tror jeg.

Endret 24. august 2018 av Million

[AnonymBruker]

Det var ikke i tankene mine. Men husker at jeg tenkte at jeg bare ville det skulle være over, at smertene skulle stoppe (stormrier, så ingen pauser mellom). 

Men jeg har lest mange steder at mange tenkte på å «hoppe ut av vinduet». Så det er neppe unormalt. 

Anonymkode: 46bd9...01c

[AnonymBruker]

Hadde ikke selvmordstanker, men under fødselen så var det på et tidspunkt krise med babyen og jeg husker jeg tenkte at jeg ikke brydde meg om babyen døde, for da var i hvertfall fødselen og smertene over.

Noen timer senere var det enda en gang krise, (vakuum og fullt rom og diskusjoner om keisersnitt) og da trodde jeg oppriktig at jeg skulle dø, men jeg brydde meg ikke, siden det betydde null smerter mer.

Jeg ønsket altså ikke å dø, ikke slik dere beskriver, men jeg brydde meg ikke om jeg gjorde det. Om det blir forståelig?

Anonymkode: 35f51...680

[AnonymBruker]

Ja, eller jeg trodde at jeg skulle dø. Ropte vel også ut «jeg døøøøøøøøør». Så hadde vel egentlig ikke selvmordstanker, men trodde oppriktig at jeg kom til å dø.

Anonymkode: 7c380...a71

[AnonymBruker]

Ja, mannen min hadde blåmerker etter å ha holdt meg fast i senga. Jeg skulle visst bort til vinduet for å hoppe (var bare 3. eller 4. etasje, så usikker på om det var så smart).

Anonymkode: 7a5e7...724

[AnonymBruker]

Fikk ikke epidural og måtte holde ut med smertene som var så grusomme at jeg trodde jeg skulle dø. Har sagt i ettertid at hvis legen hadde spurt om han skulle kvele meg mens det sto på som verst, så hadde jeg sagt ja.

Anonymkode: f8dc8...2ea

[AnonymBruker]

Er så glad jeg er ferdig med å føde, jeg feiret det faktisk etter nr 2 ble født 😂 Første fødsel var satans vond under åpningsriene, men håndterbart etter epiduralen.. fødsel nr 2 derimot, her virket ikke epiduralen og den der pudentalblokkaden kan du få gratis av meg. Husker jeg tenkte under pressriene at dette går faktisk ikke, lå bare å skreik slik de gjør på film. Huff. Håper jeg ikke skremte livet av andre gravide på huset. 

Anonymkode: bc7ae...24e

[AnonymBruker]

Ingen selvmordstanker, men trodde at hele kroppen ville revne og jeg ville dø....Fikk veldig panikk

Anonymkode: 30f0b...85d

[AnonymBruker]

Ba barnefar om å finne en kniv å drepe meg.

Anonymkode: f5d70...4a4

[absinthia]

Nei, jeg opplevde ikke dette, men jeg kjente på at jeg ikke orket å være der lenger og vurderte å forlate sykehuset ( men kom på at det nok ikke ville hjelpe stort....     😂

Endret 24. august 2018 av absinthia

[AnonymBruker]

Ikke døds tanker.  Men ville reise meg opp å gå hjem. Dette orket jeg ikke før faen ikke. Men siden jeg hadde fått epural funket ikke beina så bra. He he . Jenta ble født etter 12 timer etter det. 

Anonymkode: 4cecb...f3f

[Duff]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gjorde det. Jeg ønsket helt oppriktig å dø. Jeg mistet helt fokuset på fødselen og babyen, ble fullstendig overveldet av smertene. Fantaserte om å hoppe ut vinduet, bad mannen skyte meg flere ganger. 

Er også sykepleier, så når anestesilegen (som jeg kjenner) kom å skulle sette epidural, forløp en samtale alá dette: 

Lege: «nå søster, hva ønsker du?» (søstergreiene er en intern spøk)

Meg: »100 mg morfin intravenøst» 

Lege: «hehehehe neida, da dør du jo» 

Meg: «ja nettopp». 

Legen bare lo, men jeg var helt alvorlig 😛 tenkte bare på å sovne inn i en fin morfinrus og aldri våkne opp igjen - det var virkelig det eneste jeg ønsket meg. 

Meeeen så fikk jeg en god epidural, og vipps så var hun født, og selv om smertene ikke ble glemt slik alle sier - så gikk selvmordstankene hvertfall over 😂

Anonymkode: d5fd5...fed

 den var god

 

Jeg har hatt to fødsler og førstemann var easy-peasy men den andre,-Gud hjelpe meg hvor jeg ville dø. De smertene jeg fikk å drypp var som å bli snittet opp levende. 

[Lycka]

Jeg fødte begge mine i USA og der får man så mye epidural at man ikke føler beina sine en gang.

De synes at vi er barbarer her oppe i nord som føder uten bedøvelse 😂

Så nei, hadde ingen selvmordstanker. Var lykkelig bedøvd 🤪

[BettyCooper]

Oh yes! Fødte for fem dager siden, så det sitter friskt i minne. Lå bare å ropte at jeg ikke orker mer. Bad barnefar om å ta livet av meg. Smertene var glemt med en gang ungen var ute, men barnefar er nok traumatisert for livet 😂