Er en farmor like glad i barnebarnet sitt som en mormor?

[Jordbæra]

Farmor var favoritten min da jeg vokste opp.

[FrodeF]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

på generell basis tror jeg mormor er gladere i sine barnebarn enn farmor/og resten av besteforeldrene.
dette tenker jeg er genetisk betinget, og har med det å sørge for at eget avkom lever videre og formerer seg.

en mormor er den eneste av alle besteforeldrene som med sikkerhet kan vite at barnebarnet er i slekt med henne.
og derfor vil, igjen- på generell basis-, en mormor være mer knyttet til og oppofrende ovenfor sine barnebarn enn andre besteforeldre.

 

Anonymkode: 0c76b...d83

😂😂😂 Vi lever ikke på 1700 tallet. Farmor kan selvfølgelig også med 100 % sikkerhet vite om det er hennes barnebarn.... 

[AnonymBruker]

10 minutter siden, FrodeF skrev:

😂😂😂 Vi lever ikke på 1700 tallet. Farmor kan selvfølgelig også med 100 % sikkerhet vite om det er hennes barnebarn.... 

det kan hun jo ikke, med mindre hun får en dna test i hånda.
mormor er den eneste av de fire besteforeldrene som kan vite med sikkerhet om datterens barn er i slekt med henne.

mormor er jo mor til sin datter, mens morfar ikke nødvendigvis trenger å være faren (selv om han tror han er det)
mor er jo mor til sitt barn, selv om faren ikke nødvendigvis trenger å være det (selv om han kanskje tror det)
og med det vil jo også hans foreldre ikke nødvendigvis være barnebarnets besteforeldre, (selv om de kanskje tror det).

 

Anonymkode: 0c76b...d83

[Zoey]

Jeg kjente veldig på at min farmor ikke likte mamma. Jeg er snytt ut av nesen på min mor så jeg fikk vel høre hvor dårlig familie min mor kom fra og hvor heldig jeg var som hadde min far og var kommet inn i hans familie.. Nok til at jeg skjønte at en del av meg ikke var helt godtatt. 

Mine egne barn har heldigvis en mye bedre farmor enn jeg hadde. Hun er veldig tilstede og gjør alt hun kan for dem og deler av den energi, tid og midler hun har. 

Min mor er ikke håpløs, men svigermor bor litt nærmere så hun ser barna litt oftere. Jeg merker forskjell på samspillet, fordi svigermor er litt eldre enn mamma. Mamma er nede på gulvet og leker og styrer, men det har ikke svigermor helse til. Men de koser mye med henne, hun leser bøker, steller dem, hjelper dem både med rydding og lek på rommene sine, baker med dem osv. 

Pga at mormor ikke er her like ofte + tøyser mer og møter dem mer i lek, så står ofte jubelen i taket når mormor kommer. Når farmor kommer, hilser de og gir kos og fortsetter dagen sin. 

Jeg tolker det litt som at mormor er å anse som er kjempemorsom gjest i barnas øyne, og farmor er en del av familien? Kanskje? Men at de har ulike forhold er vel bare sunt. Lærer at folk er ulike og bli glad i forskjellige mennesker som oppfører seg ulikt og ikke ser dem like ofte. 

Ville ikke vært noen av dem foruten. 

Nektet å tro at farmor skal bry seg mindre enn mormor. Blir som å spørre om mor elsker barna mer enn far. 

Endret 31. mars 2018 av Zoey

[AnonymBruker]

Her tror jeg det. For mitt barn hvertfall. Min svigerinne hadde med seg sin mor på fødsel og tror at med det fikk mormor og barn et tettere bånd enn mitt barn. Barnet til svigerinnen var også første jenta, så vil tro det har litt å si og. Min mor er ikke i bildet, så her er det kun farmor, som prioriterer svigerinnen sitt barn

Anonymkode: c47cb...b6b

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her tror jeg det. For mitt barn hvertfall. Min svigerinne hadde med seg sin mor på fødsel og tror at med det fikk mormor og barn et tettere bånd enn mitt barn. Barnet til svigerinnen var også første jenta, så vil tro det har litt å si og. Min mor er ikke i bildet, så her er det kun farmor, som prioriterer svigerinnen sitt barn

Anonymkode: c47cb...b6b

tenker kanskje også at det er nettopp de som er gift med sønner som har søstre med barn som merker hvordan farmor da prioriter. om farmor er like mye der for sønnens barn, som hun er for datterens barn.

min svigermor prioriterer sin datters barn i mye større gran enn sin andre sønns barn (jeg og min mann har ikke barn)

jeg tror ofte ikke det er bevisst, men vi har mye nedkodet i oss som vi ikke rår så mye over med mindre vi setter oss ned og tenke over hvorfor man gjør som man gjør, og tar kontroll over handlingene sine.
jeg sier heller ikke at det alltid er slik, og det er mange andre faktorer som også spiller inn (som om det er det første barnebarnet etc)

 

Anonymkode: 0c76b...d83

[AnonymBruker]

Hos oss var farmor alltid favoritten, mormor var veldig inn og ut av livene våre når vi var små, og etterhvert helt ute. 
Farmor har to barn, pappa og tanta mi, og 5 barnebarn tilsammen. Hun er en fantastisk varm og god dame som elsker oss alle svært høyt. Men om hun har noen favoritter i det hele tatt tror jeg faktisk jeg ville gjetta på oss, rett og slett pga at vi er flinkere å ringe og holde kontakten med henne.
Mamma har også hatt et veldig nært forhold med farmor helt siden hun og pappa ble kjærester som ungdommer.

Mitt eget barn er for liten til å ha noen "favoritter" blant besteforeldrene, men både mine foreldre og mannens foreldre er svært betatt av barnebarnet sitt og vi har jevnlig kontakt via facetime og tlf med begge parter. 
Kanskje litt oftere med mindre foreldre siden jeg selv ringer de oftere enn mannen gjør med sine, men jeg prøver også å ringe svigermor iblant. 

Anonymkode: 718df...62f

[AnonymBruker]

Jeg tror dette kan ha noe med hvor flinke menn generelt sett er til å vedlikeholde familien/slekten. Min far har fire brødre. Har hatt veldig lite kontakt med den delen av familien til tross for at de bor her i området. Jeg liker å tro at dersom det var en jente i den søskenflokken ville hun vært flinkere til å "dra" familien mer sammen. Min mor har én søster og tre brødre. På den siden har jeg hatt mye kontakt - familiemiddager, helgebesøk, julebesøk... men det er ei heller ikke der brødrene til mamma som har ordnet og organisert alt sammen; det er mamma og hennes søster som alltid gjør det.

Anonymkode: 7d8f8...d58

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

på generell basis tror jeg mormor er gladere i sine barnebarn enn farmor/og resten av besteforeldrene.
dette tenker jeg er genetisk betinget, og har med det å sørge for at eget avkom lever videre og formerer seg.

en mormor er den eneste av alle besteforeldrene som med sikkerhet kan vite at barnebarnet er i slekt med henne.
og derfor vil, igjen- på generell basis-, en mormor være mer knyttet til og oppofrende ovenfor sine barnebarn enn andre besteforeldre.

 

Anonymkode: 0c76b...d83

Dette er jo vissvass. I et tradisjonelt jordbrukssamfunn vil det jo være sønnens barn som er "viktigst" i forhold til å videreføre familienavnet og gården som denne farmoren har brukt hele sitt voksne liv på å drive. Og det var også farmor som brukte mest tid sammen med barnebarna, fordi de  bodde på samme tunet. At mormor blir favorisert av egne døtre er kulturelt en ny greie fra de siste hundre år, og har derfor heller ikke hatt noen "biologisk" effekt på evolusjonen. 

Selv vokste jeg opp med farmor og farfar i nabohuset, og farmor var også dagmamma for alle barnabarna da vi var små, og jeg følte meg alltid nærmere fars slekt pga den geografiske nærheten, tidsbruken og selv etternavnet, som tilhørte stedet vi alle bodde. 

Anonymkode: e6fb4...2e7

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dette er jo vissvass. I et tradisjonelt jordbrukssamfunn vil det jo være sønnens barn som er "viktigst" i forhold til å videreføre familienavnet og gården som denne farmoren har brukt hele sitt voksne liv på å drive. Og det var også farmor som brukte mest tid sammen med barnebarna, fordi de  bodde på samme tunet. At mormor blir favorisert av egne døtre er kulturelt en ny greie fra de siste hundre år, og har derfor heller ikke hatt noen "biologisk" effekt på evolusjonen. 

Selv vokste jeg opp med farmor og farfar i nabohuset, og farmor var også dagmamma for alle barnabarna da vi var små, og jeg følte meg alltid nærmere fars slekt pga den geografiske nærheten, tidsbruken og selv etternavnet, som tilhørte stedet vi alle bodde. 

Anonymkode: e6fb4...2e7

snakker ikke om hva som er viktigst , eller hvordan det var for en generasjon siden.

jeg snakker om at hun (mormor) er den eneste av besteforeldrene som med 100% sikkerhet kan vite (bevist eller ubevisst)at barnet datteren føder er hennes barnebarn.

på samme måte som et par får et barn, det er kun mor som kan vite at hun er barnets foreldre. fordi hun faktisk føder ungen.
faren kan tro han er faren til ungen hele livet, mens realiteten var at mor lå og hadde seg med melkemannen da far var på jobb, og ungen derfor faktisk ikke er hans.

mormor føder en datter, mormor er jo garantert moren, men det er jo bare mormor som vet om morfar faktisk er morfar.

farmor føder en sønn, hun er garantert moren, på samme måte som oven er det bare farmor som vet om farfar er faren.



jeg snakker som sagt heller ikke om enkelttilfeller, men hvordan den generelle basen i verdensbefolkningen ville ha oppført seg.
på samme måte som jeg tror at det er derfor det er "lettere" for menn å dra fra kone/kjærest og barn.
en mann, med mindre en gen test er involvert, vil jo aldri vite 100% sikkert at barnet han har med damen er hans.


 

Anonymkode: 0c76b...d83

[Zienna]

Besteforeldre er like forskjellige som foreldre er.  Like lite som at mødre elsker sine barn mer enn fedre, er mormor mer glad i barnebarna sine enn morfar, farmor og farfar.  Det er ikke biologi, men trange tradisjoner som har skapt slike skiller i rollene.  

Heldigvis for barna er mye i endring.  Far krever sin pappapermisjon i dag og involverer seg i barnas hverdag.  Ved skilsmisse trer han ikke lenger til side og aksepterer at mor har en gudegitt fordel i forhold til ham som omsorgsperson for barn. 

Etter hvert som mor og far likestilles, vil besteforeldre gjøre det samme.  Tiden hvor mor og mormor bestemte det alle meste i familien, er heldigvis over. 

. 
 

[Trampe]

Det er det vel mennesketypen som avgjør, og ikke biologien...? Jeg var mye nærmere min farmor enn min mormor da jeg vokste opp. Min farmor var en snill og varm dame, som var veldig glad i alle sine barnebarn. Min mormor var overhodet ikke slem, men mye mer reservert. Dermed hadde jeg et tettere forhold til farmor. 

Mine barn har et omtrent likt forhold til sine bestemødre vil jeg si. Vi er veldig heldige som har engasjerte bestemødre på begge sider. 

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

det kan hun jo ikke, med mindre hun får en dna test i hånda.
mormor er den eneste av de fire besteforeldrene som kan vite med sikkerhet om datterens barn er i slekt med henne.

mormor er jo mor til sin datter, mens morfar ikke nødvendigvis trenger å være faren (selv om han tror han er det)
mor er jo mor til sitt barn, selv om faren ikke nødvendigvis trenger å være det (selv om han kanskje tror det)
og med det vil jo også hans foreldre ikke nødvendigvis være barnebarnets besteforeldre, (selv om de kanskje tror det).

 

Anonymkode: 0c76b...d83

Vi har brukt eggdonor, og det er det ingen andre som vet. Så selv om jeg har født våre barn så har de ikke mine gener.

Anonymkode: f6264...66d

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

snakker ikke om hva som er viktigst , eller hvordan det var for en generasjon siden.

jeg snakker om at hun (mormor) er den eneste av besteforeldrene som med 100% sikkerhet kan vite (bevist eller ubevisst)at barnet datteren føder er hennes barnebarn.

 

Anonymkode: 0c76b...d83

Jeg forstår teorien din, men den har ingen historisk presedens. 

Anonymkode: e6fb4...2e7

[prinsessa2282]

Min farmor og farfar har engasjert seg 100 ganger mer i livene våre enn vår mormor og morfar... Dette er nok helt individuelt, og mange faktorer spiller inn - feks, forhold til svigersønn/-datter, bosted, økonomi og jobb... 

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår teorien din, men den har ingen historisk presedens. 

Anonymkode: e6fb4...2e7

http://illvit.no/mennesket/mormor-er-mer-barnekjar-enn-farmor

"Mormor er mer interessert i barnebarna enn det farmor er. Det viser en ny undersøkelse der voksne skulle bedømme hvor mye oppmerksomhet de fikk som barn fra sine egne besteforeldre. Mormor viste seg å være den mest kjærlige etterfulgt av morfar, farmor og til slutt farfar. Ifølge forskerne er forklaringen at mennesket – i likhet med alle andre dyr – er mest interessert i sin egen familie, og bare en mormor kan være helt sikker på at hun er i slekt med barnebarnet. En morfar kan ikke vite helt sikkert om han er far til sin kones barn, men han vet imidlertid at hans datter er mor til sine egne barn. Farfedre lever med den største usikkerheten, noe som avspeilte seg i undersøkelsen ved at barnebarn ga farfaren den laveste poengsummen."

selve undersøkelsen fant jeg ikke, men ser da ut til at det har vært forsket på nok til at det har blitt dokumentert.

 

Anonymkode: 0c76b...d83

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har brukt eggdonor, og det er det ingen andre som vet. Så selv om jeg har født våre barn så har de ikke mine gener.

Anonymkode: f6264...66d

og igjen, som jeg har skrevet tidligere- jeg snakker ikke om enkelttilfeller, men om hva den gjennomsnittlige oppfatningen er.

Anonymkode: 0c76b...d83

[FantasDick]

I oppveksten var det farmor som var der for oss i hverdagen. Mormor likte ikke unger, haha! 

Nå er både farmor og mormor veldig glade i barna våre, men tror kanskje farmor er hakket mer interessert.

[Vera Vinge]

På 31.3.2018 den 19.30, AnonymBruker skrev:

det kan hun jo ikke, med mindre hun får en dna test i hånda.
mormor er den eneste av de fire besteforeldrene som kan vite med sikkerhet om datterens barn er i slekt med henne.

mormor er jo mor til sin datter, mens morfar ikke nødvendigvis trenger å være faren (selv om han tror han er det)
mor er jo mor til sitt barn, selv om faren ikke nødvendigvis trenger å være det (selv om han kanskje tror det)
og med det vil jo også hans foreldre ikke nødvendigvis være barnebarnets besteforeldre, (selv om de kanskje tror det).

 

Anonymkode: 0c76b...d83

Men hvor vanlig er denne problemstillingen, at farmor virkelig lurer på om barnebarnet er hennes biologiske? Det skjer jo garantert, men jeg kan ikke tro at dette er noen utbredt bekymring. Og så er det mange som uansett ikke ville være så opptatt av biologi.

Jeg er for øvrig vokst opp med et nærmere forhold til min mormor enn farmor, av den enkle grunn at mormor bodde i nabohuset, var veldig barnekjær og ikke hadde andre barnebarn enn meg og søskenet mitt. Farmoren min bodde mange timers kjøring unna. Likevel følte jeg at hun var like engasjert i våre liv og hadde et så tett forhold som avstanden tillot. Jeg tror virkelig ikke hun følte noe annerledes for barna til datteren enn barna til sønnene, i så fall skjulte hun det godt.

Mine barn har også et mye nærmere forhold til sin farmor enn mormor. Og det til tross for at vi sjelden har bedt om råd til noe som helst (!). Jeg tror dette handler mest om mennesketypen, livssituasjon og en del andre ting. Sikkert også om hvilken kontakt barnas fedre har med sine mødre, men jeg er ikke vant til at menn nærmest kutter kontakt med egen familie i det de får kjæreste, slik det stadig skrives om på KG som en slags allmenn sannhet...

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Vera Vinge skrev:

Men hvor vanlig er denne problemstillingen, at farmor virkelig lurer på om barnebarnet er hennes biologiske? Det skjer jo garantert, men jeg kan ikke tro at dette er noen utbredt bekymring. Og så er det mange som uansett ikke ville være så opptatt av biologi.

Jeg er for øvrig vokst opp med et nærmere forhold til min mormor enn farmor, av den enkle grunn at mormor bodde i nabohuset, var veldig barnekjær og ikke hadde andre barnebarn enn meg og søskenet mitt. Farmoren min bodde mange timers kjøring unna. Likevel følte jeg at hun var like engasjert i våre liv og hadde et så tett forhold som avstanden tillot. Jeg tror virkelig ikke hun følte noe annerledes for barna til datteren enn barna til sønnene, i så fall skjulte hun det godt.

Mine barn har også et mye nærmere forhold til sin farmor enn mormor. Og det til tross for at vi sjelden har bedt om råd til noe som helst (!). Jeg tror dette handler mest om mennesketypen, livssituasjon og en del andre ting. Sikkert også om hvilken kontakt barnas fedre har med sine mødre, men jeg er ikke vant til at menn nærmest kutter kontakt med egen familie i det de får kjæreste, slik det stadig skrives om på KG som en slags allmenn sannhet...

det er vel ikke noe folk går å lurer på (selv om enkelte kanskje gjør det, men da går det vel mer ut på at man direkte misliker svigersønn/datter). slike ting er rett og slett bare kodet i oss, og ikke noe de fleste går rundt å er bevisste rundt.
på samme måte som hvor man er i syklusen avgjør hvilken mann man er tiltrukket av, og at man "lukter" seg frem til partner man liker basert på hormoner.

 

Anonymkode: 0c76b...d83