Hvordan si til barna at pappaen deres ikke vil være pappaen deres lenger?

[Gjest Mass]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

En mann som svikter sine egne barn på den måten vet ikke hva kjærlighet er.

Anonymkode: 90a3b...331

Nei, det har du egentlig helt rett i.

[Vera]

Barna blir tidsnok gamle nok til å innse at faren er et rasshøl, desverre. Syns det er en særdeles dårlig ide å troppe opp hos far, og mulig komme i en situasjon barna aldri vil glemme. Si at far skal flytte så langt unna at han ikke kommer til å ha muligheten til å treffe dem, enkelt og greit. Det er jo sannhet også. Tilby dem at de kan få snakke med far hvis de vil, og gi instrukser på hva han skal si. ALDRI la han si at han ikke gidder å ha dem mer, det vil skade barna dine. I samme slengen får du far til å frasi sin foreldrerett (skriftlig), så slipper du problemer hver gang barna skal ha nytt pass, bankkort, underskrifter osv. Da kan han heller ikke komme om 10 år og forlange å få leke pappa igjen. 

For en jævla idiot av en mann 🤬

[Gjest Carressa]

1 minutt siden, Tøytigern skrev:

Men det kommer de til å gjøre. 

Jeg forstår at dere har andre måter å tenke rundt dette på enn meg. Men flere hoder tenker bedre enn ett, så jeg følger med videre i tråden. Kanskje jeg lærer noe smartere.

Med barn er måten man ordlegger seg på alfa og omega. Ved å si at «pappa trenger litt tid for seg selv akkurat nå» så tenker barnet «Åja! Pappa trenger det akkurat NÅ. Men kanskje om en uke så er han bra igjen!». De har ikke det samme tidsbegrepet som voksne har. Ja, de vil selvsagt håpe og tro at det er midlertidig, men når vi voksne vet at far ikke kommer til å ombestemme seg med det første så er det viktig å ikke gi noen håp om at kanskje neste uke føler han seg bedre.

[Gjest Dævendøtte]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan jo ikke tvinge far til det. Far vil ikke møte NAV  eller barna. Det er jeg som må si det til dem, han er for feig. 

ts

Anonymkode: 59946...736

Hadde ikke sagt noe annet enn at pappa må forklare selv. 

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han er for feig, jeg må si det. Jeg vet bare ikke helt hva jeg skal si. 

Han sier han ikke vil ha de på besøk, det blir for mye "stress for han," jeg er så forbanna at jeg kunne kvelt han, men hva skal man gjøre liksom? 

TS

Anonymkode: 59946...736

For en drittsekk. 

Tross alt er det bedre med null samvær enn samvær med en far som ikke ønsker å ha barna der i det hele tatt. I lengden tror jeg det kan skade barna mer.

Har dere psykolog på helsestasjonen? Jeg ville bedt om råd der ang hva du bør si, evt hos helsesøster. Det er i alle fall veldig viktig at ungene skjønner at det ikke er deres feil!

Og jeg håper virkelig at han betaler bidrag! Krev alt via NAV. 

Anonymkode: 03204...aab

[AnonymBruker]

Har du noe som helst kontakt med familien hans, altså besteforeldrene til barna? Mister barna hele farsslekten når faren sier takk for seg? Kan du ta kontakt med moren hans og høre hva hun mener om dette? 

Anonymkode: 0f87a...367

[AnonymBruker]

40 minutter siden, Tøytigern skrev:

Ta dem med dit og be han forklare til dem personlig, mens du står sammen med dem og venter på at han skal slippe dere inn. Ta gjerne med deg noen, når du kommer.

Det går ikke an. Tenk på hva det gjør med dem,det kommer bare til å gjøre større skade.

Lykke til TS,har samme problemet selv. Her sier far at han vil ha samvær,men har avlyst i siste liten hver eneste gang de siste årene. 

 

Anonymkode: d65d8...9d9

[AnonymBruker]

27 minutter siden, Tøytigern skrev:

Jeg mente du må ta dem med deg til far og ha med deg noen når du kommer. Vil han ikke slippe dere inn, har de fått ett klart brudd fra far.

Ærlig talt for noen dårlige råd. Om du ikke har noe fornuftig å komme med så bør du droppe det. En skal da ikke la ungene få det servert på måten med tvang, hverken samvær eller at far skal si det selv. Her bør mor forklare at pappa skal flytte langt bort, det blir vanskelig med samvær men at det heller ikke er alle pappaer som er så flinke til å være pappaer. Om nødvendig så får hun kontakte FVK som kan hjelpe henne med å forklare for henne, men dine forslag er helt på kanten. Tenk litt før du buser, det er en mor som har tøft og som vil skåne sine barn så mye som mulig . 

Anonymkode: 6136c...740

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Iallefall ikke si at faren velger de bort. Det gjør jo situasjonen forferdelig for barna, særlig nå når de er så små. Jeg ville enten skylde på avstanden, eller som (etter min mening) sant er at far ikke er frisk nok til å møte dem nå. Etter min mening må man være ganske uttafor/psykisk syk hvis man velger bort barna på denne måten. Skån barna er mitt råd.

Anonymkode: 1403b...45b

Problemet med å si at han bor for langt borte er at barna fort vil ha venner med en forelder som bor minst like langt, om ikke lenger, borte, og som har samvær. Det er jo det som er det vanlige! 

Anonymkode: 03204...aab

[AnonymBruker]

Du virket litt tafatt og beskyttende ovenfor faren.

Slutt å lag nnskyldning og vært konfliktsky:

Ta kontakt med familievernkontoret og nav, og si at far ødelegger samværet og nekter kontakt med barna. Deretter søker du om fullt bidrag fra far, skulle bare mangle. dette må du og far snakke sammen om. 
Har du tenkt å kreve fullt bidrag?
Har du tenkt å ringe noen å rådføre deg?

Ikke kom med unnskyldninger for å ikke gjøre dette, tenk på barna dine

Anonymkode: e0d00...71f

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Problemet med å si at han bor for langt borte er at barna fort vil ha venner med en forelder som bor minst like langt, om ikke lenger, borte, og som har samvær. Det er jo det som er det vanlige! 

Anonymkode: 03204...aab

Da hadde jeg sagt han er syk.

Anonymkode: 1403b...45b

[SoWhat?]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har et rævhøl av en eks som nå har bestemt seg for at han ikke vil ha barna noe mer. Samværet har dabbet mer og mer av, og nå sa han at han skal flytte ganske langt unna, og da kommer han ikke til å ha barna mer. Barna er 5 og 8, og de er jo glad i faren sin. Hvordan skal jeg si dette til dem uten å ødelegge de helt? 

Anonymkode: 59946...736

Det er nok best at du til å begynne med sier at faren skal flytte langt bort, og at de ikke møtes på en stund. Så tror jeg at det er best at du snakker med familievernkontor eller psykolog om hvordan du skal formidle ting når de begynner å spørre mer. Det er vel det verste barn kan vokse opp med å vite, at foreldre avviser dem og ikke vil ha noe med dem å gjøre. Så jeg tenker at en fagperson må hjelpe deg her, sånn at du bedre vet hva som er best å si, og også for at du nok også kanskje trenger støtte oppe i alt. 

[Tøytigern]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ærlig talt for noen dårlige råd. Om du ikke har noe fornuftig å komme med så bør du droppe det. En skal da ikke la ungene få det servert på måten med tvang, hverken samvær eller at far skal si det selv. Her bør mor forklare at pappa skal flytte langt bort, det blir vanskelig med samvær men at det heller ikke er alle pappaer som er så flinke til å være pappaer. Om nødvendig så får hun kontakte FVK som kan hjelpe henne med å forklare for henne, men dine forslag er helt på kanten. Tenk litt før du buser, det er en mor som har tøft og som vil skåne sine barn så mye som mulig . 

Anonymkode: 6136c...740

Jeg mente det var fornuftig og at faren bør tvinges. Men så er det jo dem som sier at min tilnærming funker med voksne og ikke med barn, så da skal jeg ikke være påståelig.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du virket litt tafatt og beskyttende ovenfor faren.

Slutt å lag nnskyldning og vært konfliktsky:

Ta kontakt med familievernkontoret og nav, og si at far ødelegger samværet og nekter kontakt med barna. Deretter søker du om fullt bidrag fra far, skulle bare mangle. dette må du og far snakke sammen om. 
Har du tenkt å kreve fullt bidrag?
Har du tenkt å ringe noen å rådføre deg?

Ikke kom med unnskyldninger for å ikke gjøre dette, tenk på barna dine

Anonymkode: e0d00...71f

Selvsagt skal jeg kreve fult bidrag, men jeg kan ikke tvinge han til å snakke med meg eller nav eller fvk, han vil ikke. Han sier han er ‘ferdig med saken’. 

Ts

Anonymkode: 59946...736

[AnonymBruker]

2 minutter siden, SoWhat? skrev:

Det er nok best at du til å begynne med sier at faren skal flytte langt bort, og at de ikke møtes på en stund. Så tror jeg at det er best at du snakker med familievernkontor eller psykolog om hvordan du skal formidle ting når de begynner å spørre mer. Det er vel det verste barn kan vokse opp med å vite, at foreldre avviser dem og ikke vil ha noe med dem å gjøre. Så jeg tenker at en fagperson må hjelpe deg her, sånn at du bedre vet hva som er best å si, og også for at du nok også kanskje trenger støtte oppe i alt. 

Veldig enig i denne! 

Anonymkode: 1403b...45b

[AnonymBruker]

Jeg har vært nært to slike situasjoner selv, og kan si litt om hvordan jeg opplevde det - og tok det. 

Da jeg var et barn ønsket ikke min mor kontakt med meg om min søster lengre. Min far var ganske direkte av seg, og litt røff i tonen og sa det som det var; - det svinet av et kvinnfolk jeg fikk dere med vil ikke ha noe med oss å gjøre lengre. Synd for henne, for vi har det mye bedre uten det trollet, har vi ikke? 

Sikkert ikke en tone å anbefale videre, men for oss fungerte det. Vi la skylden direkte på henne, og ikke på oss selv. Det tror jeg er viktig. 

Det andre tilfellet var far til min søsters yngste barn. Han ønsker å si fra seg barnet helt. Det min søster sa var noe slikt; - nå har din far fått for seg noe igjen, så du skal nok ikke besøke han igjen. Du vet jo hvordan han er, ikke bry deg om det, du har meg og lillesøstra di, sant. 

En litt nedtonet versjon, men igjen; skylden ble lagt der den hører hjemme og barnet tok det ikke på seg selv. 

Etter 10 år ville barnefar ha kontakt igjen, ungdommen forsøkte å tilbringe tid med sin far, men han valgte å være 100% hos min søster. Sant skal sis er ungdommen mye smartere enn sin far, og fikk nok fint lite ut av samværet med han som ikke orket å følge han opp i barndommen. Han hadde mistet respekten. 

Lykke til TS, barna dine klarer dette om du tar fra dem alle tanker om skyld. Vurder samtaleterapi for de mens det pågår (det fikk barnet til søstra mi). 

Anonymkode: ebe84...1c3

[Tøytigern]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da hadde jeg sagt han er syk.

Anonymkode: 1403b...45b

Men har er jo ikke syk. Dessuten kan man jo ha samvær med en som er syk, også.

[Tøytigern]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Selvsagt skal jeg kreve fult bidrag, men jeg kan ikke tvinge han til å snakke med meg eller nav eller fvk, han vil ikke. Han sier han er ‘ferdig med saken’. 

Ts

Anonymkode: 59946...736

Kan du fortelle ungene at pappaen alltid vil være deres pappa selv om de ikke kan besøke han? Er det sånn at han har sluttet å være glad i dem. For det er jo helt klart det viktigste for et barn at en forelder ikke slutter å være glad i dem.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Tøytigern skrev:

Men har er jo ikke syk. Dessuten kan man jo ha samvær med en som er syk, også.

Man kan umulig være frisk når man velger bort barna sine på den måten.

Anonymkode: 1403b...45b

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Si at noen gang tar voksne dumme avgjørelser, og at nå har faren deres tatt en dum avgjørelse ved å flytte langt unna og at de dermed ikke kan være hos ham mer. Så sier du at du synes det er kjempeleit, og at du forstår hvis de synes det er trist og vondt. Så sier du at dere kommer til å klare dere fint på egen hånd, dere tre.

Anonymkode: b492d...489

Støtter denne. 

Anonymkode: ba7cd...b99