Da tre ble fire ❤

[Kardinal]

Hadde pluselig lest hele dagboka di jeg😅 Lykke til med siste del👌🏻 

[Pupsilure]

6 minutter siden, Kardinal skrev:

Hadde pluselig lest hele dagboka di jeg😅 Lykke til med siste del👌🏻 

Hei! Så hyggelig da Tusen takk! Våknet litt skuffet over at det ikke har skjedd noe spennende i natt, ikke noe blod, smerter eller noe som helst 😂 Men er uansett ikke lenge igjen nå Snart lengter jeg nok litt tilbake til denne tiden hvor jeg var min egen sjef. 

[Pupsilure]

Våken om natta pga halsbrann som hverken gir seg med gaviscon eller samarin, og hetetokter. 

Jeg har lest gjennom den gamle dagboka mi fra jeg ventet på sønnen min. Mener å huske at jeg ikke hadde så mye modningstegn på slutten, men det hadde jeg visst! Det er rart og lese den, og se hvor lei jeg var, og samtidig kunne se på datoen hvor lenge det var igjen. Terminen var 10, og han ble født den 19. Føler at det kanskje er litt sånn nå også, at det fortsatt er mange dager igjen til fødsel, og at jeg bare kan roe ned. Vi har kommet til 10 februar, menstermin er i morgen. Ahus sier at det er en uke igjen. Og trivselskontrollen er om en uke og en dag. Jeg må prøve å tenke at det er etter trivselskontrollen det skjer, og at jeg må settes igang. Ellers blir jeg gal av ventingen! Jeg tror at de nye symptomene gjør ventetiden ekstra ille nå. Jeg ser jo at det skjer ting, og jeg har mer ubehag enn før, og da blir jeg utålmodig.

Jeg tror jeg har rier innimellom. Vet jo ikke helt hvordan rier kjennes ut, men noen ganger om dagen får jeg vondt i nederste del av magen og spesielt i livmorhalsen, kjenner at det er der det sitter. Det varer i et minutt eller noe, ikke tatt tiden. Magen blir stram samtidig, på nederste del. Men babyen strekker seg omtrent hver gang også, så er egentlig litt usikker på om det er rier. Kanskje bare hodet som stanger? Det er vondt! Ordentlig vondt, ikke bare ubehagelig. 

Virker som babyen har blitt endel større i det siste, nå er hun liksom overalt i magen på samme tid. Og magen er strammere og større. Ikke fått noen strekkmerker enda, krysser fingrene. 

Jeg skal prøve å ikke tenke så alt for mye på fødsel nå fremover. Jeg blir så sliten av mine egne tanker og googling. Husker det så altfor godt fra forrige gang, og merker at jeg er på vei dit nå. Må bare si til meg selv at det fortsatt er en uke+ igjen, og at jeg kan leve livet som vanlig en liten stund til.

[Nikketutta]

Så spennende å titte innom her, håper virkelig det skjer noe snart, men inntil videre må du leve livet 😄 

[Pupsilure]

2 timer siden, Nikketutta skrev:

Så spennende å titte innom her, håper virkelig det skjer noe snart, men inntil videre må du leve livet 😄 

Ja, får bare prøve å leve litt vanlig, ikke bare tenke på fødsel og tolke tegn hele tiden 🙈 Er jo uansett svært kort tid igjen nå.

Jeg var rett og slett ikke ordentlig forberedt på alle de nye symptomene jeg skulle få nå på slutten. Husker det ikke noe særlig fra forrige gang, husker bare at ventetiden var lang og psykisk utmattende. Men denne gangen er det mye vondter og nye plager som har kommet siste uka. Det er jo egentlig ganske naturlig da, kroppen gjør seg klar. Men det er plagsomt, vondt, ubehagelig. Og jeg var så uforberedt... Tok 1 gram Paracet kl 18 pga murring, nedpress og modningsrier (?). Hjalp litt, men kjenner det fortsatt. Mer av slimproppen har gått også. Vært dårlig stemning i heimen i dag, og egentlig en drittdag. Gleder meg til gutta drar ut av huset i morgen og jeg kan drikke te og se på fødeavdelingen kl 8.10 i ro og mak, slik jeg gjør hver ukedag ❤

[Pupsilure]

Det ble hverken morsdagsbaby eller lønningsdagbaby. Men kanskje Valentine? 😍 Ellers blir det hvertfall vinterferiebaby! Nå har tilogmed mannen begynt å bli utålmodig. Så best hun kommer snart. Telefonene og meldingene med spørsmål om det skjer noe har også begynt. Så det er mange som venter spent nå. 

Hadde besøk av nyfødt baby i dag, og det er så utrolig rart å se en liten baby samtidig som man er høygravid selv. Ligger det en sånn en inni magen min akkurat nå? Helt sykt. Hun er helt ferdig med hud og hår, liten nese og tunge, små fingre og negler. Og hun veier nok rundt 3,5 kg nå. Jeg vil bare ha henne ut så fort som mulig så jeg kan passe på henne, føler at jeg ikke har kontroll på henne når hun er inni magen. Morkaka kan løsne eller svikte, eller hjertet kan bare stoppe, og jeg kunne ikke gjort noe som helst. Når hun er ute kan jeg hvertfall innbille meg at jeg har bedre kontroll. Men husker med storebror at jeg måtte jo bare sove etterhvert, og stole på at han fortsatte å puste... 

Har hatt lunsjbesøk av to venninner i dag, og var utslitt etterpå. På kvelden var jeg på butikken + hentet to unger på speideren, og kom meg inn i huset med handleposer og unger, og da kollapset jeg nesten på vei inn døra. Jeg kan egentlig ikke gjøre så veldig mye mer nå før frøkna kommer. Alt er så tungt, og jeg får så vondt i magen/nedpress/stikkinger/kynnere. Jeg tror jeg må overlate alt til mannen, og kun tenke på meg selv, og å hvile nå de siste dagene. Litt småting i huset klarer jeg, men handling og sånn får han ta seg av. Det er så håpløst å komme seg ut og inn av bilen, og bære ting.  

Slimproppen går litt og litt hele tiden. Jeg har time hos jordmor på fredag, håper hun kan røske litt. Men mest av alt håper jeg at jeg kan avbestille den timen på fredag da ❤

[Pupsilure]

Jeg er ordentlig utålmodig nå... Vet ikke hva jeg skal finne på. Begrenset hva jeg klarer å finne på, som får tankene over på noe annet enn fødsel og baby. Kroppen orker ikke å gjøre så mye, så da blir det mye internett. Er ikke så nervøs for overtid nå, av en eller annen grunn, nå er det mest smertene og uvissheten jeg tenker på. Blir gal av å ikke vite når og hvordan det skjer! Tiden går sakte og fort samtidig. Ser jo at dagene går, og den neste uka går jo like fort, men samtidig føles en hel uke til uoverkommelig. Jeg har også begynt å tenke på hva jeg skal si på undersøkelsen på mandag. Hvis alt ser bra ut, skal jeg gi det noen dager til, eller be om igangsettelse? Og hva om de er megastrenge og ikke vil ha meg inn på ny kontroll eller igangsettelse før uka etter? Kontrollen er på mandag, og da er jeg 7 dager over termin ifølge menstermin. Jeg har tenkt fredag som maxgrense for hva jeg tør før jeg må settes igang. Men absolutt ikke sikkert Ahus er enig Hadde liksom et håp om at det ikke skulle bli en reell problemstilling, fordi hun skulle komme av seg selv. Men nå begynner jeg å miste håpet. 

Jeg vurderer å prøve forskjellige kjerringråd. Men har egentlig ikke troen på det, for alle gjorde et eller annet den dagen fødselen satt igang, enten de slappet av eller stresset, gikk i trapper eller hadde sex. Jeg tror det er tilfeldigheter. Men lett å tenke at det man gjorde den dagen gjorde utslaget. 

Jeg må bare slutte å google, og stoppe tankene mine før de får for godt feste. Prøve å finne på andre ting. Men det er virkelig ikke lett. Kjenner igjen dette fra jeg var på overtid med storebror. Tankene og ventingen. Da ble det 9 dager, og jeg klarte ikke å tro at han faktisk skulle komme ut noen gang. Men han gjorde jo det ❤ Og livet ble snudd opp ned på noen minutter. Og jeg ønsket han stadig vekk inn igjen i kolikkperioden 😂 

[blomst12]

Jeg har aldri gått overtid med noen av mine tre men har gått lengre for hver gang. 

Det skjer noe med psyken når det nærmer seg! Og jeg forstår at en uke føles helt uoverkommelig ut nå.  Plutselig starter det, og det er kanskje dumt å bruke så mye energi på noe man primært ikke kan styre. Jeg var veldig opptatt av at jeg ikke skulle bli utålmodig med tredjemann. Det var mest fordi det var siste babyen og jeg faktisk ville nyte spenningen med å vite at det kunne skje når som helst.  Hadde masse maserier,men heldgivis klarte jeg å nyte ventingen på et vis. Var veldig spent men visste jo jeg snart skulle få mye smerter, spesielt med en litt tøff fødsel nr 2 i minne. 

Håper du klarer å finne en slags ro opp i det hele. At du stoler på at kroppen vet hva den skal gjøre:) Vi damer er jo veldig gode på å tenke om/at/hvis og så er det jo så rart for når man da plutselig står opp i det takler man det jo fint uansett.  Og så har man bekymret seg for "ingenting"

Med det sagt; masse lykke til! Litt klisje men du har jo aldri vært nærmere enn nå! ❤

[Pupsilure]

Tusen takk @blomst12, og du har jo helt rett i at jeg aldri har vært nærmere! Jeg tror faktisk det stresser meg litt og, for nå vet jeg at det kun er noen få mulige dager igjen. Hun blir født i løpet av x antall dager nå. Det vil si at jeg må gjennom en fødsel... Vil ha det overstått så fort som mulig, samtidig som jeg gruer meg sånn at jeg vil vente lengst mulig. Føles som å stå på toppen av en skummel vannsklie som jeg ikke tør å ta, men må. Og når jeg innimellom føler meg klar for å hoppe i det, så går det ikke. Jeg må vente til jeg plutselig blir dyttet utfor. 😂

Jeg har vært på siste kontroll med jordmora mi. Hun tok den vanlige kontrollen + stripping. Hun fikk inn en finger, så 1 cm åpning. Livmorhalsen var helt avflatet, men kantene på den var litt harde (?). Hun røsket ikke skikkelig, for jeg er for pysete. Jeg fikk valget, men klarte ikke gjennomføre. Hun gjorde litt, og det kan jo være nok til å trigge noe.  Hun kjente hodet til babyen, så helt sikkert hodeleie. Jeg spurte henne om de stikkingene jeg har hatt og vi kom frem til at det muligens var modningsrier. Jeg sa at jeg syns det er rart at magen bare blir hard på ene siden, men hun sa at livmora ligger mest der babyen er, så det er ikke så mye livmor på andre siden. Hun sa det var tydelig at jeg har hatt modning siden livmorhalsen var avflatet. Så da har ikke vondtene vært for ingenting

Jeg skal på kontroll på sykehuset på mandag, og håper at de kan røske litt da også. Selv om jeg syns det er forferdelig vondt. Ang å be om igangsettelse da, er jeg mer i tvil. Vurderer å kun bli strippet, og så få ny time dagen etterpå, for eventuelt igangsetting da, hvis ikke noe har skjedd. 

Nå vurderer jeg å gå i trapper eller noe, for å se om det får igang noe. Kjørte på en humpete vei på vei hjem,  og det trigget modningsrier. Får det også når jeg bøyer meg nå. Så kan nok være lurt å herje litt. 

[Pupsilure]

Nå kan det hende det skjer noe her. Har hatt 9 rier med 4-6 minutters mellomrom, hver har vart i ca 1 minutt. Jeg vet jo ikke om det er rier, siden jeg hadde ks sist, og ikke har opplevd rier før. Men det er regelmessige smerter nedentil, i livmorhalsen. Samme som jeg har hatt i et par uker. Men nå kommer de regelmessig. Tør ikke å røre meg, for jeg er redd det skal gi seg 😂 Bruker rietellerapp, og det er spennende å følge med på varighet og pause. Det er vondt, men går greit. 

[blomst12]

Åh spennende!! Håper du går i fødsel!!🤞🤞

[Pupsilure]

Veldig spennende! Det har roet seg litt nå, men kommer noen innimellom. Gøy med app som registrerer det hele! Merker at det tar seg opp når jeg er i aktivitet, så jeg bør nok røre litt mer på meg, så ikke det stopper opp helt. Er forsåvidt veldig forberedt på at det kan gjøre det! 

[Azumarill]

Så spennende!! Jeg både misunner deg og priser meg lykkelig over at det ikke er meg, som skal gjennom det du skal nå - mest det første egentlig, det er jo fantastisk det du har i vente. Lykke til

[Pupsilure]

Tusen takk, @Azumarill. Jeg vet heldigvis ikke helt hva jeg går til 😂

[Pupsilure]

Altså, jeg hadde rier fra kl 14 til 06, fra 2 - 13 min mellom. Vonde rier. Type puste tungt, stønne, bråke, nesten grine. Ringte føden, fikk lov å komme inn, men ventet. Tok to Paracet kl 05 ca, og la meg. Og nå har det stoppet omtrent helt opp!! De siste 4 timene har jeg hatt 3 stk. Ganske skuffet her nå... Men også lettet over at jeg har fått sove litt. Var dette bare maserier da eller?! Så tett og i 16 timer? Angrer på at jeg ikke dro på sykehuset, nå syns jeg ikke at jeg kan det før det begynner igjen. Men vil gjerne vite hva som har skjedd med åpningen...

[blomst12]

Jeg hadde desverre maserier døgnet rundt flere dager med alle mine! Men alle mine har vært stjernekikkere så jeg tror det er derfor! Det setter nok skikkelig igang i natt!🤞🤞

[Pupsilure]

3 timer siden, blomst12 skrev:

Jeg hadde desverre maserier døgnet rundt flere dager med alle mine! Men alle mine har vært stjernekikkere så jeg tror det er derfor! Det setter nok skikkelig igang i natt!🤞🤞

Huff, så slitsomt med sånne maserier! Hvordan føles de i forhold til vanlige rier? Blir skremt hvis vanlige er ekstremt mye verre, for det var skikkelig vondt i natt! Jeg vil ikke dette her jeg

[Pupsilure]

Riene har holdt på i dag også, registrerte siden kl 17, og det har vært mellom 5 min og en time mellom hver. De siste to timene nå har det vært ca 15 min. Men jeg syns de er svakere nå. Eller så er det jeg som har lært bedre hvordan jeg kommer meg gjennom dem. Det hjelper hvertfall å gå. Jeg reiser meg så fort det setter igang, og går fort gjennom rommet, mens jeg stønner og puster. Etter ett minutt er det ferdig, og jeg kan legge meg igjen. 

Jeg har sovet ganske lite det siste døgnet, og er redd jeg er helt utslitt når fødselen starter Jeg har sovet litt mellom riene, men når de kommer med 15 minutters mellomrom blir det dårlig søvn, og det er så fælt å våkne av smertene. 

Storebror sa til mannen: Jeg er glad vi to er gutter jeg pappa, så vi slipper å gå gjennom det der 😂 

[blomst12]

20 timer siden, Pupsilure skrev:

Huff, så slitsomt med sånne maserier! Hvordan føles de i forhold til vanlige rier? Blir skremt hvis vanlige er ekstremt mye verre, for det var skikkelig vondt i natt! Jeg vil ikke dette her jeg

Jeg vet ikke om du vil høre svaret mitt 🙄 Men ikke bli skremt! For når det er så vondt at du ikke orker mer så kan man ofte presse! Og det et en befrielse 💪 og så er hun ute og da er seriøst ALT verdt det

[Pupsilure]

Etter 50 timer med maserier dro vi inn på sjekk kl 17 i går. Jordmor fant fortsatt kun 1 cm åpning Etter at hun hadde sjekket åpningen haglet det på med rier, og det var så vondt at jeg var helt hysterisk! Helt gal. De var uhåndterbare, jeg mistet kontrollen helt. Mannen dro for å ordne noe med barnevakt, og skulle komme tilbake for å hente meg, eller bli igjen på sykehuset med meg, hvis jeg gikk inn i fødsel. Jordmor overtalte meg til å legge meg i badekaret. Jeg var svært skeptisk, for når de jævligste riene kom løp jeg rundt inni rommet, og hylte og slo nesten hodet i veggen. Tanken på å sitte nede i et badekar da, hvor det ville blitt veldig vanskelig å komme seg fort ut, var helt grusom. Men jordmor insisterte, og jeg hadde på en måte lyst. Så jeg prøvde. Første rie var jævlig! Men deretter klarte jeg helt utrolig nok å puste meg gjennom riene?! Jeg kjente på dem, og jeg lå helt urørlig i badekaret mens det pågikk. Følte meg helt sinnsykt flink! Etter ca 1,5 time i badekaret stod jeg opp. Da kom mannen tilbake, og de sinnsykt riene jeg hadde null kontroll over hadde blitt flere. Jeg ble undersøkt og det var usikkert hvor stor åpningen var, men de kjørte meg over til føden. Der fikk jeg epidural med en gang. Epiduralen fungerte dritbra, og jeg kjente ikke noe som helst etterpå. Resten av fødselen var en drøm smertemessig! Nådde 10 cm åpning ca 6-7 timer etter at epiduralen var satt. Det ble satt på sugekopp og jeg presset uten pressrier. Etter 3 rier var hun ute. 3,2 kg og 47 cm. Helt nydelig liten jentebaby 💖 Ikke et døgn gammel enda, men vi er allerede hjemme. Jeg orket ikke være på sykehuset. Hun suger så bra, ligger i armene mine nå og sutter på tommelen. Melken har kommet litt igang. Hun er stort sett rolig, og lett å roe ned. Mor har knekt halebein og masse sting og blør mye. Mye smerter. Far er helt oppslukt i den lille jenta si, og duller med henne hele tiden. ❤ Fornøyd med hvordan fødselen ble, og samtidig skremt over hvor jævlig rier kan være. Glad jeg ikke skal ha flere barn! Var litt komplikasjoner underveis med fosterlyd som var både for høy og lav, og det var veldig nært keisersnitt flere ganger, men heldigvis ble det naturlig fødsel. Hun hadde også bæsjet i fostervannet, hun var stresset. Mesteparten av vannet gikk uten at vi vet når. Må ha skjedd i badekaret mens riene var helt sinnsyke, tror jeg. Utrolig lettet over at hun har kommet seg trygt ut, og at vi nå er en familie på fire Gleder meg til å bli kjent med denne lille frøkna.