Finnes det tilfeller hvor utroskap er greit?

[AnonymBruker]

Bør sikkert ta denne som anonym... ja. Hvis du nekter å by på deg selv, ikke tar vare på kropp og helse, ikke kommer partneren i møte på noe vis, hverken seksuelt eller i hverdagen, så kan man være medskyldig i at partneren finner seg en annen, enten man er mann eller kvinne. Et samlivsbrudd er traumatisk for flere enn den som går, så om en kan holde ut et slikt liv ved å få noen øyeblikk med lykke og anerkjennelse, så har jeg forståelse for at det skjer. 

Anonymkode: 266ac...ac1

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bør sikkert ta denne som anonym... ja. Hvis du nekter å by på deg selv, ikke tar vare på kropp og helse, ikke kommer partneren i møte på noe vis, hverken seksuelt eller i hverdagen, så kan man være medskyldig i at partneren finner seg en annen, enten man er mann eller kvinne. Et samlivsbrudd er traumatisk for flere enn den som går, så om en kan holde ut et slikt liv ved å få noen øyeblikk med lykke og anerkjennelse, så har jeg forståelse for at det skjer. 

Anonymkode: 266ac...ac1

At bruddet skjer er fullt forståelig, men utroskap et fremdeles ikke greit. Da gjør man det slutt!

Medskyldig i at andre er utroskap er det dummeste jeg hører, at man er medskyldig i at et forhold tar slutt pga dette selvsagt men ikke at partneren går bak ryggen og lyver.

Anonymkode: ad0f2...fa3

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

At bruddet skjer er fullt forståelig, men utroskap et fremdeles ikke greit. Da gjør man det slutt!

Medskyldig i at andre er utroskap er det dummeste jeg hører, at man er medskyldig i at et forhold tar slutt pga dette selvsagt men ikke at partneren går bak ryggen og lyver.

Anonymkode: ad0f2...fa3

Jeg vil snu på det, at utroskap kan bli en konsekvens av slik adferd burde være temmelig åpenbart. 

Anonymkode: 266ac...ac1

[AnonymBruker]

Folk tenker så svart-hvitt om utroskap. Det er ikke alltid syns på den bedratte. En god venninne av meg var utro etter å ha blitt oversett hjemme i årevis, og forsøkt å kommunisere gang på gang om hvordan dette tok fra hun selvtilliten. Hun hadde ikke fått et kompliment fra mannen så lenge hun kunne huske, og trodde at hun hadde blitt stygg og uelskelig, til tross for at hun virkelig tok vare på utseende. Så jeg forstod veldig godt hvorfor hun falt for en annen og var utro, når det endelig var en som så henne. 

Anonymkode: c49a0...4de

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil snu på det, at utroskap kan bli en konsekvens av slik adferd burde være temmelig åpenbart. 

Anonymkode: 266ac...ac1

Du kan snu på det alt du vil. Jeg forstår veldig godt at man har behov, og at de vil søke dette behovet andre steder. MEN det betyr ikke at det er greit å være utro, da går man i fra det dårlige forholdet man er i.

Anonymkode: ad0f2...fa3

[AnonymBruker]

I denne tråden burde man strengt tatt signere med alder etter å ha ytret sin mening. 

 

Anonymkode: 92448...08f

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Klart det er ok.

Utroskap er noe mennesket har funnet på og har ingen praktisk betydning i virkeligheten. Det at folk får "psykiske problemer" etter å ha blitt utsatt for en oppkonstruert ting er insane. Det er ingenting overhodet fra naturen sin side som sier at det skal være slik.

Anonymkode: 9f15b...b34

Det er et grovt tillitsbrudd og et usselt svik som kan riste offeret i grunnvollene. Om det i tillegg fører til et samlivsbrudd, kan det føles som hele verden legges i grus.

Man må gjerne mene at svik er en "oppkonstruert ting", men det er jo latterlig å påstå at svik er uten betydning bare fordi det er et menneskeskapt konsept. Et menneske er ikke bare underlagt naturen, men også kulturen det tilhører.

Det er lov å argumentere for at utroskap ikke er galt, men da bør man komme med tyngre skyts enn at offeret ikke har rett til følelsene sine.

Anonymkode: a073f...154

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er et grovt tillitsbrudd og et usselt svik som kan riste offeret i grunnvollene. Om det i tillegg fører til et samlivsbrudd, kan det føles som hele verden legges i grus.

Man må gjerne mene at svik er en "oppkonstruert ting", men det er jo latterlig å påstå at svik er uten betydning bare fordi det er et menneskeskapt konsept. Et menneske er ikke bare underlagt naturen, men også kulturen det tilhører.

Det er lov å argumentere for at utroskap ikke er galt, men da bør man komme med tyngre skyts enn at offeret ikke har rett til følelsene sine.

Anonymkode: a073f...154

Jada. Og det er også lov å tenke selv, og ikke uten videre gjøre seg til slave av oppkonstruerte ting. Om en velger å underkaste seg oppkonstruerte ting, må man også forvente å få dette i trynet når naturen kaller.

Mennesket er som kjent ikke monogamt av natur og har som oftest flere partnere gjennom livet. Både flyktige og mer langvarige. Å holde seg til en partner bare fordi at det har blitt slik gjennom kulturen, gir ingen mening.

Anonymkode: 9f15b...b34

[AnonymBruker]

Jeg er utro, hvis man kan kalle det utroskap det hele tatt. Jeg har en samboer som ikke har tatt på meg på 4 år. Han orker ikke snakke med meg med mindre det er han som har noe han vil si. Han spør aldri hvordan dagen min har vært. Om jeg har hatt en tøff dag på jobb og har behov for å snakke om det, blir han irritert i det sekundet jeg åpner munnen og sier at han orker ikke høre på sånt i dag. Dette skjer relativt ofte. Vi har også hvert vårt soverom. Jeg kunne nok «bare» gått ut av forholdet, som de fleste her inne mener er den letteste løsningen, men grunnet økonomi og felles barn sitter dette langt inne. Ja, det sitter enda lengre inne enn å være utro. 

Jeg forsøkte lenge å fikse problemene våre, men han var ikke interessert. Han så ikke behovet for det. Til slutt ga jeg opp. Nå treffer jeg en mann som gir meg vilje til å stå opp hver morgen og som gir meg energi til å komme meg gjennom dagen og være en god mor for barna mine. Jeg og min samboer er gode venner foran barna og vi krangler heller aldri. Vi snakker rett og slett ikke sammen når barna er lagt. Samboer har nok skjønt tegningen for lenge siden, men han sier ikke noe. Jeg gjør veldig lite for å skjule det. Han tenker nok det er bedre at jeg får meg noe en annen plass og likevel kommer hjem, vasker hus og får middagen på bordet, enn at han tar det opp og at det ender med at jeg flytter ut. 

Er nok mange som vil mene at dette er noe jeg sier til meg selv for å forsvare det jeg gjør, og det kan dere nok ha rett i. Men jeg har ingen dårlig samvittighet ovenfor han. Jeg prøvde lenge. Han ga opp. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg hadde blitt lettet og glad hvis min samboer hadde kommet hjem en dag og sagt at han også har møtt noen andre. 

Anonymkode: 9b48d...cc9

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er utro, hvis man kan kalle det utroskap det hele tatt. Jeg har en samboer som ikke har tatt på meg på 4 år. Han orker ikke snakke med meg med mindre det er han som har noe han vil si. Han spør aldri hvordan dagen min har vært. Om jeg har hatt en tøff dag på jobb og har behov for å snakke om det, blir han irritert i det sekundet jeg åpner munnen og sier at han orker ikke høre på sånt i dag. Dette skjer relativt ofte. Vi har også hvert vårt soverom. Jeg kunne nok «bare» gått ut av forholdet, som de fleste her inne mener er den letteste løsningen, men grunnet økonomi og felles barn sitter dette langt inne. Ja, det sitter enda lengre inne enn å være utro. 

Jeg forsøkte lenge å fikse problemene våre, men han var ikke interessert. Han så ikke behovet for det. Til slutt ga jeg opp. Nå treffer jeg en mann som gir meg vilje til å stå opp hver morgen og som gir meg energi til å komme meg gjennom dagen og være en god mor for barna mine. Jeg og min samboer er gode venner foran barna og vi krangler heller aldri. Vi snakker rett og slett ikke sammen når barna er lagt. Samboer har nok skjønt tegningen for lenge siden, men han sier ikke noe. Jeg gjør veldig lite for å skjule det. Han tenker nok det er bedre at jeg får meg noe en annen plass og likevel kommer hjem, vasker hus og får middagen på bordet, enn at han tar det opp og at det ender med at jeg flytter ut. 

Er nok mange som vil mene at dette er noe jeg sier til meg selv for å forsvare det jeg gjør, og det kan dere nok ha rett i. Men jeg har ingen dårlig samvittighet ovenfor han. Jeg prøvde lenge. Han ga opp. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg hadde blitt lettet og glad hvis min samboer hadde kommet hjem en dag og sagt at han også har møtt noen andre. 

Anonymkode: 9b48d...cc9

Ikke noe å forsvare i det hele tatt. Du gjør noe som funker for deg og dette er bra:-). Akkurat slik det skal være.

Anonymkode: 9f15b...b34

[Kanel1]

Utroskap er aldri greit med mindre man informerer partneren om hva som skjer. Alle har rett til å leve et sant liv. Å bli tvunget til å leve på en løgn er ødeleggende. 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Mennesket er som kjent ikke monogamt av natur og har som oftest flere partnere gjennom livet. Både flyktige og mer langvarige. Å holde seg til en partner bare fordi at det har blitt slik gjennom kulturen, gir ingen mening.

Anonymkode: 9f15b...b34

Tråden handler om utroskap, ikke monogami. Man kan fint være polygam og ha masse flyktige partnere uten å være utro.

Anonymkode: a073f...154

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Tråden handler om utroskap, ikke monogami. Man kan fint være polygam og ha masse flyktige partnere uten å være utro.

Anonymkode: a073f...154

Javisst:-)

Anonymkode: 9f15b...b34

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jada. Og det er også lov å tenke selv, og ikke uten videre gjøre seg til slave av oppkonstruerte ting. Om en velger å underkaste seg oppkonstruerte ting, må man også forvente å få dette i trynet når naturen kaller.

Mennesket er som kjent ikke monogamt av natur og har som oftest flere partnere gjennom livet. Både flyktige og mer langvarige. Å holde seg til en partner bare fordi at det har blitt slik gjennom kulturen, gir ingen mening.

Anonymkode: 9f15b...b34

Det at man har flere partnere gjennom livet betyr ikke at man ikke er monogame. Oppkonstruerte ting er det mye i vårt samfunn som er, betyr ikke at det ikke er realistisk for det. At du har denne meningen er jo helt greit, vet det er flere som lever i åpne forhold men dette er da heller ikke utroskap. Hvis du er interessert i historie så er det jo monogamt vi er da vi ofte holder oss til en person om gangen. I et forhold forventer man også dette, så hovedproblemet i utroskapen er vell ofte løgnene livet ditt plutselig er basert på. Det kan tenkes det er viktig å bli enig om dette i starten av et forhold, hvordan man vil leve livet sammen.

Jeg har ikke kun vært med min nåværende mann men vil påstå vi er monogame for det (Monogami, éngifte, det prinsipp at en person bare kan være gift, eller leve i formelt partnerskap, med én annen person av gangen).

 

Anonymkode: ad0f2...fa3

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

At bruddet skjer er fullt forståelig, men utroskap et fremdeles ikke greit. Da gjør man det slutt!

Medskyldig i at andre er utroskap er det dummeste jeg hører, at man er medskyldig i at et forhold tar slutt pga dette selvsagt men ikke at partneren går bak ryggen og lyver.

Anonymkode: ad0f2...fa3

Er enig med deg og uenig med den andre.

Men!

Jeg ser liksom ikke for meg at en dårlig partner (en som gir blaffen i forholdet, driter i partneren, bryr seg kun om seg selv) bør forvente å være sammen med en god partner (som heller gjør det slutt enn å være utro).

Er man en dårlig partner selv, så kan man liksom ikke vente at den andre er gull. Man kan i hvertfall ikke sutre når det viser seg at den andre er like ille som en selv.

 

Er ellers enig i at dette med demens og Alzheimer er eneste grunn til "utroskap". Faktisk ser jeg på de som fortsetter å være sammen med noen som mister kontakt med virkeligheten, som helter! At de da finner noen andre å leve sammen med, mens de fortsetter å besøke sin partner, har jeg ikke bare full forståelse for, men en enorm respekt for. Vet om en som gjorde det, og jeg kan ikke annet enn bøye meg i støvet.

Det skal selvfølgelig ikke brukes som noen unnskyldning i andre tilfeller.

Anonymkode: 87093...688

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det at man har flere partnere gjennom livet betyr ikke at man ikke er monogame. Oppkonstruerte ting er det mye i vårt samfunn som er, betyr ikke at det ikke er realistisk for det. At du har denne meningen er jo helt greit, vet det er flere som lever i åpne forhold men dette er da heller ikke utroskap. Hvis du er interessert i historie så er det jo monogamt vi er da vi ofte holder oss til en person om gangen. I et forhold forventer man også dette, så hovedproblemet i utroskapen er vell ofte løgnene livet ditt plutselig er basert på. Det kan tenkes det er viktig å bli enig om dette i starten av et forhold, hvordan man vil leve livet sammen.

Jeg har ikke kun vært med min nåværende mann men vil påstå vi er monogame for det (Monogami, éngifte, det prinsipp at en person bare kan være gift, eller leve i formelt partnerskap, med én annen person av gangen).

 

Anonymkode: ad0f2...fa3

Japp, det finnes masse oppkonstruerte ting i samfunnet. Men utroskap er en av de mest patetiske.

 

Anonymkode: 9f15b...b34

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Er enig med deg og uenig med den andre.

Men!

Jeg ser liksom ikke for meg at en dårlig partner (en som gir blaffen i forholdet, driter i partneren, bryr seg kun om seg selv) bør forvente å være sammen med en god partner (som heller gjør det slutt enn å være utro).

Er man en dårlig partner selv, så kan man liksom ikke vente at den andre er gull. Man kan i hvertfall ikke sutre når det viser seg at den andre er like ille som en selv.

 

Er ellers enig i at dette med demens og Alzheimer er eneste grunn til "utroskap". Faktisk ser jeg på de som fortsetter å være sammen med noen som mister kontakt med virkeligheten, som helter! At de da finner noen andre å leve sammen med, mens de fortsetter å besøke sin partner, har jeg ikke bare full forståelse for, men en enorm respekt for. Vet om en som gjorde det, og jeg kan ikke annet enn bøye meg i støvet.

Det skal selvfølgelig ikke brukes som noen unnskyldning i andre tilfeller.

Anonymkode: 87093...688

Det er absolutt galt om partneren drite i forholdet, gir blaffen i forholdet og bryr seg kun om seg selv, dette er jo absolutt ikke greit dette heller. Dette kan jeg tenke meg kan være veldig ødeleggende for andre parten. Men man velger fremdeles selv å være utro samt og lyve for partneren, det blir for "lettvint" å si det er helt ok pga partneren oppfører seg dårlig. Man burde uansett ikke tvingen noen til å leve under en løgn. Den som blir oversett har jo ett valg, det har ikke den andre parten som sitter hjemme mens den andre er ute å koser seg. Da burde det jo vært mye bedre å gå ut av forholdet (selv om jeg absolutt vet at det heller ikke er lett).

Anonymkode: ad0f2...fa3

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Japp, det finnes masse oppkonstruerte ting i samfunnet. Men utroskap er en av de mest patetiske.

 

Anonymkode: 9f15b...b34

Absolutt ikke. La de som ønsker å leve i monogame forhold leve i dette, så kan du om du vil leve i et åpent forhold (da er det heller ikke utroskap). Utroskap er jo løgnbasert, det er vel der problemet ligger for de fleste. Man bli jo rett og slett før bak lyset da man i utgangspunktet er enig med partneren om å leve i et par forhold kun sammen. Noen ønsker å ha flere partnere, helt ok men for min del som ikke ønsker dette ønsker jeg jo da å leve livet med en som har samme formening. Da blir det jo løgn og å gå bak ryggen min om han er med andre.

Anonymkode: ad0f2...fa3

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er absolutt galt om partneren drite i forholdet, gir blaffen i forholdet og bryr seg kun om seg selv, dette er jo absolutt ikke greit dette heller. Dette kan jeg tenke meg kan være veldig ødeleggende for andre parten. Men man velger fremdeles selv å være utro samt og lyve for partneren, det blir for "lettvint" å si det er helt ok pga partneren oppfører seg dårlig. Man burde uansett ikke tvingen noen til å leve under en løgn. Den som blir oversett har jo ett valg, det har ikke den andre parten som sitter hjemme mens den andre er ute å koser seg. Da burde det jo vært mye bedre å gå ut av forholdet (selv om jeg absolutt vet at det heller ikke er lett).

Anonymkode: ad0f2...fa3

Joda.

Men om man skal kreve at en av partene går ut av forholdet, kan det ikke like gjerne kreves av den som stadig lar seg tråkke på? 

Har ikke den som opplever at partneren driter i forholdet og bare tenker på seg selv, egentlig også en plikt til å gå?

Er ikke det "å la seg tråkke på" noe man velger på samme måte som det "å være utro"?

Anonymkode: 87093...688

[Huldra12]

På 15.5.2018 den 19.16, AnonymBruker skrev:

Hvis min mann fikk en alvorlig skade som gjorde han til en pleiepasient på et sykehjem så hadde jeg nok hatt sex med andre. 

Anonymkode: b7e6a...f0f

Kunne du ikke skilt deg fra mannen da?