Kunne du blitt sammen med en muslim?

[Gjest Gjest]

Haha, nei.

Og ikke med en kristen person, heller.

In fact, ikke med en person som har en fasttømret religiøs overbeviselse overhodet.

[Monica1968]

Nei.

Jeg ahr derimot en muslimsk kamerat, og det er ingen problem. Men jeg synes den kulturelle forskejllen allikevel er for stor til at jeg kunne tenke meg å være kjæreste med en muslimsk mann.

[Gjest Gjest]

hmm, jeg vet ikke så veldig mye om Islam egentlig, men kan man ikke skille litt mellom forskjellige definisjoner av det å være muslim?

1) Muslim på den måten at man er født i en muslimsk familie, men at koranen egentlig ikke har noe å si for en selv. Litt som mange av oss norske med barnetro og som er konfirmerte, men som egntlig ikke tror på Gud.

2) Troende muslim, tror at alt som står i koranen er sant.

3) Halvveien? Tror på Allah, har ikke studert koranen så nøye.

Jg syns det er stor forskjell på det i hvert fall. Ville uansett syns det var litt vanskelig å være sammen med en person som trodde på noe jeg tror er tøv. Men det blir helt annerledes med en som er "født muslim, men ikke troende". For de finnes vel de også?

[Gulphild]

ALDRI

[Gjest Gjest]

ALDRI

FORDI???

[Olive]

Kunne ikke blitt sammen med noen som tilhører noen som helst religion.

[Sauen Shaun]

Som kristen tror jeg ikke det vil være aktuelt for meg å bli sammen med en muslim. Og jeg tror heller ikke det ville vært aktuelt for en muslim å bli sammen med meg. Vi står altfor langt unna hverandre i viktige trospørsmål.

[Teriyaki]

Nei, det kunne jeg ikke.

Jeg synes det er helt fint at Norge er flerkulturelt, har ingenting i mot dem. Men å innlede et forhold til en? Nope, sorry. Det kommer ikke til å skje. Delvis pga. fordommer, delvis pga. jeg ikke orker så store kulturforskjeller, og delvis fordi at hittil så stortrives jeg med den norske gutten jeg har jeg.

[Flaggermusa]

Ja, er samboer med en ikkje praktiserende muslim, har vært samboere i to år og har aldri hatt det bedre, han er verdens beste :rødme:

[Gjest StockDama]

Nei, jeg kunne ikke vært sammen med en som tror på noen typer guder, ville blitt for fjærnt for meg å forholde meg til. Venner kan dog være så religiøse de bare vil.

[Gjest Lillebøll]

Jeg har en tendens av å le litt av de som velger å tro på en gud, mulig det kunne blitt litt pinlig rundt middagsbordet hos svigers, så nei..

[Gjest Gjest]

Hei Daniella!

Jeg ER gift med en muslimsk mann.

Vi har det kjempebra sammen!

Selvsagt måtte vi snakke om en del ting fra våre forskjellige kulturer før vi giftet oss, men da var jo saker oppklart på forhånd og vi visste hvor vi sto ovenfor hverandre.

Vi har vært sammen 5,5år nå og gift i 2år. Jeg har aldri angret, og de som tror at mennene har all makta i muslimske familier tar feil.

Vi tar våre besluttninger i fellesskap.

Daniella, det virker som du har dine tvil, men det er ikke sikkert dette går på om denne gutten er muslimsk eller ikke. Du må først og fremst finne ut hva du vil, og ikke høre på alle andre rundt deg.

er det ting du er usikker på så spørr han, vær åpen for hverandre, det er mange flere som du og jeg og vi støtter om hverandre!

Jeg møtte mye motgang når jeg fortalte at jeg var sammen med en muslimsk gutt. Mamma var helt i fra seg, og pappa sa ikke stort men jeg så det på ham. De så for seg det værste.

Men da de fikk møte ham forandret alt seg. Nå jobber faktiskt min mann i samme firma som min far. Foreldrene mine har truffet mine svigerforeldre i min manns hjemland og mine foreldre er kjempe gla i sin svigersønn.

De jeg fant mest støtte i var mine søstre når alt var som verst og min venninne. De forstod meg best.

Gå etter magefølelsen,

-Ani-

[Gjest Gjest]

Forresten,

planen min var å finne meg en norsk, rik, flott mann. Helst med lyst krøllete hår som barn ( slik at jeg fikk barn med søte små krøller =) )

Når jeg da fant en mann som var så riktig for meg, ble alt annet uviktig, plutselig spilte det ingen rolle om han hadde penger eller ikke, var norsk eller ikke, selv ikke at han var muslim spilte noen rolle, så lenge han var gla i meg, respekterte meg og ikke ville prøve å forandre på den jeg er.

Jeg har lært mye av mannen min og når jeg kommer til det muslimske landet han er fra blir jeg mottatt med åpne armer, kyss og klemmer. Ingen stygge blikk eller andre negative ting. Vi nordmenn skulle også vært åpnere mot andre kulturer. Jeg forstår det er vanskelig når de eneste historiene man får høre, eller som blir viderefortalt er de negative, men tenk litt på dette... hvor mange teite norske gutter kjenner dere?

Jeg kjenner UTROLIG mange.

Tilslutt må jeg bare få si... at jeg gleder meg utrolig mye til den dagen kommer, da jeg får en liten "dukke" baby med brune krøller

[Gjest Gjest]

Jeg er sammen med en muslim, han er fra Tyrkia!

[Phaedra]

Jeg ville ikke hatt noe mer problemer med å vært sammen med en muslimsk mann enn en katolsk mann eller liknende. Spørsmålet er i hvor stor grad religionen og kulturen hans skal få påvirke mine fremtidige valg og mitt fremtidige liv, OG hvordan det eventuelt ville påvirket våre fremtidige barn.

Mao. ville jeg vært forsiktig med å gifte meg eller få barn med en som ikke har helt samme verdisyn og/eller religion som meg før jeg var helt sikker på at vi var enige om det grunnleggende og jeg var trygg på at jeg ikke måtte endre min overbevisning eller verdier.

Det er mao. ikke "muslim" som er problemet her. Jeg ser at ei tidligere har skrevet at hun var sammen med en fra Sør-Europa (hvor jeg bor), og det er det samme med mennene her, om de så er katolikker eller ortodokse: de har ofte veldig sterke tradisjoner og det blir ofte kulturkrasj mellom nord og sør. Det kan godt fungere helt fint også, det spørs hva begge partene er villige til å gjøre for å bli enige. Du har jo et godt utgangspunkt hvis han er "norsk" i tankegangen sin.

(ikke fordi "norsk" alltid er den riktige tankegangen, for all del, men fordi det er lettere å diskutere med noen som skjønner hvorfor du mener det du gjør)

[Gjest Gjest]

Nei. For det første tiltrekkes jeg ikke av det utseendet som muslimske menn gjerne har. Og for det andre vil jeg leve mest mulig sekulært.

[Konservativ Mann]

Jeg kunne ikke tenkt meg å bli sammen med fienden, nei.

[Gjest Methuselah]

Jeg var en gang sammen med en muslim. Så ja det kunn jeg

[aline]

Kunne dere vært sammen med en muslim?

Jeg svarte for mange år siden, når tråden ble startet, men ser at jeg selv har endret meg siden den tid.

På den tiden var jeg ikke troende, idag er jeg troende, men tilhører ingen organisert religion.

Fremdeles hadde det helt klart kommet an på mannen, som det ville gjort med en hvilken som helst annen kultur eller religion, men jeg kan idag svare ett helt klart JA!

Jeg kunne helt fint vært sammen med en muslim!

jeg er dønn fortapt i verdens flotteste mann, som altså er muslim. Født der og med foreldre der opprinnelsen er fra, men bodd i usa i flere år og bor nå i norge, og har gjort det i vel snart ett tiår.

Får jeg på noe tidspunkt sjansen til å inngå ett forhold til ham, hadde jeg gjort det med hud og hår, uten å tvile ett minste lille sekund.

[Mariehønen]

Hvis du mener en troende muslim, så nei. Kunne ALDRI vært sammen med en religiøs mann, uansett hvilken religion han hadde. Tenker du derimot på en ikke-religiøs mann fra et muslimsk land, så kunne jeg godt.