Flytte fra barnet sitt.

[AnonymBruker]

Ts her. Takk for svar alle sammen. Etter å ha gått flere runder med meg selv, så orker jeg ikke tanken på å flytte så langt bort fra sønnen min. Samboer er bestemt på å flytte til hjemplassen sin. Rart hvor man kan forandre seg 😏 

Anonymkode: 52ba4...57c

[Gjest Anonymus Notarius]

42 minutter siden, Ingrid78 skrev:

Jeg synes helt ærlig at en del av dere som svarer her inne bør roe ned gemyttene ti hakk og litt til. Det er ikke snakk om å svikte eller forlate barnet. Barnet vil alltid være velkomment, kontakten vil opprettholdes og vil fremdeles kunne være så mye han vil der. Så hva er problemet? Hadde dere reagert likt om det var en mann som stilte dette spørsmålet? Jeg ser flere av dere si at samboeren hennes da får ta valget og dra sin vei. Er det bedre at han drar fra og "svikter" deres felles barn enn at de flytter alle sammen? Tror dere det er bra for eldstemann å utsettes for enda et brudd og kanskje enda et nytt forhold senere? Hjelpes altså! Ro ned og trekk pusten dypt. 

 

46 minutter siden, Ingrid78 skrev:

Jeg vet ikke hvordan jeg hadde tenkt om jeg selv stod i samme situasjon. Barna mine betyr absolutt alt for meg, og jeg kan strekke meg enormt langt for å være i nærheten av dem. Men samtidig, skal man trives, man skal føle seg hjemme og ha en ro. Og mistrivsel kan fort føre til depresjon over tid. Jeg tenker det er bedre å være en toppers mamma i helgene enn å være en middels mamma pga mistrivsel annen hver uke. Mye avhenger selvfølgelig litt på avstanden og alderen på barnet og. Men jeg tror dette går bra. Det virker som mange som svarer i debatten her glemmer at dette ikke bare er deg som flytter, men at du også har en samboer og et barn der som skal trives og ha det bra. Å bo på et sted hvor ingen er villig til å inkludere er lite moro både for liten og stor. 

Men kommer de til å finne det på det andre stedet? De fleste er opptatt med seg og sitt når de har full jobb og små barn. Det er få som har tid til (enn si er interesserte i) masse sosialt samvær på fritiden når de er i den livssituasjonen. Å flytte 1,5 time unna barnet sitt for å se noen venner litt oftere virker veldig rart. Hadde TS vært tvunget til det pga jobbsituasjon e.l hadde det vært noe annet. Men venner? Invitér vennene fra hjemplassen hjem en helg da, eller reis dit? 

Som sagt, de fleste har nok med sitt... De færreste har svære sosiale nettverk. Høres ut som om TS har for store forventninger til de rundt seg.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. Takk for svar alle sammen. Etter å ha gått flere runder med meg selv, så orker jeg ikke tanken på å flytte så langt bort fra sønnen min. Samboer er bestemt på å flytte til hjemplassen sin. Rart hvor man kan forandre seg 😏 

Anonymkode: 52ba4...57c

Ønsker deg og ungene alt godt, du har gjort et riktig valg.

Anonymkode: 5a4bb...849

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. Takk for svar alle sammen. Etter å ha gått flere runder med meg selv, så orker jeg ikke tanken på å flytte så langt bort fra sønnen min. Samboer er bestemt på å flytte til hjemplassen sin. Rart hvor man kan forandre seg 😏 

Anonymkode: 52ba4...57c

Så dere går fra hverandre?

Anonymkode: fb10d...bde

[crashbunny]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ser ikke helt hvordan mangel på nettverk kan føre til brudd mellom dere. Dere har jo hverandre, så dersom bosted fører til brudd tenker jeg dere har andre problemer i forholdet som vil være den egentlige årsaken til bruddet. 

Jeg kunne forøvrig aldri flyttet fra barnet mitt. Du skriver at du har «venner og familie» på det andre stedet, men hva med barnet? Han er jo også familie! Din nærmeste, sådan...

Anonymkode: 256de...eac

Mangel på nettverk kan uten tvil være en stor belastning for et forhold, selv for et forhold som ikke har særlige andre problemer! Og det er slett ikke alle steder det er like lett å skaffe seg et nettverk heller.

Så lenge barnet har det greit sammen med far kan jeg ikke se noe problem i at TS velger flytte for å få det bedre.

[Hulderen]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. Takk for svar alle sammen. Etter å ha gått flere runder med meg selv, så orker jeg ikke tanken på å flytte så langt bort fra sønnen min. Samboer er bestemt på å flytte til hjemplassen sin. Rart hvor man kan forandre seg 😏 

Anonymkode: 52ba4...57c

Hva skjer med barn nr 2? Blir hen boende hos deg og må pendle 1,5 time annenhver helg for å se sin far? Det må jo være enda verre for den yngste (som ikke en gang velger selv) enn det ville ha vært for den eldste. Jeg syns du skal tenke gjennom valget ditt en gang til.

 

 

[AnonymBruker]

Tror 10 åringen din takler dette helt fint til tross for KGs spådommer. Hadde 50/50 inntil barnefar måtte flytte bort pga jobb. Hjemme ca annenhver helg. Newsflash ingen ble bitre, ingen led noen nød og ikke følte barnet seg nedprioritert heller. Nå har barnet bodd fast hos far 1 års tid som nesten voksen. Går helt fint det også gitt. 

Anonymkode: ce10f...a13

[Ruccula]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Slik du skisserer problemstillingen høres det ut til at mor må velge mellom barna sine. Det er jo slett ikke slik, hvis far velger å skille seg fra mor fordi hun ikke vil flytte, så har han valgt, ikke henne.

Hvis det virkelig er slik at far skiller seg hvis mor ikke flytter, og hun vurderer å flytte med ham for at barn nr 2 fremdeles skal ha far og mor, så velger hun jo barn nr 2. 

Nei her hadde jeg ikke valgt, hvis far stiller et så umulig og vanskelig ultimatum så får han bare flytte. Det er han som velger bort barnet sitt ikke henne.

Anonymkode: 5a4bb...849

 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og da må denne tafatt drittsekk ta sitt EGET valg og flytte fra sitt barn, ikke be moren å gi opp hennes første barn. Tydeligvis bryr partner #2 seg ikke om hans stebarn, da er det lett for han å be moren å flytte fra barn #1.  Ikke faen. ...men ts om dette ikke fungere med far #2 må du i hvert fall ikke presse ut barn #3 med far #3. 

Anonymkode: 3e84c...da4

 

Det er jo ikke bare den nye mannen som er ulykkelig der, det er ts også! Betyr ikke lykken til ts og mannen hennes noe da? Og også barn nr 2 som da ogaå må leve uten far 

Og det er ikke snakk om å føytte veldig langt,  hun vil jo se gutten sin hver uke. 

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ønsker deg og ungene alt godt, du har gjort et riktig valg.

Anonymkode: 5a4bb...849

Så at faren flytter fra sitt barn er helt ok??

Anonymkode: c64ff...593

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så at faren flytter fra sitt barn er helt ok??

Anonymkode: c64ff...593

Dersom faren velger å flytte bort fra barnet sitt, så er det hans eget valg.

Synes ikke det er greit uansett.

Anonymkode: e19fe...e09

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er selv mor til 3 barn og vi hadde 50/50 de første årene intil barna kom og sa de var slitne av å pendle. Siden far hadde overtatt huset nærmest skole og familie ble vi enige om at barna ville få det mest stabilt og tryggest med å bo hos han. Selv bodde jeg bare 30 min unna i noen år til jeg måtte flytte 1 time unna for å få meg jobb.

Jeg også hadde ingen kontakter eller venner der jeg bodde og når arbeidsutsiktene i tillegg var dårlige var det ikke noe annet valg enn å flytte. Alt i alt var det det beste valget for oss alle, selv om jeg får vondt av alle som ser ned på meg og tenker at jeg er en dårlig mor fordi jeg gjorde noe annerledes enn hva som blir forventet av en mor.

Dere som sier dere aldri ville flyttet fra barna, ville dere rusket barna opp fra røttene sine dersom dere måtte flytte for å kunne jobbe? Og tvinge barna til å besøke far kun i helgene? 

Det er jo ikke barnas beste dere tenker på når dere sier dere aldri kunne ha flyttet fra barna og overlatt de til en velfungerende far som kan gi barna like mye eller mer enn dere. Det er egoistisk å tvinge seg til å være arbeidsledig og mistrives under påskudd å aldri flytte fra barna. For tror dere at barna vil at dere ofrer dere og blir bitre gamle kjerringer for deres skyld?

Dere kan komme tilbake og svare når dere selv befinner dere i samme situasjon. Da har nok pipa fått en annen lyd.

Anonymkode: 95fb8...a4c

Jeg ville ikke flyttet 1 time unna barna mine. Jeg ville fått meg en jobb i byen de bor i, om det så bare hadde vært en jobb i butikk eller noe som ikke krever utdanning, enda jeg har lang utdanning. Bodd shabby i en billig leilighet, bare for å få beholdt den daglige/ukentlige kontakten. Helst i samme nabolag som far, og minimum i skolekrets. Sånn at barna kunne kommet en tur på ettermiddagen selv om de ikke hadde "uke"akkurat da. Dette er konsekvensene man bør ta når man får barn. De bør komme først. 

Anonymkode: e923b...02d

[AnonymBruker]

Og når det gjelder omgangskrets og sosialt liv. Altså, folk på små steder som alltid har bodd der henger med dem de har vært venner med siden barndommen. De har fått nye venner på studie og jobb, men få er interessert i å bli kjent med nye folk, iallefall når man har nådd en viss alder.  Jeg har fått mange nye bekjentskaper og venner gjennom barnas barnehage og skole, både vors/vært på byen/gått ut og spist, shopper, trener og har playdates sammen med barna. Jeg har fått venner jeg kan dele vanskelige ting med, i tillegg til alt det overfladiske. Men jeg har hatt flax med gruppen/klassen ungene har vært en del av og har i tillegg vært med på å arrangere ting for å styrke fellesskapet. Invitert ukjente barn og foreldre hjem så barna blir bedre kjent og så vi foreldre også blir kjent. Brukt møtearenaer hvor barna gjør ting sammen, til samtidig sosialisering med foreldrene. De jeg har blitt kjent med er ofte innflyttere, de er generelt mer åpne og positive til å møte nye mennesker. Det jeg vil si er at det finnes muligheter, man må bare se dem!

Anonymkode: e923b...02d

[RoH]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. Takk for svar alle sammen. Etter å ha gått flere runder med meg selv, så orker jeg ikke tanken på å flytte så langt bort fra sønnen min. Samboer er bestemt på å flytte til hjemplassen sin. Rart hvor man kan forandre seg 😏 

Anonymkode: 52ba4...57c

Respekt. Hatten av og bøyer meg i støvet, du steg 100% på verdiskalen min. 

[RoH]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så at faren flytter fra sitt barn er helt ok??

Anonymkode: c64ff...593

Nei. Det er det vel ikke. Dette viser ansvarsløshet for en type mennesker som aldri skulle hatt barn, det er mulig han endrer seg når han ser konsekvensen av presset han har lagt på TS og ombestemmer seg. Jeg mener at han ved dette ultimatumet setter TS i en umulig situasjon. Hun må velge mellom han og deres barn, eller sitt barn med han og deres særkullsbarn.

Han burde absolutt ikke satt henne i denne situasjonen.    

[AnonymBruker]

11 timer siden, Ruccula skrev:

 

 

Det er jo ikke bare den nye mannen som er ulykkelig der, det er ts også! Betyr ikke lykken til ts og mannen hennes noe da? Og også barn nr 2 som da ogaå må leve uten far 

Og det er ikke snakk om å føytte veldig langt,  hun vil jo se gutten sin hver uke. 

Man flytter ikke fra barnet sitt, sånn er det bare. Du og andre kan messe hvor mye dere vil. Man flytter ikke fra barnet sitt og man velger heller ikke mellom barna.

Anonymkode: 5a4bb...849

[AnonymBruker]

12 timer siden, Hulderen skrev:

Hva skjer med barn nr 2? Blir hen boende hos deg og må pendle 1,5 time annenhver helg for å se sin far? Det må jo være enda verre for den yngste (som ikke en gang velger selv) enn det ville ha vært for den eldste. Jeg syns du skal tenke gjennom valget ditt en gang til.

 

 

Ts skal ikke måtte velge mellom barna. Det vil for de aller fleste av oss være et umulig valg. Ved å bli så er det mannen som velger, ikke henne. Hun har ikke sviktet noen av barna. 

Anonymkode: 5a4bb...849

[AnonymBruker]

18 timer siden, Hårstrikk79 skrev:

Hvordan setter Ts barnets behov først, ved å flytte vekk? 

Analysere, levd som hun har gjort hittil, vurderer situasjonen, veier for og imot. Tenker og vurderer lenge. Innhenter synspunkter her.

MERK! TS HAR IKKE FLYTTET FRA BARNET ENDA. Du skriver som om hun er et hensynsløst beist. Så typisk slike som ikke vet noe som helst.

Anonymkode: 95fb8...a4c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville ikke flyttet 1 time unna barna mine. Jeg ville fått meg en jobb i byen de bor i, om det så bare hadde vært en jobb i butikk eller noe som ikke krever utdanning, enda jeg har lang utdanning. Bodd shabby i en billig leilighet, bare for å få beholdt den daglige/ukentlige kontakten. Helst i samme nabolag som far, og minimum i skolekrets. Sånn at barna kunne kommet en tur på ettermiddagen selv om de ikke hadde "uke"akkurat da. Dette er konsekvensene man bør ta når man får barn. De bør komme først. 

Anonymkode: e923b...02d

Jada. Si det samme etter 6 år som arbeidsledig. Eller mener du at det bare er å gå på nav?

Anonymkode: 95fb8...a4c

[AnonymBruker]

14 timer siden, RoH skrev:

Nå er det en del av oss som pendler den avstanden, nettopp for å være med barna. Jeg ser ned på mennesker som ikke sette barna foran egen ønsker. 

Ja du ser vel ned på folk som må gå på nav fordi de ikke får jobb også.

Anonymkode: 95fb8...a4c

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jada. Si det samme etter 6 år som arbeidsledig. Eller mener du at det bare er å gå på nav?

Anonymkode: 95fb8...a4c

Ikke sant. Det er sikkert samme folk som raser fordi folk ikke vil flytte dit jobbene er. Uansett om man bryter opp familie eller flytter fra barn. Hvis NAV sier at man må flytte for å få jobb så skal man det - på tørre møkka - samma søren. For man skal i hvert fall ikke snylte på det O'store Samfunnet. 

De som mener at TS bare MÅ bli igjen pga ungen sin og applauderer at hun gjør det, og så sier de at det er bedre at faren svikter det mindre barnet. Jeg vet ikke. Jeg tror ikke de tenker igjennom hva de egentlig mener når de skriver som de gjør. 

Og hvis TS må gå på NAV? Er det greit? 

Eller hadde det egentlig vært greit om familien hadde flyttet halvannen time unna og begge hadde jobb, begge de voksne var glade og fornøyde, det minste barnet har både mor og far og den eldste er fornøyd med å bo hos faren sin og se moren og lillebroren annenhver helg? 

Anonymkode: b57a3...0bb