Jeg vil ta med meg datteren min og starte på nytt jeg trenger råd

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kommer ikke til å ta avgjørelsen basert på ukjente menneskers synsing, men informasjon og nøytrale tanker vil få meg til å tenke litt bredere på ting, minne meg på ting jeg kanskje ikke har tenkt på, informasjon om regelverk og hvilke muligheter jeg har. Vi lever i Norge, folk skiller seg i hytt og pine, regner med at det finnes regler for skilsmisse med barn inkludert.

Anonymkode: 222f9...82e

Okei, du vil tenke bredere på ting - her er et tips; barnet har rett på sin pappa!!

Anonymkode: 25ddf...9ee

[AnonymBruker]

3 minutter siden, ~white lady~ skrev:

Avtal tid på nærmeste familievernkontor. Det er uansett pliktig oppmøte ved samlivsbrudd om man har barn sammen. Du kan ikke ta med deg barnet deres og flytte ut av kommunen uten fars tillatelse.

Separasjon søkes om hos fylkesmannen, og etter ett år kan man søke om skilsmisse. Men dette er bare formaliteter. Første steg er familievernkontoret og nav. (Etter at du har snakket med mannen din så klart!) 

Takk for informerende svar. Det var det jeg var ute etter. Jeg kommer til å flytte til foreldrene mine i mellomtiden, og har sparepenger. Hvorfor nav? Er det noe de må vite? 

Anonymkode: 222f9...82e

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå var det ikke det jeg skrev. Få ha barnet= være endel av livet til barnet.

Anonymkode: 634ac...e2e

Så skriv nå det? Han skal være en del av livet hennes dersom han ønsker det. 

Anonymkode: 222f9...82e

[Gent82]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kommer ikke til å ta avgjørelsen basert på ukjente menneskers synsing, men informasjon og nøytrale tanker vil få meg til å tenke litt bredere på ting, minne meg på ting jeg kanskje ikke har tenkt på, informasjon om regelverk og hvilke muligheter jeg har. Vi lever i Norge, folk skiller seg i hytt og pine, regner med at det finnes regler for skilsmisse med barn inkludert.

Anonymkode: 222f9...82e

Det var da bra da. Det virket nesten som om du hadde hastverk og ikke ville ta  samtalen med mannen din. Bare pakke noen kofferter og ungen i hu og hast inn i landcruseren og gi full gass et par døgn på redbull mot det landet kvinneguiden anbefalte ;D

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så lenge dere var gift når barnet ble født har dere nok helt sikkert delt foreldreansvar. Det betyr at du ikke alene kan ta avgjørelser som for x flytte langt unna far.

Anonymkode: 634ac...e2e

Ja, det er delt. 

Anonymkode: 222f9...82e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Gent82 skrev:

Det var da bra da. Det virket nesten som om du hadde hastverk og ikke ville ta  samtalen med mannen din. Bare pakke noen kofferter og ungen i hu og hast inn i landcruseren og gi full gass et par døgn på redbull mot det landet kvinneguiden anbefalte ;D

Den redbullen frister. Har ikke hastverk, selvom det virker slik. Har bare fått nok og er utrolig lei meg. Har ikke vært i en slik situasjon før, og har gått lenge og tenkt på det (flere måneder), men veit ikke hva slags rettigheter jeg har, hva vi må gjøre osv. Vil selvfølgelig ikke starte noe drama, vil at alt skal gå så glatt som mulig, at barnet merker så lite som mulig... Har heldigvis kommet noen informerende og praktiske svar her

Anonymkode: 222f9...82e

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har ikke lest teksten? Jeg har en jobb. Jeg fikser ny jobb fort. Jeg vil ikke ha noe med nav å gjøre, men Gud forby om jeg måtte få hjelp én gang? Jeg er mor, skal jeg bo på gata fordi jeg skal ha dårlig samvittighet for sånne som deg? Kjære deg, jeg har betalt full skatt siden jeg var tenåring. 

Har du hørt om at folk kan forandre seg? Har du hørt om menn som sier de vil finne seg ei til fordi du ikke er god nok? 

Noen ganger burde du tenke litt før du kaster drittfingrene dine på tastaturet. 

Anonymkode: 222f9...82e

Ojsann, aggressiv også.  

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig. 50/50 anbefales ikke i så liten alder, pluss jeg ammer enda. Han hadde heller ikke gått med på det, fordi han jobber fullt og vil ikke sette henne i barnehage. Jeg er villig til å forhandle, føler meg trygg på ham i forhold til barnet... vil helst ikke, men må man så må man.

Anonymkode: 222f9...82e

Du snakker mot deg selv. Du sier at du skal jobbe, men vil ikke ha ungen i barnehage. Hvordan har du tenkt å løse det? 

Anonymkode: e1dd7...67c

[AnonymBruker]

Dere er gift, bor sammen og har barn sammen, da har han like mye foreldrerett som deg i skrivende stund, tross at du fortsatt ammer. At barnet henger i puppen er ikke alene et argument for å frata far fast eller delt samvær med sitt barn, ellers kunne mødre stappet puppen i munnen på fem-seks åringer for å få full rett. 

Om dere deler foreldrerett mener jeg du kan flytte fritt inad i samme kommune, men dersom du skal ut av kommunen er det ved varsling og godkjenning av den andre forelderen. Samme ved utland. 

Du kan heller ikke bestemme at det er du som skal ha datteren din i en seperasjonsperiode når mannen er en god far. Det er fvk som skal hjelpe dere å megle frem til en avtale som er best for barnet og som passer dere begge. 

Så før du flyttet til dine foreldre må du informere mannen din om at du vil skilles, dere må møte til megling og ta det derfra. Vil du flytte på dagen må det enten være å rømme til krisesenter med barnet grunnet fare for din eller barnets helse, eller at du flytter alene til din mor og far om mannen din ikke vil la deg ta henne med, og tar det videre fra første møte på fvk. 

Med andre ord kan du ikke dra teppet under beina på barnets far ved å bare forsvinne i din situasjon, selv om han truer med å være utro. 

Anonymkode: dc70d...453

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ojsann, aggressiv også.  

Du snakker mot deg selv. Du sier at du skal jobbe, men vil ikke ha ungen i barnehage. Hvordan har du tenkt å løse det? 

Anonymkode: e1dd7...67c

Det er han som ikke vil ha ungen i bhg. Ikke jeg heller forøvrig, men jeg må jo det når jeg skal jobbe. Og det er helt greit. 

Anonymkode: 222f9...82e

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere er gift, bor sammen og har barn sammen, da har han like mye foreldrerett som deg i skrivende stund, tross at du fortsatt ammer. At barnet henger i puppen er ikke alene et argument for å frata far fast eller delt samvær med sitt barn, ellers kunne mødre stappet puppen i munnen på fem-seks åringer for å få full rett. 

Om dere deler foreldrerett mener jeg du kan flytte fritt inad i samme kommune, men dersom du skal ut av kommunen er det ved varsling og godkjenning av den andre forelderen. Samme ved utland. 

Du kan heller ikke bestemme at det er du som skal ha datteren din i en seperasjonsperiode når mannen er en god far. Det er fvk som skal hjelpe dere å megle frem til en avtale som er best for barnet og som passer dere begge. 

Så før du flyttet til dine foreldre må du informere mannen din om at du vil skilles, dere må møte til megling og ta det derfra. Vil du flytte på dagen må det enten være å rømme til krisesenter med barnet grunnet fare for din eller barnets helse, eller at du flytter alene til din mor og far om mannen din ikke vil la deg ta henne med, og tar det videre fra første møte på fvk. 

Med andre ord kan du ikke dra teppet under beina på barnets far ved å bare forsvinne i din situasjon, selv om han truer med å være utro. 

Anonymkode: dc70d...453

Skjønner det. God informasjon. 

Bryr meg ikke om han er utro. Mindre sex på meg. 

Anonymkode: 222f9...82e

[Gjest Solstråletårer]

Du er nå veldig sint på din mann av en eller anden grund.  Men du kan ikke dra og ta med deg ungen uten å si fra. Det du trenger aller først er å snakke med mannen din. Så kan du ta noen dager borte hjemme hos foreldrene dine.  Så du kan klarne hjernen din. Og tenke lurt. Det er helt ok viss du vil skilles. Men ikke straff barnet ditt med å nekte henne en far. Bo i nærheten  av far  og skap deg da et eget liv. Og vi har alle en x vi vil aller helst glemme men ikke kan.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Solstråletårer skrev:

Du er nå veldig sint på din mann av en eller anden grund.  Men du kan ikke dra og ta med deg ungen uten å si fra. Det du trenger aller først er å snakke med mannen din. Så kan du ta noen dager borte hjemme hos foreldrene dine.  Så du kan klarne hjernen din. Og tenke lurt. Det er helt ok viss du vil skilles. Men ikke straff barnet ditt med å nekte henne en far. Bo i nærheten  av far  og skap deg da et eget liv. Og vi har alle en x vi vil aller helst glemme men ikke kan.

Det er faktisk ingenting som har skjedd nå plutselig, er heller ikke sint. Jeg er ganske rolig, og tenker å ta en prat med ham i morgen at jeg ikke ønsker å være sammen med ham mer, og at vi må finne ut hvordan vi løser dette. Tusen takk for svar. Vil ikke nekte henne et liv med pappaen sin..

Anonymkode: 222f9...82e

[AnonymBruker]

Uansett hva DU synes har han like mye rett på samvær med henne som deg.  Grunn at han ser henne 3 timer hver dag er fordi HAN JOBBER hallo. Din jobb er å være i permisjon med babyen.  Så lei av disse tråder hvor dere er hjemme med barna men klager at mennene gjør ikke nok lol.  Dette tråd er et godt eksempel på hvorfor staten er helt 100% rett å øke pappapermisjon. Mange av dere mødre egner dere ikke til å være hjemme 100% med barna da dere blir helt ødelagt og klager konstant.  

Anonymkode: 75613...352

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Uansett hva DU synes har han like mye rett på samvær med henne som deg.  Grunn at han ser henne 3 timer hver dag er fordi HAN JOBBER hallo. Din jobb er å være i permisjon med babyen.  Så lei av disse tråder hvor dere er hjemme med barna men klager at mennene gjør ikke nok lol.  Dette tråd er et godt eksempel på hvorfor staten er helt 100% rett å øke pappapermisjon. Mange av dere mødre egner dere ikke til å være hjemme 100% med barna da dere blir helt ødelagt og klager konstant.  

Anonymkode: 75613...352

Tror du virkelig ikke jeg skjønner hva det vil si å være hjemme? Den som er hjemme har ansvaret for alt. Oppdragelse, husarbeid, matlaging, innkjøp, stryking av bokserne til mannen, OG være klar til natta, for da er det hans tur. Det klager jeg ikke på. Går helt fint. Men når mannen snakker om å få seg ei til fordi jeg ikke er alltid er klar (dårlig lyst, har tilbudt å kjøpe glidemiddel), så kjenner jeg at jeg får det faktisk ikke til bedre. Jeg orker ikke tanken på at han er ute og puler med en annen dame, og jeg er hjemme og såvidt får dusjet, og jeg må planlegge i ukesvis for å gå på en times besøk. Han kan komme og gå akkurat som det passer ham. Jeg er hjemme med barnet, så derfor er hun mitt ansvar. Det er helt greit. Men problemet er at jeg ikke orker alt ekstra arbeidet som følger med en mann. Har også fått soppinfeksjon, så sex er smertehelvete uten like. Og dét må jeg få lov å klage på. 

Anonymkode: 222f9...82e

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Uansett hva DU synes har han like mye rett på samvær med henne som deg.  Grunn at han ser henne 3 timer hver dag er fordi HAN JOBBER hallo. Din jobb er å være i permisjon med babyen.  Så lei av disse tråder hvor dere er hjemme med barna men klager at mennene gjør ikke nok lol.  Dette tråd er et godt eksempel på hvorfor staten er helt 100% rett å øke pappapermisjon. Mange av dere mødre egner dere ikke til å være hjemme 100% med barna da dere blir helt ødelagt og klager konstant.  

Anonymkode: 75613...352

En annen ting. Pappaen har fri når han kommer hjem fra jobb fordi han er sliten. Så den tiden kan han disponere akkurat hvordan han vil. Det går fint, men jeg orker ikke å være en del av det. Den permisjonen og påtvunge likestillingen er virkelig ikke noe å juble for. Den tvinger kvinner ut i jobb, og det venter enda mer hjemme, kun fordi hun er kvinne. Sorry as, men da er det bedre å være skilt. 

Anonymkode: 222f9...82e

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En annen ting. Pappaen har fri når han kommer hjem fra jobb fordi han er sliten. Så den tiden kan han disponere akkurat hvordan han vil. Det går fint, men jeg orker ikke å være en del av det. Den permisjonen og påtvunge likestillingen er virkelig ikke noe å juble for. Den tvinger kvinner ut i jobb, og det venter enda mer hjemme, kun fordi hun er kvinne. Sorry as, men da er det bedre å være skilt. 

Anonymkode: 222f9...82e

Det er fritt valg i barnefedre, det høres ut som du har tatt det verste mulig valget. 

Anonymkode: dc70d...453

[Gjest Solstråletårer]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror du virkelig ikke jeg skjønner hva det vil si å være hjemme? Den som er hjemme har ansvaret for alt. Oppdragelse, husarbeid, matlaging, innkjøp, stryking av bokserne til mannen, OG være klar til natta, for da er det hans tur. Det klager jeg ikke på. Går helt fint. Men når mannen snakker om å få seg ei til fordi jeg ikke er alltid er klar (dårlig lyst, har tilbudt å kjøpe glidemiddel), så kjenner jeg at jeg får det faktisk ikke til bedre. Jeg orker ikke tanken på at han er ute og puler med en annen dame, og jeg er hjemme og såvidt får dusjet, og jeg må planlegge i ukesvis for å gå på en times besøk. Han kan komme og gå akkurat som det passer ham. Jeg er hjemme med barnet, så derfor er hun mitt ansvar. Det er helt greit. Men problemet er at jeg ikke orker alt ekstra arbeidet som følger med en mann. Har også fått soppinfeksjon, så sex er smertehelvete uten like. Og dét må jeg få lov å klage på. 

Anonymkode: 222f9...82e

Dette kaller jeg å være sint på mannen. Du kan være rolig og ille  sint fordet Du er lei sint og en smule passiv agresiv.  Fult forstålig  da. Altså dra på besøk.  Så bestem deg. Tøm hodet.  Snakk med mann. Bestill time på familiekontoret.  Så ta det derfra.

[Gjest Solstråletårer]

Ps si til mannen din at soppineksjon kan smitte . Så om han har lyst på øm junior . Kjør på.

[NewInTown]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kommer ikke til å ta avgjørelsen basert på ukjente menneskers synsing, men informasjon og nøytrale tanker vil få meg til å tenke litt bredere på ting, minne meg på ting jeg kanskje ikke har tenkt på, informasjon om regelverk og hvilke muligheter jeg har. Vi lever i Norge, folk skiller seg i hytt og pine, regner med at det finnes regler for skilsmisse med barn inkludert.

Anonymkode: 222f9...82e

Det gjør det. Og de juridiske pliktene dine er ganske klare. De kan du selv lese deg opp på. Blant annet på rettighetene når man har delt foreldreansvar, noe jeg regner med dere har siden dere er gift. Men så foreligger det andre aspekter som må hensyntas i en slik situasjon, som for så vidt også er et rettslig prinsipp - nemlig barnets beste. Jeg tror de fleste her på forumet vil si seg enig i at det IKKE er til det beste for barnet å dra med seg barnet langt unna pappaen sin, og bosette seg i et land der han knapt kan besøke dere.

Jeg vet ikke hva mannen din har gjort mot deg som har gjort deg så sint på ham, men straff ikke datteren din for det. Å være forelder innebærer å ofre og tilsidesette egne følelser og tanker til fordel for barnets. Særlig når barnet er under 2 år og trenger all den omsorg det kan få - fra begge foreldre.

[tirben]

Bare lurer jeg,  når jeg leser om hvordan du beskriver mannen din, er han fra en annen kultur?