Du er behandlingsresistent!

[AnonymBruker]

24 minutter siden, Carrot skrev:

Med fare for å være alt for direkte; hvorfor tror du han sa dette til deg hvis du er 100% ærlig med deg selv.
Kan det være du har en form for vegring for å ta ibruk de verktøy (om jeg kan kalle det for det) som du blir presentert med fordi det er skummelt at ting endrer seg i fht at det slik du har det nå tross alt er kjent selv om du vil ha hjelp vil du kanskje ikke ha hjelp om du skjønner?

Jeg skrev egen søknad om å få plass på Dpsen. Fikk avslag første gang men fikk innpass andre gang da de så at jeg var motivert. Har aldri hørt at jeg har vært resistent fra noen behandler tidligere. 

jeg oppfattet dette med resistent heller som uttrykk for at det var forsøkt mye tidligere, og at det nå var for sent.  Eneste som sto igjen var et døgnopphold på Modum Bad i Vikersund. Jeg føler ikke at det er det jeg trenger nå. Jeg har livet mitt og jobben min i hovedstaden.  

Fikk omsider individualterapi hos en annen terapeut på poliklinikken. Får ikke så ofte timer det, men hun er i hvertfall mer løsningsorientert på hva jeg føler fungerer best for meg. 

Anonymkode: 154e7...5e6

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Skadeskutt skrev:

Jeg har også fått beskjed om det. For rundt ett år siden. Det meste var prøvd, men med dårlig effekt. Ble dog ikke såret av det..Hadde et kjempegodt forhold til behandleren min og han gjorde alt han kunne for å hjelpe meg. 

Dessverre var jeg fortsatt så akutt syk at jeg klarte ikke å ta i bruk den hjelpen og støtten jeg fikk på en god nok måte. Det klarer jeg i større grad nå og har hatt en del framskritt etter at jeg klarte å virkelig begynne å jobbe med tankene jeg har og hvordan jeg håndterer dem. 

Ofte er det slik at man rett og slett ikke er klar til å ta i mot hjelp. Jeg ville jo ha hjelp, var jo innlagt i et halvt år, men det var noe i meg som gjorde at jeg ikke var klar til å ta grep. For selv om jeg prøvde ut flere medisiner, elektrosjokkterapi og masse masse samtaler osv. Så var jeg ikke i rett modus til å klare å ta min del av ansvaret i egen tilfriskning. 

Er fortsatt langt fra frisk, men en anelse bedre går det i det minste.. 

Jeg kom inn på dps ene og alene fordi jeg skrev eget motivasjonssøknad. Han kan i hvertfall ikke skylde på motivasjonen min. 

Slik han formulerte seg  så oppfattet jeg det som om løpet allerede kjørt, da jeg kom dit. Han så på historikken min over hva som var blitt gjort før og konkluderte med at spesialisthelsetjenesten ikke hadde mer å tilby meg.  

Det var mindre viktig hvilke behov jeg har i dag, kontra åtte år siden, da jeg fikk behandling i spesialisthelsetjenesten. 

Anonymkode: 154e7...5e6

[Carrot]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skrev egen søknad om å få plass på Dpsen. Fikk avslag første gang men fikk innpass andre gang da de så at jeg var motivert. Har aldri hørt at jeg har vært resistent fra noen behandler tidligere. 

jeg oppfattet dette med resistent heller som uttrykk for at det var forsøkt mye tidligere, og at det nå var for sent.  Eneste som sto igjen var et døgnopphold på Modum Bad i Vikersund. Jeg føler ikke at det er det jeg trenger nå. Jeg har livet mitt og jobben min i hovedstaden.  

Fikk omsider individualterapi hos en annen terapeut på poliklinikken. Får ikke så ofte timer det, men hun er i hvertfall mer løsningsorientert på hva jeg føler fungerer best for meg. 

Anonymkode: 154e7...5e6

Kanskje det din terapeut burde sagt var at i forhold det denne kan tilby er dere nå ved et veiskille, mulig bruken av ordet var helt malplassert ut fra det du nå skriver virker det jo som om du vet hva du trenger og det er jo bra.

Men det kan jo være at det du føler du trenger er farget av det som ligger bak og at du ikke helt ser hele bildet ref tilbud om opphold osv - kanskje det er derfor behandleren mener du ikke er mottagelig?

Det er alltid vanskelig å tråder som dette å vite hva man skal svare fordi man ikke kjenner situasjonen, derfor spør jeg - håper du ikke tar det som negativt for det er ikke meningen!
Ofte er det slik at "pasienten" selv sitter med svarene og det handler mer om å selv innse dem og finne styrke til å gå gjennom det som må til på en måte, noe som er svært svært vanskelig for veldig mange.

[Carrot]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

1. Noen mennesker er så syke at det er vanskelig for dem å gå mot å bli frisk. For mennesker som har det verst, så kan det ofte være tilfelle, og det er da en del av jobben til psykologen å finne ut hvordan hjelpe pasienten komme til et punkt der den klarer å være mer aktiv selv. Hva er vitsen med psykiatri og psykologer dersom de bare kan hjelpe frustrerte husmødre som sliter litt med mangel på sex i forholdet eller som stresser litt ekstra på jobb? 

2. Ser det ut som TS er i ferd med å bli friskere eller har blitt hjulpet av den kommentaren, om den skulle være sann eller usann? Selv om noe er sant, så betyr ikke det at det hjelper pasienten å si det. Man kan for eks tenke at pasienten har lav selvinnsikt, men om man sier det til en suicidal person som har veldig lavt selvbilde og hater seg selv, så er ikke det god terapi

Dette virker mer for meg som en psykolog som er irritert på TS og sier dette i frustrasjon. Han sier det ikke for å hjelpe pasienten. 

Anonymkode: f78de...6e8

1) du har helt rett og jeg er enig, men ofte er det også slik at de som ikke er veldig syke er vanskeligst å hjelpe fordi de har en mening om hva de trenger og dersom den som behangler dem ser mer, ser noe annet, og ikke når frem - hva da?

2) Du misforsto meningen min med spørsmålet, det handler ikke om friskhet men om innsikt - nå svarte TS selv, og det viste at hun har innsikt i egen hverdag. Jeg tror ikke noen behandler sier til en pasient at du er resisstent om de ikke tror denne takler høre det - tror du?

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Carrot said:

1) du har helt rett og jeg er enig, men ofte er det også slik at de som ikke er veldig syke er vanskeligst å hjelpe fordi de har en mening om hva de trenger og dersom den som behangler dem ser mer, ser noe annet, og ikke når frem - hva da?

2) Du misforsto meningen min med spørsmålet, det handler ikke om friskhet men om innsikt - nå svarte TS selv, og det viste at hun har innsikt i egen hverdag. Jeg tror ikke noen behandler sier til en pasient at du er resisstent om de ikke tror denne takler høre det - tror du?

Jeg tror mange psykologer kan være truende til å fortelle pasienten at de er behandlingsresistente selv om det har null positiv effekt for pasienten. Slik som i tilfelle med TS. Hjelper ikke TS på noen måte. 

Om man ikke når frem må man prøve en annen tilnærming. Tviler på at psykolog har prøvd mange ulike terapiformer før han sa dette. OM man fortsatt ikke klarer nå frem, send pasienten til en annen som er mer kompetent eller som fungerer på en måte TS er på bølgelengde med. Noen ganger er det rett og slett feil/ manglende kjemi som er grunnen. 

 

Anonymkode: f78de...6e8

[AnonymBruker]

7 timer siden, Carrot skrev:

Kanskje det din terapeut burde sagt var at i forhold det denne kan tilby er dere nå ved et veiskille, mulig bruken av ordet var helt malplassert ut fra det du nå skriver virker det jo som om du vet hva du trenger og det er jo bra.

Men det kan jo være at det du føler du trenger er farget av det som ligger bak og at du ikke helt ser hele bildet ref tilbud om opphold osv - kanskje det er derfor behandleren mener du ikke er mottagelig?

Det er alltid vanskelig å tråder som dette å vite hva man skal svare fordi man ikke kjenner situasjonen, derfor spør jeg - håper du ikke tar det som negativt for det er ikke meningen!
Ofte er det slik at "pasienten" selv sitter med svarene og det handler mer om å selv innse dem og finne styrke til å gå gjennom det som må til på en måte, noe som er svært svært vanskelig for veldig mange.

Jeg er helt enig i tankegangen din. Det må være lov å utfordre pasienten. Jeg kan bare ikke se at ordet som blir brukt er så veldig terapeutisk. 

er resistens en midlertidig tilstand eller er det definitivt?

jeg kjenner at jeg sliter med motivasjonen til å jobbe med meg selv hvis alt håp er ute. Er det noe poeng da? 

Anonymkode: 154e7...5e6

[AnonymBruker]

7 timer siden, Carrot skrev:

 

2) Du misforsto meningen min med spørsmålet, det handler ikke om friskhet men om innsikt - nå svarte TS selv, og det viste at hun har innsikt i egen hverdag. Jeg tror ikke noen behandler sier til en pasient at du er resisstent om de ikke tror denne takler høre det - tror du?

Ts her: 

Det interessante er vel heller hva slags reaksjon terapeuten forventer å få etter å ha sagt noe sånt? 

Jeg ble ikke  oppløftet av det.  Jeg ble heller ikke motivert til å legge meg inn på en institusjon. Jeg føler jo at jeg er et lost case

 

Anonymkode: 154e7...5e6

[Skadeskutt]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er helt enig i tankegangen din. Det må være lov å utfordre pasienten. Jeg kan bare ikke se at ordet som blir brukt er så veldig terapeutisk. 

er resistens en midlertidig tilstand eller er det definitivt?

jeg kjenner at jeg sliter med motivasjonen til å jobbe med meg selv hvis alt håp er ute. Er det noe poeng da? 

Anonymkode: 154e7...5e6

Ingenting er definitivt. Spesielt ikke når det kommer til følelseslivet. 

Ofte handler det rett og slett om timing. Jeg var behandlingsresistent for ett år siden. Hadde i tillegg atypiske symptomer (det har jeg fortsatt), men nå er jeg i en modus hvor jeg klarer å ta til meg og nyttegjøre meg av behandlingen. Behandleren jeg hadde for ett år siden er fantastisk dyktig. Det hadde ikke noe som helst med han å gjøre. Jeg var bare ikke klar. Jeg hadde ikke nådd den berømte bunnen enda. Jeg hadde på det tidspunktet gitt opp meg selv og hadde null tro på bedring. Så hvordan skulle jeg klare å ta til meg hjelpen og jobbe mot bedring? Jeg var mer i den modusen at jeg ikke orket mer og at jeg måtte finne motet til å avslutte livet. 

Jeg har årevis med behandling foran meg, men de siste fire ukene har jeg endret tankegang fullstendig. 

For ett år siden var jeg bare ikke der. Det er jeg nå. Dessverre gav det meg tid til å fucke det skikkelig til for meg selv. Så jeg har fått ting på rullebladet, havnet i en livsfarlig relasjon osv osv. Skulle virkelig ønske jeg hadde fått opp øynene på et tidligere tidspunkt, men jeg måtte visst nå fullstendig bunnen før jeg klarte å ta et valg om å begynne å kjempe igjen.

Så i noen tilfeller er man resistent fordi man ikke er på en plass hvor man sammen med hjelpeapparatet klarer å ta tak og virkelig kjempe (dette provoserte meg for ett år siden, for jeg mente jeg kjempet da også, men i realiteten gjorde jeg det motsatte. Jeg hengav meg fullstendig til sykdommene og symptomene og lot ballen rulle), eller så kan det være at du rett og slett ikke har funnet rett behandler/behandlingsform enda. 

Men jeg vil gjerne utfordre deg til å tenke deg hardt om når det gjelder Modum. Forstår at det kan virke skremmende, men det kan også vise seg å være til stor hjelp. Skader ikke å prøve? Modum er kjent for å være en veldig bra plass. Jeg skal kanskje dit selv etter hvert, men må ha vært stabil i ca et halvt år først. Så om sånn fem mnd kanskje.

[Guidet Kvinne]

Modum er kjent for å være et av de beste behandlingsstedene i landet har jeg hørt, og langt fra alle som ønsker det får plass der. Så hvorfor takke nei? 

[Carrot]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er helt enig i tankegangen din. Det må være lov å utfordre pasienten. Jeg kan bare ikke se at ordet som blir brukt er så veldig terapeutisk. 

er resistens en midlertidig tilstand eller er det definitivt?

jeg kjenner at jeg sliter med motivasjonen til å jobbe med meg selv hvis alt håp er ute. Er det noe poeng da? 

Anonymkode: 154e7...5e6

Veldig gode innspill! Jeg tenker også at ordet i seg selv er et dårlig valg da man kan bruke andre ord for å få frem et bedre budskap. 

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her: 

Det interessante er vel heller hva slags reaksjon terapeuten forventer å få etter å ha sagt noe sånt? 

Jeg ble ikke  oppløftet av det.  Jeg ble heller ikke motivert til å legge meg inn på en institusjon. Jeg føler jo at jeg er et lost case

 

Anonymkode: 154e7...5e6

Modum er ikke en institusjon TS, det er et sted hvor man får hjelp i form av måter å komme videre på. Institusjon er så negativt ladet - og dersom du ser negativt på forslag til å bli bedre kan det være til hinder liksom (igjen uten at jeg vet hvordan situasjonen var for deg og behandler..) 

Og jeg er enig i at det ville vært av interesse å vite hva terapeuten tenkte oppnå, mulig du kan spørre? 

Forøvrig anbefaler jeg å revurdere modum, de har veldig gode resultater har jeg forstått.

[AnonymBruker]

1 time siden, Guidet Kvinne skrev:

Modum er kjent for å være et av de beste behandlingsstedene i landet har jeg hørt, og langt fra alle som ønsker det får plass der. Så hvorfor takke nei? 

Jeg har hørt mye bra om Modum Bad og at de er flinke i faget sitt. 

Dette med Modum er jo noe som en må ønske seg selv. Det hjelper ikke at andre pusher det på deg hvis du selv ikke føler deg klar til en slik innleggelse. Stedet stiller også krav til egen  motivasjon

 

Dessuten stiller de krav om fast bopel og stabil økonomi. En skal ha en stabil behandler både før og etter opphold. Jeg har ingen av delene. Jeg er midt i en vanskelig nav-sak og har mer enn nok å styre med der. 

Så hvis jeg først skal ha et opphold der så må det være et resultat av at det er noe jeg selv kjenner meg klar til og er tilstrekkelig motivert. Ellers kan jeg kaste bort både min og andres tid. 

 

 

 

Anonymkode: 154e7...5e6

[Maleficenta]

På 22.4.2018 den 20.18, AnonymBruker skrev:

Fikk jeg høre av en psykologspesialist på DPS. 

Ble nedbrutt av å høre det. Har aldri tenkt at jeg var resistent, men at jeg i  likhet med andre er et kompleks tilfelle. 

Uansett hvordan man vrir og vender på det så føler jeg jo at han legger skylda på meg, for at jeg ikke har blitt frisk.  Jeg synes ikke akkurat at behandlingen i spesialisthelsetjenesten har klart å fange meg opp og jeg har heller aldri  fått et evalueringsskjema for å gi tilbakemelding på det jeg synes ikke har fungert. 

Hvordan ville dere følt dere hvis dere fikk høre at dere var resistente? Er det naturlig å bli såret og lei seg? 

 

Anonymkode: 154e7...5e6

For en merkelig bruk av ordet resistent.Tenker på antibiotikaresistens når jeg hører det ordet...

Uansett. Høres ut som at han har gitt opp. Og sier du er behandlingsredistent fordi han ikke vil innse sin egen utilstrekkelighet som behandler

[AnonymBruker]

55 minutter siden, Carrot skrev:

Veldig gode innspill! Jeg tenker også at ordet i seg selv er et dårlig valg da man kan bruke andre ord for å få frem et bedre budskap. 

Modum er ikke en institusjon TS, det er et sted hvor man får hjelp i form av måter å komme videre på. Institusjon er så negativt ladet - og dersom du ser negativt på forslag til å bli bedre kan det være til hinder liksom (igjen uten at jeg vet hvordan situasjonen var for deg og behandler..) 

Og jeg er enig i at det ville vært av interesse å vite hva terapeuten tenkte oppnå, mulig du kan spørre? 

Forøvrig anbefaler jeg å revurdere modum, de har veldig gode resultater har jeg forstått.

Jeg foretrekker å kalle en spade for en spade.  I serien Helene flytter inn så omtales stedene  hun har vært  som institusjoner.  

Ordet institusjon kan være positivt og negativt ladet. For meg er det likegyldig hva man kaller det. Et sted hvor du skal oppholde deg i lengre tid vil jeg kalle en institusjon. 

 

Anonymkode: 154e7...5e6

[AnonymBruker]

Du kan minne han på at det dør en en person i psykiatrien annenhver dag (selvmord) og høre om alle disse var behandlingsresistente, eller om det er en ørliten sjanse for at det er behandlingen som er fullstendig feilslått i hele Norge.

Anonymkode: 0ecb2...cb2

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan minne han på at det dør en en person i psykiatrien annenhver dag (selvmord) og høre om alle disse var behandlingsresistente, eller om det er en ørliten sjanse for at det er behandlingen som er fullstendig feilslått i hele Norge.

Anonymkode: 0ecb2...cb2

Går ikke til han lenger så jeg slipper å minne han på det.

Anonymkode: 154e7...5e6

[altflyter]

Det er et kjent begrep brukt om pasienter med blant annet emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Jeg syntes ikke det ordet burde blitt brukt i et ellers sivilisert samfunn.

Jeg forstår at dette må være forferdelig tøft for deg TS, men det som er viktig å huske er at med "behandlingsresistent", så menes det IKKE at du er et håpløst tilfelle eller at du ikke kan hjelpes. Det betyr egentlig bare at akkurat den behandleren ikke vet hva han kan gjøre for å hjelpe deg. Ville byttet behandler og prøvd noe nytt. Kanskje DBT eller MBT eller noe slikt? Har du tenkt på gruppeterapi eller musikkterapi? 

Du må finne det som funker for deg og du kommer til å finne en løsning til slutt  Lykke til! 

Alle kan fikses. Alle kan hjelpes. Begrepene i helsevesenet er bare litt brutale og misvisende av og til  

[AnonymBruker]

3 timer siden, altflyter skrev:

Alle kan fikses. Alle kan hjelpes. Begrepene i helsevesenet er bare litt brutale og misvisende av og til  

Tenker vi heller kaller det ødeleggende og anti-terapeutisk. 

Anonymkode: 3b60c...bf8

[Carrot]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg foretrekker å kalle en spade for en spade.  I serien Helene flytter inn så omtales stedene  hun har vært  som institusjoner.  

Ordet institusjon kan være positivt og negativt ladet. For meg er det likegyldig hva man kaller det. Et sted hvor du skal oppholde deg i lengre tid vil jeg kalle en institusjon. 

 

Anonymkode: 154e7...5e6

Et menneske kan være en institusjon i seg selv, så selve begrepet er nok ikke negativt ladet - men måten du bruker det på fremstår som negativt og jeg lurer på om det kanskje er med på å påvirke hvordan du tar imot tilbudet om hjelp derfra - ikke noe annet...

Det er ikke lett å "få hjelp" om man er negativ til den hjelpen man tilbys..

[Gjest Sjokoladeknask]

Generelt så synes jeg at det er svært få gode psykologer - har ikke vært borti noen, men det jeg hører er jo ille. En psykolog som er interessert i å hjelpe en pasient, skal finne ut hvordan hen kan hjelpe på best mulig måte. Eventuelt kan hen si at det er utenfor hens område og henvise til noe bedre. Å si noe i affekt, som det høres ut som TS’ psykolog sa, er uproft. Det skal ikke gå utover en pasient at man ikke takler vedkommende, tenker jeg. 

[Gjest N-Nøff]

Det sier de når de ikke greier jobben sin. Utrolig umodent og useriøst å skylde på en pasient for at man ikke er god i jobben sin.