Hvordan si til barna at pappaen deres ikke vil være pappaen deres lenger?

[AnonymBruker]

Hva er grunnen til at han ikke vil ha noe mer med barna å gjøre? Har det vært en krangel mellom deg og ham på forhånd?  Er han bestemt på at dette er på livstid? Hva tenker han om foreldreretten? 

Hvordan har samværet vært hittil, og hvordan har dere som foreldre samarbeidet? Hva er det som har endret seg?

Hvordan er forholdet til farmor og farfar? Kommer barna til å treffe disse? I såfall vil kanskje far komme innom der samtidig som barna et på besøk? Hva tenker far om det? (Og det å treffe barna tilfeldig på butikken).

Enig med den som sa at dette bør dokumenteres, både av praktiske hensyn, men også for at barna skal kunne se dokumentene på dette om de skulle ønske det en gang i fremtiden. Da vet de at de ikke har skyld i dette, men at det var fars valg.

Anonymkode: 2c944...789

[Ruccula]

sånn menn burde faktisk avlives...

Det finnes ikke håp for sånne drittsekker. 

lykke til TS

[AnonymBruker]

😂😂😂 Her må jeg bare le altså. Ts har virkelig klart å sette sinnene i kok her nå. Å damene går fem på med de utroligste forslag til hevn på far 😯😂

Ts, har far flyttet langt unna, eller er det noe han bare har sagt? Hvis det siste, hvorfor lage et stort problem av en situasjon som ikke finnes? Når/ hvis far flytter, da kan du lure på hva du skal si til barna, men nå bare lager du drama og problemer. 

Man skjønner jo at mor og far her har problemer, og skylden er nok delt. Det er neppe kun den ene part som er skyld i problemene.

Anonymkode: e2761...b9e

[Gjest Axl]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ønsket han disse barna og dere ble planlagt gravide eller var dette at han bare ble med og stilte opp siden man som mann blir tvunget til å gjør dette?

Anonymkode: a51fc...53e

Har det noe å si? Ingen skal tvinges til å bli foreldre, men barna skal heller ikke tvinges til å måtte lide og plutselig miste ene forelderen med vilje pga han ikke vil ha noe med de å gjøre mer. Da må de kutte ut kontakt fra de er babyer. De blir glad i foreldra sine så tenk hvordan det er som 5 åring og 8 åring og plutselig aldri får se og være med faren sin igjen. Denne fyren kommer til å angre når han blir eldre.

Endret 16. juni 2018 av Axl

[AnonymBruker]

Du ser det nok ikke sånn nå, men kanskje det at han sier det rett ut er like greit. Min far lovte stadig at han skulle komme og hente oss, vi satt med bagen pakket og ventet til mamma måtte ta støyten og si at han nok ikke kom denne gangen heller. 

Det virker som om du har forsøkt "alt" i forhold til han selv, så nå er det deg og ungene som gjelder. Jeg ville sagt at pappa har bestemt seg for å flytte langt bort, og at det dessverre gjør at de ikke vil se noe særlig til han. Så ville jeg ha fokusert på de menneskene barna fremdeles har i livet sitt, svigermor, din eventuelle familie også videre, og forsøke å tilbringe mye tid med dem.

Selvsagt er det synd for ungene at faren er en dritt. De er likevel så små at selv om jeg ikke ville fortalt noen løgner, ville jeg heller ikke vært direkte og si "faren deres vil ikke se dere". Når de blir eldre vil de kanskje stille spørsmål, kanskje vil de som du sier møte han på gata - men da får dere krysse den broen når dere kommer dit. Etterhvert vil det gå opp for dem det du allerede vet: faren deres er søppel. Men innen den tid er de trygge på at de andre voksenpersonene de har i livene sine vil stille opp for dem, så selv om det vil være sårt vil de greie seg helt fint. 

Anonymkode: 8ce10...66c

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har et rævhøl av en eks som nå har bestemt seg for at han ikke vil ha barna noe mer. Samværet har dabbet mer og mer av, og nå sa han at han skal flytte ganske langt unna, og da kommer han ikke til å ha barna mer. Barna er 5 og 8, og de er jo glad i faren sin. Hvordan skal jeg si dette til dem uten å ødelegge de helt? 

Anonymkode: 59946...736

Du skal selvfølgelig ikke si at han ikke ønsker å være pappaen deres mer. Han er pappaen til barna selv om de ikke har samvær.
Jo ha er nok en ansvarsløs fyr og det er ikke greit, men du skal være veldig forsiktig med å si ting som kan gjøre det enda verre.
Og barna vil garantert merke det om de legger egne følelser frem for dem angående dette.

Jeg hadde sagt minst mulig, og heller sagt til dem at pappa har flyttet langt unna, så får dusten selv forklare, 

Anonymkode: 44ed7...d45

[AnonymBruker]

For det første, du må ikke finne på å troppe opp hos han med barna!

Hør her: du må innse at han ikke er skikket som pappa. Du må bare gi det opp, først som sist. Du må med skrekk og gru tenke på all dritten barna dine med all sannsynlighet måtte opplevd i årene fremover: brutte avtaler, neglekt og svik, og være takknemlig, på tross, for at de slipper dette. Mye bedre at han blir fraværende, og at du og dine barn i stedet, en vakker dag, får en ny, fantastisk og tilstedeværende mann i hverdagen. 

Si til barna at pappa dessverre har det litt vanskelig nå, skal flytte, at familien derfor ikke får se han nå, at du synes det er leit og forstår at barna synes det er leit, at de ikke har gjort NOE feil og det ikke er deres skyld, men det hender at vi voksne har noen problemer. Gjenta at det er ikke deres feil og at det er ingenting de kunne gjort annerledes- det er pappa som har bestemt dette. Trygg dem på at dere vil klare dere kjempefint og at du aldri flytter fra dem men alltid vil være der. Se de, anerkjenn de, trøst ved behov. Avdramatiser. Vær verdens beste mamma, løft hodet, bruk venner og nettverk for egen trøst❤

Anonymkode: 67c7d...f2a

[Gjest Jegskulleønskeat]

På 16.6.2018 den 21.30, AnonymBruker skrev:

For det første, du må ikke finne på å troppe opp hos han med barna!

Hør her: du må innse at han ikke er skikket som pappa. Du må bare gi det opp, først som sist. Du må med skrekk og gru tenke på all dritten barna dine med all sannsynlighet måtte opplevd i årene fremover: brutte avtaler, neglekt og svik, og være takknemlig, på tross, for at de slipper dette. Mye bedre at han blir fraværende, og at du og dine barn i stedet, en vakker dag, får en ny, fantastisk og tilstedeværende mann i hverdagen. 

Si til barna at pappa dessverre har det litt vanskelig nå, skal flytte, at familien derfor ikke får se han nå, at du synes det er leit og forstår at barna synes det er leit, at de ikke har gjort NOE feil og det ikke er deres skyld, men det hender at vi voksne har noen problemer. Gjenta at det er ikke deres feil og at det er ingenting de kunne gjort annerledes- det er pappa som har bestemt dette. Trygg dem på at dere vil klare dere kjempefint og at du aldri flytter fra dem men alltid vil være der. Se de, anerkjenn de, trøst ved behov. Avdramatiser. Vær verdens beste mamma, løft hodet, bruk venner og nettverk for egen trøst❤

Anonymkode: 67c7d...f2a

Veldig bra innlegg❤️ Viktig å trygge barna på at du aldri skal forlate dem. Jeg synes hvertfall din mann må være veldig klar over hva han utsetter barna sine for. Dette er ikke en avgjørelse han kan ta på impuls- han skader barna for livet og dette må han leve med. Stakkars barn. 

 

Endret 1. desember 2018 av Jegskulleønskeat

[AnonymBruker]

Lurer litt på hva årsaken er at han ikke vil se barna etter så mange år? Har han sagt noe? Må jo tydeligvis være noe som har skjedd. Hvordan var han før? 

Anonymkode: afc62...3ab

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er veldig viktig å være ærlig med barna. Dersom du pakker inn en eller annen løgn vil de før eller senere forstå det, og hvordan skal de da kunne vite om du lyver om andre ting? Jeg ville også tatt praten selv istedet for å la dette ustabilet mennesket forverre situasjonen... 

Jeg hadde sagt at det dessverre ikke er alle foreldre som er flinke til å være foreldre. Pappa har bestemt seg for å reise bort, det er kjempetrist. Han har sagt at det blir vanskelig å treffes mer. Ville forklart at det ikke noe galt med dem, og at det ikke sånn flinke foreldre gjør - men at pappa ikke er helt frisk.

Kontakt helsesøster slik at barna får en grundig oppfølging. 

 

Anonymkode: f750a...d07

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hva er grunnen til at han ikke vil ha noe mer med barna å gjøre? Har det vært en krangel mellom deg og ham på forhånd?  Er han bestemt på at dette er på livstid? Hva tenker han om foreldreretten? 

Hvordan har samværet vært hittil, og hvordan har dere som foreldre samarbeidet? Hva er det som har endret seg?

Hvordan er forholdet til farmor og farfar? Kommer barna til å treffe disse? I såfall vil kanskje far komme innom der samtidig som barna et på besøk? Hva tenker far om det? (Og det å treffe barna tilfeldig på butikken).

Enig med den som sa at dette bør dokumenteres, både av praktiske hensyn, men også for at barna skal kunne se dokumentene på dette om de skulle ønske det en gang i fremtiden. Da vet de at de ikke har skyld i dette, men at det var fars valg.

Anonymkode: 2c944...789

Vi har dessverre kranglet om barna hele tiden, og har samarbeidet dårlig. Han har ele veien vært veldig av og på som far. Han har kjempet frem "rett til å se de",  men så meldt avbud gang på gang. Nå føler han at han ikke "gidder mer" og at det "bare blir stress" å ha kontakt nå som han skal flytte. 

Forholdet mitt til barnas farmor er bra, og jeg tror hun vil være en del av barnas liv uansett. Hun er ganske oppgitt over sønnen sin. 

TS

Anonymkode: 59946...736

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at det er veldig viktig å være ærlig med barna. Dersom du pakker inn en eller annen løgn vil de før eller senere forstå det, og hvordan skal de da kunne vite om du lyver om andre ting? Jeg ville også tatt praten selv istedet for å la dette ustabilet mennesket forverre situasjonen... 

Jeg hadde sagt at det dessverre ikke er alle foreldre som er flinke til å være foreldre. Pappa har bestemt seg for å reise bort, det er kjempetrist. Han har sagt at det blir vanskelig å treffes mer. Ville forklart at det ikke noe galt med dem, og at det ikke sånn flinke foreldre gjør - men at pappa ikke er helt frisk.

Kontakt helsesøster slik at barna får en grundig oppfølging. 

 

Anonymkode: f750a...d07

Helt uenig. Små barn skal ikke få høre «det er ikke sånn flinke foreldre gjør». Kritikk av pappa(/mamma) er kritikk av barnet. Altså psykologisk sett for et barnesinn. Forstår det ikke er intensjonen, men..

Anonymkode: 67c7d...f2a

[AnonymBruker]

Du kan si at pappa har flyttet langt vekk og ikke kommer tilbake. Hvorfor? Han er slem. Rett og slett. Barn har godt av å lære at noen mennesker er slemme. Og det er han. Ikke si at han ikke er glad i dem.. 

Anonymkode: b9aa5...e11

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Lurer litt på hva årsaken er at han ikke vil se barna etter så mange år? Har han sagt noe? Må jo tydeligvis være noe som har skjedd. Hvordan var han før? 

Anonymkode: afc62...3ab

Det har vært problemer hele veien. Han har vært veldig av og på som far, han har fulgt dårlig opp. Vi har samarbeidet dårlig. Sånn sett så kommer ikke dette som noe sjokk. Dog er jeg litt overrasket over at han sier det så tydelig, jeg hadde heller trodd han skulle være typen som bare hadde latt samvær renne ut i sanden uten å si noe. 

 

TS

Anonymkode: 59946...736

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan si at pappa har flyttet langt vekk og ikke kommer tilbake. Hvorfor? Han er slem. Rett og slett. Barn har godt av å lære at noen mennesker er slemme. Og det er han. Ikke si at han ikke er glad i dem.. 

Anonymkode: b9aa5...e11

NEIIIII! IKKE hør på dette😢

Anonymkode: 67c7d...f2a

[Zienna]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan si at pappa har flyttet langt vekk og ikke kommer tilbake. Hvorfor? Han er slem. Rett og slett. Barn har godt av å lære at noen mennesker er slemme. Og det er han. Ikke si at han ikke er glad i dem.. 

Anonymkode: b9aa5...e11

Jaha!!?  Vet du hva - jeg synes DU er slem.  Slike uttalelser sjokkerer meg.  Er det rart barn får problemer?....

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Du kan si at pappa har flyttet langt vekk og ikke kommer tilbake. Hvorfor? Han er slem. Rett og slett. Barn har godt av å lære at noen mennesker er slemme. Og det er han. Ikke si at han ikke er glad i dem.. 

Anonymkode: b9aa5...e11

Barna er halvparten av faren sin og burde ikke tenke slik på ham. Det er bedre å si at voksne også kan ha de vanskelig med tanker og følelser og at barna derfor ikke kan treffe ham nå. 

Anonymkode: cfa6a...ffb

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at det er veldig viktig å være ærlig med barna. Dersom du pakker inn en eller annen løgn vil de før eller senere forstå det, og hvordan skal de da kunne vite om du lyver om andre ting? Jeg ville også tatt praten selv istedet for å la dette ustabilet mennesket forverre situasjonen... 

Jeg hadde sagt at det dessverre ikke er alle foreldre som er flinke til å være foreldre. Pappa har bestemt seg for å reise bort, det er kjempetrist. Han har sagt at det blir vanskelig å treffes mer. Ville forklart at det ikke noe galt med dem, og at det ikke sånn flinke foreldre gjør - men at pappa ikke er helt frisk.

Kontakt helsesøster slik at barna får en grundig oppfølging. 

 

Anonymkode: f750a...d07

Det er helt på trynet å si noe slikt til barn. Pappa er ikke helt frisk, og flinke foreldre gjør ikke slike ting. 

Dette vil få barna til å tenke at pappa er syk, og veien fra å tenke slik til å tenke at de er skylden i at pappa er syk siden han ikke vil ha dem er veldig kort.

Man sier minst mulig og skåner barna så godt det lar seg gjøre.

Anonymkode: 44ed7...d45

[AnonymBruker]

Vet ikke om jeg ville sagt at pappa er syk. Det blir jo å legge en ny bekymring på barnas skuldre. "Kommer han til å bli frisk, eller er han så syk at han kan dø? Kan vi besøke ham? Må han på sykehus?" 

Da tror jeg det er mye bedre å si at pappa skal flytte bort, og "skylde på" avstanden. Det er nok enklere å takle enn sykdom hos noen de er glad i.

Anonymkode: 0f87a...367

[AnonymBruker]

Man sier minst mulig...? Helt uenig. Det er en gammeldags tankegang. Man snakker ut med barna, og gir de en grundig forklaring slik at de slipper å fantasere seg frem til sin egen. Fantasien blir som regel skumlere en virkeligheten. 

Anonymkode: f750a...d07