Småbarnslivet kveler meg

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Sjekk om det er Home-Start der dere bor https://home-start-norge.no/til-foreldre/

Anonymkode: f319f...80d

Her i Oslo hjelper bare Home Start enten de med nyfødte tvillinger eller de med innvandrerbakgrunn. 

Jeg var i en EKSTREMT vanskelig livssituasjon, og fikk ingen hjelp. 

Anonymkode: e3452...842

[AnonymBruker]

45 minutter siden, Mango_Papaya skrev:

Mange late og selvsentrerte besteforeldre der ute som burde bidratt mer. Vi har nå skolebarn og de er endel sammen med venner både her og hos vennene. Det gir oss litt space også bruker vi besteforeldre for en natt overnatting i ny og ne. Om vi skal få pass en helg må vi bestille en helg på spa eller noe, det blir vel litt mer forpliktnende for besteforeldre da. Nå skal man ikke få flere barn enn man orker å håndtere, det er stas med babyer men ikke like festlig når den ene har ADHD og den andre blir mobbet, for å ta et eksempel. Barns problemer sliter foreldrene ut. Så såfremt det ikke er noe spesielt med ungene, så blir det lettere jo eldre de blir. Det er jo en trøst. Og få de sløve besteforeldrene opp av sofaen!

Her må vi greie oss selv. Ingen familie som kommer på besøk, hjelper til eller ønsker å ha ungene litt i hverdagen. Møtes litt i ferier bare. 

Anonymkode: 1843d...aa1

[AnonymBruker]

Føler med deg! Her har vi tenåringer på 13 og 15, der den ene er kronisk syk og den andre tester tenåringsgrenser til det ytterste.... men det var veldig mye bedre i barneskoleperioden! Så det går i perioder!

Lykke til fremover! 

Anonymkode: 1e150...7a1

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Arkana skrev:

Det blir bedre lenge før de er 18. Mine er 5, 7 og 9 og jeg har masse tid til meg selv. De leker selv eller med venner og har ikke tid til å henge rundt meg. De to eldste kan være alene hjemme på dagtid/ettermiddag og fra neste år får minste også være hjemme med dem i kortere perioder og det gir jo en del muligheter. Vi har heller ingen som helst avlastning eller barnevakt så jeg skjønner jo hvordan det er, men jeg synes det handler en del om innstilling også og hvorvidt man velger å fokusere på det positive eller henge seg opp i hvor slitsomt det er. Du er i den mest slitsomme perioden nå, og det blir bare bedre herfra.  

Er nok i overkant sliten og negativ i dag. Har bare blitt så drittlei hverdagen at jeg ikke greier å se lyst på ting. Alt er bare kjipe rutiner. Unger som maser, griner, søler og krever. Hus må ordnes, mat kjøpes og lages, Hagen fikses, matpakker, klær og så videre. Hater det og både jeg og mannen tenker altfor mye på «hva ville vi gjort nå hvis vi ikke hadde barn». I stedet for hodepine i sofaen foran TV, hadde vi nok vært ute i en park og grillet. Spilt brettspill på cafe. Utepils med venner. Gått kveldstur og sett solnedgangen på kaia. Planlagt en reise. Spist god mat og dratt på kino. Føler at jeg lever de beste årene av livet mitt på vent. 

Anonymkode: 1843d...aa1

[RoH]

Dette viste du vel egentlig om TS og dere andre. Det er en omstilling i live og ikke sette seg selv og sine interesser først. Når en skjønner verdien av at en faktisk er den som har ansvaret for familien er det dessverre for sent for alt for mange. 

Beste forslaget mitt er at begge går ned til 80% stilling. Fordeler arbeidsoppgavne og økonomi rettferdig, ser langsiktig på ting.   

[AnonymBruker]

Dere er to foreldre under samme tak til og med. Dere må jo ikke henge sammen 24/7. Dere har jo faktisk anledning til å dra ut hver for dere, siden dere ikke har avlastning. Ikke ta alt så høytidlig. Slapp av, la barna aktivere seg selv. Gjør husarbeid mens barna er våkne, få dem til å hjelpe til.

Selv er jeg aleneforsørger med null avlastning fra dag 1. Dere har jo luksus. Avlast hverandre!

Anonymkode: 4049d...fd3

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror kanskje det har noe med at hverdagen spiser oss opp. Det er ikke ork til å planlegge noe. Og at vi ikke har noe sted å dra, om vi ikke skal betale for hotell, for eksempel. Det har vi ikke råd til. Og jeg personlig ønsker å være hjemme alene. Altså få mann og barn ut av huset, så jeg kan få vært alene. 

Anonymkode: 1843d...aa1

Men de kan jo overnatte hos venner før de er 18 da. Syntes du svartmaler....

Anonymkode: cbf6a...33a

[AnonymBruker]

Jeg er så utmattet og sliten av småbarnslivet at jeg vurderer å sykemelde meg fra jobben.  Skjønner godt at noen velger å få kun et barn.

Anonymkode: e3054...b57

[Arkana]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er nok i overkant sliten og negativ i dag. Har bare blitt så drittlei hverdagen at jeg ikke greier å se lyst på ting. Alt er bare kjipe rutiner. Unger som maser, griner, søler og krever. Hus må ordnes, mat kjøpes og lages, Hagen fikses, matpakker, klær og så videre. Hater det og både jeg og mannen tenker altfor mye på «hva ville vi gjort nå hvis vi ikke hadde barn». I stedet for hodepine i sofaen foran TV, hadde vi nok vært ute i en park og grillet. Spilt brettspill på cafe. Utepils med venner. Gått kveldstur og sett solnedgangen på kaia. Planlagt en reise. Spist god mat og dratt på kino. Føler at jeg lever de beste årene av livet mitt på vent. 

Anonymkode: 1843d...aa1

Det gjør du absolutt ikke! Prøv å finne lyspunkter, og når du, som oss, ikke har andre som kan passe barna må du og mannen din hjelpe hverandre. Han er hjemme mens du drar ut med venninner, begynner å trene, bare tar en joggetur et par kvelder i uka, starter med en fritidsaktivitet eller går tur i nabolaget eller hva som helst annet som gir deg litt alenetid og fri. Og så gjør du det samme for ham. Og inviter venner hjem til dere. Vi er venner med flere av foreldrene til barnas venner og det er helt supert å bare invitere en familie over på middag en fredagskveld. Alle spiser og så springer ungene på rommet eller ut og leker og underholder hverandre og vi voksne kan slenge oss i sofaen og skravle og få litt voksentid og siden det er helg er det ingen lekser og ingen hast med å få barn tidlig i seng. Og vi inviterer venner på spillkveld hjemme hos oss etter at barna er i seng. Det er mange muligheter.  

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er nok i overkant sliten og negativ i dag. Har bare blitt så drittlei hverdagen at jeg ikke greier å se lyst på ting. Alt er bare kjipe rutiner. Unger som maser, griner, søler og krever. Hus må ordnes, mat kjøpes og lages, Hagen fikses, matpakker, klær og så videre. Hater det og både jeg og mannen tenker altfor mye på «hva ville vi gjort nå hvis vi ikke hadde barn». I stedet for hodepine i sofaen foran TV, hadde vi nok vært ute i en park og grillet. Spilt brettspill på cafe. Utepils med venner. Gått kveldstur og sett solnedgangen på kaia. Planlagt en reise. Spist god mat og dratt på kino. Føler at jeg lever de beste årene av livet mitt på vent. 

Anonymkode: 1843d...aa1

Jeg skjønner hvordan du har det! Noen dager er bare ork, og man drømmer seg vekk om egentid. Og jada, man kan avlaste hverandre, men noen ganger vil man jo gjerne bare være med hverandre og. 

Har dere vurdert å få inn en barnevakt? En student, en nabojente etc som kan sitte hos dere på kveldstid innimellom? Brettspill kan forresten spilles i hagen på kveldstid, blir ikke det samme, men det er hvertfall noe annet enn tv  

Anonymkode: 03b41...ed2

[bettsa]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere er to foreldre under samme tak til og med. Dere må jo ikke henge sammen 24/7. Dere har jo faktisk anledning til å dra ut hver for dere, siden dere ikke har avlastning. Ikke ta alt så høytidlig. Slapp av, la barna aktivere seg selv. Gjør husarbeid mens barna er våkne, få dem til å hjelpe til.

Selv er jeg aleneforsørger med null avlastning fra dag 1. Dere har jo luksus. Avlast hverandre!

Anonymkode: 4049d...fd3

Å gjøre husarbeid mens barna er våkne går ikke her. Minsten er redd støvsugeren og barna liker  å tråkke på nyvasket vått gulv. 

Hvor skal man dra ut når man ikke har så mange steder å dra? Hotell koster en formue.

[Gjest Nina1975]

Hør om mannen kan ta barna med på telttur eller noe. Masse trelavoer rundt omkring som de kan ligge i.  Trenger ikke å koste noe. Bål og en pakke pølser.  Si du er nødt til å ha fri ett par dager.  Jeg hadde det sånn jeg også. Følte jeg fikk klaustrofobi å kunne stå opp og ned å gråte av tretthet. ( ble langtidssykemeldt og senere ufør av sykdom, så dette hjalp jo ikke på heller)  Hadde av og til lyst til bare gå og forlate alt. Opp av senga kl 0530, ut dørene med to bleieunger kl 0645, jobb, så henting ca kl 1600, handling og middag, osv. Som regel satte jeg meg ikke i sofaen før kl 2130. Var helt jævlig.  Jeg ville helst bare være alene å glo apatisk i veggen. Vi var heldige som hadde besteforeldre som ville sitte barnevakt i helgene, men alikevel, følte aldri jeg kunne ta meg inn igjen. Hjelper ikke så mye med 3-4 timer fri ett par ganger i mnd. Det er ett slit, men det blir bare bedre. Ungene blir større, er mer med venner, snart så savner du de. Æresord!  Det blir lettere.  Nå angrer jeg bare på at jeg ikke tok mer fri, så om dere har anledning til å jobbe litt mindre, anbefaler jeg det.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Arkana skrev:

Det gjør du absolutt ikke! Prøv å finne lyspunkter, og når du, som oss, ikke har andre som kan passe barna må du og mannen din hjelpe hverandre. Han er hjemme mens du drar ut med venninner, begynner å trene, bare tar en joggetur et par kvelder i uka, starter med en fritidsaktivitet eller går tur i nabolaget eller hva som helst annet som gir deg litt alenetid og fri. Og så gjør du det samme for ham. Og inviter venner hjem til dere. Vi er venner med flere av foreldrene til barnas venner og det er helt supert å bare invitere en familie over på middag en fredagskveld. Alle spiser og så springer ungene på rommet eller ut og leker og underholder hverandre og vi voksne kan slenge oss i sofaen og skravle og få litt voksentid og siden det er helg er det ingen lekser og ingen hast med å få barn tidlig i seng. Og vi inviterer venner på spillkveld hjemme hos oss etter at barna er i seng. Det er mange muligheter.  

Setter stor pris på innspill altså. Og før vi fikk nummer to gjorde vi mye av det der. Etter at et svært krevende småsøsken kom har ting blitt snudd på hodet. Har nok møtt veggen på hjemmebane. Å dra på jobb er ferie i forhold til å være alene hjemme med ungene en dag. Orker ikke noe av det du beskriver nå. Enormt frustrerende.  Har vært hos legen for å sjekke om det er noe fysisk, men er ikke det heller. Er rett og slett bare sliten og lei. Jeg har dessverre null behov for sosial omgang når jeg er sliten. Orker ikke tanken på å arrangere middag eller rydde huset for besøk. 

Anonymkode: 1843d...aa1

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner hvordan du har det! Noen dager er bare ork, og man drømmer seg vekk om egentid. Og jada, man kan avlaste hverandre, men noen ganger vil man jo gjerne bare være med hverandre og. 

Har dere vurdert å få inn en barnevakt? En student, en nabojente etc som kan sitte hos dere på kveldstid innimellom? Brettspill kan forresten spilles i hagen på kveldstid, blir ikke det samme, men det er hvertfall noe annet enn tv  

Anonymkode: 03b41...ed2

Vi gjør aldri noe sammen mer. Orker ikke, og alt virker kjedelig. Barnevakter vokser ikke på trær. Er ikke komfortabel med å henge opp en lapp på butikken heller. Særlig ikke når de er så krevende. Barna altså. 

Anonymkode: 1843d...aa1

[Gjest Mango_Papaya]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her må vi greie oss selv. Ingen familie som kommer på besøk, hjelper til eller ønsker å ha ungene litt i hverdagen. Møtes litt i ferier bare. 

Anonymkode: 1843d...aa1

Så kjipt! Litt sånn; dere kan komme på besøk, det er hyggelig. Uten å ta ansvar eller få en reell relasjon til barna. Hvor gamle er barna?

[AnonymBruker]

10 minutter siden, bettsa skrev:

Å gjøre husarbeid mens barna er våkne går ikke her. Minsten er redd støvsugeren og barna liker  å tråkke på nyvasket vått gulv. 

Hvor skal man dra ut når man ikke har så mange steder å dra? Hotell koster en formue.

Samme her... Grunnen til at det alltid er rotete er st spesielt den minste roter utover alt. Kan overhode ikke vaske eller gjøre husarbeid da. Har prøvd. 

Har jo ikke noe sted å dra. Hadde jeg hatt det kunne vi avlastet hverandre litt. 

Anonymkode: 1843d...aa1

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Mango_Papaya skrev:

Så kjipt! Litt sånn; dere kan komme på besøk, det er hyggelig. Uten å ta ansvar eller få en reell relasjon til barna. Hvor gamle er barna?

2 og 5

Anonymkode: 1843d...aa1

[Gjest Skogrose]

Jeg kjenner meg igjen i flere av beskrivelsene her. Hverdagen er utmattende med barn... Alt er jobb. Ingen avkobling. Det er mange herlige øyeblikk innimellom, men fy så strevsomt sånn totalt sett. Vi har bestemt oss for at det holder med 1.

Endret 24. mai 2018 av Skogrose

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet så godt hvordan du har det, og jeg holder på å bli SPRØ! Huset er rotete fra topp til bunn, minste er bare 1,5år. Får aldri fullført noe jeg holder på med før en eller annen maser om ett eller annet de trenger hjelp til.. (mannen er verst)

Jeg vet at det blir bedre (har eldre barn og), vi har selvsagt rutiner og struktur, men det handler mer om å faktisk bare gjøre det man vil, og ikke alltid gjøre ting for andre. I tillegg er vi aldri oss, eller kjærester, kun foreldre. 

Vi har ikke mulighet for avlastning av besteforeldre, noe vi visste før vi fikk barn, så er vår egen skyld, men det er lov å kjenne at man er sliten og lei innimellom for det om. I tillegg syns jeg ikke det er så avslappende med barnevakt en kveld for eksempel, det hjelper jo ikke. Har heller ikke mulighet for å reise vekk en tur alene. (Ikke økonomi til det, heller ikke venninner å reise med). I tillegg vil man jo helst være alene i eget hus å slappe av, noe som er umulig. 

Og ja, man skal ikke få flere enn man klarer, men det betyr ikke at man ikke kan være litt lei av hverdag, mas og ork.. 

Anonymkode: 03b41...ed2

Skulle tro du var meg! Dette er helt identisk med vår situasjon her hjemme og. 

Anonymkode: 46ff5...681

[AnonymBruker]

Tror nok at vi har kjent på at Småbarnslivet har vært krevende lenge. Og så har det aldri blitt noen avveksling eller avlastning. Bare fortsatt og fortsatt. Til slutt har jeg begynt å føle meg fanget. Lei. Og aner ikje hvordan jeg skal bryte mønsteret. Må legge til at det er snakk om et krevende barn her også. Som nok gjør at alt er stress og mas. 

Anonymkode: 1843d...aa1