Er en farmor like glad i barnebarnet sitt som en mormor?

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Vera Vinge skrev:

men jeg er ikke vant til at menn nærmest kutter kontakt med egen familie i det de får kjæreste, slik det stadig skrives om på KG som en slags allmenn sannhet...

velger å fremheve dette også, fordi det ligger i samme fil som mormor/ resten av besteforeldrene fila.

på generell basis tror jeg det er mye lettere for en far å forlate sin familie enn hva det er for en mor (selv om eksempler på det motsatte finnes)
og jeg tror dette bunner ut i det samme. en mor vet alltid at hun er moren til barnet, mens en far kan bare stole på at moren forteller han at han er faren (med mindre det foreligger gen tester, eller unger kommer ut i en annen hudfarge)

(og selvfølgelig kan man bli gladei barn som ikke biologisk er i slekt med seg selv -surrogati, adopsjon, stebarn osv- men det er en annen diskusjon)

Anonymkode: 0c76b...d83

[AnonymBruker]

Min mor er både farmor og mormor, og elsker barnebarna like mye... mine besteforeldre satt meg og min bror foran kusinene og fetterne mine som bestemor var mormor til.. 

Det med at farmor ar mindre kontakt med barnebarn, bunner ofte i at mødre favoriserer sin egen mor og egen familie, og farmor og svigerfamilie kan bli holdt utenfor. Tipper det sitter mange farmødre og gråter stille rundt i verden - dessverre. Jeg har 2 sønner, og er livredd for at de skal treffe noen som ikke vil ha kontakt med oss. Stesønnen min er helt lost etter han ble samboer med kjæresten sin. Han tar ikke kontakt uten at det er vi som ringer. Alle ferier er med hennes familie, fordi hun vil være med dem. Inviterer vi til middag, har alltid besteforeldrene hennes (selvsagt mormoren 😉) eller foreldrene allerede planlagt middag for flere uker siden. Den dagen de får barn, er vi sikker på at vi ikke får ha noe særlig kontakt. Vi har god tone, og det er bare latter og moro når vi er sammen, og de var her mye før da de var litt yngre. Det er bare det at hun er enormt avhengig av foreldrene sine :/

Anonymkode: 54834...e9f

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min mor er både farmor og mormor, og elsker barnebarna like mye... mine besteforeldre satt meg og min bror foran kusinene og fetterne mine som bestemor var mormor til.. 

Det med at farmor ar mindre kontakt med barnebarn, bunner ofte i at mødre favoriserer sin egen mor og egen familie, og farmor og svigerfamilie kan bli holdt utenfor. Tipper det sitter mange farmødre og gråter stille rundt i verden - dessverre. Jeg har 2 sønner, og er livredd for at de skal treffe noen som ikke vil ha kontakt med oss. Stesønnen min er helt lost etter han ble samboer med kjæresten sin. Han tar ikke kontakt uten at det er vi som ringer. Alle ferier er med hennes familie, fordi hun vil være med dem. Inviterer vi til middag, har alltid besteforeldrene hennes (selvsagt mormoren 😉) eller foreldrene allerede planlagt middag for flere uker siden. Den dagen de får barn, er vi sikker på at vi ikke får ha noe særlig kontakt. Vi har god tone, og det er bare latter og moro når vi er sammen, og de var her mye før da de var litt yngre. Det er bare det at hun er enormt avhengig av foreldrene sine :/

Anonymkode: 54834...e9f

men kanskje også mødre av døtre er flinkere til å ta kontakt med de enn mødre av sønner. og kanskje dette også ligger kodet i oss, uten at vi er særlige bevisste over handlingene våre. av min personlige erfaring tar mor mer kontakt med ene datter som er flyttet ut enn hva hun gjør med ene sønn (han er singel, så det bunner ikke i at han har en svigerfamilie som har mer kontakt med han)
svigermor har mye mer kontakt med datter enn hva hun har med sine to sønner.

det handler kanskje ikke bare om at datter er mer knyttet til mor, men også mor mer knyttet til datter og at dette muligens bunner ut i overlevelse av eget dna.

vi er, selv om vi lever i norge, fortsatt bare dyr og gjør mye rart bevist og ubevisst som følge av dette (for ingen av oss ser vel noen logikk i det å bli vettaskremt av en edderkopp, eller få trypofobia- det er bare ting som ligger kodet i oss).
det er først når vi begynner å bli klar over hva vi gjør, og hvorfor vi gjør som vi gjør at vi kan starte å endre på slik adferd.

 

Anonymkode: 0c76b...d83

[AnonymBruker]

Her i familien er datterens barn absolutt mormors (min farmor altså) lille gull. Vi andre (barn av de 5 brødrene) blir nedprioritert så til de grader.

Penger, gaver. Ikke at det er det det egentlig går på men når man får høre at farmor har betalt både lappen, bil og hjulpet med penger til å kjøpe hus til tantes barn så blir det litt surt...

Vi var alle masse med dem helt til disse lille gullungene kom til verden. Kjipt men jeg som er nest eldst fikk nå oppleve å ha fantastiske farmor og farfar da, for de er virkelig gode besteforeldre ellers. Mine ynge søskenbarn har hatt lite med dem å gjøre.

I vårt tilfelle er jeg ganske sikker på at det ligger mye i at tante ikke har noe imot å ha sin mor oppå seg hele tiden, hver dag.

Anonymkode: d5380...e28

[AnonymBruker]

Mine barn er nærmest farmor. Hvorfor skal mormor være mer glad i barnebarna? Moren er vel like glad i sønnene sine som døtrene?

Anonymkode: c6383...086

[Vera Vinge]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

det er vel ikke noe folk går å lurer på (selv om enkelte kanskje gjør det, men da går det vel mer ut på at man direkte misliker svigersønn/datter). slike ting er rett og slett bare kodet i oss, og ikke noe de fleste går rundt å er bevisste rundt.
på samme måte som hvor man er i syklusen avgjør hvilken mann man er tiltrukket av, og at man "lukter" seg frem til partner man liker basert på hormoner.

 

Anonymkode: 0c76b...d83

 

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

velger å fremheve dette også, fordi det ligger i samme fil som mormor/ resten av besteforeldrene fila.

på generell basis tror jeg det er mye lettere for en far å forlate sin familie enn hva det er for en mor (selv om eksempler på det motsatte finnes)
og jeg tror dette bunner ut i det samme. en mor vet alltid at hun er moren til barnet, mens en far kan bare stole på at moren forteller han at han er faren (med mindre det foreligger gen tester, eller unger kommer ut i en annen hudfarge)

(og selvfølgelig kan man bli gladei barn som ikke biologisk er i slekt med seg selv -surrogati, adopsjon, stebarn osv- men det er en annen diskusjon)

Anonymkode: 0c76b...d83

Jeg syns du vektlegger evolusjonære teorier alt for mye vekt slik du omtaler det. Jeg nekter ikke for at mange sider ved menneskers atferd kan spores langt tilbake til da det handlet om en best mulig tilpasning til omgivelsene, og dermed overlevelse av eget dna. Men det at det er en evolusjonsmessig logikk i at man kan se en del par av unge, pene (=friske), formfulle kvinner og eldre, ressurssterke menn, betyr jo ikke at man dermed kan spå hvem som blir tiltrukket av hverandre eller at man vet alt om romantisk/seksuell tiltrekning. For å ta et eksempel. Derfor syns jeg det blir helt feil å bare anta at den jevne farmor vil holde mer avstand til barnebarn, da menneskelig atferd styres av så mange faktorer. 

I tillegg har jo evolusjonen etter sigende "tatt hensyn" til den nevnte usikkerheten som kan ligge der ang farsskapet, ved at veldig mange nyfødte har fars nese eller på annen måte ligner tydelig på far. Antakelig fordi fars gener i tilfeller ved tydelig farslikhet lettere overlever/blir videreført når far er engasjert i og passer på barnet, dvs sikrer overlevelse. Så bare basert på din vekt på evolusjonære forhold, henger ikke argumentasjonen din helt på greip.

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

det handler kanskje ikke bare om at datter er mer knyttet til mor, men også mor mer knyttet til datter og at dette muligens bunner ut i overlevelse av eget dna.

Anonymkode: 0c76b...d83

Men hvorfor skulle en mor være mer opptatt av å videreføre sin datters gener enn sin sønns? Evolusjon handler jo om videreføring av gener og sikring av artens overlevelse, så man skulle tro videreføring av en sønns gener er like verdifullt som en datters gener.

[AnonymBruker]

Min mor påstår at mormor alltid kommer best ut av det mtp barnebarn. Fordi jentene lettere går hjem til egen mor. 

Jeg vet hun tar feil, men jeg kan ikke fortelle henne at jeg til tider at et bedre forhold til svigermor enn til henne  

Anonymkode: 2e990...f53

[AnonymBruker]

1 time siden, Vera Vinge skrev:

 

Jeg syns du vektlegger evolusjonære teorier alt for mye vekt slik du omtaler det. Jeg nekter ikke for at mange sider ved menneskers atferd kan spores langt tilbake til da det handlet om en best mulig tilpasning til omgivelsene, og dermed overlevelse av eget dna. Men det at det er en evolusjonsmessig logikk i at man kan se en del par av unge, pene (=friske), formfulle kvinner og eldre, ressurssterke menn, betyr jo ikke at man dermed kan spå hvem som blir tiltrukket av hverandre eller at man vet alt om romantisk/seksuell tiltrekning. For å ta et eksempel. Derfor syns jeg det blir helt feil å bare anta at den jevne farmor vil holde mer avstand til barnebarn, da menneskelig atferd styres av så mange faktorer. 

I tillegg har jo evolusjonen etter sigende "tatt hensyn" til den nevnte usikkerheten som kan ligge der ang farsskapet, ved at veldig mange nyfødte har fars nese eller på annen måte ligner tydelig på far. Antakelig fordi fars gener i tilfeller ved tydelig farslikhet lettere overlever/blir videreført når far er engasjert i og passer på barnet, dvs sikrer overlevelse. Så bare basert på din vekt på evolusjonære forhold, henger ikke argumentasjonen din helt på greip.

Men hvorfor skulle en mor være mer opptatt av å videreføre sin datters gener enn sin sønns? Evolusjon handler jo om videreføring av gener og sikring av artens overlevelse, så man skulle tro videreføring av en sønns gener er like verdifullt som en datters gener.

hun er ikke mer opptatt av å videreføre datters gener enn sønnens, men som en farmor, altså  da når det kommer til sønnens barn, vil det jo alltids være en viss usikkerhet om det faktisk er han som er faren, og derved kan verdifulle resurser sløses vekk på noe som ikke er i slekt (og igjen, jeg sier ikke at dette er noe som besteforeldre går rundt å tenker på)

jeg vektlegger evolusjonen ja, fordi vi i bunn og grunn er dyr, og der har tatt millioner av år for å forme oss og andre arter til det vi er i dag. at vi har hatt det trygt i norge i noen generasjoner visker ikke bort alle de årene det har tatt å forme menneskeheten (og andre arter)

jeg sier heller ikke at farmor skyver mer bort, men at mormor trekker mer til.

du nevner kvinner med ressurssterke menn- her er jo et soleklart eksempel på at kvinner ønsker å sikre seg/avkom ved å ha en mann som kan forsørge. for jeg tror med hånden på hjertet, at en ung kvinne i 20 årene blir seksuelt tiltrukket av en 80 år gammel 200 kilos gubbe.


nyfødte ser jo ganske trøkte ut i ansiktet alle som en synes nå jeg, og gir du en nyfødt i armene til hvem som helst vil tilfeldige forbipasserende garantert komme med kommentarer om at den ligner så mye på den som holder.

jeg har forøvrig også linket til kilde fra illustrert vitenskap på side to, som underbygger hva jeg tror.
 

Anonymkode: 0c76b...d83