Småbarnslivet kveler meg

[Surriball]

Og siden jeg er i siget mtp gode triks for å få gjort husarbeid/egentid: støvsuging med redd toåring kan løses ved å ta ungen på ryggen i bæretøy/meis. Litt tyngre for forelderen, men tryggere for barnet med kroppskontakt. Få mannen til å ta med seg begge eller yngste ut mens du gjør husarbeid, eller omvendt. Dra på butikken/lekeplassen med den yngste mens far og eldste er hjemme og rydder og støvsuger. 

Hvis det er den yngste som er mest krevende, så går det fint an å avtale at eldste er med noen fra barnehagen hjem en ettermiddag. 

[badevakta]

Kjenner meg sååå godt igjen i frustrasjonen. Vi har en på 4 som aldri har villet sove og en på 2,5 som legger seg greit, men våkner både om natta og starter dagen kl 5. I perioder drømte jeg om å bestille en envegsbillett til maldivene. 😅 

Takk gud for at vi valgte å ha vaskehjelp. Om vi skulle kranglet om dovask i tillegg til nattevåk er jeg redd vi ikke hadde greid å holdt ut sammen. MEN - nå begynner det å bli bedre. Merker stor forskjell på minste bare det siste halve året. Språket hjelper på. Eldstemann greier å slå på tven om morgenen og av og til "glemmer" vi noe kavring på kjøkkenbenken. 😂 Da har vi plutselig en time lengre i senga selv om vi må en runde med støvsugeren. Totally worth it!

Fraværende besteforeldre her og. Par 1 drukner seg selv i jobb, mens par 2 er på årets tredje sydentur. Blir ikke mye besøk å få på sykehjemmet for-å-si-det-sånn. Det var litt flåsete, jeg burde nok finne senga.

Mitt tips: bare hold ut, det blir bedre. Legg lista lavt. Spis ute. Gjør ting lettvint. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan heller ikke gjøre husarbeid, minsten går fra rom til rom å roter, mens jeg rydder, så eksploderer det når de eldste kommer hjem. Ungene er ikke engang spesielt grisete, og de hjelper til, men det skjer bare.. Gulvet er skinnende rent, så plutselig er det en av de som søler ut melk med uhell, en som glemmer seg, og løper inn på sko, samtidig som minste nok en gang har dratt ut 4 biler og ett piano fra rommet sitt. Det er så nyttesløst!!! Man bruker kanskje 1-3t på å rydde og vaske pga de mange avbrytelsene, så går det en liten stund og det er tilbake til start. Så ja man blir drittlei! 

I tillegg er det alt man ikke rekker i hverdagen, som burde vært gjort, som for eksempel rydde boden og få orden på vaskerommet, men det blir bare hengende over deg.. 

Og sånn er livet, og sånn går dagene.....! Er det rart man får noen dager innimellom der man er drittlei? 

(Og det er fine dager innimellom altså, men det var godt å få det ut og fint å vite at man ikke er alene. ) 

Anonymkode: 03b41...ed2

Sånn opplevdes det her også, en evig sirkel med kun rydding av de samme tingene. Jeg ble så drittlei av aldri å få ryddet i f.eks boden eller andre steder, så jeg senket lista veldig lavt i mange måneder, og blåste i de 4 bilene og pianoet som var tilbake i stua, løftet bena høyt nok og skrevet over de på vei inn i boden for å  rydde, og fikk orden på boden og flere steder det var på tide å få orden på, spesielt der hvor jeg kunne tenke ut nye løsinger som gjorde hverdagen enklere. Og så, omsider rydddet jeg de fire bilene og pianoet tilbake. Jeg ble mye mer tilfreds av å få mer orden på områder der det vil ta lang tid før det er rotete igjen. Å rydde noe som skal ryddes igjen om 2 min sleit meg helt ut rett og slett.

Anonymkode: 980cc...42a

[AnonymBruker]

Jeg lover, det blir bedre!!👏

Har vært alene i 7 år, frem til minste begynte på skole var ettermiddagene bare trasig.. sliten etter jobb og dårlig økonomi, dårlig samvittighet og lite avlastning. Nå er minste 8 og alt er så mye bedre og enklere! Ungene leker etter middag, er på besøk eller på trening. Når jeg er med ungene på trening er jeg litt sosial og fyller kvota med det. jeg gleder meg til hver helg med barna når vi ikke skal eller må noe og det er en god følelse! Vi har dessverre dårlig råd og det er vondt å ikke ha mer en akkurat til mat, men ungene er så flinke og takknemlige, og vi er mye på besøk med familien med jevnaldrende barn og ute nå i finværet! Bruker nærmiljøet! Anbefaler å ordne "playdate" så får voksne prate og være sosiale også.

Jeg bruker kveldene på sofaen, liker alene-tid og har ikke mulighet til annet 😅 men dra på besøk til venner eller gå tur, man må begynne ett sted og overkomme dørstokkmila (besøke, kino, trening etc).

Håper du ser litt lys i enden av tunnelen, for det blir bedre! De første 5 årene er nok verst med tanke på forhold, viktig å sette pris på hverandre! 

Anonymkode: 0d0d8...881

[AnonymBruker]

3 timer siden, bettsa skrev:

Å gjøre husarbeid mens barna er våkne går ikke her. Minsten er redd støvsugeren og barna liker  å tråkke på nyvasket vått gulv. 

Hvor skal man dra ut når man ikke har så mange steder å dra? Hotell koster en formue.

Han må lære seg å tåle støvsugeren, eksponeringsterapi. Det blir en jobb for dere å sørge for at han ikke er redd lenger.

 

Du tar på deg gode sko og tar en lang gåtur. Hør på podcast, musikk du liker etc.

Leser at du slår ned ethvert forslag. Prøv heller å se på løsninger

Høres ut som du ikke har styr på ungene deres utfra hva du skriver, siden ikke noe er mulig å gjøre, ikke engang sammen med ungene.

Kom dere ut hele gjengen! Slutt å sperr dere inne, ikke rart dere blir gal.

Anonymkode: 4049d...fd3

[Tatja]

3 timer siden, Mango_Papaya skrev:

Er de glade i barnebarna så stiller de opp en helg iblant, henter barna på skole/ bhg innimellom og gjør noe hyggelig sammen. Det bør de kunne klare.

Helt enig!!!

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Setter stor pris på innspill altså. Og før vi fikk nummer to gjorde vi mye av det der. Etter at et svært krevende småsøsken kom har ting blitt snudd på hodet. Har nok møtt veggen på hjemmebane. Å dra på jobb er ferie i forhold til å være alene hjemme med ungene en dag. Orker ikke noe av det du beskriver nå. Enormt frustrerende.  Har vært hos legen for å sjekke om det er noe fysisk, men er ikke det heller. Er rett og slett bare sliten og lei. Jeg har dessverre null behov for sosial omgang når jeg er sliten. Orker ikke tanken på å arrangere middag eller rydde huset for besøk. 

Anonymkode: 1843d...aa1

Herregud. At noen som er så lite lødningsorientert skal oppdra to barn er rett og slett skremmende.

Anonymkode: 2f7ad...912

[Tatja]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Herregud. At noen som er så lite lødningsorientert skal oppdra to barn er rett og slett skremmende.

Anonymkode: 2f7ad...912

Hei du. Hvis man møter veggen, er ikke det å være løsningsorientert stikkordet. Da handler det om å overleve. 

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han må lære seg å tåle støvsugeren, eksponeringsterapi. Det blir en jobb for dere å sørge for at han ikke er redd lenger.

 

Du tar på deg gode sko og tar en lang gåtur. Hør på podcast, musikk du liker etc.

Leser at du slår ned ethvert forslag. Prøv heller å se på løsninger

Høres ut som du ikke har styr på ungene deres utfra hva du skriver, siden ikke noe er mulig å gjøre, ikke engang sammen med ungene.

Kom dere ut hele gjengen! Slutt å sperr dere inne, ikke rart dere blir gal.

Anonymkode: 4049d...fd3

Ikke jeg som er ts.

Anonymkode: e3054...b57

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

2 og 5

Anonymkode: 1843d...aa1

Da blir det veldig snart bedre. Med våre har det løsnet litt når de har nærmet seg tre år. Huset er like rotete, men de trenger ikke like mye forfølging, og det blir mye lettere.

Anonymkode: b94ee...ce7

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er nok i overkant sliten og negativ i dag. Har bare blitt så drittlei hverdagen at jeg ikke greier å se lyst på ting. Alt er bare kjipe rutiner. Unger som maser, griner, søler og krever. Hus må ordnes, mat kjøpes og lages, Hagen fikses, matpakker, klær og så videre. Hater det og både jeg og mannen tenker altfor mye på «hva ville vi gjort nå hvis vi ikke hadde barn». I stedet for hodepine i sofaen foran TV, hadde vi nok vært ute i en park og grillet. Spilt brettspill på cafe. Utepils med venner. Gått kveldstur og sett solnedgangen på kaia. Planlagt en reise. Spist god mat og dratt på kino. Føler at jeg lever de beste årene av livet mitt på vent. 

Anonymkode: 1843d...aa1

Da går du på utepils med venner en dag. Han går på kafé og spiller brettspill en annen dag. I helga avtaler dere med venner med barn, møtes i parken og griller. Gi hverandre en treningsøkt i uka.

For å la den andre være alene hjemme, tar dere med barna ut etter tur. Besøk en venninne/venn med barn i samme alder. Ta med barna i skogen et par timer. Kjør bil til en lekeplass en halvtime unna. 

Hus og hage - her tror jeg mange tar seg vann over hodet. Kvitt dere med alt dere ikke trenger - færre ting gir mindre rot og støv. Pass på at alt kan ryddes inn i skap, skuffer eller oppbevaringsbokser. Lei inn vaskehjelp en-to ganger i mnd. La hagen gro. 

 

Anonymkode: 95939...455

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er glad i ungene. Starter med å si det. Men dette livet er så utrolig slitsomt, og jeg passer ikke til det. Føler meg kvalt. Vi har ingen avlastning, får ikke til å være kjærester mer. Begge vi foreldre er helt utslitte etter jobb, hus og unger, det er ikke rom for annet. Jeg får null energi av å være med ungene, og trenger desperat tid for meg selv. Jeg orker ikke å gå ut eller finne på noe. Ligger bare på sofaen kveld etter kveld. Har resignert litt. Mannen er flink til å ta sin del, men ungene krever alt av oss. Jeg vet at om jeg har litt tid for meg selv så går det utover han. Da har jeg alltid litt dårlig samvittighet og greier ikke å slappe av helt. En time eller to for seg selv hjelper ikke. Jeg drømmer om en hel helg, ofte! Bare det å kunne lese en bok og spise en god frokost i fred virker som himmelen. Innser at det ikke skjer på 18 år liksom. 

Svartmaler litt nå kanskje. Men jeg er bare så utrolig lei av denne tilværelsen. 

Anonymkode: 1843d...aa1

Nå har jeg ikke lest hele tråden, så mulig du har svart på det før, men du virker utrolig naiv i forhold til småbarnslivet. Det er ditt valg å få barn, og så skal du plutselig klage?

Anonymkode: 3104b...3d8

[AnonymBruker]

Småbarnslivet er utrolig slitsomt, og man får levd lite for selg selv i denne perioden. Så er vi foreldre forskjellige - noen elsker å være rundt barn generelt, og får energi av det. Andre har behov for å være seg selv mer, i stedet for å gå inn i en altoppslukende mammarolle, og blir slitne av alle kravene og pliktene (tenker ikke på barnas krav, men alt det som er rundt - dugnader i barnehagen, kjøring og henting på fritidsaktiviteter, klesvask som tårner seg opp, omgangssyken i flere runder i løpet av en vinter...). Jeg tror barna har godt av foreldre som ikke bare sitter på gulvet og leker og snakker med babystemme.

Dette gjør jeg for å holde motet oppe i hverdagen:

-Ut og drikke vin en gang i uka med en annen småbarnsmammavenninne jeg har, som har like stort behov for å komme seg ut av huset. Mannen min går på pub-quiz en gang i uka.

-Har tatt opp igjen en gammel hobby (når barna er blitt 5 og 7 har jeg overskudd til det), da kommer jeg meg også ut av huset en kveld i uka og treffer andre voksne der. Null barneprat, kun hobbysnakk.

To ganger i året drar jeg på venninnetur (storbyhelg) i utlandet. Da er vi en gjeng venninner som alle har barn og disse turene er noe vi ser fram til i månedsvis på forhånd, og selv om vi bare drikker øl og sover og rusler rundt i fremmede byer er det helt fantastisk. Så rekker man å savne familien sin litt når man har vært borte i noen dager.

-VASKEHJELP! Det løste noen av kranglene i heimen vår, da jeg følte at jeg gjorde alt arbeidet med både barna og huset, Nå kommer vi hjem til rent hus en gang annenhver uke.

Jeg og mannen får null kjærestetid, da. Men jeg føler at livet er for hektisk til å ha kjæreste akkurat nå, jeg synes det er fint at vi er en familie og samarbeider så bra, at det andre får komme tilbake litt senere når barna er litt større.

Anonymkode: 011e9...910

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skulle så veldig gjerne hatt den muligheten. Men det har vi ikke. Vi er fanget her hjemme. Og jeg vil ha familien ut av huset så jeg kan være hjemme alene. Slapper ikke av på hotell eller på besøk hos noen. 

Anonymkode: 1843d...aa1

Så be han ta de med på telttur eller noe da.... Så får du gjøre det samme en annen gang....

Anonymkode: cbf6a...33a

[Xcase33]

14 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er glad i ungene. Starter med å si det. Men dette livet er så utrolig slitsomt, og jeg passer ikke til det. Føler meg kvalt. Vi har ingen avlastning, får ikke til å være kjærester mer. Begge vi foreldre er helt utslitte etter jobb, hus og unger, det er ikke rom for annet. Jeg får null energi av å være med ungene, og trenger desperat tid for meg selv. Jeg orker ikke å gå ut eller finne på noe. Ligger bare på sofaen kveld etter kveld. Har resignert litt. Mannen er flink til å ta sin del, men ungene krever alt av oss. Jeg vet at om jeg har litt tid for meg selv så går det utover han. Da har jeg alltid litt dårlig samvittighet og greier ikke å slappe av helt. En time eller to for seg selv hjelper ikke. Jeg drømmer om en hel helg, ofte! Bare det å kunne lese en bok og spise en god frokost i fred virker som himmelen. Innser at det ikke skjer på 18 år liksom. 

Svartmaler litt nå kanskje. Men jeg er bare så utrolig lei av denne tilværelsen. 

Anonymkode: 1843d...aa1

Det er ofte det som skjer hvis man stifter familie med barn tidlig ...masse gjeld, endeløse forpliktelser og man er stuck i den livssituasjonen de neste 20årene. 

Mener de\man får et bedre liv dem som bygger seg opp økonomisk til å nyte dette familielivet og ikke får unger før de kanskje er 35år. Men smak og behag

[Gjest Mango_Papaya]

1 time siden, Xcase33 skrev:

Det er ofte det som skjer hvis man stifter familie med barn tidlig ...masse gjeld, endeløse forpliktelser og man er stuck i den livssituasjonen de neste 20årene. 

Mener de\man får et bedre liv dem som bygger seg opp økonomisk til å nyte dette familielivet og ikke får unger før de kanskje er 35år. Men smak og behag

Enig. Men 35 er litt lenge å vente da. Større sjanse for å enten ikke få eller å få barn med misdannelser. Vi reiste mer før vi fikk barn, tok utdannelse og kjøpte hus. Da fikk vi råd til å la en av oss jobbe redusert i perioder slik at barna fikk kortere dager i bhg eller ta en kosedag hjemme, evt at forelderen fikk ladet opp litt. Ingenting er som å ligge på sofaen midt på dagen, proppe i seg godis og drikke brus uten at noen bryr seg og skal ha. Eller dra på shopping uten masete barn på slep som skal ha noe i annenhver butikk. Prioriter egentid, jobb 80%, få vaskehjelp, skaff barnevakt og ta med mannen ut på restaurant 🌹 Deilig å slippe å lage maten selv bare sitte å bli vartet opp.  Hverdagsluksus❤️

Endret 25. mai 2018 av Mango_Papaya

[regine]

For meg høres det ut som at svært mange av dagens norske småbarnsforeldre har fullstendig urealitstiske krav til hva "livet" skal være. Det høres ut som at flere har trodd at livet fortsetter som før, selv om man har barn. Jeg kjenner at jeg nok ikke har så fryktelig mye sympati med klagingen til enkelte over hvor grusomt det er med småbarnstilværelsen. Hallo - ungene er i barnehage store deler av dagen, 5 av ukas 7 dager. Husarbeid er lettvint, vi har vaskemaskiner og oppvaskmaskiner og robotstøvsugere og jeg vet ikke hva. Og papirbleier, ikke minst!

For all del - de fleste har full jobb, men tror dere virkelig at det ikke var full jobb med 2-3 småunger, uten dagens barnehager og hjelpemiddler for 40-50 år siden?

Det er noe både med voksnes krav til egentid "jeg MÅ ha tid for meg selv" og voksnes krav til hvor mye barn skal skjermes og underholdes. Personlig lekte jeg aldri med mine barn (mye høytlesning og synging) men jeg tok de med i det daglige arbeidet. OK _ effektiviteten av at en 2-åring er med å "vasker" badet er ikke så stor, men når du da, noen år senere, faktisk har en 8-åring som greier å vaske badet med akseptabelt resultat, så er det verdt det. Barn liker jo å være med foreldrene og å gjøre ordentlige ting sammen, og når man er ferdig med jobben er min erfaring og at de fleste barn godt kan leke alene/med hverandre etterpå, uten mens mor kan lese avis og drikke kaffe. I allfall få et pusterom.

Men hvis man ønkser å sitte på kafe i timesvis, rusle i butikker uten mas, være sammen med venner med lange voksensamtaler - vel det lar seg rett og slett ikke kombinere med små barn. Vi hadde noe jeg kalte "kafeleker" - en liten boks som bare ble tatt fram på kafe = stor stas, og ungen satt i ro en stund, så det var mulig å få i seg en kaffe og en liten prat med en veninne feks.

Men det er noe med forventningene - det nytter ikke å tro og å hige etter at "alt skal være som før barn". det er det ikke og jeg tror kanskje at å akseptre det, å akseptere at akkurat nå må man finne glede og livsoverskudd i situasjonen NÅ og ikke fokusere på alt man ikke har, vil gjøre det enklere å takle. LIvet er nå - ikke om noen år eller noe sånt. Og det bør nok flere ta inn over seg.

[AnonymBruker]

1 time siden, regine skrev:

For meg høres det ut som at svært mange av dagens norske småbarnsforeldre har fullstendig urealitstiske krav til hva "livet" skal være. Det høres ut som at flere har trodd at livet fortsetter som før, selv om man har barn. Jeg kjenner at jeg nok ikke har så fryktelig mye sympati med klagingen til enkelte over hvor grusomt det er med småbarnstilværelsen. Hallo - ungene er i barnehage store deler av dagen, 5 av ukas 7 dager. Husarbeid er lettvint, vi har vaskemaskiner og oppvaskmaskiner og robotstøvsugere og jeg vet ikke hva. Og papirbleier, ikke minst!

For all del - de fleste har full jobb, men tror dere virkelig at det ikke var full jobb med 2-3 småunger, uten dagens barnehager og hjelpemiddler for 40-50 år siden?

Det er noe både med voksnes krav til egentid "jeg MÅ ha tid for meg selv" og voksnes krav til hvor mye barn skal skjermes og underholdes. Personlig lekte jeg aldri med mine barn (mye høytlesning og synging) men jeg tok de med i det daglige arbeidet. OK _ effektiviteten av at en 2-åring er med å "vasker" badet er ikke så stor, men når du da, noen år senere, faktisk har en 8-åring som greier å vaske badet med akseptabelt resultat, så er det verdt det. Barn liker jo å være med foreldrene og å gjøre ordentlige ting sammen, og når man er ferdig med jobben er min erfaring og at de fleste barn godt kan leke alene/med hverandre etterpå, uten mens mor kan lese avis og drikke kaffe. I allfall få et pusterom.

Men hvis man ønkser å sitte på kafe i timesvis, rusle i butikker uten mas, være sammen med venner med lange voksensamtaler - vel det lar seg rett og slett ikke kombinere med små barn. Vi hadde noe jeg kalte "kafeleker" - en liten boks som bare ble tatt fram på kafe = stor stas, og ungen satt i ro en stund, så det var mulig å få i seg en kaffe og en liten prat med en veninne feks.

Men det er noe med forventningene - det nytter ikke å tro og å hige etter at "alt skal være som før barn". det er det ikke og jeg tror kanskje at å akseptre det, å akseptere at akkurat nå må man finne glede og livsoverskudd i situasjonen NÅ og ikke fokusere på alt man ikke har, vil gjøre det enklere å takle. LIvet er nå - ikke om noen år eller noe sånt. Og det bør nok flere ta inn over seg.

Du har nok rett i noe her, men jeg tror det er mye mer stress å være småbarnsmor i dag enn det var for 40-50 år siden. Nå er man alene med mange oppgaver. Vi bor ikke flere generasjoner sammen, besteforeldrene til barna er kanskje i full jobb selv eller er opptatte med å pleie egne interesser og reise til leiligheten sin i syden. Småbarnsmødre/foreldre jobber i dag 100 % i tillegg til at de har ansvar for huset. Jeg er vokst opp på landet der vi gikk eller syklet selv overalt. Min mor jobbet deltid og var mye hjemme og hjalp oss. Nå må vi bo i nærheten av der vi begge jobber, og i byen er det ikke bare å slippe en 6-åring ut på sykkel til musikkskolen, 30 minutt unna, over trafikkerte veier. Man kan heller ikke sende en 6-åring med bussen alene. Fritidsaktivitetene krever mye mer av foreldrene i dag enn for flere tiår siden (dugnad, kakebaking, dorullsalg, kjøring, henting, hver minste lille forening har styre der foreldrene må være med i, med hyppige møter). I tillegg er livet generelt mer stressende i dag enn for 40-50 år siden, med alt trykket fra (sosiale) media, man får dårlig samvittighet om man ikke trener tre ganger i uken/har råd til den BESTE familiebilen/tar turen til Legoland, ...

Jeg synes det er flott at mødre (og fedre) husker på hvem de er selv, ikke gir opp egne interesser selv om de får barn. Det er sunt for parforholdet, for en selv, og dermed for barna. Barn trenger ikke at to voksne sitter hjemme hver kveld når de er i seng! Tipper at fornøyde foreldre som får pleiet egne interesser holder sammen lenger enn de som sitter hjemme og kun lever og ånder for barna, og forandrer hele livsstilen sin etter de fikk barn.

Anonymkode: 011e9...910

[Outlander]

Vil bare si til deg ts at du er ikke alene.  Alt for mange mammamartyrer prøve å vise frem sin instagram perfekt liv, men virkeligheten er helt det motsatt, og flere og flere gå fra hverandre nå enn noensinne.  Jeg har ikke mye råd unntatt å prøve å få inn barnevakt 1 gang i måneden slik at dere kan ha alene tid - om du må komme deg inn på et hotell for en dag slik at dere kan bare sove og kose dere, gjør dere det.  Nå er mine tenåringer og jeg kan love deg at det blir BEDRE!  Når minste ble ca 7-8 år ble livet noe helt annet.   Mest viktig er kommunikasjon, klemme hverandre inni mellom og sier at du er glad i hverandre og takknemlig for alt dere gjør. Det er en kort periode og for å komme gjennom alt dette stresset trenger dere å vite at det er fortsatt dere to på laget.   

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har nok rett i noe her, men jeg tror det er mye mer stress å være småbarnsmor i dag enn det var for 40-50 år siden. Nå er man alene med mange oppgaver. Vi bor ikke flere generasjoner sammen, besteforeldrene til barna er kanskje i full jobb selv eller er opptatte med å pleie egne interesser og reise til leiligheten sin i syden. Småbarnsmødre/foreldre jobber i dag 100 % i tillegg til at de har ansvar for huset. Jeg er vokst opp på landet der vi gikk eller syklet selv overalt. Min mor jobbet deltid og var mye hjemme og hjalp oss. Nå må vi bo i nærheten av der vi begge jobber, og i byen er det ikke bare å slippe en 6-åring ut på sykkel til musikkskolen, 30 minutt unna, over trafikkerte veier. Man kan heller ikke sende en 6-åring med bussen alene. Fritidsaktivitetene krever mye mer av foreldrene i dag enn for flere tiår siden (dugnad, kakebaking, dorullsalg, kjøring, henting, hver minste lille forening har styre der foreldrene må være med i, med hyppige møter). I tillegg er livet generelt mer stressende i dag enn for 40-50 år siden, med alt trykket fra (sosiale) media, man får dårlig samvittighet om man ikke trener tre ganger i uken/har råd til den BESTE familiebilen/tar turen til Legoland, ...

Jeg synes det er flott at mødre (og fedre) husker på hvem de er selv, ikke gir opp egne interesser selv om de får barn. Det er sunt for parforholdet, for en selv, og dermed for barna. Barn trenger ikke at to voksne sitter hjemme hver kveld når de er i seng! Tipper at fornøyde foreldre som får pleiet egne interesser holder sammen lenger enn de som sitter hjemme og kun lever og ånder for barna, og forandrer hele livsstilen sin etter de fikk barn.

Anonymkode: 011e9...910

Mine foreldre var småbarnsforeldre for 40 -  50 år siden, begge i full jobb, og ingen av mine besteforeldre i nærheten. Vi bodde i bystrøk, jeg gikk alene til skolen (begynte da jeg var syv, skolevei på to kilometer.) Fikk lov å gå på én organisert fritidsaktivitet i uka, mot at jeg klarte å komme meg dit selv. Samme gjaldt broren min. Foreldrene mine trente ikke, men de syklet til jobben og tok seg av og til en joggetur. Ferie la de opp etter lommeboka. Sosiale medier fantes ikke, men det er jo opp til enhver å dele livet sitt der eller ikke. Mor gikk i forening og på teater, far sang i kor, selv da vi var babyer.

Poenget mitt er at heller ikke i dag er det noen som må leve på den måten du skisserer. Alternativt at det ikke "var så mye bedre i gamle dager". Helt enig i siste avsnittet ditt, forresten.

Anonymkode: 16b51...be5