Jeg vil ta med meg datteren min og starte på nytt jeg trenger råd

[AnonymBruker]

Hei.. Jeg trenger råd for hva jeg kan gjøre. Jeg er ikke lykkelig i ekteskapet mitt. Vi har planlagt å prøve å få et barn til, men nå vil jeg ikke. Vi har et barn fra før som er under to år. Hun får det bedre om jeg har det bra. 

Jeg vet ikke hvordan ting fungerer med tanke på skilsmisse, barn og flytting og eventuelt økonomisk hjelp. Har vært hjemme med barn hittil, har jobb, men jobber sjeldent. Vurderer å flytte til foreldrene mine til jeg fikser meg nytt sted og ny jobb. 

Jeg har lyst til å flytte vekk fra byen, helst langt vekk fra landet (hvilket land er bra for barn?). Jeg vil starte på nytt, og ha datteren min med meg. Mannen er en god far, men jeg vil ikke ha noe med ham å gjøre lengre. Han er ingen god ektemann, og jeg blir trist i samværet med ham. 

Vet vi må innom familievernkontoret ihvertfall, men blir barnet tatt fra meg om jeg sier jeg vil flytte? Jeg er virkelig redd... 

Vær så snill, jeg trenger råd og veiledning i hva jeg kan gjøre. Jeg er usikker på alt. Skal jeg gå, skal jeg bli? Det er så mange tanker rundt dette. 

Anonymkode: 222f9...82e

[GulSitron]

Jeg håper du er villig til å samarbeide med barnefar og gir han samvær med barnet. 

Så må dere vel snakke med parterapeut og familievernkontoret ang hvordan dere gjør det med fordeling av barnet. 50/50? 

[AnonymBruker]

Du kan ikke bare ta med deg barnet og flytte langt vekk fra far. Du sier selv at han er en god far, og du viser ihvertfall ikke at du vil barnets beste med å frata det muligheten til en god far. En ting er at du ikke har det bra med han, men du har valgt å få barn med han og må dermed bare belage deg på å ha kontakt med han i mange år framover pga barnet. 

En annen ting, skaff deg en jobb. Virker som at du forventer at staten skal forsørge deg. 

Hvis du og samboer ikke har det bra sammen så er det like greit å få, men bosett deg i nærheten av far eller gi omsorgen til han og flytt langtvekkistan sjøl. 

Anonymkode: e1dd7...67c

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei.. Jeg trenger råd for hva jeg kan gjøre. Jeg er ikke lykkelig i ekteskapet mitt. Vi har planlagt å prøve å få et barn til, men nå vil jeg ikke. Vi har et barn fra før som er under to år. Hun får det bedre om jeg har det bra. 

Jeg vet ikke hvordan ting fungerer med tanke på skilsmisse, barn og flytting og eventuelt økonomisk hjelp. Har vært hjemme med barn hittil, har jobb, men jobber sjeldent. Vurderer å flytte til foreldrene mine til jeg fikser meg nytt sted og ny jobb. 

Jeg har lyst til å flytte vekk fra byen, helst langt vekk fra landet (hvilket land er bra for barn?). Jeg vil starte på nytt, og ha datteren min med meg. Mannen er en god far, men jeg vil ikke ha noe med ham å gjøre lengre. Han er ingen god ektemann, og jeg blir trist i samværet med ham. 

Vet vi må innom familievernkontoret ihvertfall, men blir barnet tatt fra meg om jeg sier jeg vil flytte? Jeg er virkelig redd... 

Vær så snill, jeg trenger råd og veiledning i hva jeg kan gjøre. Jeg er usikker på alt. Skal jeg gå, skal jeg bli? Det er så mange tanker rundt dette. 

Anonymkode: 222f9...82e

Ta en telefon til et større krisesenter på dagtid. Der har de mye erfaring og gir råd.

Anonymkode: 7e420...fcb

[Gjest making.a.mess]

Oi. Her var det krass kritikk å få. Dessuten ikke svar på ts sitt spørsmål: 

1) kan hun ta med seg barnet å flytte til et annet land?   Ja eller nei. Regelverk, ikke synsing. 

2) hvis hun flytter til et annet land og ikke kan ta med barnet, hvilke rettigheter har hun ihht samvær?

3) gjelder det samme om hun flytter til andre siden av landet?

[RoH]

Hvor gammel er du? Hvordan ble verden plutselig sånn? Er det bare hans ansvar? 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan ikke bare ta med deg barnet og flytte langt vekk fra far. Du sier selv at han er en god far, og du viser ihvertfall ikke at du vil barnets beste med å frata det muligheten til en god far. En ting er at du ikke har det bra med han, men du har valgt å få barn med han og må dermed bare belage deg på å ha kontakt med han i mange år framover pga barnet. 

En annen ting, skaff deg en jobb. Virker som at du forventer at staten skal forsørge deg. 

Hvis du og samboer ikke har det bra sammen så er det like greit å få, men bosett deg i nærheten av far eller gi omsorgen til han og flytt langtvekkistan sjøl. 

Anonymkode: e1dd7...67c

Du har ikke lest teksten? Jeg har en jobb. Jeg fikser ny jobb fort. Jeg vil ikke ha noe med nav å gjøre, men Gud forby om jeg måtte få hjelp én gang? Jeg er mor, skal jeg bo på gata fordi jeg skal ha dårlig samvittighet for sånne som deg? Kjære deg, jeg har betalt full skatt siden jeg var tenåring. 

Har du hørt om at folk kan forandre seg? Har du hørt om menn som sier de vil finne seg ei til fordi du ikke er god nok? 

Noen ganger burde du tenke litt før du kaster drittfingrene dine på tastaturet. 

Anonymkode: 222f9...82e

[RoH]

2 minutter siden, making.a.mess skrev:

Oi. Her var det krass kritikk å få. Dessuten ikke svar på ts sitt spørsmål: 

1) kan hun ta med seg barnet å flytte til et annet land?   Ja eller nei. Regelverk, ikke synsing. 

2) hvis hun flytter til et annet land og ikke kan ta med barnet, hvilke rettigheter har hun ihht samvær?

3) gjelder det samme om hun flytter til andre siden av landet?

Har begge foreldreansvar kan hun ikke ta barnet noe som helst sted. 

Nav er sikkert lurt og starte. 

[AnonymBruker]

Har han foreldreansvar? 

Hvis nei: Du kan flytte med barnet hvor du vil i verden 

Hvis ja: Far må samtykke til flytting utenlands. Forutsatt at du får hovedomsorgen har du 6 måneders varslingsplikt ved flytting med barnet innenlands 

Anonymkode: 5d32e...561

[AnonymBruker]

9 minutter siden, GulSitron skrev:

Jeg håper du er villig til å samarbeide med barnefar og gir han samvær med barnet. 

Så må dere vel snakke med parterapeut og familievernkontoret ang hvordan dere gjør det med fordeling av barnet. 50/50? 

Selvfølgelig. 50/50 anbefales ikke i så liten alder, pluss jeg ammer enda. Han hadde heller ikke gått med på det, fordi han jobber fullt og vil ikke sette henne i barnehage. Jeg er villig til å forhandle, føler meg trygg på ham i forhold til barnet... vil helst ikke, men må man så må man.

Anonymkode: 222f9...82e

[Gent82]

Høres ut som et såpass drastisk valg at det ikke bør avgjøres på kg iallefall. Det må snakkes med noen der ts kan legge ut absolutt alt, helst personlig, og ikke på et forum. 

Hva er situasjonen, er hun tilregnelig, etc. Det kommer ikke frem her. 

[AnonymBruker]

Han er en god far , da lar du far få ha barnet. Det vil si du flytter ikke langt fra far. 

Anonymkode: 634ac...e2e

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Gent82 skrev:

Høres ut som et såpass drastisk valg at det ikke bør avgjøres på kg iallefall. Det må snakkes med noen der ts kan legge ut absolutt alt, helst personlig, og ikke på et forum. 

Hva er situasjonen, er hun tilregnelig, etc. Det kommer ikke frem her. 

Jeg kommer ikke til å ta avgjørelsen basert på ukjente menneskers synsing, men informasjon og nøytrale tanker vil få meg til å tenke litt bredere på ting, minne meg på ting jeg kanskje ikke har tenkt på, informasjon om regelverk og hvilke muligheter jeg har. Vi lever i Norge, folk skiller seg i hytt og pine, regner med at det finnes regler for skilsmisse med barn inkludert.

Anonymkode: 222f9...82e

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Han er en god far , da lar du far få ha barnet. Det vil si du flytter ikke langt fra far. 

Anonymkode: 634ac...e2e

Han kan ikke amme. Han ser henne 3 timer om dagen, litt drastisk at han skal ha henne fullt?:p 

Anonymkode: 222f9...82e

[nirvania]

Forstår du vil vekk og alt det der, men å ta med deg barnet langt vekk fra barnefar er jo ikke akkurat det beste for barnet. Dette er en situasjon du har selv satt deg i, og du må faktisk sette barnet fremfor dine behov. Og et barn trenger pappaen sin, spesielt hvis barnet har muligheten til det. 

[Gjest SyrinAppelsin]

Ta en prat med familievernkontoret. Møt opp begge to. De veileder deg videre. Ang flytting, så kan det vel være greit å bo i nærheten av familie mtp å få hjelp med barnet. Og barnefar har rett til å se barnet sitt såfremt han er tildelt omsorg. 

Endret 23. mai 2018 av SyrinAppelsin

[~white lady~]

Avtal tid på nærmeste familievernkontor. Det er uansett pliktig oppmøte ved samlivsbrudd om man har barn sammen. Du kan ikke ta med deg barnet deres og flytte ut av kommunen uten fars tillatelse.

Separasjon søkes om hos fylkesmannen, og etter ett år kan man søke om skilsmisse. Men dette er bare formaliteter. Første steg er familievernkontoret og nav. (Etter at du har snakket med mannen din så klart!) 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Han kan ikke amme. Han ser henne 3 timer om dagen, litt drastisk at han skal ha henne fullt?:p 

Anonymkode: 222f9...82e

Nå var det ikke det jeg skrev. Få ha barnet= være endel av livet til barnet.

Anonymkode: 634ac...e2e

[AnonymBruker]

Så lenge dere var gift når barnet ble født har dere nok helt sikkert delt foreldreansvar. Det betyr at du ikke alene kan ta avgjørelser som for x flytte langt unna far.

Anonymkode: 634ac...e2e

[AnonymBruker]

Akkurat nå, nirvania skrev:

Forstår du vil vekk og alt det der, men å ta med deg barnet langt vekk fra barnefar er jo ikke akkurat det beste for barnet. Dette er en situasjon du har selv satt deg i, og du må faktisk sette barnet fremfor dine behov. Og et barn trenger pappaen sin, spesielt hvis barnet har muligheten til det. 

Jeg er enig, må tenke på henne først. Når jeg ser hvor lite han er med henne i løpet av dagen, tenker jeg ofte at hun ikke trenger ham.. Han blir utslitt etter noen minutters lek.. Jeg tenker jo mitt, men vi må forhandle om dette, og jeg trenger ikke flytte for langt unna.  

Anonymkode: 222f9...82e