Hvordan si til barna at pappaen deres ikke vil være pappaen deres lenger?

[Tøytigern]

1 minutt siden, Carressa skrev:

Det er ikke for å være snill med eksen. Som du ser at jeg skrev så er det for å skåne barna. At pappa rett og slett er et rasshøl som ikke ønsker å ha dem i livet sitt kan de sakte men sikkert innse når de er gamle nok til å forstå.

Sakte men sikkert kan gjøre mere vondt enn ett klart brudd, der pappa sier hadet.

[Tøytigern]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Som jeg har sagt til deg mange ganger nå, far vil ikke og kommer ikke til å snakke med de. 

Ts

Anonymkode: 59946...736

Jeg mente du må ta dem med deg til far og ha med deg noen når du kommer. Vil han ikke slippe dere inn, har de fått ett klart brudd fra far.

[Gjest Axl]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han er for feig, jeg må si det. Jeg vet bare ikke helt hva jeg skal si. 

Han sier han ikke vil ha de på besøk, det blir for mye "stress for han," jeg er så forbanna at jeg kunne kvelt han, men hva skal man gjøre liksom? 

TS

Anonymkode: 59946...736

Skulle likt å visst hvilken jævel dette er. La han få vite hva han er hvis han virkelig mener dette, og om det føles deilig å ødelegge livet til de uskyldige barna hans.  

[Tøytigern]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ville pakket det inn. Si at han må flytte langt vekk, og at det blir for langt å reise på besøk

Anonymkode: b141a...992

Faren må forstatt akseptere å si hadet til dem og gi dem en skikkelig avskjed.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ville pakket det inn. Si at han må flytte langt vekk, og at det blir for langt å reise på besøk

Anonymkode: b141a...992

Problemet med det er at han vil også være her i byen en del. Han har all familie her og vi risikerer å møte han på butikken. Hva sier man da? 

Ts

Anonymkode: 59946...736

[Tøytigern]

Akkurat nå, Axl skrev:

Skulle likt å visst hvilken jævel dette er. La han få vite hva han er hvis han virkelig mener dette, og om det føles deilig å ødelegge livet til de uskyldige barna hans.  

Enig med du.

[Gjest Mass]

12 minutter siden, Tøytigern skrev:

Det spiller en rolle at de har retten til å tilbringe tid med sin far, jo. Han kan ikke bare flytte og gi faen, men må ta seg sammen fordi han er far. Det kan man ikke melde seg av. Det er man resten av livet.

Slik tenker de fleste oppegående mennesker, og tar sitt ansvar, men så har man *sensur* av noen mennesker som bare....jah... jeg finner ikke ord som dekker det godt nok.

--------------

Kanskje du må ta kontakt med fvk og rådføre deg med dem om hvordan du skal gå frem iht barna? 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Tøytigern skrev:

Jeg mente du må ta dem med deg til far og ha med deg noen når du kommer. Vil han ikke slippe dere inn, har de fått ett klart brudd fra far.

Det er jo mye mer skadelig enn å ha en god og rolig samtale med meg.

ts

Anonymkode: 59946...736

[Gjest Carressa]

1 minutt siden, Tøytigern skrev:

Sakte men sikkert kan gjøre mere vondt enn ett klart brudd, der pappa sier hadet.

Pedagogisk tilnærming til barn er åpenbart ikke din sterkeste side. Det er uansett helt irrelevant å snakke om hva far burde eller ikke burde gjøre. Ts sier han ikke kommer til å gjøre en dritt, så da må hun ordne opp som best hun kan selv. 

[Tøytigern]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Problemet med det er at han vil også være her i byen en del. Han har all familie her og vi risikerer å møte han på butikken. Hva sier man da? 

Ts

Anonymkode: 59946...736

Som sagt: Du må konfrontere han og ikke skåne deg selv ved å ikke la barna få si morna til pappa og deretter plukke opp restene av dem.

[Gjest Timo]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Si at noen gang tar voksne dumme avgjørelser, og at nå har faren deres tatt en dum avgjørelse ved å flytte langt unna og at de dermed ikke kan være hos ham mer. Så sier du at du synes det er kjempeleit, og at du forstår hvis de synes det er trist og vondt. Så sier du at dere kommer til å klare dere fint på egen hånd, dere tre.

Anonymkode: b492d...489

Dette er det beste du kan gjøre. Veldig enig. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Mass skrev:

Slik tenker de fleste oppegående mennesker, og tar sitt ansvar, men så har man *sensur* av noen mennesker som bare....jah... jeg finner ikke ord som dekker det godt nok.

--------------

Kanskje du må ta kontakt med fvk og rådføre deg med dem om hvordan du skal gå frem iht barna? 

Han vil ikke snakke med fvk, han vil ikke snakke med noen, han er ferdig med saken.

ts

Anonymkode: 59946...736

[Tøytigern]

Akkurat nå, Mass skrev:

Slik tenker de fleste oppegående mennesker, og tar sitt ansvar, men så har man *sensur* av noen mennesker som bare....jah... jeg finner ikke ord som dekker det godt nok.

--------------

Kanskje du må ta kontakt med fvk og rådføre deg med dem om hvordan du skal gå frem iht barna? 

Ja, det kan hende han er så ond at han ikke åpner døren og ikke vil ta den samtalen med dem på en ordentlig måte. For det fins dessverre folk der ute som er ondsinnede.

[Polly Ester]

Akkurat nå, Tøytigern skrev:

Jeg mente du må ta dem med deg til far og ha med deg noen når du kommer. Vil han ikke slippe dere inn, har de fått ett klart brudd fra far.

TS kommer med barna på døra. Banker/ringer på. Far vil ikke åpne døra. Han vil ikke snakke med dem, later som han ikke er hjemme.

Hva skjer videre da? Hva mener du er greit å gjøre her da? 

Dette er snakk om en mann som ikke bryr seg om ungene blir såret og lei seg, han bryr seg ikke om andres følelser enn sine egne. Hva gjør det med barna å stå utenfor hos faren og faren ikke vil lukke opp?

Det er ikke for denne mannen sin skyld man sier til barna at faren skal flytte langt bort så de ikke kan se faren sin, det er for barnas skyld. 

Jeg skjønner ikke hvordan du klarer å få det til å bli best måte å gjøre det på? Det nytter ikke å svare at "jamen, faren MÅ jo." Det er ikek sånn det fungerer. Faren nekter. 

[Tøytigern]

1 minutt siden, Carressa skrev:

Pedagogisk tilnærming til barn er åpenbart ikke din sterkeste side. Det er uansett helt irrelevant å snakke om hva far burde eller ikke burde gjøre. Ts sier han ikke kommer til å gjøre en dritt, så da må hun ordne opp som best hun kan selv. 

Nei, dessverre. Jeg blir bare så sint på sånne udyr av noen fedre. De finnes dessverre over hele verden.

[Tøytigern]

Akkurat nå, Polly Ester skrev:

TS kommer med barna på døra. Banker/ringer på. Far vil ikke åpne døra. Han vil ikke snakke med dem, later som han ikke er hjemme.

Hva skjer videre da? Hva mener du er greit å gjøre her da? 

Dette er snakk om en mann som ikke bryr seg om ungene blir såret og lei seg, han bryr seg ikke om andres følelser enn sine egne. Hva gjør det med barna å stå utenfor hos faren og faren ikke vil lukke opp?

Det er ikke for denne mannen sin skyld man sier til barna at faren skal flytte langt bort så de ikke kan se faren sin, det er for barnas skyld. 

Jeg skjønner ikke hvordan du klarer å få det til å bli best måte å gjøre det på? Det nytter ikke å svare at "jamen, faren MÅ jo." Det er ikek sånn det fungerer. Faren nekter. 

Da forteller man at pappaen ikke ville åpne og man drar igjen og sier nå er vi familie sammen oss tre. 

[Polly Ester]

Akkurat nå, Tøytigern skrev:

Da forteller man at pappaen ikke ville åpne og man drar igjen og sier nå er vi familie sammen oss tre. 

Og da tenker du at det sårer barna mindre enn hvis moren forteller dette uten å dra bort til farens låste dør?

[Guppy88]

Akkurat nå, Tøytigern skrev:

Ja, det kan hende han er så ond at han ikke åpner døren og ikke vil ta den samtalen med dem på en ordentlig måte. For det fins dessverre folk der ute som er ondsinnede.

Jeg er ofte enig med deg, men i denne tråden synes jeg du er helt på viddene;

1. Det er ikke mulig å tvinge noen som ikke vil, til å ha samvær med barna sine. Samværsrett eller ei.

2. Det du foreslår i forbindelse med et absolutt brudd, vil garantert være det alternativet som skader barna mest mulig.

3. Vi er alle enige med deg i at fyren er søppel, men det hjelper ikke situasjonen å skulle prøve å tvinge ham til å ta ansvar når han ikke gjør det.

[Tøytigern]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo mye mer skadelig enn å ha en god og rolig samtale med meg.

ts

Anonymkode: 59946...736

Du kjenner jo barna, så du har sikkert rett i at det er noe annet de trenger. Da må du prøve å ha den rolige samtalen og si at pappa skal flytte og at de ikke vil kunne besøke han mer. Husk bare på at de vil se at han er på besøk i hjembyen deres og at han ikke kommer og besøker dem.

[Tøytigern]

Akkurat nå, Guppy88 skrev:

Jeg er ofte enig med deg, men i denne tråden synes jeg du er helt på viddene;

1. Det er ikke mulig å tvinge noen som ikke vil, til å ha samvær med barna sine. Samværsrett eller ei.

2. Det du foreslår i forbindelse med et absolutt brudd, vil garantert være det alternativet som skader barna mest mulig.

3. Vi er alle enige med deg i at fyren er søppel, men det hjelper ikke situasjonen å skulle prøve å tvinge ham til å ta ansvar når han ikke gjør det.

Jeg tenker du kan ha rett, men samtidig vil barna oppleve at denne faren har kuttet dem ut, uansett hva mammaen sier. Da er det bedre med et klart brudd enn at pappaen får lov å ghoste dem.