Kosedyr i reserve - smart eller curling?

[AnonymBruker]

Med eldstemann tenkte jeg C) da hun (uforskyldt av henne) mistet sin, en nyttig erfaring liksom, oppleve tap og vokse på det.  Nå fem år etter angrer jeg som en hund på at vi ikke satte opp "savnet" plakater, osv, hun sørger fortsatt. Med yngste har vi passet på som ørner at kosekluten og ynglingsbamsen ikke kommer på avveie. Vi erfarer også at det at yngste har disse to tingene som hun sover med, gjør alle reiser og overnattinger mye enklere for henne, alt er trygt så lenge de er med. Barn er sentimentale, så hun kan finne på å sørge over smokkene som ble hundre prosent borte på 3-årsdagen, bare bra hun har bamsen fortsatt. De føler på "tap av barndom" uansett virker det som. Eldste har overført affeksjonen til et annet lite kosedyr, men det er ikke helt det samme.

Jeg har landet på at det er bra de knyter seg følelsesmessig til noe, rommene er jo fulle av kosedyr, men noen er viktigere enn andre.

Anonymkode: ba591...ac2

[AnonymBruker]

Hva har curling-sporten med dette å gjøre? 

Anonymkode: 0c666...dfa

[AnonymBruker]

48 minutter siden, Hulderen said:

Jeg syns du virker veldig kald og hard. Sorg og tap kommer tidsnok for alle barn. Å forebygge der man kan er bare bra. Har man en trygg barndom, har man også mer å gå på som voksen. Det virker nesten som om du ønsker at barn skal miste favorittkosedyret sitt, bare for å forberede med på senere tap.

Jeg ser at jeg kan virke kald og hard av teksten for curøingforeldre. Men det er jeg ikke verken som mor eller venn - jeg er realist. Og dessuten sannsynligvis eldre enn snittet her og reageree på småbarnsmødre i dag er klagete; de virker for fasadeorientert, har skyhøye krav til hva de må ordne og dermed stresset. De er redd for at barna skal oppleve negative ting som dessverre er en del av livet, men som de pålegger seg å fjerne. De skjønner ikke selv at de curler. For det er dette som er curlingforeldre. 

Anonymkode: b59d2...81c

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker said:

Hva har curling-sporten med dette å gjøre? 

Anonymkode: 0c666...dfa

Google curlingforeldre om du ikke skjønte det fra innlegg over.

Anonymkode: b59d2...81c

[AnonymBruker]

Her er en regel at de viktige bamsene ikke får være med overalt. Sjekker også hvor  bamsene er hvert 5. minutt. Stress? Ikke sammenlignet med trass

Anonymkode: 9e3a7...99e

[Luckiness]

Jeg ser ikke et problem i å skaffe et likt kosedyr i reserve. Barn knytter seg ofte veldig til et kosedyr e.l. Det kan da ikke være annet enn positivt at barn blir lei seg, får en slags sorgreaksjon e.l. når de mister kosedyret sitt. Det viser jo kun at de har normale og sunne følelser. Har man et kosedyr i reserve eller vurderer å skaffe det dersom barnet har mistet sitt, så kan man selvfølgelig sørge for at barnet må være med å lete etter sitt forrige først, spesielt dersom barnet har vært uforsiktig og foreldrene har forsøkt å lære barnet å passe på og ta ansvar for sitt kosedyr (så lenge de er stor nok til å forstå/lære). 

TS hva ville du gjort om du mistet mobilen din? Hadde du gått uten langt frem i tid eller hadde du ordnet deg en ny en kort tid etter? 

[MissPierce]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men hvis du jobber med barn, har du kanskje erfaring med hvordan barn takler det når ting ikke lar seg fikse eller går tapt? Fagfolk vil jo normalt ikke råde en til å unngå eller omgå vanskelige følelser heller.

Selvfølgelig har jeg erfaring med det, men barn går igjennom så utrolig mye følelser i løpet av en dag. Så de vil uansett lære seg hvordan de skal takle tap, savn og sorg uansett.

Min erfaring er at det går over, de finner fort nye ting å knytte seg til. Og at mødre går veldig langt for at barna ikke skal lei seg, som om det er en unaturlig følelse som for enhver pris må unngås. Ergo curling.

Mange barn sørger i flere år over den forsvunnede bamsen eller kosen. Så er ikke bare å gi en annen i erstatning. Det har med lukt, følelse av hvordan den kjennes ut osv. De fleste foreldre lar barna gå igjennom følelser, det er naturlig og som jeg skrev før, så har barn utrolig mange følelser i løpet av en dag.

Om man er så heldig at man har kjære leker fra barndommen intakt som voksen, som minner man setter pris på, er det jo flott, da er det ting som har fulgte en en mannsalder og affeksjonsverdi har trådt inn. En 3-4 åring har ikke refleksjon og affeksjon av samme karakter. 

Barn har leker de ikke bryr seg om, som de gjerne kan gi bort eller låne bort. Men de har også leker de er veldig glad i, og som de ikke ønsker å låne bort. Leker de er mer glad i, og som har en større betydning i livet deres. At man da får ha med seg de lekene man har vært aller mest glad i som barn, inn i voksne livet er jo bare positivt. Så hvorfor ikke gjøre det man kan for å hindre at det ikke skjer. 

Anonymkode: b59d2...81c

 

 

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Du glemte helheten «forberede erstatning av tapt kosedyr» for å unngå at barnet opplever noe negativt/trist. 

Curling handler om å koste veien for barnet slik at det bare glir frem uten noen motstand. Som om motstand er utelukkende negativt og noe man kan unngå senere i livet. Og det er det man gjør når man mobiliserer hele sitt nettverk for å få tak i reservebamse i tilfelle den man har forsvinner.

Anonymkode: b59d2...81c

Ergo er det ingen sammenheng. Dette har ingenting med curling å gjøre.

Anonymkode: 05bdb...15d

[AnonymBruker]

Jaja da får det være slik at jeg "curler" da. Vi har 4 stk av samme kosedyr😂! 

Anonymkode: 02b6d...2cf

[SesameStreet]

Bare for å spørre. Har du prøvd dette? Har dine barn en favorittbamse som de faktisk har mistet og har du sittet der for å trøste dem? Personlig så syns jeg rådene dine er latterlige. 

A) Når barnet har en favorittbamse så hjelper ikke de andre bamsene hvis favorittbamsen er borte.
B) Hjelper ikke med samsoving med f.eks en ett-åring eller fire-åring som savner bamsen sin. Du kan ligge inntil dem i flere timer, der de sørger over tapet av noe som har vært dem så nært.
C) Krisen dempes nødvendigvis ikke. Det er noe med sorgen, savnet, tapet av den bamsen som gjør vondt og du burde prøve å ha litt forståelse for at barn også kan sørge. 

Mitt barn (går på skolen) mistet favorittbamsen sin som 3-åring og det svir fortsatt. 

[AnonymBruker]

5 hours ago, Luckiness said:

Jeg ser ikke et problem i å skaffe et likt kosedyr i reserve. Barn knytter seg ofte veldig til et kosedyr e.l. Det kan da ikke være annet enn positivt at barn blir lei seg, får en slags sorgreaksjon e.l. når de mister kosedyret sitt. Det viser jo kun at de har normale og sunne følelser. Har man et kosedyr i reserve eller vurderer å skaffe det dersom barnet har mistet sitt, så kan man selvfølgelig sørge for at barnet må være med å lete etter sitt forrige først, spesielt dersom barnet har vært uforsiktig og foreldrene har forsøkt å lære barnet å passe på og ta ansvar for sitt kosedyr (så lenge de er stor nok til å forstå/lære). 

TS hva ville du gjort om du mistet mobilen din? Hadde du gått uten langt frem i tid eller hadde du ordnet deg en ny en kort tid etter? 

Om jeg hadde mistet mobilen, hadde jeg skaffet meg en ny, men her er hovedpoenget; det hadde ikke behøvd å være akkurat den jeg mistet. Det hadde ikke behøvd å være en likedan en gang. 

Men her snakker vi om foreldre som annonserer etter nøyaktig lik modell, før problemet engang har oppstått. Formodentlig slik at barnet knapt merker at den er borte eller ikke behøver å være uten en eneste dag. Det er ganske curlete.

Anonymkode: b59d2...81c

[AnonymBruker]

1 hour ago, SesameStreet said:

Bare for å spørre. Har du prøvd dette? Har dine barn en favorittbamse som de faktisk har mistet og har du sittet der for å trøste dem? Personlig så syns jeg rådene dine er latterlige. 

A) Når barnet har en favorittbamse så hjelper ikke de andre bamsene hvis favorittbamsen er borte.
B) Hjelper ikke med samsoving med f.eks en ett-åring eller fire-åring som savner bamsen sin. Du kan ligge inntil dem i flere timer, der de sørger over tapet av noe som har vært dem så nært.
C) Krisen dempes nødvendigvis ikke. Det er noe med sorgen, savnet, tapet av den bamsen som gjør vondt og du burde prøve å ha litt forståelse for at barn også kan sørge. 

Mitt barn (går på skolen) mistet favorittbamsen sin som 3-åring og det svir fortsatt. 

Selvsagt kan barn sørge. Jeg har barn selv og jeg har vært barn selv. Så du misforstår om du tror jeg ikke forstår det. Det jeg mener er at sorg over tap ikke er noe man kan unngå i livet. Selvsagt sjekker en jevnlig om man har husket kosedyret, det ikke er forlagt et sted, man leter om det blir borte og man ser etter ny om det ikke går over etter noen dager. Men jeg synes det er overbeskyttende av foreldre å sikre slikt i reserve. 

Nå har verken jeg eller mine søsken eller mine eller deres barn, eller min beste venninnes barn, hatt favoritter som har vart over lang tid. De fleste har byttet på det; noen uker er det kaninen som gjelder, så pandaen, så snoopy osv. Min bestevenninnes ene sønn hadde en langvarig favoritt som de hadde to av fordi de oppfattet ham som avhengig. Så forsvant de begge to. Gutten savnet ham noen dager, men innen den ene kom til rette (gjenglemt på hytte) hadde han fått en favoritt. Da den gamle traveren kom til rette, ble han jo glad, men han er ikke like «på» denne bamsen nå som han var. Jeg har med andre ord ikke sett eksempler på barn som ikke takler at kosedyret drar på eventyr.

Smokken er også en venn og trøst for mange, og smokkeslutt utløser en sorgreaksjon for mange barn. Likevel klarer de å akseptere dette, fordi de får hjelp til det.

Men har jo lest om curlingforeldre og et sted må de jo være. Som på kg, og på FB.

Anonymkode: b59d2...81c

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Ergo er det ingen sammenheng. Dette har ingenting med curling å gjøre.

Anonymkode: 05bdb...15d

Jo, språklig - det er en analogi. Omtrent som fotballstjerner har med astronomi å gjøre. Antar du vet hva en fotballstjerne er. Eller? 

Anonymkode: b59d2...81c

[AnonymBruker]

2 hours ago, SesameStreet said:

Bare for å spørre. Har du prøvd dette? Har dine barn en favorittbamse som de faktisk har mistet og har du sittet der for å trøste dem? Personlig så syns jeg rådene dine er latterlige. 

A) Når barnet har en favorittbamse så hjelper ikke de andre bamsene hvis favorittbamsen er borte.
B) Hjelper ikke med samsoving med f.eks en ett-åring eller fire-åring som savner bamsen sin. Du kan ligge inntil dem i flere timer, der de sørger over tapet av noe som har vært dem så nært.
C) Krisen dempes nødvendigvis ikke. Det er noe med sorgen, savnet, tapet av den bamsen som gjør vondt og du burde prøve å ha litt forståelse for at barn også kan sørge. 

Mitt barn (går på skolen) mistet favorittbamsen sin som 3-åring og det svir fortsatt. 

Ang B) mener jeg ikke å samsove når skaden først skjer, men å samsove eller på andre måter gi trygghet til barnet - fra dag en. Selv om det også har med personlighet å gjøre, så ser jeg at barn med strenge regler (om feks alltid sove i egen seng) synes å bruke mer bamse. 

At det fortsatt svir for et skolebarn som mistet bamsen som 3-åring, synes jeg er spesielt. Man husker lite fra den alderen. Har dere dyrket minnet om dette kosedyret siden det sitter så dypt? 

Anonymkode: b59d2...81c

[Biloba]

En favorittbamse eller en koseklut er en mye hyggeligere avhengighet enn kvinnesporten å rakke ned på andre foreldres valg i alle mulige smådetaljer...!

[Sushi]

Jeg er enig med TS. Det virker overbeskyttende å tråle internett for en lik bamse i tilfelle favorittbamsen til barnet skulle forsvinne. Er det da barnet som er avhengig av kosedyret, eller foreldrene som skaper denne avhengigheten? Vet at mange synes det er veldig søtt at barnet har en spesiell koseklut eller bamse.

Men det er godt mulig jeg ikke skjønner greia fordi mine barn aldri har knyttet seg til ting på den måten. Jeg samsov med mine da de var små, så det er mulig de aldri hadde behovet for en bamse som trygghet? De er veldig trygge i overganger og på overnatting hos andre, så de har i alle fall ikke tatt skade av å mangle et favorittkosedyr.

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo dette med teori og praksis da. 

Har man en favorittbamse/kosefille så er det ikke sikkert at noe annet duger selv om vi foreldre prøver aldri så mye. 

 

Anonymkode: 13e59...0b0

- så da dør ungen av sorg da eller, om bamsen forsvinner?

 

Curling

Anonymkode: eaa79...0eb

[AnonymBruker]

Skal dere gå "foran" barna resten av livet da, og passe på at de aldri opplever tap og sorg?

Det er jo faktisk en del av livet, og man kan få et godt liv til tross for opplevd sorg. Dersom omsorgsbase er trygg og god vil alle barn takle å miste et kosedyr. 

Anonymkode: eaa79...0eb

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tør ikke skrive dette på FB da jeg ikke kan være anonym og sikkert blir sablet ned, men håper noen av disse mødrene leser dette:

Observerer at flere mødre søker på FB etter å kjøpe spesielle kosedyr som ikke lenger selges i butikk, fordi podene (som er i alder 1-4 år) har knyttet seg sånn til dem og mødrene bekymrer seg for krisen «hvis de mister kosedyret». For meg er dette utrolig «curlete». Hva skjedde med å kunne tåle en støyt eller benytte ev uhell til å lære barna noe?

Jeg har selv to barn på 1 og 4 og tenker:

a) De fleste barn her til lands har allerede mer enn en bamse/kanin/whatever. Sørg for at ungen veksler litt mellom et par favoritter slik at en du allerede har i huset kan være substitutt 

b) gi ungen nærhet (samsov om nødvendig) slik at han/hun får mest mulig trygghet, det er da mulig at han/hun ikke blir helt avhengig av kosedyret for å føle seg trygg

c) om barnet mister favoritten, er ikke det endel av livets læring? At noe går tapt? Særlig om ungen er 3-4. Og man kan alltids finne på en historie som demper krisen om at kaninen dro på ferie eller til et annet land for å trøste noen barn der. 

 

Anonymkode: b59d2...81c

Å bytte et mistet kosedyr etter ett års bruk blir som å bytte ut det døde dyret med ett nytt. Barna ser at foreldrene har jukset. 

Vi var bevisst på at kosekluter skulle vi ha flere av. Så koseklutene her blir byttet ut og vasket med dagers mellomrom. Det blir akseptert av de små. Hvorfor? Jo, fordi jeg ikke kan fordra barn med kosekluter som aldri blir vasket og har vært med på alt mulig, i tillegg til at ett av barna har vært sykt siden barnet ble født. 

Anonymkode: ea888...460

[AnonymBruker]

Det å være mor er utrolig slitsomt! Jada, man kan stå i stormen med snørr og tårer om barnet har mistet favorittbamsen, men hvorfor det, når det er så enkelt å ha en ekstra på lur som man kan gi? Livet er langt og hardt, de trenger ikke lære hvor brutalt det er, allerede når de er så små om man lett kan unngå det. Uten at det trenger å være curling! 

Jeg har en gutt som ikke brydde seg noe særlig om sin kosefille, den gikk ut av produksjon like før vi fikk den, og det var umulig å finne en lik, men det har gått bra, og han har aldri mistet den, men den ligger kun i senga hans, og han har aldri vært avhenging av den sånn, men hadde han, så hadde jeg og brukt facebook for å se om det var noen som hadde lik. 

Har og en gutt som har vært veldig avhenging av sin kos, og vi har et par ekstra på lur, tilfelle vi hadde mistet en. Her var den kosen tryggheten han hadde når han var inn og ut av sykehus og måtte igjennom sprøytestikker, venefloner, medisiner og undersøkelser, og hadde vi mistet den kosen under den perioden, så hadde det vært katastrofe! Til og med barnelegene og sykepleierene pleide å inkludere kosen i det de gjorde, eller passet på at den var med, så koser er viktige for barn. 

Anonymkode: 93a53...5cf