Følelser for ei annen dame, men er i forhold

[I Grosny]

Akkurat nå, Mysticgirl skrev:

 

Jeg er enig med Commander

Jeg er enig med Commander i at han må snakke ned dama si.

Skal eller skal ikke planlegge brudd? Realiteten er at han allerede har satt igang prosessen, både med planlegging og med nyflørting.

Nå er tiden for å roe ned, og ta ting sakte og gjennomtenkt.

 

[a l'orange]

⭐

Endret 27. oktober 2020 av a l'orange

[a l'orange]

⭐

Endret 27. oktober 2020 av a l'orange

[AnonymBruker]

Hei, TS her.

Takk til alle som har bidratt i tråden.

At jeg kunne la det gå så langt med flørtingen er nok like sjokkerende på meg som det er for alle andre som kjenner meg.
Jeg har alltid vært en dønn ærlig og snill familiemann og har alltid satt familien foran mine egne behov.

Katta er nå litt ute av sekken, dvs. vi har hatt en veldig kort prat om at vi ikke synes vi har det noe bra i forholdet noe mer og at det har vært dødt lenge.
Vi fikk ikke snakket så veldig ut om det så det blir vel mer prat om en stund.
Nei, jeg nevnte ikke noe om at jeg har crush på ei annen dame. 
Det vil jeg nok heller ikke gjøre, hvis det blir brudd så er det ikke dette som er hovedårsaken, men det har nok fremskyndet det.  
Jeg er heller ikke av den typen som kommer til å gå rett inn i et nytt forhold ved et evnt. brudd. Jeg tror det er ekstremt viktig at man bruker tid til å finne seg selv, eller finne sin egen identitet. 
Når man har vært sammen med noen halve livet tror jeg dette må gjøres for å etablere en stødig plattform slik at veien videre i livet blir trygg og fin for seg selv og for de rundt deg som betyr noe. 

Det jeg lurer på er om man kan få følelser tilbake etter flere år med dødt forhold. 
Vi lever nå stort sett på det jevne, men hva skal til for å gi det lille ekstra.
Det lille ekstra er de små gleder du gjør for å overraske partneren din, få hun/han til å føle seg spesiell. 
I mitt hode så er en av de viktigste oppgavene i et forhold og løfte opp den andre, spille den andre bedre og få den andre til å føle seg spesiell.

Jeg har tenkt mye på det med følelser og hvorfor det er «borte», men klarer ikke å finne noe godt svar på dette. 
De små forelskelsene som kom med jevne mellomrom er bare blitt sakte men sikkert blitt bort over flere år.

Jeg er enig i at jeg er emosjonell utro, men å si at jeg krysset en grensen med en gang jeg fikk kontakt med en ny person i livet mitt mener jeg er feil. 
Dette er ikke noe som kom over natten, det har bygd seg opp over tid og ja, jeg vet at det er feil og jeg vet det er uakseptabelt.
Og selvfølgelig burde jeg stoppet når jeg oppdaget hvor det bar hen.

Klisjeer som vanne gresset osv. kan sies, men man må være to for å danse tango. 
Jeg vet veldig godt hva jeg har i dag, men vet ikke hva morgendagen vil bringe. 
Barna vil uansett utfall være prioritet og ha fokus slik som de alltid har hatt, så jeg er egentlig ikke veldig bekymret for dem.

Det jeg kan lese som er felles i alle svarene her omhandler kommunikasjon og det er vi dessverre ganske dårlig på.
Ingen av oss er tankelesere så jeg skjønner at vi må prioritere tid til dette.
Om vi velger å gå ifra hverandre så er ikke det en avgjørelse som skal tas over natta for min del, den skal være veloverveid og grundig analysert før vi tar en så drastisk avgjørelse.

Anonymkode: 1b573...054

[AnonymBruker]

Vært i samme situasjon. 2 år etter tenker jeg: hva søren var det jeg tenkte på??har gått i terapi i 1,6 år og fått ryddet opp i mye grums. Målet var å skilles som venner, men har fått samlivet tilbake. Det anbefales. 

Anonymkode: 5d299...c92

[a l'orange]

⭐

Endret 27. oktober 2020 av a l'orange

[AnonymBruker]

4 minutter siden, a l'orange skrev:

Var man opptatt av gode regler for konstruktiv kommunikasjon da man var tyve?

Nei.

Man bare snakket og drømte i vei som om ingenting kunne gå galt.

signerer denne! 

Anonymkode: 5c934...472

[a l'orange]

⭐

Endret 27. oktober 2020 av a l'orange

[AnonymBruker]

dette er nesten en avgjørelse som du selv må ta. Ingen kan fortelle deg hva du bør å ikke bør gjøre her. 

Anonymkode: 25d2e...811