Er en farmor like glad i barnebarnet sitt som en mormor?

[AnonymBruker]

Eller tror dere at datterens barn er litt mer verdifull? Hvis en bestemor har både datter og sønn med barn 

Anonymkode: e324c...b21

[Gjest Blondie65]

Nei, herregud assa. Farmødre er dårlige bestemødre på generell basis.

 

For noe sludder. Man blir glad i individer - uavhengig av hva slags kjønn foreldrene har. Selvsagt finnes det bestemødre - uansett hva slags kjønn deres eget barn har - som ikke bryr seg nevneverdig om barnebarna sine. Og så finnes det de - også uavhengig av kjønn på eget barn - som behandler barnebarna sine forskjellig. Disse har gjerne allerede forskjellsbehandlet egne barn. Men jeg tror ikke det finnes en generell regel som sier at farmødre er overrepresentert på dette området.

[AnonymBruker]

nei, alle mormorer liker barnebarnet sitt mer enn allle farmorer. Selv den mormora i verden som liker barnebarnet sitt minst liker barnebarnet sitt mer enn den farmora som liker barnebarnet sitt mest.

 

Jeg tror at en mormor er generelt mer involvert i barnebarnet sitt, under min oppvekst tok min mor meg med nesten ukentlig til min mormor. Dro ikke i nærheten så ofte til min farmor og farfar men kjerligheten er like stor mellom alle mine herlige besteforeldre

Anonymkode: 86599...545

[heipådegsann]

Som mor til gutt er jeg ihvertfall helt sikker på at farmor kan elske sine barnebarn like mye som mormor. Er ingen jeg setter så høyt som min egen familie, og egne etterkommere er jo ekstra spesielt

Da jeg vokste opp selv dro jeg i perioder nesten daglig innom min (ste)farmor rett etter skolen, satt å tegnet, pratet og spilte spill med henne fram til mamma eller stefar ringte og sa at det var middag eller at jeg måtte hjem av andre grunner. Min mormor bodde lenger unna så vi har ett mer fremmed forhold, men jeg tror egentlig at begge to er kjempeglad i meg. De skyper meg ofte og spør hvordan det går nå når jeg bor langt unna dem begge, og da er det (ste)farmor som ringer oftest. Jeg er ihvertfall like glad i dem begge, og opplever at de virkelig bryr seg om både meg og mitt eget barn ❤️

Mennesker er jo ellers forskjellige da. Ikke alle er like engasjerte, og ikke alle har et like godt forhold til sine egne barn heller. Jeg tror forhold mellom besteforelder og eget barn kanskje har mer å si enn om det er farmor eller mormor det er snakk om.

[AnonymBruker]

Jeg er ingen av delene, men blir muligens det en dag. Hvorfor skulle man ikke bli like glad i barnebarna på begge kanter? Har du opplevd noe som får deg til å undres over dette?

Anonymkode: 74eba...8d2

[AnonymBruker]

Det tror jeg ikke.

Derimot tror jeg mange mormødre har tettere forhold med barnebarna sine enn farmødrene til barna, fordi mitt inntrykk er at mange prioriterer mer kontakt med mors familie enn fars. 

Anonymkode: 49284...669

[AnonymBruker]

Så lenge mor til barnet slipper svigermoren (og svigerfaren) inn så blir nok farmoren like nær som mormor. Jeg tror det handler mye om det. Også må selvfølgelig faren til barnet også være flink å inkludere foreldrene sine. 

De aller, aller fleste besteforeldre elsker barnebarna sine svært høyt!

Anonymkode: 9592f...52a

[Biloba]

Mor er både mormor og farmor, elsker alle barnebarna. For å få like godt forhold til barnebarna er det viktig at forhold til svigerdatter er godt, slik at de føler seg velkomne og satt pris på hos hverandre og det blir naturlig å være sammen.

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eller tror dere at datterens barn er litt mer verdifull? Hvis en bestemor har både datter og sønn med barn 

Anonymkode: e324c...b21

Her bryr ikke mormor seg i det hele tatt, godt vi har en farmor som bryr seg veldig!

Anonymkode: 027af...654

[Rosaprosa20]

I mitt tilfelle har farmor vært en mye større del av oppveksten min enn mormor (fordi vi bor nærmere farmor), så jeg burde vel si at farmor er mer glad i meg enn mormor  

[AnonymBruker]

på generell basis tror jeg mormor er gladere i sine barnebarn enn farmor/og resten av besteforeldrene.
dette tenker jeg er genetisk betinget, og har med det å sørge for at eget avkom lever videre og formerer seg.

en mormor er den eneste av alle besteforeldrene som med sikkerhet kan vite at barnebarnet er i slekt med henne.
og derfor vil, igjen- på generell basis-, en mormor være mer knyttet til og oppofrende ovenfor sine barnebarn enn andre besteforeldre.

 

Anonymkode: 0c76b...d83

[Gjest Belle âme]

Farmors mi var i alle fall meir glad i meg enn mormora mi. Eg var godjenta til farmor  ❤️

[AnonymBruker]

Basert på mine egne besteforeldre. Mannens besteforeldre. Og nå også mine og mannens foreldre, som har blitt besteforeldre til "begge deler" (søsken av begge kjønn på begge sider). Så er det absolutt ingen forskjell. 

Avstand har noe å si for hvor nære man er når de er små. Men jeg har aldri opplevd noe annet enn at de ovennevnte forguder barnebarna sine. 

Men nå er også alle svigerdøtrene og svigersønnene fantastiske mennesker. Hos oss inkluderes man som familie fra tidlig i forholdet, og etter noen år er det ingen forskjell på inngift og ikke. Så jeg har aldri erfart det mange har i forhold til håpløse svigerdøtre/svigermødre, og døtre som kun er opptatt av sin egen mor. 

Anonymkode: 6a319...d0d

[AnonymBruker]

Jeg har nærest forhold til min mormor. Sønnen min har veldig godt forhold til begge, men farmor er nok favoritten  

Anonymkode: dcb6c...d5b

[AnonymBruker]

Farmor blir ofte nedprioritert av barnemor til fordel for mormor.

Anonymkode: c75e7...bb5

[Honey Dew]

Som både farmor og mormor, kan jeg med hånden på hjertet si at jeg elsker alle barnebarna mine 

[AnonymBruker]

Da mine var små var vi veldig nøye på at mormor og farmor fikk like mye tid med barnebarna. Viktig å ikke forskjellsbehandle, de er barnas besteforledre begge to.

Nå har jeg selv blitt farmor og jeg elsker den lille over alt på jord. Det er jeg helt sikker på at mormor gjør også så jeg føler meg ganske sikker på at besteforldre elsker barnebarna like høyt uavhengig av om det er farmor eller mormor.

Anonymkode: a83c0...dda

[AnonymBruker]

Jeg er både farmor og mormor. Når bor min sønn og hans familie også i Oslo, så jeg ser de oftere og tilbringer mer tid med de enn min datter og hennes familie som bor i Trondheim. Men jeg er ikke mer glad i barnebarna som bor i Oslo enn de som bor i Trondheim ❤️❤️

Anonymkode: 626bc...dcd

[applestories]

Jeg er ikke enig i tanken om at hvor glad man er i barnebarnet kommer an på om det er datteren eller sønnens barn.

Men jeg kan se for meg at en gjennomsnittlig mormor kan føle seg nærmere eller mer involvert i datterens barn, spesielt den første tiden. Dette kun basert på observasjoner av unge kvinner som alltid ringer sin mor med spørsmål og spør om råd når de selv blir mødre. Mormor kan på den måten få en mer daglig oppdatering på hver minste lille ting som skjer med barnebarnet, mens der det er sønnen har fått barn vil kanskje kan svigermor få mange av de samme spørsmålene fra sin datter den første tiden.

Men det er jo ikke to situasjoner og familier som er like, så noe mer enn teorier basert på merkelige "gjennomsnittlig glad-i-het" får vi nok ikke. Heldigvis.

[Kattugla]

Jeg var så heldig å ha to fantastiske bestemødre som var en stor del av livet mitt og som jeg var veldig glad i og knyttet til, så fra mitt ståsted er spørsmålet helt fjernt.. Men de dekket veldig forskjellige behov, mens min mormor var mer kreativ og intuitiv var farmor mer intellektuell og politisk anlagt dame som var ikke kjent for å spytte i glasset. Og farfar var virkelig verdens beste, har ikke hatt så stor respekt for noen som ham. Morfar var snill han, men ganske fjern egentlig og jeg kjente ham lite. Det skal også sies at mormor og morfar hadde maaange barnebarn og farmor og farfar kun meg og min søster, så det ble nok mer fokus på oss hos de. Savner de alle ❤️