Er foreldre egentlig like glade i alle sine barn?

[AnonymBruker]

Eller er det slik at man alltid har en favoritt ?

Anonymkode: 4a032...640

[AnonymBruker]

Du vet at foreldre er individer? Dermed også forskjellige. 

Anonymkode: 15f63...66f

[AnonymBruker]

Jeg har to. De er helt ulike. Absolutt like glad i dem begge.

Anonymkode: e0c9d...8e9

[AnonymBruker]

Jeg tror ofte mødre er mer glade i døtrene sine.

Bar en teori jeg har.

Anonymkode: e2426...5f2

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror ofte mødre er mer glade i døtrene sine.

Bar en teori jeg har.

Anonymkode: e2426...5f2

Jeg har en sønn og en datter, og er så absolutt like glad i begge to. Jeg tror så absolutt at de aller, aller fleste foreldre er like glad i barna sine, men det kan være personlighetstrekk som gjør at det er enklere å forstå og være sammen med et av barna fremfor det andre. 

Anonymkode: 0c1a2...69e

[AnonymBruker]

Moren min bryr seg ikke om meg, men forguder min lillesøster. Hun sier hun ikke forstår seg på meg i det hele tatt. 

Anonymkode: 32a2c...c35

[Juniper]

Noen er like glade i alle sine barn mens alle gjør grove forskjeller. 

Folk er forskjellige, og det er man jo også når man har blitt forelder. 

[T-Rex]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Moren min bryr seg ikke om meg, men forguder min lillesøster. Hun sier hun ikke forstår seg på meg i det hele tatt. 

Anonymkode: 32a2c...c35

Er du mann/gutt? I så fall er helt sikkert moren din en ond feminist.

[AnonymBruker]

Jeg tror mødre er mer glad i sønner. Og foreldre er mindre glad i eldste barn enn yngre.

Men mest sjokkerende er hvor mange foreldre som ikke er glad i sine barn i det hele tatt. Å miste et barn fører ikke til mer enn et skuldertrekk. 

Myten om at alle foreldre er glad i sine barn og vil sine barn det beste er farlig og må avlives. Sannheten er at noen foreldre er glad i sine barn, andre ikke.

Anonymkode: f365f...17f

[DominantHr]

Alle normale foreldre er like glade i alle barna sine. Det kan selvsagt manifestere seg noe ulikt ut i fra forskjellig personlighet til avkommet, men den grunnleggende kjærligheten er lik.

Når det gjelder de unormale, og da mener jeg unormale, som favoriserer en eller flere barn, er gjerne narsissister. Det er i alle fall min erfaring, ut i fra de tilfellene jeg kjenner til.

[AnonymBruker]

min mor har aldri vært glad i eller brydd seg om meg. jeg er eldst i en søskenflokk på 6.
han etter meg føler litt av det samme, mens de 4 yngste er hun glade i.

Anonymkode: f2a83...fcf

[Arkana]

Jeg elsker alle barna mine like høyt. De er egne individer og jeg setter pris på ulike ting ved hver av dem, og det kan også være perioder hvor én har en atferd som ikke er så lett å like, men kjærligheten til dem er alltid like høy.

[AnonymBruker]

3 timer siden, T-Rex skrev:

Er du mann/gutt? I så fall er helt sikkert moren din en ond feminist.

Nei, jeg er 3 år eldre søster bare.

Anonymkode: 32a2c...c35

[AnonymBruker]

Jeg fikk fødselsdepresjon med nr2, og følte svært lite for hen. Det var jævelig å elske den eldste og føle likegyldighet for den neste. Viste jo selvfølgelig ikke dette for barna. Det gikk seg gradvis til, men det var en svært lang prosess. Har følt meg som et forferdelig menneske.

Anonymkode: 0bc19...763

[SesameStreet]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Eller er det slik at man alltid har en favoritt ?

Anonymkode: 4a032...640

Oppriktig talt så tror jeg noen foreldre har favoritter, og noen foreldre ikke har det. Jeg kjenner en som nærmest himler med øynene over eldste, og snakker varmt om yngste. Også kjenner jeg en som blir irritert på meg om jeg ikke vier begge barna like mye oppmerksomhet i en samtale. 

[AnonymBruker]

Jeg har to og er så absolutt like glad i de begge to. De er svært forskjellige, men har like mange gode egenskaper. Synes det er helt herlig at de er så forskjellige, for da kan vi gjøre forskjellige ting sammen. 

Anonymkode: e2900...e53

[AnonymBruker]

Kjærlighet er nå èn ting, men jeg er rimelig sikker på at foreldrene mine liker meg bedre enn broren min, selv om de er like glad i begge

 

Anonymkode: ee3bf...ed9

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har to. De er helt ulike. Absolutt like glad i dem begge.

Anonymkode: e0c9d...8e9

Jeg også. De beste i mitt liv.

Anonymkode: d95e6...512

[EvaLena]

Jeg har 2 barn og kan med hånden op hjertet si jeg er like glad i de begge to. De har hver sin personlighet med pluss og minus, men jeg klarer virkelig ikke å kjenne ett snev av mer morskjærlighet for den ene kontra den andre.

Hele mitt liv dreier seg rundt mine barn, selv om de nå er voksne begge to.

Ett liv uten en av de vil være helt forferdelig, ett liv uten noen av de ville vært mitt livs verste mareritt. Hvis begge skulle plutselig dø i feks en ulykke, så følger jeg garantert etter.

[AnonymBruker]

Det er vel helt tabu og innrømme at man ikke føler det samme for alle barna sine. Jeg har tre og kan lett sortere dem etter hvem jeg liker best inni hodet mitt. Jeg gjør akkurat det samme for dem og ville gått gjennom ild og vann for hver og en. Og om det ble en nødsituasjon ville jeg reddet den yngste først og så oppover til eldst uavhengig av hvem jeg liker best.

 

 

Anonymkode: ce4b1...992