AnonymBruker Skrevet 27. mai 2018 #1 Skrevet 27. mai 2018 Jeg og sambo har ett felles barn, jeg har en fra før. Jeg og bf har 50/50 på eldste. For litt siden bestemte vi oss for å legge ut huset for salg. Vi har ikke noe nettverk her. Grunnen til at vi bor her vi bor er for at jeg møtte bf til eldste når jeg var ung, og når det tok slutt valgte jeg og ikke flytte til hjemplassen min, for at eldste barnet skulle ha like mye rett på pappaen sin som mammaen sin. Noen år etter møtte jeg nåværende samboer. Han valgte å flytte hit etter mye om og men. Grunnen til vi velger å flytte er i hovedsak plassen vi bor på "spiser" oss opp. Vi er relativt unge i etableringsfasen, men fikk alikevel kjøpt oss ett helt ok til hus 3 mill. Men vi greier ikke å bli kjent med folk, vi har heller ikke barnevakt. Vi har bodd her i 3 år, og naboene sier knapt hei til oss. Jeg har prøvd og invitere barselgruppen hit, men det passer aldri. Deltatt aktivt på babysang og babysvømming, men vi kommer ikke "inn" på noen. Men uansett, til saken. Vi fortalte eldste at vi skal flytte. Han sier han vil bo med pappa, han sier at han kan bo med meg i helgene. Jeg så den komme, men alikevel ikke.. Jeg forstår han. Han har hele nettverket sitt her, kameratene sine, fotballen ++. Er vi egoistiske som velger å flytte nærmere familie og venner? Eller bør vi fortsette å bo her vi bor, og mistrives til di grader? Det vil vel mest sannynlig også da ende med brudd. Skal sies at bf er en tipptopp forelder, så jeg er ikke i tvil på at han vil få der bra hos pappaen. Men jeg føler jeg svikter barnet mitt. Anonymkode: 52ba4...57c
EvaLena Skrevet 28. mai 2018 #2 Skrevet 28. mai 2018 Jeg hadde ikke klart å flytte fra barna mine, men nå hadde ikke jeg det valget heller siden bf kuttet all kontakt selv etter bruddet. Er det veldig langt dere tenker å flytte da? Uansett er det veldig bra at barnet blir hørt og at du ikke setter dine ønsker først. 17
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2018 #3 Skrevet 28. mai 2018 Jeg bor på et sted jeg mistrivsel, både fysisk og psykisk. Men jeg vil ikke flytte herfra pga barnet som har alle sine røtter her. Aldri om jeg hadde flyttet fra barnet! Barnet først sier jeg. Anonymkode: e19fe...e09 10
Gjest Made4u Skrevet 28. mai 2018 #4 Skrevet 28. mai 2018 Om dere ikke klarer å etablere et nettverk ett sted, ja så klarer dere det neppe et annet sted også, tenker at da er det dere som har et problem og ikke alle andre der dere bor som er vanskelige... Å flytte løser lite da dere heller må se mot hvorfor ikke andre ønsker å omgås dere.
kisskissbangbang Skrevet 28. mai 2018 #5 Skrevet 28. mai 2018 Ja, jeg mener det er egoistisk, og at det er en av de tingene man bare ikke gjør. Jeg hadde aldri, aldri flyttet fra barnet mitt. 12
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2018 #6 Skrevet 28. mai 2018 Jeg hadde aldri klart å flytte fra barnet mitt. Har aldri skjønt de som klarer det. Selv nå i voksen alder hadde jeg ikke likt om mine foreldre hadde flyttet vekk (selv om det blir litt annerledes) Anonymkode: 37749...ddf 1
Ulrikke Skrevet 28. mai 2018 #7 Skrevet 28. mai 2018 Hvor stor avstand er det snakk om? Man skal ikke dømme andres liv, men jeg hadde aldri klart å gjennomføre en sånn flytting... Hvor gammel er han? Hadde han vært 17 og snart på vei ut uansett, så kanskje.... Men jeg hadde ikke selv valgt en løsning som gjorde at jeg ville sett barnet mitt enda mindre enn 50%.... 3
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2018 #8 Skrevet 28. mai 2018 Dette er det farlig å spørre om her. Avgjørelsen er helt pesonlig for deg og dine, og du skal ikke ha dårlig samvittighet. Ingen reagerer på at en mann har helgesamvær, og du virker å ha gid dialog med både barnet og ex. Anonymkode: bdfac...5e6 22
Opplyst Skrevet 28. mai 2018 #9 Skrevet 28. mai 2018 Det verste av alt er at menn taper i utgangspunktet. 1
solmåneogstjerner Skrevet 28. mai 2018 #10 Skrevet 28. mai 2018 Har jo mye å si hvor lang avstanden er, og hvor gammelt barnet er. Se også på hvor godt hjem hen har hos far i forhold til hos deg. Skjønner godt at du vil flytte, men tenk over hva konsekvensene er for barnet. Ikke sikkert at det er så ille... 2
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2018 #11 Skrevet 28. mai 2018 Hvor gammelt er barnet, og hvor langt flytter dere? Anonymkode: c64ff...593 4
Biloba Skrevet 28. mai 2018 #12 Skrevet 28. mai 2018 5 timer siden, Snabeldyr skrev: Om dere ikke klarer å etablere et nettverk ett sted, ja så klarer dere det neppe et annet sted også, tenker at da er det dere som har et problem og ikke alle andre der dere bor som er vanskelige... Å flytte løser lite da dere heller må se mot hvorfor ikke andre ønsker å omgås dere. De fikk et hus for 3 mill, det betyr landsbygda ca. Mange småsteder er ganske lukket mot tilflyttere og det sosiale er etablert fra barnsben av. Det er ikke alltid så lett å få en sjanse når man kommer utenfra. Men ts, har du prøvd å delta på noe annet enn barnerelaterte treff? Hadde du ikke noe sosialt liv med første barnefar heller, han hadde vel et nettverk? 18
Hulderen Skrevet 28. mai 2018 #13 Skrevet 28. mai 2018 (endret) Flytt med god samvittighet Så sant dere ikke flytter lenger enn at det er godt gjennomførbart at barnet kan bo hos dere i helgene. For de fleste barn er det bedre å bo fast hos den ene forelderen, og ha samværshelger hos den andre. Det blir mye mer stabilt for barnet enn 50/50 løsning. Og så lenge barnefar er en god forelder, så er det like greit at det er der barnet bor mest. Endret 28. mai 2018 av Hulderen 17
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2018 #14 Skrevet 28. mai 2018 Flytt i vei dersom barnet har det bra hos far Anonymkode: f9259...831 6
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2018 #16 Skrevet 28. mai 2018 1 minutt siden, BearMama skrev: Jeg hadde aldri forlatt sønnen min. Hun forlater jo ikke sønnen sin! Anonymkode: c64ff...593 15
Gjest BearMama Skrevet 28. mai 2018 #17 Skrevet 28. mai 2018 4 timer siden, AnonymBruker skrev: Dette er det farlig å spørre om her. Avgjørelsen er helt pesonlig for deg og dine, og du skal ikke ha dårlig samvittighet. Ingen reagerer på at en mann har helgesamvær, og du virker å ha gid dialog med både barnet og ex. Anonymkode: bdfac...5e6 Jeg reagerer på alle foreldre, far som mor, som klarer å leve med å se sitt eget barn knapt en til to ganger i uka frivillig. Jeg hadde ikke forlatt sønnen min uansett hvor bra han hadde hatt det med far. JEG hadde ikke klart å ikke treffe han, kose med han og være der for han. Og han burde ikke trenge å si til verken mor eller far at det er OK at noen av dem velger å flytte langt bort. Men det er meg. Jeg hadde ofret å ikke være superlykkelig frem til han begynte på minst VGS(mange flytter hjemmefra da) for jeg hadde ikke klart å ikke være tilstede i livet hans så mye jeg kunne mens han er et barn.
Gjest BearMama Skrevet 28. mai 2018 #18 Skrevet 28. mai 2018 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hun forlater jo ikke sønnen sin! Anonymkode: c64ff...593 Hun forlater sønnen ved å reise så langt unna at hun blir weekend mor jo.
Ruccula Skrevet 28. mai 2018 #19 Skrevet 28. mai 2018 Hvis dere mistrives sterkt og det faktisk går mot brudd i ditt nåværende forhold så hadde jeg flyttet! Ihvertfall hvis avstanden er slik at du fortsatt kan ha sønnen din i helgene. Det er ikke bra for noen hvis du lider og enda et barn blir "skilsmisse barn" 9
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2018 #20 Skrevet 28. mai 2018 Jeg ser ikke helt hvordan mangel på nettverk kan føre til brudd mellom dere. Dere har jo hverandre, så dersom bosted fører til brudd tenker jeg dere har andre problemer i forholdet som vil være den egentlige årsaken til bruddet. Jeg kunne forøvrig aldri flyttet fra barnet mitt. Du skriver at du har «venner og familie» på det andre stedet, men hva med barnet? Han er jo også familie! Din nærmeste, sådan... Anonymkode: 256de...eac 6
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå