Flytte fra barnet sitt.

[AnonymBruker]

10 år faktisk...uff får vondt av å lese tråden. Du kan tenke hva du vil ts, men flytte du vekk fra barnet kommer han til å se dette som det største svikt i sitt liv. Han kommer til å se det selv som du har valgt en annen over han og dette kan skape alvorlig psykisk konsekvenser for han. Bare innrømme at du får nå press fra din nåværende partner og det er eneste grunn du faktisk velger å gi opp barnet ditt...og det er det du gjør. Uff. Skam. 

Anonymkode: 3e84c...da4

[Gjest BearMama]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Og det tror du ikke alle par som nå ligger i bitter konflikt også sa den gangen de var sammen og lykkelige? Man skal være litt forsiktig med å sette seg for godt tilrette på den høye hesten før man vet hva man snakker om...

Anonymkode: 71649...3de

Vi har vært godt gift i over 10 år og har vært igjennom mye.

Vi har alltid snakket åpent og dønn ærlig om alt. Vi lever ikke i en boble. Han er fullt klar over at han ikke hadde vært det beste for vår sønn om det hadde blitt brudd. Han har selvinnsikt. 

Vi har pratet om det meste uten filter og er realistiske mennesker. Han elsker sønnen sin mer enn alt og sønnens lykke kommer foran han selv og meg.

Endret 28. mai 2018 av BearMama

[Snedig]

Viktig å tenke realistisk, hvis ikke tror jeg det er lett å angre senere.

Hvor stor er nettverket der dere ønsker å flytte? Det er kanskje lenge siden dere bodde der? Jeg flyttet hjem til barndomsbyen akkurat i den perioden hvor man begynner å jobbe og få barn. Dagene flyr og folk har nok med sitt eget liv. Jobb, husarbeid, parforhold, barn, hobbyer, pleie familie både på sin egen side og svigers. Så for å sette det på spissen.. er det verdt å flytte fra sitt barn for la oss si 1-2 vinkvelder i måneden? 

Jeg har også familie i samme by, men vi er ikke naboer. Noen må jobbe overtid, barn skal på fritidsaktiviteter og deretter hjem til kveldsstellet innen rimelig tid. Så da blir det gjerne maks 1 gang i uken om vi er heldig og timeplanene klaffer. 

Tenk over hvordan du tror det blir, kanskje du har et helt annet nettverk og liv enn meg.

og en annen ting, dersom dere bor på bygden og billig nå.. hva med å bruke litt penger på å reise til hjembyen i helger når barnet er hos far. Hvertfall en periode for å teste ut.

 

[Fredagslunch]

11 timer siden, Opplyst skrev:

Det verste av alt er at menn taper i utgangspunktet.

Vel, HER høres det jo ut som at mannen vinner, da.
Ved at sønnen blir værende hos ham uansett hva TS velger å gjøre.
Og den som taper mest her, er vel kanskje sønnen, som risikerer å bare se mammaen sin i helger / annenhver helg?

Endret 28. mai 2018 av Fredagslunch

[AnonymBruker]

4 timer siden, SesameStreet skrev:

Når jeg leser sånne innlegg som dette så er det første som slår meg gravide damer som ikke kan slutte å røyke fordi at det stresser barnet. 

Når du skal og har fått barn så har du et ansvar. Vi kan ikke hele tiden gjemme oss bak: Ja, men det er ikke heldig for barna å ha ulykkelig foreldre.

Det høres ut som en dum unnskyldning. «Beklager, jeg står over juleavslutningen din igjen fordi at det var noe morsommere, bedre og kulere som dukket opp. Jeg blir så utrolig ulykkelig av å gå på juleavslutningene i klassen din.» 

Det var da voldsomt du skulle trekke det ut av kontekst. Jeg tolket innlegget som at det er mulig å ha to tanker i hodet samtidig. Eller få pose og sekk som noen kaller det. Det må ikke være enten eller men både og. 

Anonymkode: ccf0a...ec9

[Ruccula]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er hva jeg mener med at barnet alltid må komme først. Jeg mener at de store avgjørelsene så er barnet nr 1. Og jeg hadde ikke en gnag vurdert å flytte fra mitt eget barn. 
For meg er det helt utenkelig. 


 

Anonymkode: 5a4bb...849

Men hun har et barn til! Og mannen til barn nr 2 er så misfornøyd med å bo der de bor at han vurderer brudd! 

Er det heldig for barn nr 2 tenker du? 

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva vet vel du hva ts og andre har prøvd over lengre tid? I mitt tilfelle brukte jeg over 6 år på å innse at jeg måtte tenke på meg selv også. 

Det er så lett å sitte bak en skjerm på kg og mene og synse rundt ting man ikke har noen erfaringer med selv.

Anonymkode: 95fb8...a4c

Hva vet du om hva jeg har erfaring med? 

Hva vet vel du hva ts og andre har prøvd over lengre tid? 

Du ser vel at ditt spørsmål ikke er mer riktig enn mitt? Du vet ingen ting om hva jeg har erfaring med. Forskjellen er at jeg ikke har startet et innlegg på kg for å spørre etter andres mening. Noe ts gjorde, og da er det vel ikke så rart at ts får svar, enten hun liker svarene eller ikke. 
Vil man ikke høre hva andre mener, så ber man vel heller ikke om andres meninger.


 

Anonymkode: 5a4bb...849

[AnonymBruker]

5 timer siden, JackNapier skrev:

Merkelig at foreldre ikke forstår at å sette absolutt alle sine behov bak behovene til sitt barn til syvende og sist er potensielt veldig skadelig for barnet. Det er nemlig ikke heldig å ha ulykkelige foreldre...

Jeg er ikke ulykkelig. Jeg har det 'godt nok'

Anonymkode: e19fe...e09

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Ruccula skrev:

Men hun har et barn til! Og mannen til barn nr 2 er så misfornøyd med å bo der de bor at han vurderer brudd! 

Er det heldig for barn nr 2 tenker du? 

Slik du skisserer problemstillingen høres det ut til at mor må velge mellom barna sine. Det er jo slett ikke slik, hvis far velger å skille seg fra mor fordi hun ikke vil flytte, så har han valgt, ikke henne.

Hvis det virkelig er slik at far skiller seg hvis mor ikke flytter, og hun vurderer å flytte med ham for at barn nr 2 fremdeles skal ha far og mor, så velger hun jo barn nr 2. 

Nei her hadde jeg ikke valgt, hvis far stiller et så umulig og vanskelig ultimatum så får han bare flytte. Det er han som velger bort barnet sitt ikke henne.

Anonymkode: 5a4bb...849

[AnonymBruker]

1 hour ago, Ruccula said:

Men hun har et barn til! Og mannen til barn nr 2 er så misfornøyd med å bo der de bor at han vurderer brudd! 

Er det heldig for barn nr 2 tenker du? 

Og da må denne tafatt drittsekk ta sitt EGET valg og flytte fra sitt barn, ikke be moren å gi opp hennes første barn. Tydeligvis bryr partner #2 seg ikke om hans stebarn, da er det lett for han å be moren å flytte fra barn #1.  Ikke faen. ...men ts om dette ikke fungere med far #2 må du i hvert fall ikke presse ut barn #3 med far #3. 

Anonymkode: 3e84c...da4

[RoH]

9 timer siden, Kontorotta skrev:

Så klart må hun ikke flytte. Hun er jo mor jo. Hadde det vært en far i stedet, så kunne det sikkert vært mye greiere.....

Som innflytter selv, så skjønner jeg deg. Flyttet hit i 2009. Det er vanskelig å få nye venner som voksen. Jeg har stilt opp der jeg kan i foreldregrupper på skole og barnehage. Jeg har meldt meg inn i forskjellige foreninger og treningsstudioer. Vært den som har dro igang en gjeng for en slitt spesiell hobby. Har invitert folk hjem, holdt middager og fester. Får hele tiden høre at det er trivelig og de gleder seg til neste gang, men invitasjonene tilbake mangler. Jeg kan vel telle på en hånd hvor mange invitasjoner jeg har fått hvor jeg har blitt invitert med hjem til noen andre..... foruten venner av mann da, da vi bor på hans hjemsted. Men han "klager"  også litt over at det bare er vi som arrangerer, men sjelden blir invitert til andre.

Men nå som minstemor har blitt 8 og går på skolen, begynner ting å endre seg litt. Det er populært å overnatte hos venninner. Så av og til har vi noen ekstra hos oss, samtidig som vi plutselig har en og annen kveld/natt for oss selv. Og kaffekoppene sitter mye løsere. Kontakten med de andre foreldrene i klassen, har ført til et større sosialt nettverk. Nå blir vi vinket inn når vi går forbi hus og tilbudt kaffe. Ting vil sannsynligvis endre seg for dere også. 

Samtidig, så vil jeg ikke se ned på dere om dere flytter. Viss du har et godt forhold til barnefaren, og vet at han gjør en god jobb som pappa, trenger det ikke bety at sønnen deres vil lide noe nød om du flytter. 

Samtidig, det er ikke sikkert at flytting tilbake til et eller annet sted, vil gjøre alt så mye bedre. Du/dere har bodd vekke noen år. Venner på hjemstedet har levd sine liv der og kanskje forandret seg. Selv om vi bor på min manns hjemsted, så er det kun de beste vennene hans fra barneskolen han fremdeles har kontakt med, og selv dem har jo laget sitt eget liv uten jevnlig kontakt med ham de årene han studerte og jobbet i utlandet. Hans beste kamerater som han har blitt kjent med som voksen, er gjennom en hobby og bor andre steder fordelt utover landet, noe som gjør den lette kaffekoppen eller fredagpilsa litt vanskelig.

En annen ting med å flytte fra sønnen din, det kan komme dager hvor du angrer. Jeg flyttet fra hjemstedet mitt og to døtre. Selv om det føles litt rart å si det, da begge to hadde flyttet ut og til andre steder, da de var store nok til å studere og jobbe. Begge har samboere på sin kant, men det er dager hvor jeg savner gamlebygda mi, selv om det så og si ikke er slekt igjen der, i og med at besteforeldre og foreldre er døde.

Du klarte ikke lav vær og spille offerkortet nå heller? 

[RoH]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er selv mor til 3 barn og vi hadde 50/50 de første årene intil barna kom og sa de var slitne av å pendle. Siden far hadde overtatt huset nærmest skole og familie ble vi enige om at barna ville få det mest stabilt og tryggest med å bo hos han. Selv bodde jeg bare 30 min unna i noen år til jeg måtte flytte 1 time unna for å få meg jobb.

Jeg også hadde ingen kontakter eller venner der jeg bodde og når arbeidsutsiktene i tillegg var dårlige var det ikke noe annet valg enn å flytte. Alt i alt var det det beste valget for oss alle, selv om jeg får vondt av alle som ser ned på meg og tenker at jeg er en dårlig mor fordi jeg gjorde noe annerledes enn hva som blir forventet av en mor.

Dere som sier dere aldri ville flyttet fra barna, ville dere rusket barna opp fra røttene sine dersom dere måtte flytte for å kunne jobbe? Og tvinge barna til å besøke far kun i helgene? 

Det er jo ikke barnas beste dere tenker på når dere sier dere aldri kunne ha flyttet fra barna og overlatt de til en velfungerende far som kan gi barna like mye eller mer enn dere. Det er egoistisk å tvinge seg til å være arbeidsledig og mistrives under påskudd å aldri flytte fra barna. For tror dere at barna vil at dere ofrer dere og blir bitre gamle kjerringer for deres skyld?

Dere kan komme tilbake og svare når dere selv befinner dere i samme situasjon. Da har nok pipa fått en annen lyd.

Anonymkode: 95fb8...a4c

Nå er det en del av oss som pendler den avstanden, nettopp for å være med barna. Jeg ser ned på mennesker som ikke sette barna foran egen ønsker. 

[Kontorotta]

5 minutter siden, RoH skrev:

Du klarte ikke lav vær og spille offerkortet nå heller? 

Offerkort. Jeg er ikke mye offer. 

[Gjest Ingrid78]

Jeg vet ikke hvordan jeg hadde tenkt om jeg selv stod i samme situasjon. Barna mine betyr absolutt alt for meg, og jeg kan strekke meg enormt langt for å være i nærheten av dem. Men samtidig, skal man trives, man skal føle seg hjemme og ha en ro. Og mistrivsel kan fort føre til depresjon over tid. Jeg tenker det er bedre å være en toppers mamma i helgene enn å være en middels mamma pga mistrivsel annen hver uke. Mye avhenger selvfølgelig litt på avstanden og alderen på barnet og. Men jeg tror dette går bra. Det virker som mange som svarer i debatten her glemmer at dette ikke bare er deg som flytter, men at du også har en samboer og et barn der som skal trives og ha det bra. Å bo på et sted hvor ingen er villig til å inkludere er lite moro både for liten og stor. 

[RoH]

6 minutter siden, Kontorotta skrev:

Offerkort. Jeg er ikke mye offer. 

Hvorfor i all verden stigmatiserer du menn da. Du påstår indirekte de ikke tar ansvar for egne barn, og at det er anerkjent at menn forlater barna sine. Min erfaring er at menn generelt i dag setter familien sin svært høyt, de flest som bryter opp familier i dag er faktisk kvinner. Dette kan underbygges. Min erfaring er at dagens menn også ønsker  minst 50% omsorg for egne barn selv etter et brudd de selv ikke har vært arkitekten bak.   

Endret 28. mai 2018 av RoH

[Gjest Ingrid78]

Jeg synes helt ærlig at en del av dere som svarer her inne bør roe ned gemyttene ti hakk og litt til. Det er ikke snakk om å svikte eller forlate barnet. Barnet vil alltid være velkomment, kontakten vil opprettholdes og vil fremdeles kunne være så mye han vil der. Så hva er problemet? Hadde dere reagert likt om det var en mann som stilte dette spørsmålet? Jeg ser flere av dere si at samboeren hennes da får ta valget og dra sin vei. Er det bedre at han drar fra og "svikter" deres felles barn enn at de flytter alle sammen? Tror dere det er bra for eldstemann å utsettes for enda et brudd og kanskje enda et nytt forhold senere? Hjelpes altså! Ro ned og trekk pusten dypt. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Ingrid78 said:

Jeg synes helt ærlig at en del av dere som svarer her inne bør roe ned gemyttene ti hakk og litt til. Det er ikke snakk om å svikte eller forlate barnet. Barnet vil alltid være velkomment, kontakten vil opprettholdes og vil fremdeles kunne være så mye han vil der. Så hva er problemet? Hadde dere reagert likt om det var en mann som stilte dette spørsmålet? Jeg ser flere av dere si at samboeren hennes da får ta valget og dra sin vei. Er det bedre at han drar fra og "svikter" deres felles barn enn at de flytter alle sammen? Tror dere det er bra for eldstemann å utsettes for enda et brudd og kanskje enda et nytt forhold senere? Hjelpes altså! Ro ned og trekk pusten dypt. 

eh?  Moren skal flytte 1.5 timer unna sin første fødte og gi omsorg til faren.  Barna er velkommen i helgene.  Hvordan er det mulig at du ikke ser dette som svikt eller en foreldre som forlatte sitt barn?  Det er galt, rett og slett galt, for en mor til å forlatte en 10 åring og det er det hun gjør. En gutt som har hatt moren sin der fra fødselen, dag inn og ut, og nå må barna bli fornøyd med å bare se moren og broren sin hver helg eller annen helg.  GAL SIER JEG! 

Anonymkode: 3e84c...da4

[WCKD]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

eh?  Moren skal flytte 1.5 timer unna sin første fødte og gi omsorg til faren.  Barna er velkommen i helgene.  Hvordan er det mulig at du ikke ser dette som svikt eller en foreldre som forlatte sitt barn?  Det er galt, rett og slett galt, for en mor til å forlatte en 10 åring og det er det hun gjør. En gutt som har hatt moren sin der fra fødselen, dag inn og ut, og nå må barna bli fornøyd med å bare se moren og broren sin hver helg eller annen helg.  GAL SIER JEG! 

Anonymkode: 3e84c...da4

Det er jo sånn de fleste menn har hatt det i Norge enten de ville eller ei, at mora drar ungen dems bort fra dem...

[Gjest Ingrid78]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

eh?  Moren skal flytte 1.5 timer unna sin første fødte og gi omsorg til faren.  Barna er velkommen i helgene.  Hvordan er det mulig at du ikke ser dette som svikt eller en foreldre som forlatte sitt barn?  Det er galt, rett og slett galt, for en mor til å forlatte en 10 åring og det er det hun gjør. En gutt som har hatt moren sin der fra fødselen, dag inn og ut, og nå må barna bli fornøyd med å bare se moren og broren sin hver helg eller annen helg.  GAL SIER JEG! 

Anonymkode: 3e84c...da4

Hadde du svart det samme om det var en pappa som spurte om det samme? Heller 1,5 time unna enn mange mange timer unna som mange foreldre gjør. Hun vil fremdeles være så nær at hun kan være med på ting når det er nødvendig og være til stede i livet hans. Og hun gir ikke fra seg omsorgen. De omfordeler samværstiden. Stor forskjell!

[Kontorotta]

39 minutter siden, RoH skrev:

Hvorfor i all verden stigmatiserer du menn da. Du påstår indirekte de ikke tar ansvar for egne barn, og at det er anerkjent at menn forlater barna sine. Min erfaring er at menn generelt i dag setter familien sin svært høyt, de flest som bryter opp familier i dag er faktisk kvinner. Dette kan underbygges. Min erfaring er at dagens menn også ønsker  minst 50% omsorg for egne barn selv etter et brudd de selv ikke har vært arkitekten bak.   

Som jeg sa til en annen som trakk frem den setningen, så vær det ment som ironi. 

Hadde du lagt merke til noen av de andre kommentarene mine, hadde du sett at jeg sidestille mødre og fedre og at fedre kan være bedre skikket i enkelte tilfeller. 

Personlig er jeg ikke for 50/50 løsningen, men det er en annen debatt og jeg ser ikke på det som en selvfølge at det et mor som skal ha hovedomsorgen. Det finnes mange dyktige fedre der ute, og dyktige mødre. Og det finne noen råtne fedre der ute, men jaggu med råtne mødre også.